Forside |  Støtt Tone |  Hele historien  |  Dagbok  |  Gjestebok  |  Fotoalbum | Linker

Dagbok
 
 

Dagbok fra 2006    |    Dagbok fra 2007    |   Dagbok fra 2008   |   Gå til siste innlegg

 

Dato: 02 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle! Og riktig godt nytt år til både nye og gamle her på www.gjorenforskjell.no <http://www.gjorenforskjell.no> Tone og jeg hadde bestemt oss for å reise inn på sykehuset en tur i dag. Egentlig det jeg kaller en EU-kontroll. Det har vært en del rusk i det siste, så vi ville få sjekket blodprosenten, vappen virket ikke helt som den skulle osv.   Så datt fistelposen av i dag tidlig, (den hadde faktisk sittet på i to døgn tror jeg, Yay.. stort sett byttet den 2-3 ganger i døgnet den siste uken). Uansett, Tone hadde litt smerter, den ene smertepumpen var tom. Og vi bestemte oss for at vi liksågodt kunne reise inn på sykehuset med en gang.  Det var godt vi gjorde det, for da vi kom inn der og de skulle sjekke vappen, fant de ut at det var infeksjon i den. - For de av dere som eventuelt ikke vet hva en vapp er, så er det nesten som en nålepute som opereres inn under huden på brystet, med en kobling opp til en blodåret på halsen. Veldig "fiffi" greier for personer som får kontinuerlig smertestillende og diverse intravenøst. Da slipper man å sette kanyler i blodårene på armene slik de fleste er vandt til å se på sykehus. De la inn en veneflon, slik at Tone får smertestillende inn der i stedet. Og så ble hun kjørt ned for å få opperert den ut. De kommer til å kjøre EU-kontroll også nå som hun først er inne, så hun blir nok liggende der i alle fall til i morgen. Vi fikk lest artikkelen i Se & Hør sammen før hun ble trillet ned til operasjonen da. Og vi synes begge at den var bra. Det eneste vi ikke er helt enige i, er den setningen der det kommer frem at vi har gitt opp. Eller at det ikke lenger er noe håp, for HÅP er det alltid! Og vi gir ALDRI opp! ;) Men de av dere som har fulgt med oss en stund vet vel dette allerede. Ser at det er mye snakk om "The Secret" her, og det er bra ;) hvis det er noen som ønsker å se den, bestille boken, eller bestille filmen.  Så kan det også gjøres fra "the secret" sin offisielle hjemmeside: www.thesecret.tv <http://www.thesecret.tv> Der kan man se filmen online, men det koster 5$ eller noe. Det er det derimot verdt. Jeg tror den dessverre ikke er å få tak i med norsk tekst, ikke som jeg vet om i alle fall. Nå skal jeg ta en kopp kaffe og reise tilbake til sykehuset så jeg er der når Tone våkner, hun vet ikke at jeg skriver her nå, men jeg skal helt sikkert hilse dere alle masse og be dere gripe dagen! ;) Klem Espen Dato: 05 januar 2008 Skrevet av:   Espen God kveld alle! Det er så utrolig stor aktivitet i gjesteboken, så jeg tenkte dere fortjente en liten oppdatering igjen. Tone ligger fortsatt på sykehuset, og hun blir nok liggende der til uti neste uke en gang. Det som skjer der nå er at de har sendt inn den vappen de fjernet til "dyrkning". De må gjøre det for å finne den rette antibiotika for å knekke infeksjonen som var i den. De har jo selvfølgelig startet med antibiotika allerede også, hun får det hver dag nå. De har også klart å smertestille henne bedre, så hun har ikke så mye smerter nå. Og når de kommer, smertene altså, så har de noe å gi henne som fungerer. Hun har også fått ett par poser med blod, da blodprosenten var ganske lav etter julen. Vi regner med at de skal legge inn en ny vapp på den andre siden til uken. Det er veldig mye enklere, da hun jo får alle medisiner og antibiotika intravenøst. Årene på armene hennes er litt slitne og det er begrenset hvor lenge de veneflonene de setter inn der kan sitte av gangen. Så de må byttes ganske ofte, og det fører med seg litt styr. Hun har det fint på sykehuset da, de er veldig flinke til å passe på henne der. Og det er bra at hun kan være der nå, det hadde bare blitt slitsomt for henne å være hjemme, for vi hadde måttet reise inn til sykehuset hele tiden uansett. Vi forteller henne om all aktiviteten her på siden da, og det er hun veldig glad for. Vi ble enige om det nesten med engang Tone ble syk, hun og jeg, at det var en grunn til at dette skjedde nettopp oss. Og det var fordi vi var sterke nok til å takle det og bruke det til noe positivt. Tone har hele veien vært opptatt av at hun vil bruke sin historie til å hjelpe andre. Og ut i fra hva jeg leser, så er det ikke noen tvil om at hun har klart nettopp det. Og jeg håper dere alle vet at all aktiviteten her inne og alle de hyggelige, positive hilsenene hjelper oss veldig også! Tusen takk alle sammen! Mens jeg sitter og skriver dette fikk jeg faktisk en mail angående gjesteboken. Den er snart full står det;) Det nærmer seg jo 5000 meldinger der. Hehe.. Vi får se om ikke vi klarer å gjøre noe med det. Vi kunne ha slettet noen av de første meldingene, men det ønsker vi ikke å gjøre. Så vi får se om vi klarer å få utvidet den. Eventuelt så får vi lage en ny, og bare lagre den gamle slik at vi får tatt vare på alt sammen. Tone & jeg ønsker dere alle en riktig så god helg. Mvh Espen PS.:  For de av dere som eventuelt sender Tone mail, så blir ikke den sjekket før Tone er ute av sykehuset igjen. Dato: 05 januar 2008 Skrevet av:   Espen Forresten, måtte skrive litt til. ;) Jeg skrevet her tidligere at vi ikke var helt enige i fremstillingen i Se & Hør der det kunne virke som om vi hadde gitt opp. Vi har jo ikke det ;) Bare så det er sagt, så klandrer vi ikke journalisten i Se & Hør for dette. Vi synes artikkelen var meget bra! Og vi er utrolig takknemmelige ovenfor Se & Hør, de har gjort veldig mye bra for oss. Både denne gangen, og tidligere da vi har vært i kontakt med de. Journalisten gjorde også denne gangen en strålende jobb! Vi er for øvrig veldig godt fornøyd med alle journalistene vi har vært i dialog med de siste årene. Og det har blitt ganske mange etter hvert. De har alle behandlet oss og "saken" veldig profesjonelt, og aldri trykket noe vi ikke har blitt enige om å trykke. Jeg ville rett og slett bare gjøre dere oppmerksomme på setningen som kunne missforstås. Men det er jo sant som det står skrevet der. Legene har gitt opp, men vi håper forde ;) Dato: 06 januar 2008 Skrevet av:   Espen God morgen i snøværet ;) Det er i alle fall snøvær her på Romerike. Helgen har for vår del gått med til en ting vi har blitt ganske vant med i det siste, å tørke avføring ;) Hehe, jeg tror jeg begynner å skjønne hvordan det er å ha spedbarn. Tone ringte meg fra sykehuset kl. 03:00 natt til lørdag. Da hadde fistelposen falt av igjen, det var vel tredje gangen i løpet av et døgn og hun begynte å bli litt lei. Det var sykepleierne som hadde satt den på de siste to gangene, så nå ønsket hun at en "proff" skulle gjøre det :=) Jeg fikk litt trening i jula. Kl. 05 ett eller annet var begge posene på plass igjen og alt så fint og tett ut, det gjør det for øvrig enda, så "knock on wood" alle sammen!   I går lørdag hadde hun besøk av moren sin og de fikk dusjet og vasket henne. Det syntes hun var veldig godt. Jeg var litt slått ut, hadde tenkt meg på besøk på kvelden men da sov jeg på sofaen gitt. Snakket med Tone på telefonen da, og hun kunne fortelle meg at alt var bra og jeg bare skulle slappe av hjemme i går, det var deilig. Da jeg våknet for ett par timer siden hadde jeg derimot på SMS fra henne, hun skrev at denne EU kontrollen kom til å bli dyr, de fant visst småfeil hele tiden og i natt har det ene urinkateteret falt ut. Hun ble trillet ned på PO (post operativ) på morgenen i dag, og ligger nå der og venter på at røntgen legene skal bli klare til å legge inn nye.  Jeg snakket nettopp med henne på telefon, og hun har en del smerter, men ellers er alt ok. Hun blir jo lagt i full narkose før de setter inn nye rør da, så det er ikke så lenge før hun får slappet av litt. Når det gjelder gjesteboken, så er det i underkant av 20 meldinger igjen til den er full. Jeg har laget en ny en som mest sannsynelig kommer til å bli lagt ut på sidene i løpet av dagen. Vi kommer da til å legge ut en link til den gamle slik at alle meldingene fortsatt er tilgjengelig for de som ønsker å lese gamle meldinger. Ser at det har kommet noen spørsmål angående soppen i gjesteboken. Tone får ikke i seg den soppen lenger, den ble jo tatt i flytende form og i det siste har hun bare kastet opp når hun har prøvd å drikke den. Vi mener derimot at den soppen har gitt oss et ekstra år sammen. Formen til Tone var etter forholdene meget bra i 2007. Det var ingen store komplikasjoner før i oktober og vi er begge overbevist om at dette hadde mye med soppen å gjøre! Det vi har planer og ønske om nå er å prøve misteltegn injeksjoner. Tone hadde en time hos Balder klinikken i Oslo før jul, men fikk ikke benyttet seg av den fordi formen ikke var bra. Det er derimot noe vi kommer til å prøve å få til når hun kommer seg igjen nå. Siden dette er sprøyter er det enklere for henne å få det i seg, og jeg kan sette det på henne når hun ikke er i form til det selv. Takker igjen for alle hyggelige meldinger i gjesteboken. Og ønsker dere alle en riktig god søndag. Mvh Espen Dato: 06 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle! Da var gjesteboken full med 5000! Meldinger. Jeg har laget en ny gjestebok, og vi jobber med å få lagt den ut på sidene. For de av dere som derimot ikke klarer å vente, så kan dere midlertidig finne en link til den nye gjesteboken under fanen LINKER. Skriv i vei  ;) Klem Espen Dato: 08 januar 2008 Skrevet av:   Espen God morgen alle sammen! Det strømmer på med hyggelige meldinger i den nye gjesteboken, og det er på tide med en liten oppdatering igjen. Tone hadde det mye bedre i går, hun var bedre smertestilt og hadde mye besøk. Nå når jeg skriver dette ligger hun på operasjonsbordet og får satt inn ny WAP. (Så jeg hadde skrevet det feil her tidligere, men det er vel ikke så nøye.. dere skjønte jo hva jeg mente). Det blir veldig bra for henne å få inn WAP'en igjen. Det er ikke så lett å sette venefloner i armene hennes, og hun klarer seg jo ikke med bare en. Må ha to, tre stykker om gangen for å satt inn alt hun skal ha av smertestillende, blod og antibiotika. Dessuten har de falt ut nå og da, så det har vært litt styr. Derfor er jeg optimistisk til at det blir bra nå som de setter inn en ny WAP, i alle fall nå som de har funnet en kombinasjon på smertestillende som fungerer bedre. Jeg ser at det er mange som skriver ordtak og forskjellige livsmotto i gjesteboken og det setter jeg pris på. Det er mye bra som er sagt opp igjennom tidene og det er vel ingen tvil om at jeg tror på "the power of the mind" eller "tankenes kraft" om dere vil. Jeg er helt overbevist om at man kan styre tankene sine, og at måten man tenker på påvirker oss selvfølgelig psykisk, men ikke minst fysisk. Derfor liker jeg også veldig godt livsmotto og ordtak som er med å gjøre bruken av tankenes kraft enklere. I samfunnet vi lever i nærmest syder det av negative impulser som fyller hodene våre hver eneste dag, enten vi vil eller ikke. Dette kan være ting vi ser på TV, leser i aviser, hører fra forbipasserende osv. Jeg er ikke i tvil om at dette påvirker oss, selv om vi er aldri så bevisst på at det skjer, så gjør det det. Derfor mener jeg det er utrolig viktig å tvinge seg selv til også å ta inn så mange positive impulser som over hodet mulig i løpet av en dag. Rett og slett tvinge de positive impulsene inn under hjernebarken. For de er der ute, og de er mange! Vel så mange som de negative. Kunsten er bare å klare å fokusere nok på de, og det er vanskelig nok for alle tror jeg. Det som derimot er veldig bra er at vi mennesker har evnen og muligheten til å velge hva vi vil at skal påvirke oss. Og det er i den prosessen jeg synes det er godt å ha gode sitat, ordtak og livsmotto som noen av de hjelpemiddelene jeg bruker for å påvirke min egen tankegang. Dette har hjulpet meg mye de siste årene. Ikke bare det å vite at jeg selv velger hva som skal påvirke meg og tankene mine. Men også at jeg har gode venner rundt meg som tenker på samme måte, og som minner meg på at dette er mulig. De minner meg faktisk på at ALT er mulig! Mens jeg er inne på tanken, så kom jeg på et sitat jeg gjerne vil dele med dere. Jeg vet ikke hvor jeg har det fra, eller hvem som har sagt det. Men jeg liker det veldig godt, og det er egentlig ganske beskrivende for det jeg har snakket om over her. "You see things and you say, why? I dream things that never were and I say, why not!?" Eller på norsk ;) "Du ser ting og du sier, hvorfor? Jeg drømmer ting som aldri har vært og sier, hvorfor ikke!?" Hmm.. det ser ut som jeg var i det pratsomme hjørnet i dag ;) Det ble mye dette her. Jeg har faktisk lenge tenkt på at jeg ønsker å dele en del ting med dere rundt dette tema, og jeg tør ikke love noe, men det kan godt hende at jeg skriver noe mer rundt det senere. Det er så mange som spør oss hvordan vi klarer å være så positive og åpne i den situasjonen vi er i. Og nå har jeg i alle fall berørt noe av det jeg mener er essensen for hvorfor vi klarer det. Det er nok mye mer som spiller inn, men jeg har, og Tone også for den del, vært veldig opptatt av dette tema med personlighets utvikling og tankenes kraft i mange år. Vi var interessert og fasinert av dette lenge før Tone ble syk. Og det er ikke noen tvil om at det har hjulpet oss mye. Nå får det være nok skriving :p Hvis noen av dere har lyst til å prøve et eksperiment, så kan dere putte en blyant og et stykke papir i lomma nå, det skal dere ha med dere i hele dag, og hver eneste gang dere ser noe positivt så skal dere sette en strek på det papiret. Det kan være hva som helst, og selv den minste ting. Det kan være at man ser ut på snøen som laver ned og at man blir glad fordi det er så pent ute. Det kan være at en noen holder døren for deg når du skal gå inn på butikken. Det kan være at en bilist stopper for deg på fotgjenger overgangen. Det kan rett og slett være hva som helst, og det eneste du skal gjøre er å sette en strek for hver eneste positive ting du oppfatter i løpet av hele dagen. Deretter skal du ta frem lappen når du legger deg i kveld og telle alle strekene, har det skjedd noen positive ting i dag? Jeg vil tro det! Har det skjedd negative ting også? Selvfølgelig! Men i dette eksperimentet velger vi å ikke fokusere så mye på nettopp det. Tell heller de positive tingene og spør deg selv: Med så mange positive ting som har skjedd i dag, kan det ha vært noe annet enn en knakende god dag!? Nå skal jeg dra og smile litt med kona mi. Ta vare på dere selv, og de rundt dere. Klem Espen Dato: 12 januar 2008 Skrevet av:   Espen God Helg alle sammen! Hei igjen, Her kommer en lynrask oppdatering. Tone har det bedre nå, hun har som jeg skrev tidligere fått satt inn ny WAP, og den fungerer som den skal. Det har blitt gjort noen forsøk på å bruke annen type smertestillende de siste dagene. Men det var ingen stor suksess, så de endret det tilbake til det hun har brukt en stund nå. Og hun er veldig fornøyd med det. Hun blir på sykehuset i noen dager til, siden det har vært så mye greier den siste tiden, så ønsker vi at hun skal ha noen rolige dager der før vi prøver oss her hjemme igjen. En helt annen ting, jeg hadde besøk av min mor og far her for ett par dager siden. Og de formelig tvang meg til å legge ut en link til profilen min på dikt.no. Jeg har skrevet noen dikt for ett par år siden som jeg har lagt ut der. Og de ville så gjerne at jeg skulle gjøre dere klar over dem, slik at de som har lyst kan gå og lese. Det er som sagt en stund siden jeg skrev de, men dere skal ikke se bort ifra at det kommer noen nye der i fremtiden også. Det er faktisk litt terapi å skrive dikt :p Uansett, dere finner nå linken under "linker", og takk ikke meg. Takk mora mi ;) Takk for alle hyggelige hilsener, og jeg skal hilse dere alle så masse fra Tone! Espen Dato: 13 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle! Denne helgen har egentlig vært litt reprise av forrige helg for oss. Kl. 01:30 i natt ringte Tone meg og kunne fortelle at det ene urinkateteret hadde falt ut igjen, og hun hadde veldig vondt. Vi fikk henne ganske raskt ned på overvåkningen igjen og der ble hun liggende til de trillet henne inn på operasjonsbordet utpå dagen i dag. Utpå ettermiddagen i dag ble hun trillet opp på rommet sitt igjen, nok engang med nytt kateter på venstre siden. Vi får satse på at det har tenkt til å sitte fast en stund nå. Etter at vi fikk byttet både stomiposen og fistelposen var hun klar for å slappe av litt nå i kveld. Hun er ganske sliten nå, det er vi vel egentlig alle sammen. Men det går bra, vi har vært slitne før vi, det gikk bra da også ;) Hun smiler godt når vi forteller om all aktiviteten her inne da, og jeg har lovet at jeg skal hilse dere alle sammen så mye fra henne. Nå satser vi igjen på noen stille og rolige dager, så hun får slappet godt av og blir klar for å komme hjem en tur igjen. Det gleder hun seg veldig til. God natt ;) Espen Dato: 17 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen! Da var det plutselig torsdag kveld. Har nettopp kommet hjem fra sykehuset, Tone var veldig sliten i dag. Men hun har det fortsatt fint og har ikke mye smerter. De siste dagene har det gått stille og rolig for seg, Tone er som sagt sliten og svak nå etter noen tøffe uker, så hun ligger i sengen hele dagen. Vi må bare ta tiden til hjelp, så er hun nok oppe og spretter litt igjen. Hun orker dessverre ikke noe julebord med jentene i morgen, men vi planlegger med at jeg skal prøve å ta henne med hjem på perm i helgen. Hun har veldig lyst til det, og det skjønner jeg godt. Kanskje det rett og slett er det hun trenger, litt frisk luft og ett par dager hjemme. Tar med meg rullestolen på sykehuset i morgen, så skal vi nok klare å få henne med hjem ;) Faren min hadde skrevet ut noen sider fra den nye gjesteboken og hadde det med da de var på besøk hos henne i dag, men hun har ikke orket å lese det enda. Vi får se i morgen, eller så skal jeg lese litt fra den for henne i helgen jeg ;) Kanskje hun til og med orker å skrive noen ord til dere, hun snakker om hjemmesiden hver dag, og får høre om all aktiviteten av alle som er og besøker henne. Nok en gang har jeg lovet å hilse dere alle sammen.. så hils hils.. God natt alle sammen, og gold helg også. Dere skal få en oppdatering i helgen, om ikke Tone orker, så skal jeg gi dere en jeg. ;) Espen Dato: 22 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle Det er på tide med en liten oppdatering igjen. Tone er tilbake på sykehuset igjen nå, og hun har hatt masse besøk i dag. Da jeg kjørte henne tilbake til sykehuset i går ba hun meg ta kontakt med alle venninner og nære personer rundt henne som hun ikke har sett på lenge. Det hun sa var at hun ville de skulle komme og si "hei og hadet" til henne. Hun er veldig veldig sliten nå, og hun har ikke så mye fighting spirit igjen i seg. Vi prøvde å snakke litt om det i helgen og hun ønsker bare å sove nå, og hvile. Hun har ikke mye smerter da, og hun har ingen vonde tanker eller er redd, og det er det viktigste for meg egentlig.  Det hun sa rett ut var faktisk dette: "Jeg har ingenting å være redd for". Og for oss som kjenner henne, så vet vi at hun mener det. Jeg har snakket litt med nærmeste familie om det, og vi ble enige om at vi ønsket å informere dere om hvordan det egentlig står til om dagen. Sånn som det ser ut nå, er det ikke mye som tyder på at Tone kommer hjem igjen med det første, ikke for å være her i alle fall. Hun trenger veldig mye pleie nå, og den beste pleien får hun på sykehuset. Jeg kommer til å ta henne med hjem i helgene da, så lenge formen hennes tillater det, selv om hun stort sett sover, så setter hun stor pris på å få ligge litt hjemme på sofaen.  Vi er derimot der for henne på sykehuset hele tiden. Jeg, og alle andre som er hos henne informerer henne om alle hyggelige meldinger og den store aktiviteten her på sidene da. Så fortsett med det, og med all boinkingen. Jeg håper derimot ikke at dere alle begynner å sende blomster.. hehe.. Siden det er bortimot 2000 besøk på sidene her hver eneste dag, så kan det bli litt vel mye ;) Bare så det er sagt! Ting kan fortsatt snu, det har skjedd før, og det kan skje igjen. Men en stor forskjell er at Tone har alltid hatt et ønske om å fighte. Det ønske er ikke like sterkt nå, nå er hun bare takknemlig for at hun fikk oppleve julen.  Jeg merket at jeg hadde et sykt stort ønske om å prøve å motivere henne til å fighte igjen i helgen. Men sykdommen har kommet langt nå, og jeg innser at det er en veldig egoistisk tanke av meg å skulle få henne til å kjempe mer. Hun kjenner kroppen sin best selv, og akkurat nå vil hun bare hvile. Til slutt vil jeg nok en gang takke alle dere fantastiske mennesker der ute! Takk til alle som tenker på oss, til alle dere som skriver i gjesteboken. Takk til alle vi har rundt oss, enten om vi snakker sammen på telefonen, treffes i ny og ne eller ikke, vi vet at dere er der og vi setter utrolig stor pris på det. Stor takk til alle som hjelper oss økonomisk også, det er en tvers igjennom vakker sjel der ute som har satt i gang store saker for å hjelpe oss. Jeg hører rykter om både bedrifter og investorer.. Tusen takk til dere alle sammen. Det er ikke til å stikke under en stol at 4 år i en slik situasjon også går utover økonomien. Personlig lever jeg litt i en "zombitilværelse" for tiden, og har gjort det de siste månedene. Klarer ikke å ha fokus på en jobb som krever ganske mye av meg i tillegg til at jeg skal være der for Tone, så da har jeg valgt det siste. Derfor er det ingen tvil om at det kommer godt med. Jeg skal holde dere oppdatert her på siden, dere skal vite at jeg er inne og leser flere ganger om dagen. Men noen dager er hodet bare litt for tomt til at det blir til at jeg setter meg til å skrive noe. Uansett, vi følger med, så hold aktiviteten oppe ;) Ta vare på dere selv der ute, og ha en riktig god kveld! Klem Espen Dato: 24 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen.. Det tar helt av i gjesteboken, og det er gledelig ;) Dere skal vite at det gir meg masse styrke, og jeg er sikker på at flere av de nærmeste kan skrive under på det samme. Det hjelper oss også til å gi Tone styrke selvfølgelig, så fortsett med det. Jeg ser at en del av dere er redd, eller har vært redd for å skrive, rett og slett fordi dere er redde for å si noe feil og det synes jeg ikke dere skal være. Tone sa det til meg senest i dag: "si det som det er!". Og det synes jeg dere skal få lov til også. Det er godt å se at det er så mange som sier at de har "fått" noe ved å være på sidene våre. Som vi har sagt tidligere, så ble vi enige veldig tidlig i sykdommen at det var en grunn til at det skulle skje oss. Det var fordi vi er sterke nok til å takle det, og bruke det til noe positivt. Det har vært viktig for Tone hele tiden, og det er godt å vite at dette nettstedet har hjulpet oss med nettopp det å gjøre en forskjell. Dere har gjort en enorm forskjell for oss, og jeg er glad for å høre at vi også har gjort en forskjell for mange der ute. Dere skal vite en ting, og det er at uansett hvordan det går, om Tone nok en gang rister det av seg og reiser seg igjen eller ikke. Så skal gjørenforskjell.no leve videre. Det har vi snakket om allerede, og vi har en plan! Tone har hatt masse besøk de siste dagene, det har vært godt for henne å se alle sammen igjen. Og selv om jeg vet det er vondt å være der nå, det er vondt å se henne så svak. Så tror jeg mange også føler som meg, at det er litt godt også. Når hun våkner innimellom klarer hun alltid å få frem et smil, og det kommer ett og annet gullkorn hele tiden. Som når jeg kaller henne "smultbolla" og hun kontrer med at det er jeg som er smult Espen. "smultbolla" henger forresten igjen etter førjulstiden, da hun dytta i seg utrolige mengder med smultringer. Selv med mye besøk, og gjerne med 3,4 eller 5 personer inne på rommet hennes av gangen, er det veldig stille der. Det er ikke så mye som blir sagt, det er ikke så mye som trenger å sies. En sånn tid som vi er inne i preges selvfølgelig av tanker. Jenta mi har all grunn til å være sliten, og hun har sagt at hun vil hvile, da skal hun få lov til det. Så lenge jeg vet at hun har det godt, ar hun ikke er redd, og ikke har smerter, er det stort sett gode tanker jeg tenker når jeg sitter der. Særlig når jeg sitter der helt alene, det er da jeg tenker mest. Det slo meg i dag at jeg blir sittende å tenke på alt det vi har fått oppleve sammen. Mye av det på overtid. Det er halvannet år siden den dagen vi satt og snakket med legene på Radiumhospitalet den dagen de fortalte oss at det ikke var mer de kunne gjøre for Tone. De spurte oss hvor vi ville tilbringe den siste tiden, og om det var noe spesielt Tone ville gjøre før hun døde. Hun svarte at hun ville være sammen med tantebarna sine, også ville hun bade. Hun har feiret jul med tantebarna og familien TO ganger etter det, og hun har kanskje ikke badet, men hun har i det minste vasset i Florida. Ett par av de tømmerrennene hun kjørte i parkene der borte kan faktisk karakteriseres som bad de også. Vi har giftet oss, vi har kjøpt hus og pusset det opp før vi flyttet inn. Vi har vært på hyttetur og kjørt snøscooter, uten at vi skal snakke så mye om den turen ;) For ikke å snakke om alle de små tingene i hverdagen som vi har fått oppleve sammen. Jeg har ikke tenkt til å ramse opp alle de, men en av de som Tone og jeg faktisk snakket om her for ett par dager siden, var at vi fikk gått ute i snøværet og plukket ut juletre til den første julen i eget hus sammen før jul. Med de forutsetningene hun har hatt er det rett og slett utrolig at vi har fått oppleve alt dette. Jeg vet at det har vært mange vonde dager innimellom der også, det har vært mye problemer og komplikasjoner, mange våkne netter, og mye bekymring, men det er glemt alt sammen. Det eneste jeg husker, og det eneste jeg tenker på er hvor utrolig det har vært alt sammen. Nå vil hun bare hvile, og det er greit. Kanskje våkner gnisten i henne igjen, og kanskje gjør den det ikke. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at hun nok en gang fighter seg igjennom, men jeg har ingen planer om å pushe henne nå. Hvis hun fortsatt bare vil hvile, så skal hun få lov til det, da skal jeg bare sørge for at hun har det så bra det overhodet er mulig å ha det den tiden hun har igjen. Om det er to uker eller fire år spiller ingen rolle. Jeg vil takke for alle oppmuntringer og hilsener som har blitt rettet spesielt til meg i gjesteboken de siste dagene. Men da vil jeg også få si at det er ikke bare meg som har vært der, og er der for Tone. Vi er mange, foreldre, søsken og nære venner. De har vært der alle sammen, og de har hatt en vel så stor påkjenning, hvis ikke større til tider.  Jeg har tross alt vært midt oppi det hele og stort sett hatt kontroll hele tiden, de har ofte levd mer i uvisshet og jeg tror at det mange ganger kan være verre. For min egen del, så synes jeg ikke det er så utrolig fantastisk det jeg gjør eller har gjort. Jeg har rett og slett vært der som en kjæreste, venn, en ektemann og et medmenneske. Jeg har gjort det jeg tror at de fleste andre av dere der ute ville ha gjort hvis dere havnet i den samme situasjonen. Jeg kan se at det kan være vanskelig å sette seg inn i situasjonen og tenke hva man ville gjort. Men det faller seg naturlig når man først er der. Tone og jeg har levd livet vårt med de utfordringene som har dukket opp underveis, slik alle andre lever sine liv med sine utfordringer. De utfordringene vi har møtt har gjort oss sterkere, vi har ledd mye, vi har grått mye. Vi har lært å leve livet i begge ender, og det har vært utrolig. Dette ble mye tanker, men som jeg sa tidligere, det er vel gjerne sånn det blir i en sånn situasjon. Jeg skulle egentlig bare takke dere for all støtten ;) men så blei det litt mer gitt.. Ta vare på dere selv der ute, og alle rundt dere.. Og vær så snill å fortsett med boinkingen! Det er ingenting som er over enda! Klem Espen Dato: 26 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei i natten.. Skal nok en gang hilse dere alle så mye fra Tone. Hun orket dessverre ikke å bli med hjem i dag, men vi har hatt en helt fantastisk dag begge to. Og kanskje hun er mer opplagt for å bli med hjem i morgen eller på søndag. Vi tar en dag av gangen nå, eller rettere sagt, et kvarter. Masse besøk i dag også, og tusen takk for alle hyggelige overraskelser. Det er tydelig at mange følger oppfordringen til Hilde i dagboken også om å sende blomster på konto ;) Tone har ikke stort nok rom på sykehuset til alle de blomstene som hadde kommet  om dere hadde sendt de på vanlig måte. I dag har jeg hatt mange fine samtaler. Selvfølgelig med alle som har vært på besøk hos Tone, men jeg hadde også en fin samtale med en av de faste sykepleierne på avdelingen i dag. Hun var faktisk sammen med legen om å snakke med oss når Tone fikk diagnosen for fire år siden. Det var godt å snakke med henne i dag, tøft, men godt allikevel. Deretter ble mamma og pappa med meg hjem fra sykehuset, Tone var så sliten at vi ville la henne hvile litt, så derfor dro vi heller hjem til huset vårt. Nå har vi sittet her i mange timer og snakket sammen. Det var godt det også, både for meg og for de. Nå sitter jeg her med en ganske tom følelse inni meg.. hehe man blir sliten av å snakke ;) Men det er deilig å kunne være åpne med hverandre, å ikke gå rundt grøten liksom. Men å snakke om døden, snakke om hvordan det vil komme til å være uten å ha Tone her, om det å eventuelt skulle være alene igjen. Jeg har snakket mye om døden den siste tiden, men stort sett med Tone, eller med noen veldig nære venner. Det var godt å snakke med mamma og pappa om det også, og jeg vet at også de trengte å snakke med meg om det. For to, tre måneder siden tok Tone og jeg farvel med hverandre ved sykesengen på overvåkningen. Legene hadde fortalt meg at det kun var snakk om dager nå, og Tone skjønte det hun også, at hun ikke hadde lenge igjen. 3 dager senere satt vi og spiste middag på Egon sammen i Lillestrøm og lo av det. Vi ga hverandre en klem og ba hverandre om unnskyldning for at vi hadde "gitt opp" den natten. Men så fant vi ut at det egentlig var helt greit, vi hadde ikke gitt opp, vi hadde bare sluppet til et snev av realisme i vår ellers så positive kamp, og det føltes helt naturlig der og da. Nå er jeg realistisk igjen, og uansett hvor vondt der er, så vet jeg at det kan være siste gangen vi snakker sammen hver gang vi sier hade til hverandre på sykehuset. Det regner jeg med at alle andre som er på besøk hos henne tenker og vet også. Det blir ikke snakket om, men sorry, sånn er det. Snur det igjen nok en gang, og Tone er på beina igjen om en uke eller noe, så vet jeg at hun tilgir oss at vi har tenkt sånn. Egentlig burde alle tenkt sånn, alltid! Selv om jeg er realistisk, prøver jeg fortsatt å være positiv for det. Jeg er ikke veldig positiv til at det kommer til å snu denne gangen, så lettlurt er jeg ikke, så jeg klarer ikke å lure meg selv til å tro det. Jeg håper av hele mitt hjerte, alle cellene i kroppen min håper så inderlig det, men jeg tror det dessverre ikke. Derimot velger jeg å prøve å være positiv, som jeg skrev tidligere fokuserer jeg på alt det hyggelige vi har fått oppleve sammen. Jeg nyter hvert eneste smil hun fortsatt gir meg, jeg gleder meg over å tenke på alle de positive forandringene hun har skapt i livene til alle hun har berørt. Og jeg nyter hvert eneste minutt som går så lenge hun er fredfull og får slippe å ha smerter. Selvfølgelig er dette urettferdig, det er tvers igjennom tragisk og det er så, unnskyld uttrykket, inni helvete trist. Men hvem hjelper det å tenke på det nå, ingen. Det hjelper ikke Tone, og det hjelper i alle fall ikke meg. Jeg prøver bare å mobilisere krefter til å være der, som den trygge og gode hun vet at jeg er, jeg vil fylle hodet hennes med vakre tanker. Sørge skal jeg gjøre når hun er borte. Når det er sagt, så har jeg full forståelse for alle som ikke klarer å tenke sånn. Jeg jobber hardt med å få det til selv, og jeg kunne like gjerne bare vært trist, lei meg og bitter. Ja faktisk sint også, skikkelig sint. Men jeg kan ikke, ikke enda, Tone trenger meg nå.. Kanskje mer enn noensinne. Hun trenger oss alle, så tusen takk for at dere er der sammen med meg. Og takk for at dere tar dagboken for det den er, en dagbok. Jeg skriver en del om dagen, og det er mine innerste tanker i en vanskelig tid. Jeg vet at det er tøff lesing og det er mulig jeg plumper ut med mye rart. Uansett har vi valgt at det skal være sånn, "si det som det er". Blir det for ille er det bare å la være å lese.. hehe.. Det gjør meg uansett godt å skrive det av meg. God natt alle sammen, og man trenger ikke vente til noen er nær ved å dø før man tar farvel som om det var siste gang. Klem Espen Dato: 26 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle Jeg har tatt med meg Tone hjem igjen i kveld. Litt mer styr denne gangen enn forrige helg, da det er litt glatt ute, og Tone var ganske slapp. Hehe, dere skulle nesten sett oss, med oksygen og smertepumper på slep. Noen burde laget rullestoler med piggdekk. Men vi kom oss hjem da, og nå slapper hun av på sofaen igjen. Så det blir klem fra oss begge i kveld ;) Espen Dato: 27 januar 2008 Skrevet av:   Espen Dagen i dag startet veldig bra, Tone var mer våken og tilstede enn hun har vært på lang lang tid nå. Men utpå ettermiddagen fikk hun høy feber og smerter, hun ville tilbake til sykehuset, så vi fikk en ambulanse til å komme og hente henne. Litt enklere enn å løfte henne hit og dit. Vel tilbake på sykehuset viste det seg at hun igjen har fått kraftig urinveis infeksjon på den ene siden, og en ikke fult så kraftig en på den andre siden. De er allerede i gang med behandling med antibiotika, og feberen begynte vi egentlig å få kontroll på allerede før ambulansen kom. Uansett, nå er hun tilbake på sykehuset, og der ligger hun som prinsessen på erten. En dyne over, en dyne under og puter i alle retninger ;) Vi har tross alt hatt en fin helg da, det startet jo på fredagen med besøk av Hilde & Bent, og de hadde med seg Mia Gundersen også som gjerne ville innom å hilse på Tone. Det satt hun stor pris på, jeg måtte til og med komme tidlig så hun fikk vasket og stelt seg litt for å være klar til de kom. Vi fikk et kjempeflott bilde av Tone og Mia av Se & hør, det ble tatt når de var i studio sammen før jul. Og det har vi hengt opp på veggen foran sengen hennes på sykehuset. Også fikk vi flotte blomster alle sammen. Både Tone og jeg, men også Hilde fikk blomster av Se & Hør fordi hun er så enestående og står på så mye for oss, enda hun sliter mye selv. Vi fikk masse hyggelige meldinger også om at kollegaer og venner av Hilde og Mia engasjerer seg masse for å hjelpe Tone og meg, og det er nesten for godt til å være sant alt sammen. Fredagen fortsatte jo med mer besøk, Kai (pappaen til Tone) & Birgit kom innom, også kom foreldrene mine som jeg har skrevet om tidligere her. På lørdagen var Ninni og Knut på besøk på sykehuset før jeg kom dit og tok med meg Tone hjem. Hun var egentlig ikke i form til å bli med hjem i det hele tatt, men hun ville det så gjerne selv, og da var det jo bare flott at vi klarte å få det til. Vel hjemme i går kveld fikk vi enda mer besøk, denne gangen var det et vennepar av oss som kom innom en liten tur. Og det passet bra, for da kunne de passe på Tone litt mens jeg fikk tatt en rask tur på butikken. Natten i natt gikk helt greit, og morgenen var jo som sagt bedre enn man kunne ventet. Så utpå dagen kom Lotta & Glenn på besøk med både Aurora og Liam. Aurora lakket tåneglene til tante Tone rosa ;) Tone bemerket det faktisk på sykehuset i kveld når hun kom litt til seg selv. Hun fikk nok med seg at vi lakket dem, men var nok ikke helt sikker på fargen. Så når hun så det syntes hun det var helt strålende at de var rosa ;) Det er så mange som vil besøke Tone om dagen at jeg må nesten si nei til en del, og det vil vi jo ikke heller. Tone har lyst til å se dere alle sammen, vi må bare få alt til å klaffe på et vis, sånn at ikke alle kommer samtidig. Jeg fortalte Tone her om dagen at vi nesten burde fått oss en sekretær, og hun bare ler ;) Hun vet i alle fall om all støtten vi får der ute, om alle hilsener som kommer både på sms og her på gjesteboken, vi har også fortalt henne at gruppen inne på Facebook også vokser som bare det. Og hun er veldig klar over hvilken forskjell hun har gjort, og kommer til å gjøre i mange år fremover, uansett hvordan dette skulle ende. Jeg så forresten at noen i gjesteboken om jeg kom til å fortsette å engasjere meg i kreftsaken, eller om det var en oppfordring, det husker jeg ikke :p Uansett, det skal jeg love dere at jeg har tenkt til å gjøre. Både her på gjørenforskjell og på andre områder. Kreften og jeg er offisielt fiender, og det kommer vi nok til å være så lenge jeg lever. Dere er herved oppdatert, nå gjenstår det bare å ønske dere en riktig god uke alle sammen. Klem Espen Dato: 31 januar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle.. Her kommer en liten oppdatering.. Det er ikke mye som har endret seg siden sist, Tone er fortsatt veldig sliten og svak. Og hun ligger på sykehuset.. Antibiotikaen virker derimot greit og hun har ikke mye feber nå. Hun har heller ikke mye smerter, og av og til er hun ganske våken. Hun har selvfølgelig fortsatt masse besøk om dagen, og det setter hun stor pris på. Hun er såpass sliten nå at jeg kommer nok ikke til å prøve å ta henne med hjem til helgen, med mindre hun har et veldig stort ønske om det selv. Det tapper henne nok en god del for krefter å reise frem og tilbake også. Så, som sagt dersom hun ikke ber om det selv, så blir hun nok på sykehuset i alle fall til hun er ferdig med antibiotika. Hun synes det er moro å høre at vi setter nye rekorder på antall besøk på siden nesten hver dag nå da. Og jeg skal hilse dere alle utrolig mye fra henne. Jeg tror det ble for mye for tellesystemet på siden i går, for den har bare nullet ut ;) Nå skal jeg prøve å sove litt igjen her, så jeg vil ønske dere alle en riktig god natt og en strålende dag i morgen. Klem Espen Dato: 01 februar 2008 Skrevet av:   Espen Vel, kl. er 07:17 og det er fredag morgen, tror jeg.. Jo, det er det. Dette kan vel betegnes som et litt slitsomt døgn. Jeg ble vekket av at det ringte på døren her i går sånn i 13 tiden. Sovnet kl. 08 i går, og som noen av dere sikkert har fått med dere så SOVER jeg når jeg først sovner. Jeg hadde 27 ubesvarte samtaler på telefonen. Ett par fra sykehuset, men de fleste var fra Lotta som hadde ringt hele veien på vei hit for å vekke meg. Tone hadde mye smerter, og hadde bedt pleierne om å ringe meg og be meg komme. Når de ikke fikk tak i meg ringte de Lotta, og det var jo bra for jeg våkner lettere av ringeklokka ;) Dessuten har hun nøkkel hvis det skulle bli helt krise. Alle mann var på vei til sykehuset, Pappa Kai var der allerede, og Lotta, Ninni og Knut kom likt som meg. Moren og faren min satt seg i bilen fra Drammen også. Tone hadde som sagt følt seg dårligere og hadde en del mer smerter enn tidligere. Så vi var på sykehuset i hele går alle sammen. Tone fikk mer smertestillende og hadde det etter forholdene ganske bra etter hvert. Hun sov godt i lange perioder av gangen, men det var jo ingen av oss som følte for å reise derfra igjen. Så vi endte opp med å bli der. Etter hvert kom Glenn også, også kom Broren min med samboer og lille Sivert på to år. Han stod på fanget til onkel Glenn og sang "Mikkel rev" og "Ro ro til fiskeskjær" for tante Tone. Birgit kom også innom en tur. Ja, også kom Virginia stakkar, en venninne av Tone. Jeg hadde sendt meldinger med henne dagen før og vi hadde blitt enige om at hun skulle ta seg en tur. Hun hadde selvfølgelig ikke fått med seg alt oppstyret som hadde vært tidligere på dagen, så hun fikk seg nok en liten overraskelse når hun stakk hodet inn på rommet og det bokstavlig talt var fult! Men hun ble en stund hun også, og jeg tror hun syntes det var godt å se Tone. Virginia hadde kjørt helt fra Telemark, en tur som normalt tar 3 timer eller noe, sikkert 5 i det været som har vært i dag. Så Tone ble veldig glad for å se henne også. Håper turen hjem gikk greit Virginia. Utpå kvelden tok jeg med mor og far hjem til huset slik at de kunne sove der, så slapp de å kjøre hjem til Drammen i snøføyka. Så dro jeg tilbake til sykehuset for å være der i natt. Var vel der igjen i 23:30 tiden tror jeg, og først da dro Ninni og Knut tilbake til Jessheim. De ventet så jeg fikk dratt hjem og lagt "gamlingene" ;) Har sittet hos Tone i hele natt og hun har stort sett sovet godt og hatt det greit. Nå på morgenen kviknet hun til litt og vi ble enige om at jeg skulle dra hjem og sove noen timer. Prøvde å få meg litt søvn der, men det var ikke så lett. Så da var det godt å komme hjem og ta en kaffe med a mor som heller ikke hadde klart å sove noe særlig enda. Nå har jeg fått sendt henne i seng, har inntatt min faste plass på sofaen, og her sitter jeg. Skal legge meg litt i laderen nå. Det er vel ikke mange timene til de andre er tilbake på sykehuset hos Tone, og da passer det bra at jeg kommer litt senere i ettermiddag og blir utover kvelden. Tenkte bare jeg ville oppdatere dere litt igjen. Som dere skjønner så svinger det litt her om dagen. Det er ikke til å legge skjul på at Tone blir svakere og svakere nå, men hun får fortsatt frem et smil eller to når hun er våken. Og hun klarer fortsatt å kjefte på oss dersom vi for eksempel tar fra henne drikkeflasken med sjokomelk før hun er ferdig med å drikke ;) Hun er fredfull og skjønn der hun ligger. Hun sier fortsatt at hun ikke har noen vonde tanker, og hun er ikke redd. Og de smertene hun har innimellom er minimale i forhold til smerter hun har hatt tidligere. Uansett, hun skal ikke ha vondt i det hele tatt. Og så fort hun får smerter har vi flere forskjellige ting å gi henne som hjelper godt, og da sovner hun fort igjen. Jeg sier vi, det er jo som regel sykepleierne og legene som gir henne det da, men jeg får det som jeg vil der inne. ;) De er forresten helt enestående alle de vi har med å gjøre på A-Hus om dagen. De er flotte medmennesker å ha rundt seg i en tid som denne, og en stor støtte for alle oss rundt. Jeg hadde for øvrig en lang og god samtale med dr. Eraker her om dagen. Det var godt det også, fint å kunne fyre løs med alle spørsmålene som dukker opp i hodet som jeg vet at det ikke finnes svar på ;) God morgen, eller god natt, eller hva jeg skal kalle det. Ta vare på hverandre der ute alle sammen. Dere er forresten en helt enestående heiagjeng dere også! Ser at mange der ute lurer på hvor jeg henter kreftene fra, dere kan jo prøve å ta en titt i speilet, for det er ingen tvil om at jeg får mye krefter av å føle den støtten nettopp DU gir oss. Klem Espen Dato: 03 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle.. En rask oppdatering før jeg drar tilbake til sykehuset. Tone ville gjerne at jeg skulle være der i natt. Ting er egentlig ganske uendret her. Tone er fortsatt veldig sliten og svak, men det hender hun er våken og snakker litt med oss. Og hun er fortsatt gamle Tone da ;) Jeg fortalte om at det var mange fra gjesteboken som hadde lyst til å møtes utenfor vinduet hennes og brenne lys, hun syntes det var kjempe koselig og sa dere var gærne ;) Hun ligger riktignok i 11 etasje, men dersom dere vil gjennomføre det, så tror jeg vi kan få det til slik at hun ser det fra sengen sin. Jeg klarer nok ikke å få henne med bort til vinduet, men vi kan heise henne opp. Også kan vi jo trille sengen hennes nærmere da. Nå må jeg løpe, ha en god natt alle sammen. Dato: 04 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle.. Først og fremst må jeg bare si at jeg ikke har klart å ta igjen alt det uleste i gjesteboken enda. Kom hjem fra sykehuset for noen timer siden og drar tilbake der igjen snart. Og i det tempoet dere skriver så skal det jo litt til å henge med. Så dere får roe ned litt ;) Neida.. jeg skal nok få lest alt, så bare fortsett det store engasjementet dere. Det varmer! Jeg har klart å få med meg at dere har tenkt dere til A-hus med fakler i morgen da. Har fått det med meg fra flere hold for så vidt. Nå senest fra en journalist i Drammens Tidene. Det kommer nok en liten sak om dere, og oss da, der i morgen. Jeg har snakket mer med Tone om det også, og som jeg skrev sist mente hun at dere var gærne. Men hun begynte også å snakke om hvordan vi kunne få sett det best mulig. Det vi har kommet frem til er at vi kan trille sengen hennes ut i gangen og se i vinduene der. Derfra ser vi ned mot Kiwi butikken, og dersom dere står i rundkjøringen der ser vi dere alle sammen. Rundkjøringen foran hovedinngangen altså, helt ute på veien ved Kiwi. Jeg kommer selvfølgelig til å være der, og jeg vet at mange andre i familien har lyst til det også. Jeg skulle gjerne invitert dere alle opp til Tone, og det hadde nok hun likt også, men som dere sikkert skjønner så blir det litt mye. Jeg har også tenkt på at jeg gjerne kunne tatt meg en tur ned og hilst på dere. Men i og med at det kan hende dere blir kjempe mange så tror jeg nok det kan bli litt mye for meg også. Derfor så velger jeg heller å være der og oppleve dette spesielle øyeblikket sammen med Tone. Jeg skal love dere å gi en full rapport av hva som skjer innenfor vinduene i ettertid her i dagboken da. Den av dere som tar initiativet må gjerne også ringe meg eller sende sms når dere er der, så kan jeg informere om vi har fått trillet Tone ut på gangen eller ikke. Sånn at dere vet om hun ser dere. Dersom vi ikke får henne ut dit er det kun ett punkt på bakken vi egentlig ser fra vinduet hennes. Og det er småskogen langs veien som går fra Kiwi og mot statoilstasjonen. Der ser vi buss skuret og den lille skogen som er bak det. Enkleste er nok at dere tar kontakt med meg når dere er der. Dersom den personen som ønsker ansvaret for det ikke har mitt mobilnummer, så er det bare å sende meg en e-post på: espen.simonsen@gmail.com <mailto:espen.simonsen@gmail.com> i kveld, så sender jeg det. Hehe, fint om dere ikke ender meg sms og ringer alle sammen da ;) Jeg tør ikke garantere for at Tone er våken og i form til å trilles hit og dit, men kjenner jeg henne rett får hun det nok med seg. Ellers ser jeg at det er mer media som kan være interessert i å dekke det, og det synes jeg er hyggelig. Det er jo et helt utrolig flott initiativ og jeg håper det får masse dekning i media. Det fortjener dere! Det eneste som er viktig for oss, er at fokuset er på at dette blir gjort for å vise støtte og oppmuntring til Tone. Ofte blir jo slike sammenkomster med fakkelbrenning forbundet med sorg fordi noen er borte. Sånn vi ser på det så er det en nydelig måte å vise at dere tenker på henne, og en takknemlighet for alt det hun har gitt av seg selv. Dere er en ekte HEIAGJENG! Hvem vet, kanskje noen av dere treffer nye venner der i morgen. At alle dere fantastiske menneskene blir bedre kjent og at dere treffes igjen ved en annen anledning. Kanskje noen andre som ligger på A-hus og ser dere får den oppmuntringen nettopp han eller hun trengte. Det kommer jo til å være et vakkert syn. Jeg leste at noen foreslo å stille opp ved sitt lokale sykehus og brenne lys utenfor der. Så kanskje noen syke et helt annet sted i landet får nettopp den oppmuntringen de trengte. Uansett dere gjør en stor forskjell, ikke bare for Tone, meg og vår familie, men dere selv, for hverandre og for så uendelig mange andre der ute. Tusen Takk! Jeg vil avslutte med å ønske dere lykke til i morgen, kjør forsiktig og ikke frys på beina! Klem Espen Dato: 04 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle.. Da har jeg allerede utvekslet telefonnummer med på Kjersti, som tok initiativet til lystenningen og med Lillian som bestemte tid og sted ;) Så da skal vi nok klare å få sett dere i morgen. God natt alle sammen Klem Espen Dato: 05 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle sammen.. For et engasjement.. jeg blir helt stum, og det er det ikke ofte jeg blir! Tone og jeg hadde en fin natt igjen i natt.. slitsom, men fin. Hun tappes stadig for krefter og jeg synes jeg kan se forandring fra dag til dag. Men hun holder fortsatt ut. Det hender hun kommer med noen merkelige lyder når hun sover, og når jeg ser bort på henne, så ligger hun og smiler. Kan ikke annet enn å smile jeg også da ;) Dere skal vite at uansett om hun får sett markeringen i kveld eller ikke, så har hun merket varmen fra den i flere dager allerede. Vi har selvfølgelig fortalt om all aktiviteten og hun sa senest i går at dette må vi få med oss ;) Utfordringen er hvis hun har smerter, for hun blir litt slått ut av smertestillende. Men helt ærlig, så tror jeg nok hun skal klare å holde seg våken så hun får sett det. Hun var jo dårlig og hadde store smerter uken før bryllupet også, og vi så jo hvordan det gikk. For ikke å snakke om Florida turen, den var jo ren skjær galskap :p Så jeg krysser fingrene og er positiv. Uansett tror jeg det blir et storslått syn, og jeg håper så mange som mulig av de som ligger på A-hus får det med seg, og skjønner at lysene brenner for de også! Tone ønsket flere bilder på veggen sin her om dagen, så vi tok med et fint bilde av oss som vi fikk av Se & Hør til bryllupet. Hehe.. vi har snart møblert det sykehus rommet hennes helt etter eget ønske. Og det er faktisk helt utrolig hvor mange man klarer å presse inn der på det lille enerommet. Ellers vil jeg bare si at gjesteboken er der for dere alle, både dere som er syke, ikke syke, gamle, unge, de som kan skrive, og de som ikke føler de kan skrive. Jeg håper de som trenger det finner trøst og støtte på sidene våre. Og at det vil fortsette sånn i mange, mange år! Vi gleder oss til i kveld.. det blir stort.. Klem Espen Dato: 06 februar 2008 Skrevet av:   Espen Først dette, som jeg skrev til dere når jeg satt på sykehuset natt til i dag. ----------------------------------------------------- For en heiagjeng! Og for en dag!.. Kl. er 01:50 og jeg sitter ved siden av Tone på sykehuset. Hun har nettopp fått litt mer smertestillende og sover godt nå, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt dagbok og gi dere og hele verden et referat av dagen. Jeg har med meg laptopen på sykehuset, har dessverre ikke internett her, men jeg kan jo sitte og skrive litt og legge det ut på nettsidene når jeg kommer hjem i morgen formiddag. Dette er jo en veldig spesiell tid for oss, det er ingen tvil om det. Og det er heller ingen tvil om at den blir enda mer spesiell i og med at vi har valgt å dele den med dere alle, både via hjemmesiden og via media. For Tone og meg, og jeg tror også for resten av familien, spesiell på en positiv måte. Det er noe som heter at det man gir, det får man. Og jeg skal ikke legge skjul på at det er en ekstra påkjenning å la alle som ønsker det, ta del i en så tøff periode av livet sitt. Det koster litt krefter å stille opp i media, og å skrive ned alle tankene sine for å dele de på internett. Ikke er det spesielt vanlig heller, så jeg forstår om noen synes det er litt rart. Men det er et valg Tone og jeg har tatt, og jeg er 150% sikker på at Tone ønsker at vi skal dele dette med dere. Og jeg er utrolig glad for at vi gjør det, jeg hadde gjort nøyaktig det samme igjen om jeg skulle velge en gang til! For uansett hvor mye vi gir, så føler jeg at vi får igjen det mangedobbelte. Noe av det viktigste jeg har fått erfare de siste fire årene, tror jeg er nettopp det å leve fult ut i begge ender. Med det mener jeg å oppleve de værste nedturene man kanskje kan tenke seg, men også noen av de største oppturene og gledene jeg tror man kan oppleve. Jeg tror det er enormt viktig å la seg selv "leve" begge deler. At man må tørre å la seg selv kjenne på smerten for også å få virkelig utbytte av toppene. Det jeg prøver å si er at jeg tror mange mennesker gjør mye for å skåne seg selv for det som er vondt, trist og smertefult. Ved å gjøre dette tror jeg resultatet blir at alt blir litt middels. Det skal vanskelig la seg gjøres å bare leve de gode dagene. Dette kjenner jeg ekstra sterkt på kroppen nå om dagen. Jeg har nok aldri vært så trist og lei meg som det jeg er nå, men jeg tror det er viktig at jeg tillater meg selv disse følelsene, de bringer også med seg masse gode tanker, og de følelsene er vel så sterke. Jeg klarer å glede meg over alle positive ting jeg klarer å fange opp i dagen. Jeg tenker på alle hyggelige minner og smiler. Og jeg klarer å la det enorme engasjementet dere viser glede meg og gi meg styrke. Og så til dagen i dag. Jeg er jo på sykehuset om natten nå, også er resten av familien her på dagtid. Så jeg dro hjem fra sykehuset litt utpå formiddagen i går. Jeg leste alle nye innlegg i gjesteboken, at alle håpet Tone ville få med seg lystenningen senere på kvelden. Jeg håpet det jeg også, men siden det har vært veldig uforutsigbart når hun er "borte" og når hun er våken den siste tiden, så var jeg nok litt engstelig for at hun ikke skulle få det med seg. Enda mer usikker ble jeg vel egentlig når jeg kom inn på sykehuset igjen sånn i 18:30 tiden og så hvor sliten hun var. Derfor ventet vi i det lengste med å vekke henne, først når jeg så dere begynte å tenne på fakklene ute ved veien spurte jeg om hun orket at vi trillet sengen ut i gangen så hun fikk se det. Og jammen svarte hun ikke ganske så klart å tydelig at, ja det ville hun. Vi heiste opp sengen hennes så mye vi kunne, hang på litt flyttbar oksygen, og trillet sengen ut til de vinduene der hun fikk den beste utsikten. Der lå hun og kikket ned på alle lysene sammen med oss alle sammen. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange vi var, men jeg tror da i alle fall at det var ca. 15 stk av oss her i familien som stod og så på dere. Og flere sykepleiere også, det kan godt hende vi var så mange som 20 ;) Det er ikke lenge hun har øynene åpne om dagen, selv om hun er våken lukker hun gjerne øynene og ligger å hviler, men jammen lå hun ikke der å bare kikket ned på alle lysene i noe som for meg hvirket som veldig lenge. Og når vi sa at dere vinket til oss med fakklene, så løftet hun armen og vinket til dere også.  Det var rett og slett et veldig spesielt øyeblikk for oss alle sammen. Så når hun omsider ville at vi skulle trille henne tilbake på rommet, føltes det veldig riktig å gå ned for å hilse på dere alle sammen. Veldig hyggelig å lese at dere satt pris på det, det var veldig godt for meg å gjøre det og. Da det roet seg litt, og noen av de som gjerne ville innom og si hei til Tone hadde fått gjort det. Tok jeg med meg tre av mine gode venner fra Drammen hjem til huset vårt en tur. Det var en stund siden jeg hadde sett de, så det var godt å sette seg ned litt og prate om alt mulig. Også fikk vi sett innslaget som var i nyhetene på TV Norge. Forresten, for de av dere som ikke fikk det med dere, så kan dere gå på TV Norge sine nettsider og se på 22:30 nyhetene fra 05.02.08 der. Jeg syntes det var et fint innslag, og jeg er veldig glad for at media dekket det. Jeg håper uendelig mange mennesker der ute fikk det med seg, og at de skjønner at dette var en markering for alle som sliter med kreft, eller har det vondt på andre måter. At de ser hvor mange det er som bryr seg der ute, og at det gir de  den inspirasjonen de trenger for å fighte enda litt hardere! Etter nyhetene reiste gutta hjem til Drammen og jeg begynte å gjøre meg klar for å reise tilbake til sykehuset. Tenkte jeg skulle sjekke hjemmesiden og rb.no en snartur før jeg satte meg i bilen. Og selv om det har vært stor aktivitet på siden i det siste, ble jeg mildt sagt overrasket da jeg så det hadde kommet 250 nye meldinger i gjesteboken på de fem timene siden jeg hadde sjekket den sist. Aktiviteten og oppslutningen er jo rett og slett sinnsyk. Prøvde å få kopiert det ut på en minnebrikke så jeg kunne tatt det med og lest det her på sykehuset i natt. Det fikk jeg ikke det til, så jeg endte opp med å skumme igjennom alle sammen, og var vel ikke tilbake her på sykehuset før nærmere 01:00. Først da fikk mamma og pappa reist hjem for å sove noen timer. Så nå sitter jeg her da, klokken har blitt 05:20. Jeg er ikke så treg til å skrive altså, men Tone har dessverre hatt en del smerter i natt, så det har blitt mange avbrekk for å gi mer smertestillende, og mange samtaler med sykepleiere og lege. Nå virker det som om hun sover godt igjen, og hun har fått igjen det mer fredlige uttrykket i ansiktet. Det har vært ganske godt å sitte våken i natt også. Jeg har fått fordøyd alle inntrykkene fra dagen, og skrevet et forholdsvis langt innlegg til dagboken. Får "tatt igjen" med dere på en måte, mine innlegg har jo stort sett vært ganske korte i det siste, men her får dere endelig en del tekst å pløye igjennom dere også ;) Til slutt vil jeg bare kommentere en ting som har blitt nevnt i gjesteboken mange ganger over lang tid. Det er mange som har sagt at Tone burde skrive en bok, eller at dagboken burde bli gitt ut i bok format. Til dere kan jeg si dette: Tone har skrevet bok, eller i alle fall gjort et godt stykke arbeid til noe som en gang i tiden skal bli en bok. Vi har valgt å ikke snakke om det, men jeg synes at tidspunktet for å informere dere om det er riktig nå. Jeg har lovet Tone at uansett hva som skjer, så skal jeg sørge for at den blir ferdig og utgitt. Så nå lover jeg dere det også. Jeg tør ikke love dere når det kommer til å skje, og jeg vil be dere om ikke å mase om den ;) Jeg har nemlig aldri gitt ut bøker før. Og selv om Tone allerede har gjort mye av jobben, så kan det godt hende at det er ganske mye som gjenstår før vi har et ferdig resultat. Men jeg kan si så mye som at om det vi har til nå ikke holder, så skal jeg skrive den ferdig og sørge for at den blir utgitt på ett eller annet tidspunkt. Så det er bare å smøre seg med tålmodighet ;) Siden det virker som om Tone sover godt igjen nå, så skal jeg prøve å få ett par timer på øyet i stolen min her også. Det er ingenting som er over enda, det kan fortsatt skje et under. Og det er viktig å legge seg litt i laderen fra tid til annen, så man er klar for en ny støyt når det kreves. Ønsker dere alle en flott dag, og på vegne av Tone, meg, vår familie og alle andre som følte at de fikk noe i går, TAKK FOR STØTTEN! Klem Espen Dato: 06 februar 2008 Skrevet av:   Espen En lang hard kamp er over. Vi stod løpet ut og vel så det alle sammen, men nå kan vi hvile. Tone sovnet stille inn på sykehuset kl. 20:40 i kveld, onsdag 06.02.2008 Hun hadde alle de nærmeste i familien rundt seg, og hun hadde det veldig fredlig og godt uten smerter den siste tiden. Jeg valgte å ringe alle sammen ca. kl 08:00 i dag tidlig og fortelle de at Tone hadde blitt verre. Så vi har alle vært hos henne i hele dag. Det er vondt at hun er borte, men jeg vet at hun har det godt nå. Og hun vil alltid være her sammen med oss. Så lenge hun blir husket vil hun fortsette å skinne som den stjernen hun er. Jeg vet at historien hennes vil inspirere og motivere mange i samme situasjon som det vi har vært, og det gleder meg. Jeg er glad hun fikk med seg fakkelbrenningen i går. Jeg orker ikke å skrive mer nå, men jeg ville dere alle skulle få vite det. Jeg skriver mer til dere senere. Hvil i fred, jenta mi! Espen Dato: 08 februar 2008 Skrevet av:   Espen Akkurat nå sitter jeg og tenker at det var lettere å fighte enn å sørge. Alle mulige følelser som finnes river og sliter i meg. Jeg gråter og smiler om hverandre, hodet mitt er kaos! Jeg er så ufattelig lei meg, men på samme tid er jeg lettet over at Tone har det godt nå. At hun slipper smerter, komplikasjoner og ubehag. Jeg vil takke for all støtte som blir gitt meg og familien. Jeg leser en side i gjesteboken av gangen, så er øynene så tårefulle at jeg ikke klarer å se, og jeg må ta en pause. Jeg kommer nok til å måtte bruke noen måneder på å få lest de alle, men jeg skal gjøre det. Begravelsen finner sted i Hovin kirke på Jessheim, fredag 15/2, kl.: 13:00 Det er kanskje unødvendig av meg å si det, men jeg håper alle som føler for å komme, gjør det.  I stedet for blomster ønsker vi heller at en støtte blir gitt til Tones Fond:  9710.5241.805 I tillegg til å støtte arbeidet til ungdomsgruppen i kreftforeningen, går jeg med tanker om å etablere et minne fond/legat til støtte for andre i en tilsvarende situasjon i fremtiden. Espen Dato: 09 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle.. Og nok en gang, tusen takk for alle kondolanser og oppmuntrende meldinger. Jeg har langt ifra klart å lese de alle, men jeg er inne og leser litt og litt i gjesteboken flere ganger om dagen. Jeg har hatt min andre natt alene nå, og det har vært tøft, men jeg er glad jeg valgte det. Moren og faren min var her den første natten etter at Tone døde, men så sendte jeg de hjem. Jeg tror det er viktig at jeg kjenner litt på følelsen av å være alene. Og jeg vet jo at jeg har utrolig mange rundt meg, og skulle det bli for ille har jeg mange steder å dra, eller personer jeg kan ringe som vil komme til meg. Det er vanskelig å beskrive hvordan disse dagene er. Men jeg er glad jeg har fått snakket mye med mange forskjellige mennesker. Jeg tror jeg har hatt nøyaktig den samme samtalen i alle fall syv ganger nå, med forskjellige venner. Og det er godt.. Selv om jeg aldri har mistet noen på denne måten før, så har jeg erfaring med å takle traumatiske opplevelser. Og jeg vet en del om hva fagpersonell mener er viktig i en sånn fase som jeg er inne i nå, og det hjelper meg litt. Jeg velger å tro at det er en mening med alt som skjer. For selv om det er vanskelig å tenke sånn, og selv om jeg ofte streifer innom tankene om hvor meningsløst og urettferdig det er alt sammen, så føler jeg at jeg har et bedre utgangspunkt dersom jeg tenker at ingenting er tilfeldig. Jeg tror for eksempel ikke at det er tilfeldig hva jeg har gjort tidligere i mitt liv, før jeg traff Tone. Jeg har drevet med kampsport i mange år, med noe som heter Wing Chun kung fu, det er selvforsvar, men det er vel så mye livsfilosofi. Jeg har jobbet i forsvaret i mange år, og tjenestegjort i 2 år på Balkan i Bosnia og Kosovo. Der var jeg med på en del hendelser litt utenom det vanlige, og ble godt kjent med hvordan forsvaret takler traumatiske opplevelser og etterarbeid etter slike. Jeg ble godt kjent med hvordan stressmestrings teamet til forsvaret arbeider, og noen av mine beste kamerater i dag var der sammen med meg i den tiden og har den samme ballasten. Også har jeg via noen valg jeg har gjort arbeidsmessig senere i livet kommet borti mennesker som har lært meg viktigheten av personlig utvikling. Jeg har gått mange kurs, og vært på mange foredrag med mennesker som har lært meg en helt annen måte å tenke på. Mye av dette går igjen i det Tone og jeg har prøvd å formidle på disse sidene. Jeg tror som sagt at det var meningen at jeg skulle oppleve alt dette. Totalt sett tror jeg dette har vært en "pakke" med erfaringer og lærdom som jeg skulle ha før Tone og jeg havnet i den situasjonen vi gjorde. Det var noe vi trengte for å klare det. Og det var også en ballast jeg skulle ha for å takle den situasjonen jeg er i nå. Tone skulle også lære meg en hel masse ting før hun lot meg sitte igjen her alene, hun skulle blant annet lære meg at det er lov å be om hjelp, og at det er viktig å benytte seg av de menneskene man har rundt seg når ting er vanskelig. I kveld har jeg bedt 3 nære kamerater om å komme til meg, fordi jeg trenger det. Jeg hadde et sterkt behov for å møte nettopp disse 3, og jeg gleder meg til de kommer. Det er tre av de nærmeste vennene jeg har fra tiden på Balkan. Hadde det ikke vært for hva Tone har lært meg, hadde dette for eksempel vært for noen år siden, så hadde jeg aldri tatt initiativet og bedt de alle om å komme. Jeg hadde vært for stolt og "sterk" til det. Så selv om det forferdelig tungt, og selv om jeg ikke klarer å finne glede i noe som helst om dagen. Jeg føler meg bare tom og ensom, og jeg gruer meg til veien videre. Selv om jeg ikke har lyst til å "starte på nytt" og på en måte ikke ser noen ende på sorgen, så vet jeg at jeg kommer til å klare det. Jeg vet at dette kommer til å ta tid, men at jeg på sikt kommer styrket ut av dette også, uansett hvor fjern den tanken er akkurat i dag, og i dagene som kommer. Til slutt vil jeg si at jeg er glad for alle tips og råd dere kommer med i gjesteboken. Jeg har som sagt ikke vært i denne situasjonen før, og jeg føler meg hjelpesløs og liten. Det at noen som har opplevd liknende ting ønsker å dele sine erfaringer og råd med meg er noe jeg bare setter stor pris på. Jeg merker det når jeg leser de, at noen av rådene kanskje føles riktig for meg, og andre ikke. Men jeg er glad for alle som ønsker å dele. Og jeg håper det kan hjelpe andre enn meg også. Som før, så vet jeg at det er andre her på sidene som er i den situasjonen jeg er i nå, eller det er andre som kommer i denne situasjonen og jeg håper også de kan finne trøst og støtte i det de kan finne her inne på sidene. Jeg er glad for at jeg kastet meg ut i alt det praktiske som må ordnes. Det første jeg gjorde på torsdagen var å reise til begravelsesbyrået og sitte der i noen timer. Deretter dro jeg tilbake til sykehuset for å hente tingene til Tone. Og selv om det var veldig tungt å gå inn de dørene der, så var det godt også. Nå er det stort sett noe som skjer hver dag frem til begravelsen. Jeg er derimot mer bekymret for uken etter, da kommer på en måte hverdagen igjen, enten om jeg vil eller ikke. Vet ikke om jeg føler meg klar for å begynne å jobbe igjen med en gang, eller om jeg kanskje har lyst til å reise bort en tur. Jeg har ikke bestemt meg for noen ting enda, jeg tror jeg bare må ta en dag av gangen og gjøre det som føles mest riktig. Nå skal jeg ut og få litt frisk luft før jeg får besøk. Jeg skriver mer her når jeg føler for det, men jeg er glad dere fortsetter å besøke sidene. Og jeg håper og tror at vi har skapt noe her som vil leve videre til hjelp og støtte for andre som havner i denne situasjonen. For ikke å snakke om alle dere som har fulgt oss lenge, og som sliter med sykdom selv. IKKE GI OPP! Ta vare på hverandre.. Klem Espen Dato: 12 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle.. Først en takk til alle dere som fortsatt besøker sidene våre. Og for alle hyggelige og oppmuntrende meldinger dere legger igjen i gjesteboken. Selv om det ikke er veldig stor aktivitet her nå fra min side, og selv om Tone nå ikke er med oss lenger, så dere ikke lenger har den kampen å følge, håper jeg at det fortsatt vil være mange som finner det interessant å lese Tone sine dagbok notater. Og at det er mange som finner inspirasjon i vår historie. Og det ser det ut som at det er. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å skrive litt til dere her igjen nå. Siden mange av dere har fulgt oss lenge, så skjønner jeg godt at dere lurer på hvordan jeg har det om dagen. Først og fremst kan jeg vel si at jeg ikke helt klarer å beskrive hvordan jeg har det om dagen. Jeg kunne ha hatt det verre, men jeg har det i alle fall ikke bra. ;) Jeg tror jeg kan akseptere at Tone er borte. At jeg aksepterer det er vel kanskje et litt sterkt uttrykk, men jeg vet jo hvor dårlig hun var. Jeg vet hvor mye smerter hun hadde, og jeg vet at hun den siste tiden bare hadde et ønske om å sove. Så jeg aksepterer på en måte at det bare er egoisten i meg som vil at hun ikke skal være borte. I dag har det vært en "syning" for de nærmeste vennene. Den siste tiden når Tone lå på sykehuset var hun jo ganske dårlig, og hun hadde veldig mange fra familien hos seg hele tiden. Derfor ønsket jeg at de vennene som hadde et ønske om å få se henne en siste gang, skulle få muligheten til det i dag. Jeg var der jeg også, og jeg er egentlig glad for det nå. Når jeg gikk inn til der den åpne kisten hennes stod, fikk jeg en ganske sterk følelse av at Tone ikke var der. Skallet hennes var der, men det var på en måte helt tomt, og det var ingenting ved det som minnet meg om Tone. Derfor syntes jeg heller ikke at det var så fælt å være der og se det. Det ga meg på en måte en bekreftelse på at Tone har reist videre. Tone har lenge gått rundt med en liten rød notatbok i veska si. Jeg har alltid visst at det stod ting skrevet i den boken som var ment for meg etter at Tone hadde gått bort. Og den første kvelden jeg var alene hjemme etter at Tone døde, fikk jeg det plutselig for meg at jeg skulle lese i den boken. Litt merkelig, da dette er noe jeg lett kunne utsatt en stund, men jeg følte for å lese i den der og da. Og jeg er glad jeg gjorde det, for det var tydeligvis meningen at jeg skulle vite ett par ting som stod der nå før begravelsen. Uansett, mitt i boken fant jeg også noen sider som er ment til meg, og jeg har lyst til å dele deler av det her med dere: "Heller 30 år i livet enn 70 år i evigheten. Den dagen jeg dør, vit at alt er godt. Jeg har reist videre på min ferd. Har levd et godt og lykkelig liv med utfordringer og gleder. Alle har på ett vis vært velkomne siden jeg har kommet styrket ut av det. Espen, min mann, jeg elsker deg. Ønsker ikke sorg for deg, men min periode nå er over. Ønsker deg lykke til videre, ta imot hjelp, husk våre gode tider og stunder. Og lev livet til det fulle hver dag. Håper du igjen finner noen å dele livet med…                                          . …                                           Jeg er alltid hos dere uansett, det er bare skallet mitt som er igjen. Kroppen ble fort gammel og brukt, sjelen er gått videre. Jeg er der alltid for dere, vi snakkes igjen. Bare vær åpen for samtale og jeg svarer." Med det der tror jeg at jeg sier god natt. Ganske sterk kost for meg, og jeg kommer ikke på mer å skrive i kveld. Bortsett fra en liten melding til alle dere menn der ute: Tøffe gutter gråter, de gråter en hel del! Klem Espen Dato: 14 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei på dere.. Jeg skal ikke skrive mye her nå, bare takke for alle hyggelige hilsener. Det blir nok en veldig slitsom og vond dag i morgen. Selv om jeg er helt overbevist om at det blir en verdig og fin avskjed med Tone. Jeg har skrevet om et dikt jeg laget til Tone for ett par år siden. Jeg kalte det "den vakreste piken", det heter det enda ;) men her er en ny versjon: Den vakreste piken i verden, fikk noen vonde år. Hun strålte på hele ferden, men får ikke se en ny vår. Jorden har mistet en stjerne, himmelen har fått en ny. Den lyser sterkt i det fjerne, over skoger, sjø og by. Nå kan du endelig hvile, ingen smerter kan plage deg nå. Den stien du måtte følge, fortjener ingen å gå. Jeg vil alltid hedre din styrke, din psyke, ditt mot og humør. Hele verden stopper å virke, når en så vakker kvinne dør. og jenta mi, dette vet vi, at selv om vår tid er forbi. Vår kjærlighet vil leve evig, jeg er glad du var kona mi.        ----------        Den vakreste piken i verden, fikk mange gode år og. Jeg er glad jeg ble med på ferden, hun leker med englene nå. Espen Dato: 14 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen.. Kom til å tenke på at jeg måtte si ett par ting til ;) Jeg har fått valentines brev i dag jeg også.. eller det vil si jeg fant det for ett par dager siden, men da tenkte jeg ikke på at det var valentine i dag. Jeg lette etter en tom cd, så jeg kunne brenne ut sangen til Tone for begravelses byrået, og da fant jeg plutselig brevet jeg fikk fra Tone den 14. Februar i fjor. De ordene som stod der varmet like mye i år som i fjor! Så Happy Valentine alle sammen, og som Tone ville sagt.. har du ikke sendt en valentine hilsen til "din" valentine enda, så er det jammen meg på tide.. du har sånn ca 45 minutter på deg. Og det er hvis du hadde lest dette nå mens jeg skriver det. Jeg setter stor pris på alle som møter opp i kirken til begravelsen i morgen, men jeg setter også stor pris på alle dere som ikke har mulighet og som skriver at dere skal tenke på oss og tenne et lys. Sangen skal dere nok få hørt i ettertid, det trenger dere ikke bekymre dere for. Ha en god natt alle sammen. Espen Dato: 18 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle.. Først og fremst må jeg bare si at jeg har ingen planer om å legge ned disse sidene. Jeg har derimot en del planer om å endre de litt på sikt. Vet ikke helt når jeg får gjort det, men inntil videre, så blir de som de er. Begravelsen ble nøyaktig som den skulle være. Det var definitivt en verdig avskjed og en fin seremoni. Når det gjelder sangen, så skjønner jeg at det er mange som ønsker å høre den. Og det skal dere få tilgang til etter hvert. Jeg vil også benytte anledningen til å takke for alle blomster og "blomster" som har kommet inn. Særlig vil jeg nevne kransen fra naboer og ungdomsgruppen i kreftforeningen i kirken. Litt skummelt å nevne noen, så bare så det er sagt, det betyr ikke at jeg ikke satte pris på alle andre blomster som var der, og alle bidragene som er blitt gitt til Tone's fond også. Men dette var to kranser som jeg ble ganske overrasket over. Når det gjelder fondet til Tone, så vil jeg bare informere om at det kommer til å bli gitt et bidrag til Ungdomsgruppen i Kreftforeningen som vi har sagt hele tiden. Men fondet hennes kommer til å leve i fremtiden også. Jeg har tenkt til å endre det til et minnefond, som på sikt skal kunne gjøre en forskjell for andre i samme situasjon som det Tone og jeg har vært i. Eller som en støtte for andre som ønsker å gjøre en forskjell. Jeg kommer tilbake med flere detaljer på dette etter hvert. Bare så det er sagt, så vil jeg informere her når bidraget til Ungdomsgruppen er gitt. (det kan ta litt tid, da jeg ikke har tilgang til kontoen per nå selvfølgelig). For min del så har helgen vært veldig rolig. Jeg hadde med meg ett par kompiser hjem fra begravelsen, og vi ble sittende og prate til langt på natt. Resten av helgen har jeg holdt meg her hjemme for meg selv. Jeg har klart å komme meg ut en gang om dagen da i alle fall, om ikke annet så en tur på butikken. Jeg har blitt invitert både hit og dit, men jeg har vel bare følt for å være litt for meg selv. Jeg tror det begynner å gå opp for meg at Tone er borte nå, og at livet på ett eller annet vis bare må gå videre. Det er ganske rart å tenke på at jeg snart skal ta fatt på hverdagen igjen, og at jeg da bare har meg selv å tenke på. Det blir nok en merkelig overgang, og jeg tror det tar en stund før jeg føler meg komfortabel med den tanken. Før hverdagen begynner, har jeg bestemt meg for å ta en liten tur til utlandet. Drar på lørdag og tar en uke i sola. Det tror jeg kommer til å bli godt. Også er det ikke lenge til påske, og da blir det nok noen lange skiturer på vidda.. Det gleder jeg meg også til. Kjenner jeg meg selv rett, så er det nok ikke så lenge til jeg er i full gang med en masse forskjellige greier. Jeg kan i alle fall ikke bli sittende her hjemme og tenke, for da blir jeg kokko ;) Hehe, jeg vet jo at det er det Tone ville også, altså ikke at jeg skulle bli kokko, men at jeg kom i gang med livet mitt igjen, og at jeg begynte å finne glede i hverdagen. Uansett, inntil videre har jeg ikke så mye fornuftig å skrive her, så da lar jeg det heller være.. Jeg kommer plutselig tilbake. Nå skal jeg ta meg en god varm dusj, også skal jeg ta meg en tur ut og få litt frisk luft. Takk for alle hyggelige meldinger, bare pass på så dere ikke tenker og bekymrer dere for mye for meg ;) jeg klarer meg jeg.. og dere bør heller bruke energien deres på å være sammen med de som er rundt dere. Klem Espen Dato: 20 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle.. Dagen i går og i dag har faktisk ikke vært så ille.. ;) Jeg har fått gjort litt her hjemme, ryddet og stått i.. Og i dag har jeg til og med vært og meldt meg inn på det lokale helsestudioet som ligger rett oppi gata her. Trening har liksom ikke blitt så prioritert de siste årene, så jeg tenkte det ville være smart å komme i gang med det igjen. Det er jo sundt både for hodet og kroppen, også tror jeg det er smart av meg å finne på noen ting å fylle dagene med fremover. Så nå gleder jeg meg til å komme i gang å trene litt der. En annen ting jeg har klart å tenke en del på i dag, er at ting kan jo faktisk ikke bli så mye mer dritt enn de er nå ;) og det er jo en positiv ting.. Det betyr jo bare at det kun kan gå en vei.. Hehe.. selv om jeg vet det kommer til å komme tunge stunder fremover også, så tviler jeg på at de kan bli stort verre enn det de siste ukene har vært. Jeg har også gått og gnagd litt på tankene rundt disse nettsidene i det siste.. og jeg tror planene begynner å forme seg litt i hodet mitt.. Det kommer fortsatt til å gå en stund før noe blir endret, men en del av brikkene begynner å falle på plass. En ting som er sikkert er at det er ikke så veldig lenge disse sidene kommer til å dreie seg om meg ;) Selv om det har føltes veldig riktig for meg å fortsette å skrive dagbok, og holde dere oppdatert i den perioden som har gått, og det kan godt hende at det føles riktig for meg i en stund til. Men når sidene blir endret i fremtiden, så kommer de ikke lenger til å dreie seg om meg, men om det å gjøre en forskjell. Det meste av det dere finner på siden nå vil fortsatt være tilgjengelig her som historikk. Sånn som dagbok, gjestebok osv. Ellers tror jeg dere vil komme til å kjenne igjen mange elementer fra det dere kjenner. Målet mitt er å etablere et nettsted som er både nyttig og informativt for andre som havner i den situasjonen Tone og jeg har vært i. Sidene skal være 100% i Tone's ånd, positive, åpne, inkluderende og ærlige. Og sammen med dere har jeg stor tillit til at vi kan skape et nettsted som vil være til stor hjelp for alle som kanskje ikke har det så lett. Dere har sikkert skjønt det nå ;) men vi er ikke helt ferdig med å gjøre en forskjell, hverken Tone, meg eller dere! Hvis det er noen av dere som føler dere har noen gode ideer til hva dere mener at de nye sidene bør inneholde, så er dere hjertelig velkomne til å sende meg en e-post med deres ideer. Som dere skjønner, så har jeg mange ideer selv, men jeg er alltid åpen for kreative innspill. Adressen er: espen.simonsen@gmail.com Nå er det på tide å ta kvelden her.. Sørg for å ta vare på hverandre der ute! Og husk dette: Livet er 10% hvordan du har det, og 90% hvordan du tar det! Klem Espen Dato: 29 februar 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle.. Da er jeg hjemme igjen etter noen flotte dager i Egypt. Jeg reiste med to kamerater, og selv om det godt kunne ha vært litt varmere der, så hadde vi en kjempefin tur. Mye god mat og godt drikke. Og vi rakk til og med en hel dag på safari i ørkenen, samt en båttur med en sånn glassbunn båt, så vi fikk sett litt fisker og korallrev også. Prøvde å få til litt dykking og, for vi dykker alle sammen, men det ble litt knapp tid til det. Det å reise bort noen dager ble vel egentlig nøyaktig slik jeg hadde trodd det skulle bli, man får ting litt på avstand. Og jeg vil vel kanskje beskrive det som de gangene jeg har reist de siste årene når Tone ikke har vært med. Jeg savnet henne som jeg ville ha savnet henne dersom hun var hjemme og ventet på meg. Derfor innhenter vel egentlig realiteten en igjen når man kommer hjem og den man har savnet ikke sitter der hjemme og venter. Selv om det var spesielt å komme hjem til et tomt hus, så tror jeg nok det var smart å komme bort noen dager. Uten at jeg bevisst har tenkt så mye på det, så har jeg nok sortert noen tanker. Særlig fikk jeg tenkt en del på flyturene. Hehe, jeg tror det er første gang jeg har grått av å se på tegnefilmen "heldiggrisen babe" ;) Jeg tror faktisk det gikk litt inn på de "staute" kompisene mine også.. De hadde i alle fall stor forståelse for at jeg reagerte som jeg gjorde ;) Nå venter vel hverdagen igjen, og jeg har planer om å prøve å komme meg på jobb til uken. Selv om jeg hører mange som advarer meg mot å gå i gang med jobbing for tidlig. Så føles det egentlig veldig riktig for meg å bare kaste meg uti det. Som jeg har sagt til mange av de jeg har snakket med, så tror jeg at jeg har jobbet med sorgprosessen i lang tid allerede. De siste månedene har vi jo vært ganske klar over at det var denne veien det ville gå, og Tone og jeg har snakket en god del om det. Hun lå jo på sykehuset hele januar og i den perioden var jeg mye her hjemme alene. Og selv om jeg visste at hun levde, så visste jeg også at hun kom til å dø, og jeg tror den tiden var vel så vanskelig som den jeg er inne i nå. Derfor tror jeg også at det er på tide for meg å komme meg ut litt, rett og slett fylle dagene med noe. Så jeg gleder meg til å komme i gang med jobbing og trening igjen. Neste helg skal jeg en tur til London med jobben, jeg vant en tur dit i en konkurranse vi hadde siste halvår i fjor. Så vi er noen fra jobben som skal på en konsert der borte. Og når jeg kommer hjem derfra skal jeg hente hjem Nanook. Det kommer til å bli veldig stor stas. Jeg har nemlig funnet ut at det verste med at Tone er borte, er det tomrommet som er igjen etter henne. Og det er et tomrom som ingen kan fylle, så selv om jeg har uendelig mange kamerater, venner og familie som jeg kan tilbringe tiden min sammen med, så er jeg like forbanna ensom. Og jeg tror den eneste som har mulighet til å fylle en bitteliten del av det tomrommet er nettopp han. De første dagene etter at Tone døde var jeg ikke sikker på om jeg ville ha han tilbake i det hele tatt. Men jeg tror det bare var fordi jeg tenkte på hvor dårlig samvittighet jeg har hatt ovenfor han de siste periodene jeg har hatt han hjemme. Han har jo alltid havnet i andre lekse de siste årene, og jeg har konstant hatt en dårlig følelse fordi jeg ikke har hatt mulighet til å gi han nok oppmerksomhet og tilbringe nok tid med han. Men nå som det bare er oss to igjen, så tror jeg vi kommer til å få det veldig fint sammen. Og jeg tror som sagt at jeg kan finne mye trøst i han som jeg ikke kan finne noe annet sted for tiden. Så det blir veldig godt å få han hjem. Så til noe helt annet. Jeg har ikke rukket å lese igjennom alle meldingene i gjesteboken enda, men jeg ser at det fortsatt har vært stor aktivitet her mens jeg har vært borte noen dager, og det er veldig hyggelig. Jeg vil også takke for alle e-postene med tips jeg har fått etter det siste innlegget jeg skrev i dagboken om tankene mine rundt nettsiden. Jeg har dessverre ikke rukket å svare dere alle, for det har faktisk kommet ganske mange tips, og det er mange som har tilbudt seg å hjelpe til også.. webdesignere og slikt, og det setter jeg veldig stor pris på. Det kan godt hende at jeg kontakter noen av dere når jeg går i gang med arbeidet. Uansett er jeg veldig glad for alle tipsene jeg har fått, og det er også hyggelig å se at mange av dere foreslår ting som jeg allerede har tenkt på. Det betyr jo bare at vi er litt enige om hva som blir best ;) Jeg har vel sagt det før, men tanken er å fortsette nettsiden i den tro at den fortsatt skal kunne gjøre en forskjell for folk som har det vanskelig. Tone & jeg vet at vi har gjort en forskjell med denne siden, vi har fått uendelig mange bekreftelser på det. Men det er heller ingen tvil om at alle dere der ute har gjort en enorm forskjell også. Ikke bare for Tone og meg, men for hverandre, og det skal jeg sørge for at dere fortsatt vil få muligheten til å gjøre. Til nå har dere hatt muligheten til det via gjesteboken, chatten og i alt det oppfinnsomme initiativet dere har vist. På de nye sidene vil jeg få frem dette i en mer oversiktlig form, og da mest sannsynelig i et forum. Gjørenforskjell.no skal være en positiv side, der alle mennesker i alle aldre kan søke oppmuntring og trøst, det skal være en side som beviser at det nytter å bry seg. Og ikke minst skal det være et sted som minner oss alle på alle gledene som finnes i hverdagen. Sammen skal vi nok hjelpe mange som møter en utfordring til å gjøre det beste ut av den situasjonen de har havnet i, og kanskje også til å snu den til noe positivt ;) Vel, dette var noen flere tanker rundt fremtiden til sidene. Jeg er jo fortsatt i tenkeboksen da.. så det er vel bare å smøre seg med tålmodighet.. jeg har jo en bok jeg skal skrive ferdig og mest sannsynlig en cd å gi ut også, så vi får ta ting som det kommer ;) Jeg vil avslutte med å ønske dere alle en riktig god helg. Ta vare på hverandre og nyt fridagene.. Klem Espen Dato: 4 mars 2008 Skrevet av:   Espen Yo alle!.. Først må jeg bare si det her inne jeg og, selv om jeg sa det mange ganger i går ;) Grattis med dagen Snuppa! Love you lots! ;) Takk for alle hyggelige meldinger i gjesteboken, på mail, i "tryneboka" og ja, jeg vet ikke hvor. Jeg får i alle fall mange hyggelige meldinger her og der. Dagene etter at jeg kom hjem fra Egypt har vært litt både og. Det har gått litt opp og ned kan man si.. Helgen var ganske fin da, jeg var på bursdagsfest hos en kompis på lørdagen. Hadde egentlig ikke tenkt til å dra dit, men satt her hjemme på fredagen og tenkte: hvorfor ikke!? Kan jo heller dra dit å hygge meg litt enn å sitte her å glane i veggen og synes synd på meg selv.. Så da gjorde jeg det, og hyggelig ble det.. På søndagen hadde jeg besøk av mamma & pappa og Ninni & Knut. Alltid greit med kaffegjester som tar med seg egne kaker…                                Jo også fikk jeg trent ett par ganger i helgen, det var også gode ting ;) Dagen i går derimot, var ikke spesielt bra.. Den var rett og slett ikke bra i det hele tatt. Jeg var på jobb i noen timer først, men dro hjem tidlig for jeg hadde ikke så mye der å gjøre. Deretter satt jeg her hjemme. Trodde jeg hadde planer om å ta en tur på kirkegården, men det hadde jeg tydeligvis ikke. Endte med at jeg sovnet ett par timer på sofaen, våknet vel sånn i 22:00 og da bestilte jeg pizza fra Dolly og satt her og feiret bursdag. Når det gjelder kirkegården så har jeg ingen sterke følelser for å dra dit. Jeg har vært der en gang etter begravelsen, og da følte jeg meg bare dum. Tenkte liksom, hvorfor står du her og gnåler når Tone er hjemme. Jeg tror nok at graven blir et fint sted å gå til på sikt, men sånn jeg føler det nå. Så føler jeg at jeg har Tone mer rundt meg her hjemme i huset enn jeg har ved å dra på kirkegården. Jeg trenger på en måte ikke å dra dit for å minnes henne, eller snakke til henne, det gjør jeg jo her.. Så derfor føltes det egentlig helt greit at jeg ikke dro dit i går kveld, jeg ble enig med meg selv utpå natten engang at jeg får dra dit når jeg føler for å dra dit. Så kom dagen i dag da, og den har vært veldig fin til nå. Jeg har vært på jobb i dag også, og fått gjort en del bra ting. Føler liksom at jeg er litt i gang igjen der nå, jeg er i alle fall på rett spor. Har tenkt ganske mye i dag, og funnet ut at det er rett og slett ingen forskjell på dagen i går og i dag. Alle omstendigheter er like, Tone var borte i går, og hun er borte i dag. Derfor har jeg kommet frem til at det kun er meg selv som bestemmer om jeg har gode eller dårlige dager. Det er rett og slett bare hodet mitt som tuller og tøyser med meg. Ingen er tjent med å ha så ræva dager som jeg hadde i går, og jeg vet at det eneste Tone ønsker er at jeg skal ha det bra. Derfor har jeg bestemt meg for å stort sett ha gode dager fremover nå ;) I alle fall så langt jeg klarer å overstyre underbevisstheten min. Og når jeg ikke klarer det selv, så vet jeg at jeg har en del bra kompiser som kommer til å minne meg på det. I og med at jeg har hatt en fin dag i dag, og at forutsetningene er like, så har jeg jo bevist for meg selv at det går an å ha fine dager. Og da ser jeg ingen grunn til å ha så mange av de dårlige.. Dæven å deilig det er å være en enkel sjel ;) Nå skal jeg dra og trene litt igjen.. tenkte jeg bare ville fortelle dere dette i tilfelle det er flere av dere der ute som var litt usikre på om de skulle ha en god eller dårlig dag i morgen ;) Jeg foreslår god, ikke bare føles det mye bedre for deg selv. Men hvis man ser etter, så nyter faktisk folk rundt deg godt av at du har en god dag også, og kanskje det var nettopp det de trengte.. :p Ha en strålende kveld Klem Espen Dato: 6 mars 2008 Skrevet av:   Espen Hei igjen alle.. Jeg skal ikke skrive så mye her i natt.. men det er ett par ting jeg må få sagt.. Først og fremst vil jeg takke alle som har foreslått meg til "hverdagshelten 2008" på Romerike. Jeg har hatt besøk av TV Romerike i dag, så dere får snart se meg på tv ;) Når det er sagt.. så må jeg nok engang si at jeg ikke føler meg som noen helt..  Jeg gjorde det eneste som var naturlig for meg, og det var å ta vare på jenta jeg elsket, og gjøre det jeg kunne for at hun skulle ha det så bra så mulig. Ikke er jeg spesielt flink til å motta ros og go' ord heller, men jeg setter selvfølgelig stor pris på at så mange har tatt seg bryet med å foreslå meg som en kandidat til den prisen. Jeg vet at Tone ville ønsket at jeg stilte opp, og for meg er det både Tone og jeg som er nominert, så jeg sa selvfølgelig ja når de kontaktet meg og spurte om jeg orket å stille opp. Det andre jeg vil si er at jeg hadde en lengre prat med Hilde på telefonen i dag. Etter at Tone og jeg ble kjent med Hilde og Bent, har de vært helt utrolige til å stille opp for oss. Tone og Hilde fikk veldig god kontakt, og etter at Tone døde har de begge vært en god støtte for meg. Jeg er også ganske sikker på at de begge vil spille en viktig rolle i fremtiden til gjørenforskjell, på flere forskjellige måter. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi de ikke har det så lett om dagen. Som flere andre av dere som følger med på sidene våre, så har også Hilde kreft. Og i det siste har ikke meldingene som har kommet fra legene vært særlig positive. Det betyr at de trenger all den positiviteten og oppmuntringen de kan få, og i den sammenheng har jeg lagt ut et skjema som heter "Kontakt Hilde & Bent". Dette har jeg gjort fordi jeg ønsker å gi noe tilbake til dem etter alt det de har gjort for Tone og meg. Dere finner skjemaet ved å klikke på fanen som heter "linker" øverst på denne siden. Der finner dere linken til skjema. Med dette vil jeg derfor oppfordre dere alle til å gå inn der og skrive noen oppmuntrende ord til dem. Når dere trykker på "send" knappen, går meldingen direkte til deres e-post. Om ikke annet, så gå i alle fall inn og send dem noen "Boinker" ;) Ikke forvent å få svar på meldingene dere sender, jeg er sikker på at Hilde & Bent vil svare det de makter dersom det er noe å svare på. Men i og med at jeg vet hvor mange som besøker sidene våre, og har sett innboksen fra "kontakt Tone" skjema som vi hadde på sidene tidligere, så kan det rett og slett bli litt mye å forlange ;) Det jeg derimot er 110% sikker på er at alt blir lest og at slike "private" meldinger varmer og styrker.. Dermed er dere altså oppfordret.. Det er utrolig mye positiv energi og kjærlige medmennesker på disse sidene. La oss rette litt av fokuset mot noen som trenger det, det er ingen tvil om at det er noe Tone ville ha ønsket av hele sitt hjerte! Boink, Boink, Boink!!!... Klem Espen Dato: 11 mars 2008 Skrevet av:   Espen Boink, Boink, Boink!! ;) Hei alle.. vel, her har dere meg igjen, som mange av dere har fått med dere, så har jeg vært en tur i London i helgen.. Var der med jobben, og det var en helt strålende tur. Som så mye annet om dagen, så var det noe jeg ikke hadde klart å glede meg noe særlig til.. Jeg er og har vært en smule likegyldig i det siste. Men det ble som jeg hadde tenkt, når jeg først var der, så klarte jeg å nyte det. Som sist jeg var ute å reiste, så var det litt rart å komme hjem igjen. Selv om det var litt enklere nå enn når jeg kom hjem fra Egypt. Noe som derimot ikke var enkelt, og som plager meg ganske mye.. Er å lese "diskusjonene" som har vært i gjesteboken i helgen. Det vil si, jeg har et litt todelt syn på det. Først og fremst finner jeg det litt rart at det blir sådd tvil om Hilde & Bent når det tross alt er jeg som har lagt ut linken. Jeg kan skjønne at noen får spørsmål i hodet sitt om hvorfor det blir gjort på denne måten, men jeg har ikke forståelse for at man gir uttrykk for sin misstro og regelrett går til angrep i gjesteboken. Selvfølgelig er det grunner til at jeg laget linken slik jeg gjorde, og selvfølgelig er det grunner til at de selv ikke har/kan ha en nettside. De grunnene får dere ikke vite av meg, men dere trenger ikke tvile på om de er ekte. Da hadde jeg nemlig ikke laget en link til de…                           Når det er sagt, så vil jeg også bare si at det Tone alltid har ment med at man skal si hva man vil her inne, IKKE åpner for at man skal si eller gjøre noe som er nedsettende, støtende eller på andre måter skader en annen person. Sånt finnes det nok av i resten av samfunnet vårt, og det er ikke, og kommer aldri til å bli rom for slikt her på gjørenforskjell.no Når man er i en slik situasjon som Hilde & Bent er, og mange andre her på sidene for den sakens skyld. Så er nettopp slike ting det siste man trenger! Derfor, har man ikke noe positivt eller oppløftende å komme med, så foreslår jeg heller at man lar være å skrive. Og dersom man har et enormt stort behov for å få det ut, så er e-post adressen min: espen.simonsen@gmail.com Vær så god å send det dit ;) Jeg sa at jeg hadde et todelt syn på det.. og her kommer det positive.. Det vil si, det er dere som har kommet med det positive. Det er tydelig at det er mange oppegående og positive mennesker på sidene. Og jeg vil bare si at det er helt utrolig å lese alle de oppmuntrende og forsvarende meldingene som har kommet inn etter de få som hadde en mer negativ undertone. Det viktige er å fokusere på alt det som er hyggelig, men jeg har full forståelse for at det ikke er like enkelt når man er i den situasjonen som Hilde & Bent er i nå. Jeg snakket med Hilde tidligere i dag, og det er ingen tvil om at de trenger all den støtten de kan få nå, på alle måter. Uansett, jeg er glad for at de fleste her inne klarer å heve seg over det, og være oppmuntrende selv om det er noen skjær i sjøen. Jeg har blitt minnet på at jeg er uovervinnelig i helgen, jeg har opplevd så mye, at jeg vet at uansett hva som blir kastet på meg av utfordringer i fremtiden, så skal jeg klare å håndtere det. Også har jeg i tillegg en veldig fin sang til å minne meg på det resten av livet.. Så jeg sier bare: Come what may! Og her er noen linjer fra teksten: And there's no mountain too high No river too wide Sing out this song I'll be there by your side Storm clouds may gather And stars may collide Det er en deilig følelse, jeg er totalt uredd for alt jeg måtte møte på videre i livet mitt. Uansett hvor vanskelig ting måtte bli. Og jeg har tenkt til å hjelpe Hilde og Bent i deres vanskelige situasjon også, i alle fall så godt jeg kan. Nå har jeg tenkt til å legge meg i sengen min for første gang på mange måneder. Jeg følte det var på tide nå, så i dag har jeg ryddet soverommet. Og nå er jeg klar ;) God natt alle sammen.. både dere som er hyggelige og dere andre ;) Klem Espen Dato: 09 april 2008 Skrevet av:   Espen God kveld alle.. Ja, nå er det lenge siden dere har hørt noe fra meg. Men dere skal vite at jeg har det ganske bra. Påsken kom veldig beleilig, og jeg hadde det kjempe fint på fjellet med lille Sivert og familien. Flere lange gode skiturer og masse masse snø. Etter påske har jeg kommet godt i gang på jobb igjen, har fått innsovnings tabletter av legen. Og det har hjulpet meg veldig. Lettere å komme seg igjennom dagen når man sover om natten ;) Så et forsøk på en liten forklaring på hvorfor dere ikke har hørt noe særlig fra meg i det siste. Det har egentlig ikke gått helt opp for meg selv før nå de aller siste dagene. Saken er den, at jeg for første gang på fire år endelig kan senke skuldrene helt, og faktisk ikke tenke på kreft. Jeg merket at i de første ukene etter at Tone døde, så ble jeg hele tiden minnet på mange av de vanskelige periodene i livet vårt de siste årene. Enten jeg ville, eller ikke, så ble det til at når jeg tenkte på Tone, så tenkte jeg kreft. Derfor ble det til at jeg bevisst eller ubevisst begynte å trekke meg litt tilbake fra det hele. Jeg ble rett og slett tappet for energi fordi jeg var så innvolvert, ikke bare i oss selv. Men også i mange andre som er og var i samme situasjon som oss. Jeg har blitt observant på at jeg må prøve å skåne meg selv litt. Jeg vil tenke på Tone og tenke på gode minner fra tiden vår sammen, uten at jeg nødvendigvis tenker på sykdom og sykehus. Jeg vil fortsette å jobbe for gjørenforskjell, og å jobbe med kreftsaken. Men jeg tror jeg trenger litt avstand først, også må det skje naturlig når det skjer, rett og slett ved at jeg tar et skritt frem og sier: "her er jeg, hva kan jeg gjøre?". I stedet for at jeg føler at "alle" skal ha en bit av meg, når det jeg kanskje trenger er litt tid for meg selv og stillhet. Det betyr ikke at jeg ikke er her inne og leser fra tid til annen, og jeg kommer nok fortsatt til å oppdatere dagboken innimellom. Men som dere skjønner, så kan det gå en stund mellom hver gang. Det aller viktigste for meg nå er at jeg kommer i gang med hverdagen min igjen, og at jeg rett og slett kommer meg litt ovenpå. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg merker jeg er litt sliten, både i hodet og i kroppen. ;) Jeg føler selv at jeg takler sorgen bra da, jeg savner Tone noe helt forferdelig.. Og jeg tror ikke det kommer til å bli bedre med det første, snarere tvert i mot. Men jeg er på riktig vei, og i morgen skal jeg på det første møte i en sorggruppe jeg har meldt meg inn i. Tusen takk for at dere fortsatt besøker sidene, og tar dere tid til å skrive hilsner i gjesteboken. Det kommer til å skje mer her inne på sikt, men jeg tør ikke si noe om når det kommer til å skje. I mellomtiden kan dere jo fortsette med å støtte hverandre på måten jeg ser at dere gjør.. Dere er så godhjertede og snille alle sammen, og jeg er stolt av at Tone og jeg har skapt en arena der dere kan møtes og gi hverandre støtte. Ha en fortsatt fin kveld alle sammen.. Og til neste gang dere hører fra meg, så kan dere bare slå dere til ro med at jeg har det fint ;) Klem Espen Dato: 19 april 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle... Er bare innom for å fortelle dere alle at nå kan dere se og høre sangen til Tone & Mia på her på nettet. Den ble lagt ut på Se & Hør siden hjemmesider nå i helgen. Så det er bare å klikke seg inn på www.seher.no Ellers så får dere alle ha en fortsatt fin helg! Og nyt go' været!! ;) Klem Espen Dato: 05 mai 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle.. Tenkte jeg bare ville informere om at jeg har funnet funksjoner i admin delen av gjesteboken, som lar meg sjekke IP adressene til brukere og fjerne tilgangen deres. Jeg kan også sjekke om det er flere meldinger fra en konkret IP adresse. Dette er selvfølgelig tidkrevende, og jeg kommer ikke til å sette meg ned for å gå igjennom alle meldinger som har kommet i det siste for å slette de som eventuelt er krenkende eller på andre måter ikke passer inn i gjesteboken. Men jeg kommer til å følge med litt mer nøye i fremtiden, og dersom det dukker opp flere meldinger som jeg finner upassende eller som er direkte støtende, så kommer jeg ikke til å nøle et sekund med å slette meldingen og utestenge brukeren. Som dere sikkert skjønner, så har jeg andre ting å bruke tiden min på enn å være barnevakt her i gjesteboken. Som for eksempel å endre sidene, som jeg såvidt er igang med nå. Men alternativet er å stenge hele gjesteboken til de nye sidene er klare, og det ønsker jeg helst ikke å gjøre. Derfor håper jeg at dette "problemet" rett og slett kan løse seg selv, ved at de som ikke liker gjesteboken og/eller de som ikke liker mennesker som besøker den regelmessig og finner glede i sidene her, kan holde seg unna. Jeg har ærlig talt ikke så mye til overs for folk som skriver inn her bare for å kritisere eller skape konflikt. PS: Dersom noen har konkrete tips på støtende meldinger som bør fjernes fra gjesteboken, så setter jeg pris på om dere sender meg en e-post med hvilket meldings nr. det gjelder, så skal jeg ta en titt på det. Og som jeg har sagt før, hvis noen av dere der ute som ikke setter pris på gjesteboken og har meninger om ting som bør endres, at den bør legges ned osv. Send meg en e-post med forslagene og ønskene deres istedet for å starte en diskusjon i gjesteboken om det. espen.simonsen@gmail.com Mvh Espen Dato: 12 mai 2008 Skrevet av:   Espen God pinse alle ;) Først og fremst vil jeg bare få fortelle dere at jeg har det veldig bra.. Akkurat slik Tone ønsket at jeg skulle ha det.. Jeg savner henne ikke noe mindre, snarere tverdt i mot.. Men jeg har gode dager, og nyter livet. Jeg er takknemlig for alt det vakre jeg har fått oppleve, og den gode følelsen jeg får av å tenke på det hjelper meg til å smile & le.. Jeg tror ikke vi mennesker er skapt for å grave oss ned i dyp sorg, jeg tror faktisk ikke det er naturlig for oss. Jeg tror vi skal oppleve noe forferdelig i det ene øyeblikket, for å kunne fult ut nyte det positive i neste øyeblikk. Jeg tror nettopp det å være fult ut tilstede i det vonde og i det gode er det å leve livet fult ut! Når det gjelder sidene her, så skrev Sissel et fint innlegg i gjesteboken som jeg syntes var veldig bra skrevet. Derfor har jeg tatt meg den friheten å legge ut innlegget her også: ---------------------------------- Dato:   11/5/2008, 22:44, GMT +2  Navn:   Sissel  E-post:   smaureen@online.no <mailto:smaureen@online.no> Nummer:   605   Nummer:   605   Nummer:   605      Kjære alle som skriver/evt. kun besøker "gjørenforskjell"!  Etter at Tone Elisabeth Simonsen, som sammen med sin mann Espen Simonsen startet denne siden, døde i februar i år, har denne siden selvsagt ikke vært det samme. Den har vært sterkt preget av Tones bortgang, og spesielt vi som har pleid å skrive ganske ofte, har tydelig merket dette.  Det finnes ikke noe klart mandat for siden for øyeblikket, bortsett fra å forsøke å holde liv i den inntil Espen er klar til å utvikle siden videre.  Og det er nettopp det vi forsøker å gjøre, vi som skriver her ofte. Vi forsøker å holde siden levende inntil nye retningslinjer foreligger. Det er tydeligvis Espens ønske, og vi forsøker å gjøre så godt vi kan. Vi forsøker å følge i Tones fotspor. Vi er inspirert av henne, men VET vi på langt nær klarer å fylle hennes sko.  Jeg vil på vegne av oss som forsøker å bevare "gjørenforskjell" i den mellomperioden siden nå befinner seg, om å vise respekt og toleranse overfor det som skrives her f.t. Som sagt, vi vet så altfor godt at vi ikke kan erstatte Tone. Ingen kan det. Men vi forsøker etter beste evne å holde siden levende, fordi vi tror det var DET Tone ville ønsket.  Samtidig håper vi det er noen som fremdeles finner hjelp, støtte, vennskap osv. her inne.  Vi som har skrevet her mye, er i det siste blitt veldig sårbare. Ikke fordi vi tror alt vi sier og gjør er så fantastisk bra, men fordi vi gjør så godt vi kan.  Derfor, alle som synes det vi skriver er "hakk i plata", som synes siden er blitt en "syklubb", som ikke synes "det som skrives her er verd å bruke tiden på" - vennligst ikke fortell oss dette. Det sårer. Det tar ganske mye av vår tid å skrive her, spesielt lengre innlegg. Vi blir slitne, og lei oss over insinuasjoner og kritikk.  Tone ville ønsket at siden skulle være positiv. Så selv om den ikke har fått sin endelige form pr. idag, ber jeg alle om å bære over med oss som forsøker å gjøre noe positivt i mellomtiden, og/eller å skrive noe hyggelig selv.  Sissel -------------------------------------------- Til informasjon, så kan  jeg fortelle dere alle at det skjer mye spennende om dagen. Både med tanke på sidene, der ting så smått begynner å ta form. Men også med tanke på andre planer jeg har for gjørenforskjell i fremtiden. Ønsker dere alle fortsatt en strålende da.. Nå må jeg ut i solen igjen! Klem Espen Dato: 16 mai 2008 Skrevet av:   Espen God morgen alle sammen.. Tusen takk for alle gratulasjonene! Dette er jo deres skyld, så jeg føler et takk! er på sin plass.. Tusen takk til alle som har stemt på oss.. Jeg har sagt det før, men jeg kan godt gjenta meg selv: Dere er gærne! Ønsker dere alle en strålende 17. mai feiring. 17. Mai er vel egentlig en suveren anledning til å bli minnet på hvordan barn fungerer. De er lei seg i det ene øyeblikket, og hoppende glade i det neste. Og sånn tror jeg det er ment at vi alle skal fungere. Jeg tror rett og slett det er imot vår natur å være triste og lei oss i flere dager, uker, måneder og år i strekk. Dersom vi klarer å være i øyeblikket, kjenne på den følelsen vi har akkurat her og nå, så tror jeg vi vill oppdage at vi fungerer mer slik som barna. Derfor vil jeg oppfordre alle til å finne frem til barnet i seg nå i helgen. Spise masse is og pølser, og bare kjenne på følelsen av å være glad ;) Klem Espen Dato: 11 juni 2008 Skrevet av:   Espen Tjallabais alle!! :p Nå er det jammen meg lenge siden dere har hørt noe fra meg.. Jeg stikker bare nesa innom for å gi dere noen raske oppdateringer på hva som skjer. For det første så skal dere vite at jeg har det rett og slett ganske så bra om dagen. Jeg nyter gode dager, og fokuserer på ALT i livet mitt som jeg er så uendelig takknemlig for, både det jeg har hatt, og det jeg har. Det funker, det gjør at jeg stort sett går rundt med en god følelse i kroppen. Smiler, ler og er stolt av meg selv, på nøyaktig samme måte som jeg vet at Tone er stolt av meg hvor enn hun befinner seg nå. Jeg har så vidt begynt å skrive på boken. Arbeidet med den går ikke så raskt, men jeg har en liten plan om at den kommer til å finnes i butikkene neste høst. Ellers har jeg engasjert et firma til å gjøre om nettsidene til gjørenforskjell. De jobber med dette i disse dager, og jeg tror ikke det er veldig mange ukene til at dere vil se en forandring her inne. Ikke nødvendigvis det ferdige produktet, men i alle fall en start. Utover det så er jeg for fult tilbake i jobb, noe som både er godt, og som går veldig bra. I tillegg har jeg engasjert meg litt i foredragvirksomhet. For så vidt noe det godt kan hende at jeg kommer til å drive litt med i tiden fremover.  ;) Håper dere alle nyter sommeren, husker på å sette pris på de små tingene i hverdagen, og sørger for å ta vare på de rundt dere. Dere hører plutselig fra meg igjen.. Klem Espen Dato: 20 august 2008 Skrevet av:   Espen God morgen alle! Jeg drister meg til å si vel overstått sommerferie, selv om ikke nødvendigvis alle er ferdige med den enda.. For min del er i alle fall ferien over, og jeg er tilbake i jobb igjen. Sommeren ble vel som forventet en liten berg og dal bane for min del. Men jeg vil si at jeg stort sett har hatt det veldig fint. Valgte å ta noen uker med båten min langs den vakre kysten vår. Jeg var helt utrolig heldig med været, og da kan jeg ikke tenke meg noen bedre ferie. Tone elsket jo også båtlivet, så jeg skal ikke legge skjul på at det ble noen tunge stunder, der jeg så inderlig skulle ønske at hun var med meg så vi kunne ha delt de flotte opplevelsene. Men stort sett klarte jeg å overbevise meg selv om at hun selvfølgelig var med og fikk med seg alt sammen ;) Etter et litt tøft møte med hverdagen igjen, føler jeg meg nå klar for noen aktive og produktive måneder med jobb og prosjekter. De to viktigste prosjektene mine utenom jobb de nærmeste månedene blir å komme i gang med de nye sidene her på gjørenforskjell, samt bokprosjektet som jeg pusler litt med innimellom. (målet er at boken kommer ut neste høst). Når det gjelder sidene, så kan det virke som om selskapet som jobber med å utvikle dem også trengte en liten ferie.. kan ikke klandre dem for det ;) men derfor tok dette litt lenger tid enn jeg hadde forventet. Nå som jeg derimot har bestemt at ferien er over, så får vi satse på at vi får litt fortgang i sakene her .. hehe.. Jeg skal i alle fall gjøre mitt for å skape litt action!.. Jeg håper det står så bra til med dere alle som det bare kan der ute!.. Jeg nevnte jo at jeg selv hadde hatt et litt tøft møte med hverdagen, og den kan vel komme litt brått på alle og enhver etter en lang god sommer. Da kan det nok være lurt å sette seg noen nye mål, sørge for at man finner noe nytt å fokusere på, og rett og slett gi gass! ;) Ta vare på hverandre, og nyt de små tingene i hverdagen.. - Livet er et eventyr.. Klem Espen Dato: 13 september 2008 Skrevet av:   Espen Hei alle! Først og fremst håper jeg det står bra til med dere alle. Hyggelig å se at så mange fortsatt benytter sidene, og at dere er tålmodige med tanke på de nye sidene jeg har lovet dere. Jeg får stadig nye ideer til de, både inni mitt eget hodet, men også fra alle dere der ute. Det er jeg takknemlig for. Status er fortsatt at jeg venter på firmaet som programmerer sidene, jeg har en løpende dialog med de.. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. I mellomtiden kan jeg informere at jeg på forespørsel har lastet opp ett par bilder av gravstenen til Tone i fotoalbumet her på sidene. De har ligget i "minnegruppen" på Facebook en periode. Men i dag ble jeg da altså gjort oppmerksom på at det slett ikke er alle som er inne på den fjesboka ;) Derfor har jeg altså lastet opp ett par bilder her, så dere som har lyst til å se den også skal få mulighet til det. Status på boken kan dere også få.. Det er ikke så mye nytt å si om det prosjektet da, annet enn at den "kladden" jeg jobber med er på ca 70 sider nå. Og målet er fortsatt at den er å finne i butikkene om ca ett år. Da gjenstår det bare å ønske dere alle en fortsatt strålende helg! "Ikke døm dagen nedenom og hjem på grunn av dårlig vær, det er jo liksom ikke slik at været er en avgjørende faktor til om dagen din blir god eller dårlig." ;) Klem Espen Dato: 19 september 2008 Skrevet av:   Espen HEI ALLE! Informasjon til andre unge (18 - 35+) som har mistet noen de er glad i til kreft, og som bor i fylkene: Buskerud, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus. Jeg svinger en rask tur innom her for å informere litt om et veldig bra tilltak av Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. De arrangerer en samling for unge etterlatte i oktober. Dette er en samling for de som har mistet samboer, kjæreste, ektefelle, søster, bror eller venn. Noe jeg mener er helt strålende. For nærmeste pårørende, slik som meg, som var ektemann finnes det noen tilbud med tanke på oppfølging når man opplever noe slikt. Jeg mistenker derimot at tilbudet er noe dårligere dersom man er søsken eller venn. Derfor synes jeg det er flott at Ungdomsgruppen presiserer at også disse er velkomne. Påmeldingsfristen er i utgangspunktet utløpt, men jeg snakket med Ungdomsgruppen i dag, og det er fortsatt ledige plasser. Derfor vil jeg oppfordre andre som er i samme situasjon som meg til også å sette av denne helgen og melde seg på arrangementet. Jeg skal selvfølgelig dit. Klikk deg inn på linken under for mer informasjon: www.ug.no/sterkerefleste.html (linke tingen virket dessverre ikke, så dere får bruke copy/paste) ;) Klem Espen Dato: 10 desember 2008 Skrevet av:   Espen Hei hei alle.. Det er lenge siden dere har hørt noe fra meg nå. Og jeg har skjønt at det er mange av dere som lurer fælt på hvordan jeg har det. Derfor tenkte jeg at det var på tide å skrive litt her igjen. Først og fremst kan jeg fortelle dere at jeg har det helt fint. Jeg har faktisk begynt å pynte litt til jul :) og om jeg skal si det selv, så er det ganske koselig her. Mange snakker om at desember og julen blir så spesiell, og det er nok noe riktig i det. Men jeg har bestemt meg for at den ikke skal bli trist og fæl. Som dere vet så var jo Tone en skikkelig julejente, og etter litt god hjelp fra gode venner har jeg blitt minnet på å tenke: Hva er det Tone ønsker for meg og oss egentlig? Det er jo en selvfølge, det eneste hun vil er at vi skal feire julen og feire henne. Derfor ser jeg på desember og julen som en perfekt tid å trekke frem gode minner om Tone, og glede meg over juletiden på den måten hun gjorde. Selvfølgelig er dette en periode der savnet blir forsterket, men jeg tror også det er mulig å gjøre dette til et godt savn. Og til å hedre de vi er glade i som ikke er sammen med oss lenger. Dersom vi ønsker det selv, så er de her sammen med oss enda, bare på en annen måte. Og Tone hadde blitt rasende dersom jeg ikke hadde laget litt julestemning her hjemme. Så tusen takk til alle gode venner som har minnet meg på at det er sånn det skal være, slik at desember og julen ikke blir et tragisk kapittel ;) Takk også til mamma som kunne fortelle meg at jeg hadde julegardiner.. hehe.. var ikke klar over det gitt. Ellers har det skjedd mye spennende i det siste. Jeg har kommet lenger i prosessen med boken, og det er store sjanser for at jeg har en avtale klart med et forlag på begynnelsen av nyåret. De nye nettsidene er så godt som klare, jobber i disse dager bare med finpussen på de. Og de kommer til å bli lagt ut "live" i løpet av neste uke en gang. Disse sidene, som jeg nå omtaler som de gamle Gjør en forskjell sidene, vil fortsatt være tilgjengelige for de som eventuelt ønsker å gå inn her for å lese. De blir derimot stengt for nye innlegg osv, så det vil ikke være noe liv her. Jeg håper derimot at dere alle kommer til å fortsette aktiviteten på de nye sidene der jeg selvfølgelig har lagt mer tilrette for det, enn det til nå har vært her i gjesteboken. Adressen til sidene vil fortsatt være www.gjorenforskjell.no, så det vil finnes en link der til de gamle sidene for de som vil tilbake hit for å ta en titt. Derfor vil jeg med dette takke dere alle for følge her på sidene, og ønske dere velkommen til Gjør en forskjell i en ny innpakkning om en ukes tid. Jeg håper dere alle vet at dere har vært enestående, og at jeg er uendelig takknemlig for den oppmuntringen og støtten dere har vært for meg og oss i de to årene Gjør en forskjell har eksistert. Nå er det klart for en ny start, både for meg og for Gjør en forskjell, så det er bare å glede seg! ;) Ønsker dere alle en fortsatt god førjulstid, håper dere nyter den og ikke stresser dere ihjel. Det er det nemlig fint liten grunn til, julaften kommer til å komme uansett. Førjulsklem Espen Ps.: det kan være en fordel å følge litt med i Romerikes Blad nå før jul også, skal ikke se helt bort ifra at det kommer en liten oppfølgingsartikkel om Tone og meg der.