Forside |  Støtt Tone |  Hele historien  |  Dagbok  |  Gjestebok  |  Fotoalbum | Linker

Dagbok
 
 

Dagbok fra 2006    |    Dagbok fra 2007    |   Dagbok fra 2008

 

Dato:   7 september 2006   Skrevet av:   Espen Tone har begynt på en alternativ behandling som er importert fra Japan. Det dreier seg om en ekstrakt av en Japansk sopp, som fungerer som et kosttilskudd. Dette er ikke noe mirakelkur, men den kommer til å styrke immunforsvaret hennes. Samtidig ødelegger den enzymer i kroppen som kreften er avhengig av for å vokse. Det betyr at denne behandlingen kan kjøpe oss tid. Vi har veldig stor tro på dette. Denne behandlingen blir benyttet av over 500 000 kreftsyke i Japan. Og det finnes over 200 forskningsrapporter som viser at denne ekstrakten virker. Blandt annet rapporter fra forskning her hjemme i Norge. Utfordringen er at det er dyrt, og at vi må stå for innkjøp av dette selv. En måneds forbruk koster 10 000,- kr. Derfor vil vi takke for alle bidrag som gjør det mulig for oss å fortsette å kjøpe denne ekstrakten. Les mer om Agaricus på www.agaricusbm.org  (obs dette nettstedet er under oppdatering, og vil være tilgjengelig snart)   Dato:   8 september 2006   Skrevet av:   Tone Jippi! En uke til vi skal gifte oss!!!!!   Dato:   12 september 2006   Skrevet av:   Espen Der var sidene online på riktig adresse. www.gjorenforskjell.no Det er hyggelig å se at det allerede er så mange hyggelige hilsner i gjesteboken. Tusen takk alle sammen. Det har vært veldig mange treff på siden allerede, så det er tydelig å se at det er noen som har spredd adressen :) Veldig bra det også, oppfordrer alle til å legge igjen en liten hilsen i gjesteboken når dere først er innom her. Tone har nå fått litt opplæring i å legge til nye poster her i dagboken. Så nå vil det komme innlegg fra henne her fortløpende. Tusen takk igjen for all støtte. Og en ekstra stor takk til  Pål som har laget sidene for oss. Han har gjort en kjempejobb!     Dato:   13 september 2006   Skrevet av:   Espen Tone er ikke helt i form i dag, så derfor skriver jeg litt igjen. Det har vært en litt slitsom dag egentlig, for Tone har mye smerter. I og med at hun skal på manikyr & pedikyr i morgen, pynte lokalet på fredag, og at vi skal gifte oss på lørdag. Så skaper det jo litt ekstra spenning i hverdagen, som vi strengt tatt ikke trenger nå. Hun skal ha med seg Maria (forloveren sin) i morgen. Fredagen tror jeg at vi andre får sørge for lokalet. Tone er veldig redd for at hun ikke skal være i form til den store dagen på lørdag.   Dato:   15 september 2006   Skrevet av:   Espen Jeg fortsetter skrivingen jeg. Tone hadde planer om å lese alle meldingene i gjesteboken i dag og skrive litt her i dagboken, men kvelden ble ikke helt som vi hadde håpet. Lege og sykepleier fra Fransiskus hjelpen har nettopp reist herfra nå kl 01:00. Men vi får ta det fra begynnelsen. Dagen startet ganske bra. Tone fikk noe ny smertestillende som fungerte godt, så hun kom seg både til pedikyr og manikyr, nå har hun flotte negler til bryllupet. Nå på kvelden ble hun derimot litt dårlig igjen, både nye smerter og svimmelhet. Vi ringte Fransiskus hjelpen som kom både med lege og sykepleier. De er utrolig flinke, og en veldig stor hjelp for oss nå etter at vi ikke har så mye med sykehuset å gjøre lenger. Legen undersøkte Tone grundig, og vi kom sammen frem til at det kan være det ene nyrekateteret som kanskje ligger bittelitt feil. Dette i kombinasjon med nerver og bekymring gjør at hun har mye spenning i kroppen sin, som igjen utløser smerte. Vi fikk noen tips om hva slags medisin Tone skal ta på lørdag, og hvordan hun skal ta det for å få best effekt. Tone fikk også den første virkelige reaksjonen etter de nedbrytende meldingene fra legene tidligere i sommer nå i kveld. Det tror jeg var litt godt for henne. Det er deilig å gråte ut litt innimellom også. Selvom hun selv synes det er fælt å gråte så mye forran oss pårørende, hun føler selv at hun påfører oss ekstra smerte da. Når Fransiskus hjelpen hadde reist, hadde Tone og jeg en veldig god samtale. Vi ble vel egentlig enige om at lørdagen blir en stor dag uansett. Det viktigste er jo at vi blir gift :) Og litt bryllupsnerver må vi tillate oss å ha vi også. Nå føler Tone seg bedre igjen, vi skal sørge for at hun får en god natt søvn, og at dagen i morgen blir så stille og rolig som over hodet mulig. Nå gleder vi oss begge veldig til lørdagen. Til slutt vil jeg bare si at jeg har lest alle meldingene i gjesteboken høyt for Tone, og vi er begge veldig takknemlige for alle de gode ønskene. Det er utrolig deilig å se at det allerede er så mye aktivitet på sidene. Tusen takk til alle for all hjelp og støtte, både psykisk og økonomisk.     Dato:   16 september 2006   Skrevet av:   Espen Vel klokka er snart 02:00 og det er kun noen timer til vi skal gifte oss. Tone sover i leiligheten til moren sin på Jessheim i natt, sammen med sin forlover. Stian som er min forlover ligger her hos meg. Vi har brukt kvelden fornuftig, jobbet litt med hver vår tale, og tatt noen øl. Tone er i litt bedre form nå, og hun er veldig innstilt på å gjennomføre dagen i morgen, så dette tror jeg blir veldig bra. Vi var å pyntet lokalet tidligere i kveld, og med god hjelp fra mange gode venner ble det helt utrolig fint. Jeg vil nok en gang takke alle for voldsomt mange hyggelige hilsner i gjesteboken. Det er godt å vite at det er så mange som bryr seg, både venner og ukjente. Nå må jeg snart ta kvelden, så jeg er utvilt til i morgen jeg også. På mandag er vi lykkelig gift, og da er det en ny uke hvor vi skal gå på med utenomjordisk mye mot. Mye skal gjøres med fondet, og alternativ medisin. Det finnes ingen andre alternativer, Tone skal bli frisk! Ps: Jeg lover dere både referat og bilder fra helgen   Dato:   19 september 2006   Skrevet av:   Espen Hei igjen Nå er vi mann og kone!! :) Jeg må bare skrive en liten oppdatering. Lørdagen gikk helt strålende. Tone gjorde det nok en gang klart for oss at hun har ett par ekstra gir som hun trekker frem når det virkelig gjelder. Hun var utrolig vakker, og selv om jeg vet hun hadde smerter, så tror jeg ikke at det var mange andre som la merke til det. Hun holdt ut hele dagen, og kvelden også. Og for en dag! ALT var perfekt. Bruden, kirken, middagen, talene, gjestene og festen. Det kunne rett og slett ikke ha blitt bedre. Tusen takk til alle som gjorde denne dagen mulig for oss. Og takk for alle gaver og oppmerksomhet. For de av dere som har lyst til å se brudebildene, så kan jeg anbefalle dere å kjøpe Se & Hør denne uken. :) Det kommer mer informasjon og bilder her inne også ganske snart.     Dato:   19 september 2006   Skrevet av:   Tone Hei alle sammen! Nå er det endelig min tur til å skrive noe. Vel, for å være helt ærlig, så er det Espen som skriver det inn. Jeg harbare skrevet en kladd på et ark først. Må ha soffaen pga litt smerter, er ganske så trøtt og sliten etter helgen. Men det hadde jo hvilken som helst brud vært :) Ei venninne spurte meg i går om hvor mange gir jeg egentlig har. Begynte faktisk å lure litt selv. Holdt ut til halv fire natt til søndag. Det var faktisk brura som tok ansvar og kastet ut de siste gjestene da rølpen tok overhånd :) moro! Lørdagen var iallefall helt utrolig. Det å gifte seg er noe av det kuleste jeg har gjort. Det å gå opp til alteret i pappas armkrok var godt og utrolig moro. Espen så flott ut der han stod, som en offiser og en gentlemann, og den helten han er. Min helt og hjelper i hverdagen. Vi ble nå gift da. Kirken var fylt med mye mennesker og masse kjærlighet (tror vi var ca 150 stykker). Sanger og dikt gjorde vielsen veldig personlig. Diktet er veldig spesielt for oss og jeg kommer til å legge det ut her i dagboken min, håper det kan hjelpe flere av dere andre som er i samme situasjon også. Vi prøver også å få lagt ut en liten video snutt fra bryllupet. Tilbake til lørdagen, etter vielsen var det en heftig fotoserie utenfor kirken. Familiemedlemmer, venner og Se & Hør skulle ha sitt. Kjempemoro! Smilemusklene mine ble ganske så ømme. Etter fotograferingen ble vi kjørt i en flott gammel mercedes fra 50 - tallet. Vi kjørte selvfølgelig den obligatoriske "rånerunden" på Jessheim før vi endte på den gamle befalsmessa på Gardermoen. På Messa var festen allerede igang. Champagnen gurglet i de flestes ganer og praten gikk livlig. Kl. halv seks fant alle sine plasser og vi entret lokalet som herr og fru, mens noen av mine venninner sang "bruremarsj", utrolig flott. Middagen var kjempegod og den inneholdt mange taler, mange flotte personlige taler. Jeg var velig redd for å sovne under middagen grunnet smertestillende, men jeg var våken som Nemi når hun får sjokoladekake. så ble det kaffe og kaker. Drinkene fløt omkring. Vi hadde to kjempeflinke bartendere som fikk våre gjester i veldig god form. Min søster hadde sett bedre søndager for å si det sånn :) Brudevalsen, eller brude dansen som det ble for oss ble danset til sangen vår. "A whole new world" fra Alladin, sunget av et veldig godt vennepar av oss. Bryllupskaka ble etter brudgommens ønske skåret opp med sabelen. En god venninne sang Eva Cassidy's "Songbird" mens vi skar. Det ble også en flott sermoni. Deretter var det fest og hurra meg rundt til levende musikk. Hele kvelden var rett og slett vellykket med glede, kjærlighet og "fader abraham". Min flotteste dag noensinne. Neste flotte dag som kommer er når legene friskmelder meg. Jeg vil ellers takke for alle hilsner. Espen leser de opp høyt for meg hver kveld. Det er helt utrolig hvor mye støtte og flotte mennesker som finnes der ute. Jeg er takknemlig for all støtte, psykisk, fysisk o økonomisk. TUSEN TAKK!! Dere gir meg håp, motivasjon og styrke til å kjmepe på videre. Eller som venninna mi ville ha sagt, "nå kjører vi opp et gir". Klemmer og kyss fra Fru Simonsen     Dato:   20 september 2006   Skrevet av:   Tone Her er diktet som ble lest av forloveren min i kirken. Som sagt, så betyr dette diktet veldig mye for oss. Det er på en måte vår historie. Håper det kan være til nytte for flere av dere som er i samme situasjon også. Jeg vet ikke hvem som har skrevet det. Stien til verdens ende Vi syns vi kunne se te verdens ende Og visste åra ville bli Da livet plutselig svinga av fra veien Og tok en kronglete og ulendt sti. Der stengte fjellet steilt på alle kanter Da sa du stille: vi kan klatre vi. Vi føllte kronglestien langs bratte stupet Og ingen a oss torde se i stupet Nå har vi føllt den bratte trange stien Med stup på siene i mange år Det kan nok hende vi misunner andre Den strake landeveien der de går Det ser så lett ut, men en veit jo aldri Og kronglestien vår er blitt veldig vår. Det var den stien vi fikk, det hjelper ikke Å følge andres glatte vei med blikket Og vi har lært å ikke sture over Den rette veiens blomsterflor For det gror blomster også langs med stien vår Og gleden over dem er like stor Ja kanskje større, for de er så sjeldne En må se nøye for å se de gror. De ligger ofte skjult blant visne blaer Men dufter ekstra sterrt på fine daer. La gå at det kan komme vonde tier, Da stien vår kjennes vanskelig og bratt, Men den har lært oss at det vokser blomster På både slåpetorn og nypekratt. Og ingenting i verden er så vakkert Som nyperoser i ei sankthansnatt. Og når vi sitter sammen kan vi kjenne At også vår sti når til verdens ende.   Dato:   20 september 2006   Skrevet av:   Espen Tone ble lagt inn på radiumhospitalet i dag, endelig får vi vel nesten si. Vi har prøvd å få henne innlagt der siden mandag. I dag var det meningen at hun bare skulle inn poliklinisk. Men det la henne heldigvis inn uansett. Forhåpentligvis får de gjort noe med de smertene hun har hatt de siste ukene. Som nevn tidligere kan det hende at det har en sammenheng med at nyre kateterne hennes ligger bittelitt feil. Det virket som om planene er å skifte ut disse i morgen, vi får håpe at det hjelper. Jeg skal holde dere oppdatert.   Dato:   20.10.2006 Skrevet av:   Tone Halloen.. Har lagt ut en liten melding i gjesteboka jeg....   Dato:   26 september 2006   Skrevet av:   Tone Hei alle sammen Først vil jeg bare si tusen takk for alle meldinger vi får. Det er godt å lese, vi har noe å glede oss til hver dag. Vi setter stor pris på råd, økonomisk støtte og alle meldingene dere gir oss. Det gir oss håp, tro og glede i hverdagen. Nå er jeg endelig kommet hjem igjen fra sykehuset. Det er godt å se mannen min igjen og sove i samme seng. Føler meg så trygg og god i Espens armkrok og alle vonde tanker flyr sin vei. Og kommer det en vond tanke eller drøm, så er jeg ikke alene. Espen gjør meg alltid trygg. Håper andre er like heldige som meg som har en så flott mann. Tilbake til hva som skjedde på sykehuset. Dro dit på søndag kveld. Skulle egentlig være hjemme, men smertene var for store og jeg følte meg ikke så bra. Så vi dro på sykehuset og jeg fikk mer smertestillende. Det fungerte godt, men det var fryktelig vondt å se Espen dra fra meg. Vi hadde ikke sett hverandre siden fredagen, og jeg ønsket mer enn noe annet å bare være med han, men akk nei. Vi klarer å være fra hverandre flere dager, det er ikke det. Men noen ganger så føler man bare virkelig savnet og vil bare kose, klemme og ligge i hverandres armer. Mandag våknet jeg opp til legevisitt. Det gikk for så vidt greit, og kl ett fikk jeg besøk av smerteteamet. Vi ble enige om morfin dose, og hvilken "cocktail" av piller jeg trenger for å holde meg i form. Det blir ett par iløpet av en dag :) Da jeg var ute å gikk i gangen på sykehuset møtte jeg en av mine favoritt leger. Hun stoppet og gratulerte meg som frue. Hun ga meg litt tips og råd, lurte på hvordan det gikk, og fortalte at hun jobbet i laberatoriet. Hun jobber med forskning av kreft og typer av cellegift, så det er godt å ha god kontakt med henne. Møtte også en jente på oppholdsrommet som jeg har møtt en gang før. Hun har slitt med noe av det samme som i 10 år, men er nå erklært frisk. Hun er nå kun inne for kontroller og for å operere inn ielostomien sin. Kan tro jeg ble missunnelig ;) Hun har gitt meg mye håp, husker sist jeg møtte henne tenkte jeg, kan hun, så kan jeg. Kanskje det må gå 10-15 eller 20 år, men det er helt greit. Jeg erbare glad for alle dager jeg får. Møter mange hyggelige pasienter på radiumen. Det er godt å møte andre som forstår situasjonen din og kunne snakke åpent om ting. Så det skal dere alle vite, dere har hjulpet meg flere ganger. Espen kom å hentet meg idag, og vi hoppet en tur innom Storo senteret. Man må jo ha mat. Har også store problemer med å finne bukser, så jeg prøvde å finne meg en bukse. Overkroppen min er tynn, str. 34 mens skinkene har i det siste økt til 38/40 på grunn av ødem. Det strekker i huden, og det gjør vondt å sitte på huk eller lignende. Jeg fant iallefall en litt ålreit fin kosebukse som funka. Kom hjem, og der var det bare å begynne å kaste blomster. Vi fikk så utrolig mange flotte buketter til bryllupet. Det så ut som en blomsterbutikk i 2. etasje, men desverre så varer de ikke evig. Etter en liten rydde runde så var det jammen meg godt å sette seg ned med en matbit og slappe av. Plutselig så sovnet jeg på sofaen gitt, det har aldri skjedd før ;) I morgen kommer Fransiskus hjelpen med medisiner, og så blir det rens av kateter og bytting av VAP nål. Prosedyren tar ca 2 timer og jeg pleier å bli rimelig sliten etterpå. Merkelig, jeg gjør jo ingenting, det er vel mer at jeg føler meg syk da. Men pleierne mine er utrolig hyggelige og flotte mennesker. De hjelper og støtter oss en hel del. Kjemper vår kamp sammen med oss og gjør dagene enklere. Jeg er utrolig takknemlig for at de er der og finnes for slike som meg. :) Ellers så skjer det utrolig mye med fondet, det tar helt av. Folk der ute som absolutt ikke kjenner oss gir penger, råd og tilbyr hjelp, så utrolig snilt! Vi blir rent rørt, og gråter en tåre eller to over deres gavmildhet. På søndag fikk Espen en god nyhet. Eller VI fikk en god nyhet. Faktisk så får vi gode nyheter angående fondet så og si hele tiden, men denne nyheten var STOR og god. Vi vil med dette takke alle gutta i avdelingen for støtten. Dere vet det kanskje ikke, men dere er til veldig god støtte hele tiden, særlig for Espen. Han har veldig godt av å komme sammen med dere i ny og ne for å koble ut litt. Og når dere i tillegg har mulighet til å bidra på den måten dere gjorde i helgen blir vi helt satt ut. Tusen takk skal dere ha. Førstkommende lørdag er det stand på Jessheim storsenter hvor min søster og tre andre selger kjærligheter på pinne til høystbydende ;) De selger også klistremerker med nettadressen vår, så løp og kjøp :) Nå begynner det å bli sent, må nesten kose puta. Jeg får jo besøk i morgen. Takk for alle henvendelser, og for at dere sprer hjemmesiden til alle dere kjenner. Fortsett som dere gjør :) Har dere noen spørsmål, så vær ikke redde for å spørre. Jeg kan love dere et svar!! Store klemmer fra Tone E. Simonsen   Dato:   26 september 2006   Skrevet av:   Espen Jeg gjør det enkelt, jeg er enig med kona mi! Det er jeg som regel alltid ;) Ville bare infomere dere om at fotoalbumet nå er oppdatert med flere bilder fra bryllupet. Sov godt Klemmer fra Espen Simonsen   Dato:   26 september 2006   Skrevet av:   Espen                                  AUKSJON! Hei alle I regi av min ivrige kusine og Ungdomsgruppen i Kreftforeningen startes det en budrunde på to flotte oljemalerier fredag morgen. Inntektene fra maleriene går til Tone's fond. For å se maleriene, samt informasjon rundt hvordan man kan gi bud. Ta en titt på UG sine hjemmesider. Adressen finner dere under "linker"   Dato:   27 september 2006   Skrevet av:   Tone Hei hei alle sammen Det er onsdag kveld og jeg har en god venninne på besøk. Vi har våre faste te kvelder 1 gang i uka. Det sier seg litt selv hva vi gjør disse kveldene. Vi drikker masse te, i kveld går også filmen Bridget Jones, så man kan si at denne kvelden er ganske fullkommen. Min kjære mann har vært ute å løpt en mil. Han må trene selvtilliten sin til søndag da han skal løpe Oslo maraton, 4,2 mil! Det er fryktelig langt. Men han er ganske sexy i løpetightsen sin da :) Takker igjen for alle meldinger og gode tips. Og alle lykkeønskninger. :) Mange av dere sier at livet er så urettferdig. Jeg er enig i det, men som jeg alltid har sagt, så er livet 10% hvordan man har det og 90% hvordan man tar det. Og dessuten så er ikke livet for nybegynnere. Hvis man tror mn kan seile gjennom livet uten å oppleve nedturer, så er man rett og slett ikke oppdatert ;) For å kunne nyte gledene og oppturene, så trenger man sorg, savn og nedturer. Da nyter man livet mer og til det fulle. Noe jeg liker er savn. Det å savne kjæresten å vite at om noen timer så sees vi igjen. Og når man da møtes føles alt så godt og man klarer ikke å ta hendene fra hverandre. I går tirsdag, så hadde jeg besøk av Fransiskushjelpen. Min engel, Christina, kom halv ett. Vi har alltid avtale ca kl tolv, da har jeg liksom klart å våkne og klatret ut av senga. Vi hadde vår ukentlige rens av alt utstyr og en koselig prat som vi alltid har. De er så gode og snille mot meg. Hjelper meg alltid når jeg trenger det. Vil anbefalle alle å kjøpe kjærligheter eller klistremerker på standen vår på Jessheim lørdag. Vi har også noen flotte bilder som auksjoneres bort. Min venninne Marte, som er her i kveld, og jeg tar oss en tur på standen hvis formen er der. Så jeg håper jeg møter dere. Vil sette ansikt på mange av de jeg har fått så flotte meldinger fra. Nå må jeg gå tilbake til filmen og kosen. Er Marte's personlige hobby psykolog og vi trenger denne kosen begge to. Jeg får så mye hjelp om dagen, så det er godt å kunne hjelpe andre når de trenger meg. Håper dere koser dere like mye som det jeg gjør med slike småting. Nyt livet til det fulle! Ha det godt alle!! Sees på lørdag ;) Klem Tone   Dato:   28 september 2006   Skrevet av:   Tone Hallo godtfolk For en dag! Vi er slitne mennesker nå. Det er litt frustrerende å være trøtt og sliten hele tiden. Føler at jeg sover hele tiden, og Espen har ikke helt hatt sin beste uke han heller. Jeg leter etter en grunn, hvorfor er jeg så trøtt og sliten? Vet jo egentlig innerst inne at vi ikke akkurat trenger en grunn. Men allikevel føler jeg meg utrolig lat og ekkel når jeg ikke engang klarer å ta oppvaska. Vi har vel klart å vaske en klesvask denne uken, og den var det Marte som hang opp da hun kom på besøk i går. Føler meg som en ekkel, feit (ødem), lat og forferdelig person. Jeg vil jo være en person som utretter noe, hjelper mennesker og har mye energi. Før hoppa og spratt jeg rundt meg selv. Men innerst inne, dypt der inne, så vet jeg at dette bare er en periode. Vi har jo holdt bryllup og gjort mye med fondet. Man blir sliten av det i tillegg til å ha denne sykdommen. Den i seg selv er jo en grunn til å ville sove i hundre år :) Sånn, da var det ute av meg. Godt å få sagt det bare :) En ting til jeg bare må få sagt er min personlige mening om artikkelen i Sykepleien. Føler for det på grunn av at den ble utrolig upersonlig da hun så og si hele veien har skrevet Berg istedet for Tone. Jeg er Tone's person, ikke bare et etternavn. Føler også at journalisten her har villet skrive sin egen historie om en stakkars kreftpasient som får pleie av Fransiskushjelpen. Veldig mye i artikkelen er formulert på en annen måte enn det jeg har fortalt. Mye av det kan jeg ikke engang huske å ha fortalt! Greit nok at husken min ikke er som den var. Men jeg har faktisk hatt 3 intervjuer i det siste og ingen av de andre har klart å få intervjuet ut på den måten som hun har. Og jeg har sagt det samme hele veien. Og en ting til! Det skjer mirakler hver dag og jeg er det neste mirakelet som skal skje. Jeg SKAL bli frisk! Ingenting kan stoppe meg. Nok om det! La oss snakke om noe hyggelig heller :) Som fersk sjokoladekake. Takk til Trine, søstra til svogeren min. Hun baker bare verdens beste sjokoladekake. Jeg aner ikke hva hun gjør med den, men den gir meg mye glede iallefall. Så nå venter jeg på Gina, en god venninne, også skal vi spise kake. Kanskje litt te i dag også? :) Må ha melk iallefall, bare må ha det! Og i morgen kommer Christina til meg med medisiner og på ettermiddagen skal vi til mamma å spise fårikål. Gleder meg masse til turen og maten. Det er godt å komme seg ut, og Espen og jeg har det alltid gøy i bilen, synger og let. Vi er helt latterlige faktisk. Også er det selvfølgelig maten til a mor, kjempedeilig! Mamma kan det å lage mat, hadde Espen bodd sammen med henne, så hadde han veid dobbelt så mye. Også er det alltid godt å komme til familien. På søndag skal vi til Drammen og sove over til mandag. Gleder meg til det og, småting i hverdagen som virkelig lyser opp. Vi snakkes igjen. Og hvis det er noen sykepleiere der ute som ønsker å vite mer om pasient/pleier forhold, spør meg gjerne ;) Mange varme takknemlige klemmer fra the Simsons :)   Dato:   1 oktober 2006   Skrevet av:   Espen Hei alle Vil bare få sagt at maraton nå er unnagjort. 4,2 mil er forferdelig langt. hehe.. og jeg må vel være såpass ærlig å innrømme at jeg ikke hadde trent spesielt bra for dette. Det gikk på et vis, begynte med strekk og kramper etter de 2 første milene, så tiden gikk litt ned. Men jeg gjennomførte, og gjorde det iallefall under 5 timer. Det var det som var målet ;) Skriver det her bare for nok en gang å stadfeste at selvom man kanskje har et dårlig utgangspunkt, så er alt mulig! Det handler bare om vilje. Ha en super søndag Jeg tror jeg skal ta det litt rolig.. Mvh Espen   Dato:   2 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Nå sitter jeg i Drammen etter en relativt flott helg. På fredag klarte jeg endelig å ta oppvaska også var det fårikål på kvelden hos mamma. Vi kosa oss masse. Espen hadde store problemer etterpå for han spiste seg selvsagt altfor mett. På lørdag var den store stand dagen. Vi fikk inn hele 14 456 kr!! Helt utrolig! Man opplever en flott giverglede og møter så utrolig mange hyggelige, gode mennesker. Vi er utrolig takknemlige for den støtten vi får. Ellers gikk lørdagen til kos med jentene. Espen hjalp mor og far med litt kjøring til og fra Drammen. Søndag var en stor dag for Espen. Han løp maraton. Det er helt utrolig hva den gutten  klarer av ren vilje. Han er den som klarer å løpe med brukket bein bare fordi han skal gjennomføre det. Godt å vite at jeg har en så sterk personlighet ved min side. Espen er min trygghet og min sjelevenn. Er så glad for at jeg har opplevd å finne min sjelevenn. Det er ikke alle som er like heldige der, eller rett og slett er redde for å elske. Sier bare en ting - FØLG ALLTID MAGEFØLELSEN DIN! Espen løp maraton på under 5 timer, noe jeg vil si er bra når du absolutt ikke har trent til maraton. Sprek kar :) Etter maraton fikk Espen lov til å slappe av litt før vi dro til Drammen. Vi dro rett til Tommy (Espens bror) med sambo og lille Sivert. Sivert blir ett år på torsdag og er onkel Espens lille øyensten. De har ett spesielt bånd. Sivert oppfører seg anderledes på onkels fang, smiler og koser seg. Det gir onkel mye glede det! Vi fikk dessverre en dårlig nyhet kl 19:30. Da gikk bestemor bort. Svigermor og svigerfar har sitti å våket over "lillemor" dag og natt siden tirsdag. Det er på en måte godt at de nå får tid for seg selv. Bestemor har vært dårlig en stund og det er godt hun slipper å lide mer. Det er begravelse neste uke, det blir hardt. Etter litt mat og hygge hos Tommy & Siri dro vi videre til svigermor & svigerfar. De var slitne, men veldig glade for å få besøk. Det ble en slapp kveld på sofaen. Mor var sliten, far ikke helt frisk og Espen klarte nesten ikke å gå. Så det ble ikke ludo engang, noe vi alltid pleier å spille. Jeg var den siste i seng, la meg rundt kl 04:00 eter ett par ordre fra far :) Nå må du legge deg jente sa han strengt :) da han var oppe ett par ganger på do. I dag dro mor og far til begravelsesbyrået mens vi var hjemme for å våkne. Vi dro vel derfra rundt tre tida med Nanook og alt utstyret hans pakket ned i baksetet. Kjørte Nanook til Eidsvoll hvor 2 hunder og ei søt og tøff jente med navn Nina bor. De skal passe på Nanook til vi blir friske nok til å ha han selv igjen. Der finnes det hundegård og Nina er utrolig flink til å håndtere litt krevende hunder. De får det så flott sammen. Dere kan se bilde av Nanook i fotoalbumet vårt. Han er forøvrig en 5 år gammel Alaskan Malamute. Nei nå er det mandagskvelden med litt pizzakos og alle tåpelige tv3 serier ;) Håper alle der ute har det bra og nyter hver dag. Og fortsett med de flotte meldingene deres. Uten den psykiske støtten dere gir og alle go' ordene blir ikke dagene de samme :) Det er godt å se at folk gir økonomisk støtte, men uten den psykiske støtten får man jo lite å jobbe for. Så det er like viktig :) Tusen takk alle sammen! Masse varme klemmer fra oss   Dato:   3 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Hei hei! Nå er det jaggu meg tirsdag. Dagene går fort selv om de ikke akkurat er fylt med så fryktelig mye. Det er ikke akkurat spenning og action i mitt liv. Det er i så fall om pumpa plutselig skulle slutte å funke! Da hadde det blitt seriøs action da. Jeg fyller jo livet mitt med mye kjærlighet fra Espen og venner. Møter jo vennene mine så ofte jeg kan, og prøver å dra meg ut på diverse ting. Som på fredag er det først restaurant og deretter "Hamlet". Vi har fått billetter av UG. Det blir kjempe artig, det er lenge siden jeg var på teateret. Og på lørdag er det ny stand på Strømmen Storsenter. Ny stand, nytt mål. Jeg er der rundt kl tre. Hadde vært koselig om noen av dere som har skrevet i gjesteboken kom innom. Vi står ved BigBite fra kl. 11:00 Kikker jo i gjesteboken så ofte jeg kan. Prøver å få med meg alle spørsmål. Ett par spørsmål jeg har fått er om jeg er redd for døden, redd for ikke å bli frisk og om jeg har smerter? Jeg har egentlig lite vondt, også er det noe med hva man blir vandt med. Jeg må være rimelig dårlig før jeg dropper turen til standen på lørdag for eksempel. Da får jeg heller ha litt vondt. Jeg må også ærlig innrømme at jeg ikke er redd for å dø. Det jeg er redd for er smertene som kanskje følger med ved slutten. Også er jeg lei meg for å reise fra alle de jeg elsker så høyt. Det å tenke på å kanskje ikke få se Aurora, Liam og Sivert vokse opp er ganske så deprimerende. Derfor prøver jeg å nyte hver time jeg er sammen med de jeg elsker. Men slik bør man tenke uansett helse. Man vet jo aldri. Jeg var så uheldig å miste broren min i -98. Visste allerede da at livet var skjørt. Det er vel derfor jeg har tat sykdommen som jeg har gjort. Jeg tror på et liv etter døden, tror man går videre. Men hvis jeg dør av dette, vil jeg gjerne få den ære av å være skytsengel før jeg går videre. Har ett par oppdrag før jeg virkelig kan forlate jorden, for så å komme tilbake. Er heller ikke så veldig redd for ikke å bli frisk. Som Ann-Kristin skriver om den følelsen man får i magen, så har vi samme følelse. Det er ikke det her jeg skal dø av. Jeg er blitt syk for å få erfaring og lærdom, som jeg deretter skal bruke for å kunne hjelpe andre. Så vi krysser fingrene og håper på en kur. Vi mailer rundt i verden nå for å finne ut hvem som kan hjelpe til. Det virker som den kuren i Tyskland er for tøff for tarmene mine. Men vi har fått mange gode tips fra dere om sykehus og annen alternativ behandling. Så vi jobber for å finne ut av hva som er det beste. Vi undersøker blandt annet et sykehus på Tenerife. Ellers går det jo i soppkur for immunforsvaret. Den har jo fungert veldig godt på andre slik at kreften har stagnert. Det hadde jo værtflott. Man kan leve godt med en sykdom som kreft, bare litt anderledes. I morgen er det onsdag og fransiskus kommer for å rense meg. Opp tidlig for å skifte stomi plate, også kommer pleieren kl tolv med stell og medisiner. På kvelden skal jeg til ei venninne på tekveld. Hun er gravid, og det er lenge siden jeg har sett henne. Lurer på om hun har blitt noe større? Hun nærmer seg nå. Blir den første i gjengen som får barn. Den lille gutten får mange skrullete tanter. Snipp, snapp, snute, da er eventyret ute. Det går en morsom film på tv og Espen har kjøpt potet sticks og hockey pulver. Kos, kos og atter kos! Håper dere alle koser dere like mye som meg i kveld. Takk for alle meldinger og spørsmål. Og penger! :) Klemmer Tone     Dato:   3 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Mine tanker rundt pasient / pleier forhold: Jeg er blitt spurt om å kunne skrive litt om pasient og pleier forholdet. Dette er jo ett ganske stort emne og mye må jo bare læres og erfares tror jeg. Men jeg har ett par ting som jeg føler er viktig. Som for eksempel dette med å bruke fornavn. Jeg liker det veldig godt. Ble kalt FRU BERG engang og da følte jeg meg litt gammel og syk med engang (",). Det er mulig at noen pasienter føler litt frekkhet fra pleiernes side da, men jeg føler meg mye mer avslappet. Ting blir ikke så høytidlig og man har lettere for å slappe av og kanskje åpne seg. Ofte har jeg grått med pleiere jeg har god kontakt med. Disse har kalt meg Tone eller Tone-Elisabeth fra første stund. De har også alltid vært imøtekommende, høflige og behjelpelige. Oppstår det situasjoner hvor man ikke kan hjelpe, så forklar på en høflig måte hvorfor. En annen ting er å prøve å ikke dra med seg privatlivet på jobb. Dere pleiere har valgt en viktig og krevende jobb. Det har så mye og si at pleierne er hyggelige, snille og tar seg tid til pasienten. Jeg forstår at det noen dager kan være hardt å gi av seg selv og at man er slitne. Men har man en dårlig dag så ikke la det gå utover pasienten som allerede er i en vanskelig situasjon. Hvis du har god kontakt med pasienten og han eller hun spør hva som er i veien så fortell hvis du føler for det. Da føler pasienten seg bra som kan være en hjelpende lytter. Jeg har i alle fall følt det slik. Alt jeg skriver her går jo på hvordan jeg opplever det å være pasient. Neste ting som er viktig er det å følge regler når det kommer til å jobbe sterilt. Sykepleiere får ofte sin egen taktikk av for eksempel bytte av VAP. Fortell pasienten, hvis det er 1. møte, hvordan du jobber og hva som skal til å skje. Informer pasienten. Jobber du ikke sterilt og pasienten er en gammel traver som meg, så kan han eller hun bli nervøse. Da jeg lå på sykehus i våres lå jeg i en annen etg og de var dessverre ikke flinke til å jobbe sterilt. Dette gjorde meg veldig nervøs, pluss at kroppen var full av infeksjoner i 8 uker som gjorde at jeg måtte få stomi pga forsinket kjemo behandling. Så dette er den aller viktigste regelen. JOBB STERILT!! Hvis man er hjemmepleier så er det viktig og ikke kritisere hjemmet. Mine engler lar meg få ha det så rotete jeg vil når de kommer på besøk. Jeg må ikke stresse med rydding osv dagen eller timene før de kommer. Veldig avslappende. Hvis man ser at oppvasken aldri blir tatt og du føler at pasienten er kunne trenge litt hjelp til hjemmet, så hint innom at det finnes hjemmehjelp. Ellers så vær flink med å informere. For eksempel på sykehus hvor pasienten kanskje kan føle seg litt utenfor og utrygg, så informer med engang du har informasjon Og forklar til pasienten har forstått hva som kommer til å skje. Sett deg ned ved siden av pasienten, uansett hvor dårlig tid du har. Svar på alle spørsmål og ikke gå før han eller hun virker fornøyd. Tar det for lang tid og du må gjøre noe, så unnskyld deg og si at du er tilbake om ti min eller så lang tid det tar det du må gjøre. Utenfor rommet kan du forbannede den dumme pasienten som ikke forstår den enkle rutinen dere gjøre flere ganger om dagen. Men det er jo kanskje 1. gangen til pasienten. Så for å oppsummere det jeg husker til nå er: 1. Få alltid pasienten til å føle seg velkommen på sykehus. Spør om, dere kan kalle dem ved deres fornavn? Vær høflige og imøtekommende. Informer, ta deg tid og vær behjelpelig. 2. Jobb sterilt!! Kanskje det viktigste. Fortell hva som skal skje og hvordan du jobber. 3. Selv om det kan være vanskelig til tider, men prøv å ikke ta med den dårlige dagen inn til pasienten. Den kan du for eksempel ta med dine kollegaer. Krangler man med kjæresten så gjør man det utenfor jobbe. Du kan også kanskje fortelle pasienten at du har dessverre har en lit dårlig dag, hvis du glemmer noe eller tankene vandrer. Føl litt på forholdet du har med pasienten. 4. Ikke fortell for mye om sykdoms forløp. Svar på pasientens spørsmål, men vær forsiktig med å fortelle for mye negativt. Støtt opp pasienten og vær enig med han/henne hvis de er håpefulle og fulle av mot og tro. Det er vel egentlig det jeg husker som det viktigste jeg har følt er viktig som pasient. Er det andre som har vært pasienter som kan komme med tips og råd? Fortelle hvordan de har opplevd det å være pasient i Norge? Sammen kan vi gjøre oss bedre som pasienter og pleiere. Vi pasienter kan sikkert være flinkere til å tenke på pleierne som en støtte på sykehus i stedet for tjenere som henter mat og drikke. Sammen kan vi gjøre oss bedre (",) Jeg vil også bare få sagt det at dere pleiere gjør en utrolig bra jobb og jeg har alltid følt en støtte i dere. Det er jo visse man får bedre kontakt med enn andre men sånn er det alltid. Men jeg har alltid sagt at pleierne gjør 80 % av jobben på ett sykehus selv etter en 10 timers vanskelig operasjon. Selvfølgelig fortjener legene også sin ros, men de er ikke der for deg etter operasjonen og holder deg i hånden, gråter med deg over smerten eller synger bursdag sang for deg kl åtte om morgenen (",) De er ikke der for å tørke deg etter en dusj, hvor du er blitt helt utslitt og ikke klarer noen ting selv, hvor de til og med kler på deg. De vasker deg ikke i rumpa når du ikke klarer å bevege deg og de passer ikke på deg hele natten når du ligger og gråter i din febersøvn. De gir deg ikke mat og drikke og de skifter ikke på senga di. Så vi bør være evig takknemlig for våre pleiere! Det er i alle fall jeg. Uten dere så hadde jeg aldri klart meg på sykehus. Tusen takk for all støtte dere har gitt meg opp gjennom denne tiden. Og takk til Fransiskus hjelpen som er her for meg nå og støtter min kamp videre.   Dato:   5 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Hallois folkens Torsdagen ble ikke helt som planlagt for noen av oss. Jeg klarte å våkne kl 14:00 og dra meg ut av senga. Inntok en liten frokost, en plomme og litt cola. Ikke akkurat det sunneste for en kreftpasient, men bedre enn ingenting. Jeg klarte å ta meg en dusj etterhvert til og med. Espen dro seg ut av senga rundt 16:30. Som jeg har sagt før, så blir helter også slitne. Han støtter meg 110% hele tiden, gjør alt jeg ber han om og litt til. Hele veien så har han vært helt utrolig mot meg og min familie. Så jeg tillater han å sove og ha late dager innimellom. Synes ikke dere han fortjener å slappe av litt? Vel, etter at vi hadde klart å dusje og kle på oss, så klarte vi jammen å komme oss til Drammen også. Bursdagen er desverre blitt utsatt til søndag Siri er blitt skikkelig forkjøla stakkars. Håper hun blir bra snart. Men da har vi noe å glede oss til søndag istedet. Da blir det pølsefest, kaker og  gele. Vi lot nemlig ikke en utsatt bursdag legge en demper på en torsdagskveld! Vi dro til Drammen å besøkte Terje, min svigerfar. Han ligger på sykehuset for å ta noen tester. Vi får håpe legene finner ut hva som feiler han, så han får komme hjem til a mor igjen. Han så godt ut og spiste bra da vi var der. Også er han blitt en liten optimist. Sier han har lært det av meg. Han var litt pessimistisk før. Jeg har mobba han mye for det :) Etter sykehusbesøket tok vi med mor og tante Gro til BigHorn. Vi skulle kose oss vi, bursdag eller ikke. Alle spiste godt, klarte nesten ikke å rulle ut til bilen. Da vi endelig kom oss ut til bilen kjørte vi hjem. Jeg landet selvfølgelig i sofaen og Espen plasserte pompen sin foran pc'n. Der sitter han godt, mens jeg ligger i sofaen og halvsover. Alt er lik normalen. Og nå er det Bundy tid. Det betyr kos for meg veit dere. Og etterpå er det nattatid ;) Håper dere alle  har hatt en flott høstdag og får en deilig drømfylt natt. Har dere merket den deilige kalde og friske høstluften som er kommet? Håper snøen faller snart. Elsker vinteren, da må vi løpe ut i snøen og lage snømenn, snølykter og engler i snøen. Moro, moro!! Også lager vi pepperkaker så hele huset dufter god jul! Ahh.. gleder meg! Vel, sporet fullstendig av der. Natta venner Klem oss   Dato:   10 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Halloen venner rundt omkring!! Mandag 09.10 I dag har vært en herlig dag. Har hatt masse energi og fått gjort både det ene og det andre. Dro til Storo for å hente stomi utstyret mitt på apoteket, men det hadde dessverre ikke kommet. Så da var det taxi hjem igjen. Jeg har ett flott TT kort som gjør at taxi turen bare koster meg hele 30 kroner. Da er det greit å ta en taxi. Espen hadde kommet hjem fra jobb og prøvde å roe seg litt ned med oppdateringer og nyheter på siden vår. Siden har var så busy med sitt, stjal jeg bilen og dro til butikken. Måtte handle melk, dopapir og Nemi. Er en stor beundrer av Nemi og hennes tankemåte…                                                                                                                                                                       Har egentlig lyst til å skrive ned noen tanker om ett veldig naturlig men ett litt tabuområde. Kanskje ikke for svigermor og svigerfar eller mine foreldres ører men, here goes. Det som skjedde var at natt til mandag, da jeg la meg, var litt stresset. Roet meg ned med en valium, noe jeg rett og slett må gjøre for å ikke eksplodere i taket. Andre hadde sovnet, men jeg kommer meg bare ned på jorda igjen. Uansett, jeg lå og leste litt til Espen kom å la seg. Det er så godt når han legger seg ved siden av meg. Det å føle varmen og tryggheten hans, hud mot hud. Sånn var det nå også, men plutselig så ble jeg bare litt lei meg. Nå er vi jo mann og kone, og jeg må ærlig innrømme at jeg føler litt bitterhet for at vi ikke kan "fullbyrde" ekteskapet. Sex er dessverre fysisk umulig for oss pga svulster i underlivet mitt. Vi har vel ikke hatt sex på ett år, men prøvd ett par ganger i håp om at det skulle funke (",) Espen har aldri og kommer aldri til å mase på meg og jeg vet at vårt forhold er så mye mer enn det. Dessuten så finnes det mange måter å kose seg på, og det er vi gode på. Jeg føler ingen behov for at Espen skal tilfredstille meg, det er bare at jeg ønsker å gjøre han godt. Han er en mann i sin beste alder og noen ganger føler jeg at jeg snyter han for ett godt sex liv som vi hadde før. Blir også veldig redd for å miste han når disse tankene dukker opp. Det er mange der ute som har gjennomgått eller gjennomgår samme prosedyre som meg, og som kanskje forsår hva jeg mener. For det første så har man vært igjennom en haug med gynekologiske undersøkelser, man er så å si blitt "voldtatt" i underlivet av operasjoner. Og for det andre så har man ikke energien. Man har fortsatt lysten til å vise hvor mye man elsker en person, ved å gi seg helt og fullt hen. Det er mulig det her bare er rare tanker fra min side, men det er nå så jeg tenker. Så en ting vil jeg si til dere. ELSK SOM HVER DAG KULLE VÆRE DEN SISTE, for man vet nemlig aldri. Jeg tror nok Espen vet hvor høyt jeg elsker han uten sex. Vi koser jo masse. Vi er flinke til å vise og fortelle hverandre at vi elsker hverandre. Jeg vet at Espen aldri kommer til å være meg utro eller forlate meg for dette, han er en ubeskrivelig flott, deilig mann og jeg er heldig som har funnet han. Men det er naturlig at man noen ganger blir redd for å miste den personen man elsker høyest i livet. Og da forstår jeg plutselig hvordan han må føle det i denne situasjonen. Det er viktig med slike øyeblikk som vekker deg og minner deg på om hva du er så heldig å ha. Nyt det og ta vare på alle som betyr noe for deg. Håper dette ikke ble for mye fjas fra min side. Som sagt så er det bare mine tanker som jeg skriver ned i min dagbok. Og mor, far, mamma og pappa: Ja, jeg har hatt sex og jeg koser meg så godt jeg kan med min mann nå også. Sånn er det bare…                                                                                                                                                                      .. Klemmer til dere alle   Dato:   10 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Tirsdag, tirsdag, tirsdag…                                                                                                                                                                      Jeg må bare si, FOR EN FANTASTISK DAG JEG HADDE I GÅR. Energien bare flommet over og jeg rydda og ordnet opp i leiligheten. Espen tok oppvaska (",) Flinke helten min. Har sjonglert med noen medisiner som gjør dagene mine bedre. Pluss at jeg tror soppen gir meg mye. Tusen takk for deres støtte som tillater meg å kjøpe den kuren. Den gir meg styrke til å kunne oppleve flere slike flotte høstdager. Siden det er begravelse for bestemor i Drammen i morgen, kom fransiskus i dag i stedet. Christina kom, renset og pleiet meg. Og som alltid sovnet jeg litt etterpå. Ettermiddagen og kvelden ble litt slapp i forhold til i går, men det var utrolig hyggelig. Formen er jo bra, jeg føler meg godt og Marte kom jo innom en tur. Te kvelden startet rundt syv, med selvfølgelig te, kake, godteri og latterkrampe av dårlige D-juice reklamer. Nå kan til og med Tanja Hansen få kontroll. Det er jo godt og vite. Fikk melding fra min gravide venninne Lillian på ettermiddagen. Vannet hennes hadde gått om morgenen og de var på sykehuset. De sitter og venter på at riene skal starte. Håper bare at rakkeren har snudd seg før han begynner på turen ut. De følte seg i alle fall trygge på sykehuset og at det var dyktige mennesker der. Om noen dager drar de hjem som foreldre. Det er helt utrolig å tenke på! Deilige vidunder og mirakel. Gleder meg til å møte den lille rakkeren, og ønske han velkommen til den sprøe og herlig verdenen. Og ja Gina, de skrullete tantene! Lite som ellers har skjedd i dag, en rolig kveld. Skal prøve å legge meg tidlig, det er en tøff dag som venter imorra. Jeg kommer til å ta det ganske greit, så greit man kan ta en begravelse mener jeg. Det er andre som betyr mye for meg som jeg bekymrer meg for. Som far. Men hele familien er der for han og vi skal støtte han gjennom! Vel vi snakkes senere da folkens…                                                                                                                                                                     . Hugs and kisses P.s. Espen kommer til å skrive om det å være pårørende etter hvert. Må bare komme skrivemodus først. (",) Håper dere klare å vente   Dato:   13 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Hei alle.. Nå skal jeg få skrevet inn notatene mine fra dagboken onsdag og torsdag: Onsdag 11.10.06 Da var begravelsen overstått. Det var godt å få følge "lillemor" til sitt hvilested. Det var ingen grunn til å bekymre seg over far, han klarte seg veldig godt. Mye støtte fra sønner, svigerdøtre, venner og familie. Det gjorde ting lettere for både han og mor. Det var en utrolig fin Gudstjeneste, flotte ord og fine sanger. Etterpå var det minnestund med snitter og kaker like ved kirken. Lille Sivert kom etter hvert og lettet litt på stemningen. Fikk oss alle til å smile og le, tenke på litt andre tanker. Etter minnestunden kjørte vi tante Gro opp til mor & far. Mens mor, far og onkel Kjetil kjørte egen bil. Vi måtte hjelpe far opp pga. litt ustø gange. Han er sliten nå stakkars. Tenker mye på Mette & Terje nå. Håper de kan slappe av og stresse ned de nærmeste dagene. Kanskje vi drar på en tur til spa eller noe. Det hadde vært hyggelig. Vi fikk nå far opp i leiligheten og dro videre til Tommy & Siri. Nå skulle vi endelig få feire 1 års dagen til Sivert! Vi fikk gelé og sjokoladepudding. Onkel Espen og Sivert pakket opp den store gaven vi kjøpte her om dagen. De pakket opp en bil som kan gjøres om til en type gåstol. Pluss at den lager masse lyd og lyser både rødt, gult og grønt. Mye latter og glede fra både Sivert og Onkel. Det har jo vært en tøff dag, så vi var vel hjemme rundt ni og kasta rumpene våres på sofaen! Eller det vil si pompen min havnet på sofaen og Espen havna med spillet sitt. Og da fylles jo kvelden min med alle putene, dyna, teppet og varmeflaskene mine. Og alle de festlige filmene og seriene på TV ;) Legger meg som oftest etter Bundy mens Espen gjerne kan sitte en stund til. Det er slik han kobler ut, tenker andre tanker. Alle trenger noe. Jeg skriver ned mine tanker og kobler ut på den måten. I morgen har mamma bursdag og Lotta (søsteren min) henter meg rundt 12 - 13 tiden, og lille Liam selvfølgelig! Vi skal bare kose oss og være sammen hele dagen. Det er lenge siden vi har vært sammen sånn, og neste torsdag skal vi på George Michael konsert. Da blir det bare oss to alene. Uten barna. Det blir helt storartet!! Søstrene sisters skal male byen grønn! Forhåpentligvis får vi med George og fester litt i Oslo ;) Tror sjansen er der. Vel, håper alle har det bra og nyter kjærligheten der ute i verden. Kos & Klem     Dato:   13 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Tanker rundt begravelsen: Når man har en sykdom som kreft, og har fått dødsdommen, blir jo begravelser spesielle. Man blir jo sittende å tenke på sin egen begravelse. Skal man begraves? Kremeres? Hva skal jeg ha på meg? Hvor ender jeg hen? Hvordan takler mine nærmeste det? Venner, familie, Espen? Min deilige mann, Espen…                                                                                                                                                                  . For ca 1 år siden var jeg fryktelig redd da jeg tenkte på døden. Jeg tenkte at hvis jeg tenkte på døden, så kom jeg til å dø. Jeg ble så drittlei av å være redd, så jeg tok tyrene ved hornene, satte meg ved pc'en og tenkte på døden. Skreiv et testamente, eller et type "ha det bra" brev til alle mine etterlatte. Satt å hylgrein, utrolig godt. Det var så godt å få det ut. Tenkte på alle og alt jeg kom til å savne. Og etterpå var jeg fryktelig sliten. Sov vel hele kvelden. Var helt tom. Neste dag startet jeg liksom på nytt. Det var godt, og etter det så har jeg aldri vært redd for å tenke på døden. Tror også det er sundt å snakke om det. Dagen etter vi fikk "dødsdommen" var det begravelse for bestefar i Drammen. Jeg lå på sykehuset og klarte ikke dra. Espen dro, og det var veldig tøft for han. Fikk ikke sove natten før så han var med far og satt vakt i havna for båtklubben som vi er medlemmer i. De fikk snakket den natten, men dagen som kom var de ikke klare for. Espen så for seg flere kister, og andre kister. Han var ikke helt sikker på hvilken begravelse han var i. Tenkte på hvem som skulle bære også videre. Selv om jeg ikke var med, så hadde jeg også mine tanker. Vi er veldig åpne mot hverandre og da han hentet meg fra sykehuset etter begravelsen så begynte vi å snakke om hvem som skulle bære. Vi hadde tenkt på de samme menneskene, så vi måtte smile litt av det. Også var det godt å kjenne at vi kjenner hverandre så godt. Espen lar meg alltid få snakke om døden om jeg trenger å snakke om det. Han er en utmerket lytter. Jeg tror faktisk alle bør ta stilling til døden, testamentet og begravelsen sin. Det er ikke noe man behøver å bruke mye tid på og deppe over. Men bare vite hva man vil…                                                                                                                                                                  . En annen viktig ting er om du ønsker å donere organer om du skulle dø ung. Jeg har hatt et donorkort i veska i kanskje 10 år nå. Dessverre så tror jeg organene mine nå er rimelig slitne. Men hvis noen ønsker en tå og jeg dør ung, så vær så god ;) Man må jo ha galgen humor en gang iblant. I alle fall, donorkort er veldig enkelt å skaffe seg. Du får de på apoteket. Det er også smart å informere familien om det. Jeg vet at hvis min bror sine organer ikke var fullstendig ødelagte, så hadde vi med glede donert de bort. Bare så hans død ikke hadde blitt totalt bortkastet. Savner bror. Kunne ønske han hadde fått møtt Espen og Glenn. Han hadde vært en stor støtte for meg gjennom sykdommen og. Han var en god mann, en bamse.   Dato:   13 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Torsdag 12.10.06 Håper dere har hatt en like flott dag som meg. Søsteren kom og hentet meg halv ett. Vi hadde store planer for dagen. Mamma fylte år og vi hadde planlagt ett overraskelses besøk. Vi måtte handle gave til henne først og Lotta hadde time hos legen kl. 14:00. Vi er blitt litt strengere i familien når det kommer til å sjekke helsa kan du si. Så turen startet halv ett, strake veien til Storo Senteret, hvor stomi utstyret endelig ventet. Fikk plukket opp det, og dro videre til legetimen. Mens Lotta var inne hos legen, ordnet Liam og jeg gaven til Morsa. Deretter bar det til barnehagen for å hente Aurora. Da var vi alle fire, og reisen videre førte oss til mamma og knut på Jessheim. Der ventet det deilige kjøttkake smørbrød, kringler og marsipankake. Tror jeg spiste 5 kake stykker. Elsker kake, sjokolade og marsipan. ;) En ekte kakemons! Soppkuren gir meg ikke bare energi, den gir meg også mye appetitt. Akkurat det gjør ikke så mye så tynn som jeg er blitt. Puppene er borte og rumpa henger. Uansett da, så lagde vi mye latter og støy hos morsa. Spiste og koste oss, akkurat som en bursdag skal feires. På grunn av leggetid for små barn, så dro vi vel rundt seks. Begynte å føle meg god og sliten da, sånn som jeg hadde løpt med Aurora. Men sove kan jeg jo gjøre om natta, er bare glad jeg hadde energien til å leke med Aurora jeg. Aurora spurte om jeg bare var litt syk i dag, så hun må ha syntes jeg så godt ut ;) Da barna var lagt var Lotta så snill å kjøre meg hjem. Hjemme fant jeg Espen godt plassert ved pc'en. Godt å vite hvor jeg har han hen. Trygg, varm og god, og med ett godt smil inn i spilleverden. Jeg forstår ikke hvordan noen kan bli så hekta på en ting. Det eneste jeg er avhengig av når det kommer til underholdning er Nemi og Pondus når det kommer ut. Alle har vi vel noe! ;) Vel, nå er det leggetid, er så utrolig deilig sliten. Gleder meg til senga. Natta! Klemmer fra oss   Dato:   13 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Fredag 13/10 (Grøss og gru) Må ærlig innrømme at jeg er litt overtroisk av meg ;) Så det eneste jeg liker med fredag den 13. er grøsserne som går på tv. Ser på filmen med dyna under haka, er liksom tøff, men er litt redd når jeg legger meg. Etter at jeg hadde sett "The Ring" da den kom ut på DVD, skulle jeg kjøre hjem en landevei med tåke og det hele. Den kvelden visste jeg at jeg skulle dø. Jeg visste at den ekle jenta satt i baksetet på bilen min. Og hvis jeg så i speilet så ville jeg se henne. Men jaggu kom jeg hjem til kjæresten min. Overlevde det og jeg ;) Jeg elsker grøssere, må se det hvis det går på tv. Men det ender alltid med at jeg ser på en komedie etterpå. Men allikevel må jeg bare se det. Tror "The Grudge" er en av de verste. Den så jeg gjennom knappehullet på jakka mi. Var på kino med en kompis, og der satt jeg og så film gjennom knappehullet ;) Jeg var nok ikke den eneste der i salen. Mye hopping i setene og skriking i jakkene eller armkroken til kjæresten. Tilbake til livet denne fredagen da. Må si det var en litt kjedelig dag rett og slett. Formen var ikke til stede, trøtt og sliten. Kom meg ut av senga rundt to, og holdt meg inne så å si hele dagen. Det var og ble en sofadag ;) Men det gjør jo intet. Jeg hadde en super torsdag og det gjorde godt å slappe av litt. Greit å holde seg inne fredag den 13. ;) Eller kanskje ikke, siden de fleste ulykker skjer i hjemmet? Dagen den vandret jo forbi den, som mange andre dager.   Dato:   14 oktober 2006   Skrevet av:   Tone I dag klarte jeg å komme meg ut av senga tidligere gitt. Planene for dagen var å dra til Drammen, først innom båten og deretter til mor & far. Vi måtte skifte stomi i dag og jeg skulle også dusje, så da tok jeg av plata og hoppet i dusjen. Det er så godt å få "lufta" dette området litt. Dagen dro ut litt, så det endte med at vi bare havnet hos mor & far ved sju tiden. Mor hadde handlet inn kyllingfilet, peppersaus og pommes noisettes. Det er det Espen er best på å lage, så han lagde en nydelig middag til oss. Jeg hjalp til litt med sausen. Og stakkars mor fikk oppvaska ;) Far har blitt mye bedre nå, det er så godt å se. Så vi koste oss med mat og mimret litt fra bryllupet og andre koselige ting. Seilturen i Kroatia for eksempel.. Den var deilig den. Tusen takk far, for at du fikset og ba oss med på den turen. Noe av det beste jeg har opplevd, Takk! Etter at Espen hadde vunnet 2 hele ganger over mor i Ludo så fartet vi hjem igjen. Espen satte seg, ja nå kan dere gjette? Veeel PC'en ;) Hvor havna jeg? Faktisk ute! Tok med meg te, teppe og varmeflaskene mine ut. Deilig med den klare høstluften med en liten anelse av peisfyring fra ett eller annet hus. Gleder meg sånn til snøen kommer, jeg fikk nemlig en super idé. Men kan ikke si det her, ikke ennå ;) Føler meg så utrolig bra fysisk nå om dagen, altså jeg er trøtt og sliten nå og da, men det skulle bare mangle. Jeg har lite med smerter, bare en litt sånn rar, uggen mage greie, men null smerter! Og da er jeg superfornøyd!! Føler også at jeg er på bedringens vei. Det er en god følelse! Og dere der ute hjelper meg med å gi meg den gode følelsen. Alle tilbakemeldingene om siden vår, tips, råd og alle hilsningene. Det gjør meg så godt å lese. Jeg gleder meg hver dag til å lese de nye hilsningene og jeg leser de gamle om igjen. Så noen dager sitter faktisk jeg ved pc'en. Da er selvfølgelig Espen på jobb eller noe;) Ikke det at jeg ikke får lov til å sitte ved pc'en mens han er her, men da kan han bli litt utålmodig;) Noen gutter er som barn.. Kos dere alle mann, enten dere bryr dere eller ikke ;) Klemmer fra oss   Dato:   15 oktober 2006   Skrevet av:   Tone God dagen alle sammen. Da var plutselig helgen gått. Jepp, tiden går fort når man har det gøy. (Og når man sover lenger) Fikk ikke sove i natt, lå og vrei meg. Både Espen og jeg var lys våkne, først ved 07 tiden sovnet vi vel. Det sier seg selv da at vi ikke akkurat stod opp kl 10:00. Øynene glapp vel opp rundt ved to tiden. 1 tlf fra mamma og 3 meldinger ventet på meg ;) Maria og jeg hadde en date i dag, og hun hadde sendt melding om ett lite ønske. Det var visst delfin besøk i Oslo og de ville hun se på. De det var bilde av i avisen så visst så hoppende glade ut ;) Det er Maria i et nøtteskall, hun gleder seg veldig over småting. Jeg fikk dratt det flotte legeme mitt inn på badet og vasket ansiktet mitt våkent. Dro på meg noe klær og Espen kjørte meg til Maria. Hun har kjøpt ny leilighet, måtte jo kikke på den. Jepp, tiden var inne for te date og innvie den flotte leiligheten. Siden Maria da gikk glipp av delfiner i Oslofjorden så ga jeg henne en delfin kopp med masse godteri. Så vi satt og koste oss med te og godteri.  Igjen ;) Som alle te dater, te og godteri. Det var utrolig godt å se Maria igjen. Vi har begge vært opptatt i det siste så det var godt å få satt seg ned og få snakket litt med hverandre igjen. Ikke bare pr sms liksom. Det er helt utrolig hva venner er verdt!? Gode venner og venninner er rett og slett gull verdt! Man kan ringe når som helst, snakke om hva som helst og se helt jævelig ut. Uten å bli "dissa" for det. Jeg hadde på meg søndagsklærne hos Maria i dag for å si det sånn. Det er viktig å verdsette slike venner, man må jo fortelle hva man føler for de før det er for sent. Det fortjener de! Så husk det ;) Klem klem   Dato:   16 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Halloen alle mennesker! Hvordan går det med dere der ute? Har dere det bra og nyter høsten? Det bør dere, det er jo så deilig der ute! Veit dere hvilken dag det er i dag eller? Det er en hel mnd siden vi giftet oss. Vi har klart en hel mnd sammen som gift, det er ikke dårlig det. Denne mnd har gått utrolig fort da og vi har hatt det veldig bra som rette ektefolk. Hadde ikke akkurat trodd det skulle bli store problemer heller. Vi har ikke fått tatt noen bryllupsreise enda, men driver å planlegger noe kos. Vet bare ikke helt hvor vi skal dra. Har dere noen tips? Helst her hjemme i Norge, det føler jeg er sikrest. Tenkte litt på en kjøretur, det synes jeg alltid er så koselig. Hva er verdt å se i Norge? Jaja, vi finner nok på noe bra. Den Florida turen vi fikk til bryllupet av Florida.no, avventer vi med til jeg føler meg bedre og tør og er klar for en slik flytur. Vet ikke helt hvordan kroppen reagerer på fly nå, kan få store luftsmerter. Da er det kjedelig å være på vei fra Island til Orlando, ikke akkurat lett å mellomlande der. Selv om kjæresten min hopper ut av fly for moro skyld så gjør ikke jeg det! Vi har fått inn ett par gode tips om kurer, leger og sykehus. Tusen takk for at dere engasjerer dere og hjelper til. Plutselig så står vi der med en plan og en mulighet til å bli frisk. Det kommer til å bli spennende og skremmende samtidig. Det er alltid skummelt med nye kurer. Hvordan reagerer kroppen min?  Vil det funke? Kommer jeg bare til å gjøre meg dårlig og plutselig dø? Er det bedre og ligge unna cellegift, ikke bli dårlig og bare leve livet til det går mot slutten? Man vet jo aldri. Kanskje jeg bare har ett halvt år igjen å leve og bruker de siste mnd mine på å skade meg med kurer, enn å leve livet og nyte det jeg har igjen? Jeg velger heller å tro på kampen for livet og tilværelsen. At en kur gjør meg frisk eller stagnerer kreften så jeg kan leve til en annen medisin kommer inn på banen. Men den tanken om at det uansett ikke nytter, sniker seg inn nå og da. Da er det jo bare å tenke litt på det da. Og jeg har funnet ut at jeg heller vil ligge på dødsleie mitt og vite at jeg har kjempet til siste slutt enn å tenke: Hva om vi hadde prøvd det og det? Jeg sier ikke st det er feigt å ikke la seg behandle, men jeg personlig har alltid vært en fighter og jeg gir meg ikke nå. Som Espen sier: "Du er ikke død før du ligger kald". Først da kan jeg sove og slappe av. Kan ikke akkurat gjøre så mye annet da heller (",) Livet er altfor herlig til å bare kunne gies opp sånn uten videre. Det finnes altfor mye deilig å oppleve. Duften av høst, smilet til ett barn, snøen…                                                                                                                                                            spesielt den første snøen som stopper hele Norge. Tekvelder  med venninner, dele seng med kjæresten sin Til og med Bundy på tv er en herlig ting med livet. Minner meg om da det gikk på tv for 15 år siden. Da jeg bodde på Jessheim, verdens navle og hjemsted til de flest pornostjerner og vi menn jenter. Ah ja, ungdomstiden på Jessheim var jaggu meg bra, lite dop og tull. Må nesten komme meg til hva som skjedde mandagen nå da. Og det som har skjedd i dag er så å si intet! Formen er egentlig veldig bra, men plutselig så blir jeg bare så kvalm og uggen. Zofran, som er ett vanlig kvalme dempende middel for kreft pasienter, fungerer ikke super bra på meg lenger. Det er litt guffent å vite at du kan spy hvor som helst. Gudskjelov var jeg hjemme i dag da det skjedde. Etter frokost så sto jeg med hodet godt plantet nedi spybøtta mi. Etterpå sovnet jeg ett par timer. Ellers har dagen foregått på sofaen, pluss at jeg tok meg en ur ut med søpla. Spennende liv! Jaja, tar det igjen til uka med George Michael konsert og hyttetur til helgen. Jippi! Håper dere der ute nyter kjærligheten! Klemmer fra oss to klovnene   Dato:   17 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Det er rart hvor mange skjebner det finnes der ute i den store verden. Hadde det vært mulig så ville jeg ha vært en annen person for en dag. Tenk alle erfaringene? Se det den personen ser, føler og smaker? Jeg ville helt klart valgt å være gutt for en dag og ett barn for en annen. Det hadde vært moro! Husker fredag den 13 for noen år siden. Jeg var på sykehuset da jeg så ei jente på rundt 30 som kom ut av legens kontor. Hun hadde fått diagnosen den dagen og gråt øynene røde. Skikklig fredag den 13 for henne tenkte jeg, stakkars. Ikke godt i det hele tatt. Hver dag så får tusenvis av mennesker livet snudd opp ned. De møter motgang og sykdom. Og død. Jeg mener at motgang gjør en sterk, og det som ikke tar livet av deg gjør deg sterkere. Hver dag blir det også født barn. Nye muligheter. Hver dag er en ny flott dag. Har dere noen gang tenkt på hvor spesiell egentlig en enkelt dag er? Man opplever aldri den samme dagen to ganger. Rutinene og vanene er der men ikke den samme dagen. Husker før så fikk jeg ofte tanken: "dette er faktisk mitt liv" når jeg gjorde noe. Gjør ikke det lenger. Sikkert fordi jeg føler meg fornøyd med livet, etter forholdene vel og merke (",) jeg føler at jeg gjør det jeg kan for å nyte og leve livet. Jeg koser meg! Vel vel, over til tirsdagen. Møtte Marte på Rimi Ullevål i ettermiddag. Tok på meg varme klær og kastet sekken på ryggen og ruslet ned. Det var godt å komme ut og bevege på seg gitt. Lenge siden jeg gikk tur og den klare høstduften er jo så deilig! Vi shoppet ingrediensene til en taco aften og ruslet hjem. Marte lagde maten mens jeg tok oppvaska. Etter at vi hadde spist oss gode og mette, lå vi som noen slakt på sofaen. Så på tv og drakk te. Marte stakkars følte seg ikke helt frisk og sovnet til slutt på nesten hele sofaen. He he…                                                                                                                                                          ha ha…                                                                                                                                                          men snorken er ikke så ille…                                                                                                                                                          .hi hi.. Nei da, jeg hadde god plass til kroppen min. Vekte henne rundt to og sendte henne med takstameter bil hjem. Espen var borte så hun kunne jo fått sove over men tok ikke sjansen på det siden hun var syk. Jeg må jo holde meg frisk til hyttetur. Gleder meg sånn til å komme litt vekk! Slapp av alle bekymrede mammaer, vi har en erduelig person med oss som skal være sjåfør hele helgen i tilfelle noe skjer. Dessuten så kan man ikke gå rundt å tenke at man ikke kan dra på hyttetur og kose seg fordi noe kanskje kommer til å skje. Det er sånt man tar da i så fall. Unntatt vinterdekk på bil da selvfølgelig. De bør snart ha kommet på bilen, plutselig så står vi der med snø opp til leggen. Håper dere og finner på koselige ting i helgen. Kos og klem til Dem og Dem   Dato:   23 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Halloen alle sammen!! Først skal jeg bare svare på noen spørsmål jeg har fått i gjesteboka. Den soppkuren jeg går på heter noe sånt som Agaricus. Vet ikke om det er det samme som shitake sopp. Og svaret på om jeg har fått noen "levetid" er nei. Leger er veldig forsiktige med å gi syke mennesker en tid nå om dagen. Man vet jo aldri og ofte så har de dødsyke levd lenger enn det legene har gitt dem av tid. Legene fortalte meg at de ikke ante om hvor lenge jeg har igjen, jeg har fortsatt null kreft i lungene og hjertet mitt er sterkt. Det var det eneste de ville fortelle. Så over til dagbok (",) Onsdag 18.oktober I dag er det onsdag, altså dagen for stell og pleie. Kristina var litt forsinket, men det er aldri noe problem. Jeg setter alltid av onsdager til pleierne, pluss at jeg pleier å bli trøtt og sliten etter stellet. Ender alltid opp med å sove noen timer etter at de har vært her. Espen kom hjem i dag tidlig etter en liten krigsøvelse i Oslo i natt. Det er jo øvelse i Oslo denne uka, han kan bli tilkalt når som helst. Men nå har han gjort sin jobb i krigen og ligger å slapper av på sofaen. Det fortjener han etter å ha forsvart konge og fedreland i natt. Da jeg endelig utover ettermiddagen, fikk vekket han fra hans prinsesøvn ordnet vi oss mat og tilbringte kvelden sammen på sofaen. Koselig det med tanke på at han alltid ellers sitter ved pcèn og spiller. Gjerne hele kvelden og noen ganger utover natten. Men vi er begge skikkelige nattdyr, trives best på natten. Det finnes vel flere som oss, gjør det ikke? I går var marte på besøk, te kveld veit dere, og vi kom innpå ett ganske viktig tema. Hun var bedt i ett bursdagsselskap på lørdag, men siden vi skal på hyttetur takket hun jo nei. De spurte om hun kunne utsette hytteturen fordi de ønsket å ha med henne på festen. Hytteturen kunne hun jo ta igjen nå som helst. Men da Marte fortalte at hun skulle med meg så la de seg ydmykt flate og sa: Å,ja kos dere. Dra med Tone du, vi skjønner jo det. Men egentlig så er jo det ganske rart er det ikke? Bare fordi jeg har kreft og en "dødsdom" hengende over meg, så er jo ikke jeg viktigere enn Martes andre venner og venninner? Man vet jo aldri hor lang tid man har igjen? En god egenskap hos en venninne/venn, er å godta ett nei noen ganger. At man ikke behøver å forklare seg om hvorfor man ønsker å gjøre det ene istedenfor det andre. Man har faktisk lov til å si nei, beklager orker ikke jeg er sliten og man må ikke alltid ta telefonen. Den siste er jeg flink til. Slapper jeg av så slapper jeg av! Akkurat denne helgen valgte Marte og takke nei til en bursdag pga en hyttetur 4 jenter har planlagt i en mnd. Alt skulle klaffe i forhold til fri fra jobb med både Juliane, Marte og Ida. Hytta måtte jo være ledig og. Dessuten så er det jo alltid morsomt å feire bursdagen sin om igjen?! Jeg feirer alltid bursdagen min flere ganger jeg. Gjerne opptil 2-3 uker (",) så hvis du spør en venninne/venn om en kaffe date og hun sier nei, trenger man alltid en forklaring da? Det er vel det same for deg hva grunnen er? Om hun er sliten eller vil noe annet akkurat da? Sier man nei til en fest pga en annen fest så kanskje den andre festen betyr noe for den personene akkurat da? Det vil ikke si at du er en dårligere venn fordet. Men man behøver ikke alltid å godta ett nei. Er det lenge siden dere har møtt hverandre, si at du savner han/henne og at du bare ønsker å være litt sammen fordi det er lenge siden dere har sett hverandre. Man må jo ikke gå ut. Sleng dere ned i sofaen med joggingsen på og kos dere med en film og te (",) eller gå en tur? eller dra på spa? Og his du virkelig trenger en venn, så vil hun/han forstå det hvis du forteller nettopp det og sier ifra. Da blir nok du viktigere enn den daten eller familiemiddagen. Det var vel egentlig det jeg ville si om den saken…                                                                                                                                                       . (",) Håper alle har det flott der ute, imorra er det Mr George Michael i spektrum. Da skal vi rocke litt, jeg og søsteren. Klemmer fra sofajenta og krigshelten Torsdag 19.oktober Yeah, i dag er det konsertdag. Dagen startet veldig rolig, ville jo ikke slite meg ut. Var vel pyntet og klar rundt ti på tre, da kom taxien og hentet meg. Jeg dro ned til jobben til søsteren, 7/11 byporten. Skal dere shoppe så shop der (",) snikreklame…                                                                                                                                                        Det var dessverre masse for dem å gjøre og Lotta fikk ikke dratt seg vekk før halv fem. Da fikk vi kjøpt oss noe take away mat og kapret en taxi. Vi skulle møte resten av konsert gjengen på Radiumen. Vi var vel der rundt halv seks. Da vi kom satt det en gjeng med pizza sultne mennesker der. Pizzaen var blitt kjempe forsinket, men det gikk akkurat greit i forhold til transport til konserten. Vi hadde fått limoer til å kjøre oss til spektrum. Det finnes mange snille sjeler der ute som gjør slike ting som farger hverdagen vår. Det var faktisk 1.gangen jeg kjørte limo. Og skal jeg være helt ærlig så var det litt trangt (",) men utrolig kult! Særlig da vi nærmet oss spektrum. Folk stirret inn for å se hvem som kom trillendes så fasjonabelt. Det var oss! Og alle andre sto i kø utenom osas. Vi hadde vår egen inngang og fant plassene med engang. Kjempeflotte plasser rett under VIP losjene. Det er ikke alltid like trist å ha kreft (",) George kom vel på scenen rundt halv ni. Bra scene, lysshow og for en fantastisk flott stemme. Det hørtes ut som vi satt og hørte på cdèn hans. Flink stjerne og veldig snill som ber oss på konserten sin. Takk George! Etter konserten kjørte søs meg hjem. Havnet vel i sofaen ganske så sliten rundt tolv. Den var god da kan du tro. Etter timer med rocking, synging og hyling så va det godt med avslapning. Siden Espen er borte på en ny øvelse, så er det bare meg hjemme alene. Og når jeg er hjemme alene så har nettene en tendens til å bli lange. Sitter gjerne oppe til både 4 og 5. I natt klarte jeg å legge meg ca 4, men jeg har ikke sovnet ennå. Måtte jo skrive dagbok (",) så nå må jeg forlate dere. Skal jo fungere imorra å. Helst som ett menneske og ikke ett dovendyr. Natta venner og ukjente! Klemmer fra oss Hytteturen 21-22 oktober Den store turen startet lørdag morgen kl 1100.de reisende var Juliane, Ida. Marte og meg selv. Hytta ligger i Trysil, det vil si at vi kjører forbi Espa, noe som da betyr 1 stopp på turen. Man kjører aldri forbi Espa uten å kjøpe de berømte Espa bollene. Etter tissepausen og kjøpet av bollene fortsatte turen videre til Elverum. Der var det ett nytt stopp for shopping av mat og godis til kvelden. Det ble mye godt. Kylling, salat, biff, peppersaus, pommes noisettes og smågodt selvfølgelig. Etter ca 1 times kjøring fra Elverum så ankom vi hytta. Det ble fyrings i peisen, Marte lagde kylling salat til lunsj og vi sloss om senger. Eller vi var vel ganske så enige. Hytta er en koselig hytte med en lun stue, tre soverom, bad og do. Men allikevel med den gamle gode sjarmen. En koselig og varm atmosfære. Utrolig deilig å komme seg litt vekk fr hverdagen og byen. Vi koste oss fra 1. stund. Etter Martes deilige kylling salat slappet vi av en liten stund. Og så begynte spillet! Trivial Pursuit…                                                                                                                                                       vi spilte hver for oss, ikke på lag. Og vi brukte barnespørsmålene. Det er jo mye morsommere når man faktisk har en mulighet til å kunne svare. Jeg vant 1 runden (",) Så spilte vi med voksen spørsmålene og da kom jeg og Ida på likt. Vi fant ut at vi skulle lage mat og slutta og spille. Ida og jeg hadde likemange kake stykker på kake fatet. Så vi var like smarte i voksen spillet. Vi lagde oss biff, peppersaus, pommes noisettes og hadde salat ved siden av til middag. Den ble vel spist rundt halv elleve. Helt normalt å spise middag da. Etter middagen lekte vi en morsom lek som heter kortskalle. Alle får en lapp i panna med navn på en ting eller person også skal man spørre seg til hvem/hva man er. Jeg var Tanja Hansen 1. gangen og deretter Tøflus. Eller Skofus som jentene hadde skrevet. He he he.. Kjempe artig lek, anbefales på det sterkeste. Utover natten satte vi på Nemo. Jeg klarte å tenne på noen flotte te lys som faktisk ikke var te lys og skjønte da at nå er det kanskje litt sent. Vi fant ut at da var det på tide å legge seg. Ida og Geir, er kjempe lei meg for at jeg ødela lysene deres. Kunne ønske jeg kunne si at jeg var full men jeg var faktisk helt edru. Synes de ligna på vanlige te lys jeg, i alle fall i mørket. Vi sovnet og jeg tror at alle sov like godt. Det er noe med det å være på hytta, sover som oftest godt når man er på tur. I alle fall jeg. Søndagen startet litt snere enn det vi hadde planlagt men vi rakk en koselig frokost. Etter at alt var ryddet, Marte er ett godt koneemne kan man si, så pakket vi bilen og kjørte hjem. Jeg var litt sliten og sov mesteparten av turen hjem. Men vi stoppet selvfølgelig på Espa for Espa boller (",) da var jeg våken. Vel hjemme alene satt jeg meg i sofaen og slappet av til kjæresten min kom hjem. Han kom hjem ett par timer senere bare og satt seg sammen med meg litt. Jeg dro ut å kjøpte en burger hver til oss og etter mat sovna Espen på sofaen. Jeg fulgte med på det meste på TV (",) gikk å la oss ganske sent, sovnet nesten med en eneste gang…                                                                                                                                                        Godt å ha kjæresten hjemme igjen! Nå sover jeg endelig godt igjen. Det var helgen for min del. Håper dere har kost dere masse. Er det noe dere lurer på så er det bare å spørre. Ønsker dere alle en flott uke! Klemmer fra oss   Dato:   23 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Ny dag, ny uke, nye utfordringer og nye muligheter! Ikke nok med det, Marte er 23 år i dag!! Gratulerer så mye med dagen snuppa mi, håper du vet at du betyr mye for meg og at jeg er gla i deg. Gleder meg til fredag. Håper også at du har hatt en flott dag selv om du har vært på jobb. Har du fått mye fint? Dette blir en bra uke. Startet litt dårlig i dag, har ikke følt meg helt bra. Har litt smerter i venstre side bak på ryggen. Går på antibiotika pga urinveisinfeksjon. Har vel hatt konstant UVI siden operasjonen i 2004. er det noen som ønsker kjerringråd mot det så kan jeg dem alle (",) har nå fått e.coli i urinen og stafylokokker i innstikkstedet til urinkateteret på venstre side. Det behandles altså med antibiotika og er derfor ikke farlig. Men det tar på kreftene. Som jeg og ei venninne av meg sier: det å ha kreft er helt greit, det er all den dritten som følger med som er kjipt (",) Infeksjoner, kvalme osv. kvalmen har blitt verre i det siste, men det er nok pga antibiotikaen. 6 piller om dagen er en god dose. Men med soppkur og snart en hvitløkskur så får jeg det nok til å forsvinne. Er det forresten noen som vet hvor jeg får kjøpt sånne røde gummistrikker man bruker til norgesglass? Må få spurt legen min om noen andre kvalmestillende midler. Zofran funker svært lite. Plutselig så bare kaster jeg opp, men av en eller annen merkelig grunn så funker boller med rosiner litt. Så det er blitt litt bollespising i det siste. Skulle bare ønske jeg hadde kjøpt flere Espa boller (",) Ellers gikk mandagen som slafedaer går. Sove på sofaen og bare slappe av. Gjøre svært lite, det er deilig det noen ganger. Men imorra blir det andre boller. Tirsdagen så skal jeg nemlig til moderen. Vi skal lage bryllups album. Med noen bilder, alle kortene og mange andre gode minner fra den store herlige dagen vår.på kvelden kommer Espen til middag. Også tar han med seg meg hjem selvfølgelig (",) det blir en god avslappende dag. Onsdag er det pleiedag, torsdag er det muligens besøk på gang. En ting som i alle fall er sikkert er at jeg skalfarge håret på torsdag. Dere kan jo gjette fargen med tanke på at jeg skal på Pink konsert på fredag…                                                                                                                                                      Og tro det eller ei, men jeg håper helgen blir ryddehelg.vi har en haug med papp og søppel fra Espen fikk hjemmekontor og rydda plass. Gleder meg til å få det ut og faktisk kunne få muligheten til å benytte hele stuegulvet. Så det blir en flott uke, men en ryddig leilighet som avslutning. Hva er vel bedre enn det? Gleder meg til å nyte hver enkelt dag av den. Håper dere der ute gjør det samme! Klemmer fra oss ryddevillige, i alle fall meg…                                                                                                                                                     hehe   Dato:   24 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Halloen der ute!! I dag har jeg vært hos a mor. Knut (min stefar) henta meg kl tolv. Jeg hadde ikke hørt vekkerklokka, så jeg sov som den engelen jeg er da han ringte. Oooops.. men det tok meg kun 20 minutter å bli klar (",) vi kjørte til Jessheim hvor mamma sto klar til en liten shoppingrunde. Vi skulle se etter ett bryllupsalbum, slik at vi kunne sitte å lime inn alle minnene hjemme hos henne etterpå. Vi fant ett kjempe pent album og startet så smått. Fant fort ut at dette er en ting som kan ta lang tid. Men det er jo koselig for meg å ha noe å pusle med hjemme i sofaen min. Rundt kl sju startet mamma på middagen. Det er så godt å komme hjem til a mor og få ordentlig middag en gang iblant. En liten vitamin innsprøytning (",) Espen er alltid litt forsinket, unnskyld kjære, så mamma lagde middag til han da han kom ca en time senere. Nå har jo bonderomantikk begynt igjen, så det var jo en selvfølge kl åtte. Det er jo ett ganske så koselig familie program. Vi dro vel hjem rundt halv ti, og i bilen hadde Espen en overraskelse til meg. Han hadde kjøpt Istid 2!! Vi bare digger tegnefilmer, dro hjem med mye barnslig glede i kroppen. Men jeg måtte jo selvfølgelig se på Doug and Carrie først. Så filmen ble vel satt på sånn rundt midnatt. Ikke at det akkurat er sent hjemme hos oss, akkurat riktig tid å se på film spør du meg. Da er filmen sett. Se den, den er ganske så artig. Sid minner meg litt om en kompis av Espen, men jeg sier ikke hvem.. HE hehe. Dere får neste dagbok i morgen tenker jeg. Da er det alt det spennende som skjedde i dag (onsdag) og som skjer imorra. Dere gleder dere vel nå? Så skal vi selvfølgelig få lagt ut ett bilde av den nye kule hårfargen min. Og mailen til meg skal Espen prøve å få ordnet opp imorra, så ha tålmodighet. Dere kan prøve mail adr: tone.berg@gmail.com imens. Kos dere og nyt dagene med deres kjære. Klemmer fra oss   Dato:   27 oktober 2006   Skrevet av:   Espen Hei alle Vi har fått en mail der vi ble gjort oppmerksom på at en eller annen klovn hadde lagt inn mange sex linker i kommentar feltene i fotoalbumet vårt. Jeg vil bare informere om at de er slettet nå. Tusen takk for at vi ble gjort oppmerksom på det. Og jeg vil oppfordre alle til å fortsette å holde oss oppdatert dersom dere ser noe i kommentarene, enten i gjesteboken, eller i fotoalbumet som dere synes er upassende. Dette er jo desverre faren når man har en side som blir så mye besøkt som denne. Man har ikke helt kontroll til enhver tid. Og til dere som legger ut sliker linker, det er ikke noe stort poeng.. De vil bli slettet umiddelbart så fort jeg får snusen i dem ;) Mvh Espen   Dato:   27 oktober 2006   Skrevet av:   Espen Og så noe veldig hyggelig! :) En gjeng på 7 kreative jenter skal arrangere en konsert neste onsdag, der inntektene går til Tone's fond. Konserten vil finne sted på Neon i Oslo, og det kommer helt garantert til å bli en kjempekveld!! Enn så lenge så har jeg bare fått gjort innbydelsen tilgjengelig via fotoalbumet vårt. Så jeg anbefaller alle å ta seg en tur inn der, klikk på mappen som heter "Arrangement" og deretter klikk på bildet for å se det i stor størrelse. Det vil være noe begrensede plasser, så det er viktig at du melder deg på hvis du ønsker å kommer. Påmeldingen sendes på mail til gjorenforskjell@clubneon.no Ps: Tone og jeg kommer såklart også, og vi gleder oss til å se dere alle der!   Dato:   27 oktober 2006   Skrevet av:   Tone Onsdag 25.oktober Ah, dagen for rens er kommet. Det er så utrolig deilig å få av plasten for non minutter og få vasket området med klorhexidin. Nye bandasjer og nu plast over. Skal ikke mye til for å gjøre dagen min bedre (",) Kristina kom når hun skulle og vi startet stellet med engang. Vi starter alltid med VAPèn, deretterså tar vi urinkateterne. Etter at jobben er gjort, får Kristina en is av meg. Hun er jo så snill og god mot meg, så hun fortjener det. Hun tar seg alltid god tid til meg og vi snakker om alt fra A-Å. Det er viktig å ha ett godt forhold til pleieren sin. Tillitten og muligheten til å kunne snakke om alt mulig er god å ha. Etter at Kristina dro tenkte jeg at jeg skulle sove ett par timer før jeg skulle ordne meg til "daten" med Kristian. Våknet av at han ringte meg ti på sju og spurte om jeg var klar. Da hadde jeg vært fullstendig borte i 4 timer, ikke hørt vekkerklokka eller noe. Kristina økte smertepumpa i dag, det kan ha noe med saken å gjøre. Pleier å bli litt trøtt da. Men smertene er borte, så jeg er fornøyd. Og soppkuren gir meg energi ved siden av, så jeg føler meg veldig bra nå. Det gjelder bare å spise riktig og lite sukker. Sukker gir ofte næring til kreft celler og svulster. Det som er litt synd er at cola er det eneste jeg får i meg av væske pga kvalmen. Men jeg spiser ekstremt lite snop ved siden av. Heller mye væske enn å bli helt inntørket. Særlig med urinveisinfeksjon så er det viktig å drikke mye. I alle fall da så dro jeg og Kristian ned til onkel Donald for en matbit og kaffe. Det var så godt å se han igjen, altfor lenge siden sist. Takk for at jeg fikk låne han Merethe! (",) Da vi dro hjemover ble jeg skikkelig uggen. Så det var bare rett i sofaen til Queens og Bundy. Gudskjelov gikk det over, slapp å brukebøtta i dag. Liker sånne dager! Espen har vært hos en kompis å spilt poker. Vant hele 200 kroner!! Ett skikkelig pokertryne, men han pleier å tape mot meg. Det er utrolig hva en dyp utringning kan gjøre (",) Espen kom vel hjem rundt halv to med cola og hockey pulver til meg. Blitt hekta! Etter å ha sussa litt på meg, satte han seg på plassen sin. Blitt hekta han å!! ett eller annet fantasi spill. Vel vel, han får spille så lenge han gidder. Han er jo snart 30! Stor gutt da. Men jeg, jeg går å legger meg.. Natta venner P.s. Jeg må få takke alle som gir økonomisk støtte! På lørdag så fikk vi inn 14.603 kroner. Jeg blir helt overveldet av givergleden. Vi har fått inn til sammen over 100.000 kroner til sammen. Vi er så utrolige takknemlige, dere gir oss muligheten til å kjøpe soppkur og å kunne unne oss det lille ekstra en kveld. Og forhåpentligvis finner vi plutselig en kur ett eller annet sted i verden og da har vi penger til å starte behandling. Har hørt fra andre som har fått behandling i utlandet som har måttet bruke opptil 1 million kroner. Så vi må nok belage oss på å selge kjærligheter noen dager til (",) Men hva gjør man vel ikke for livet som gave? Muligheten til å leve livet med de man elsker? Må også få takke for alle de hyggelige meldingene på hjemmesiden vår. Det gjør så godt å lese det. Og uten psykisk påfyll så funker man ikke. Dere gir meg energi til å stå på og å gjøre noe ut av dagen. Tusen takk! Vil også takke to gutter som har engasjert seg og gitt meg 3 fridager. De har stått på stand for meg, å samlet inn penger. Stian Asak Tufte og Arne Corneliussen, takk for deres gode humør, stå på vilje og engasjement. Dere to er supre dupre gutter. Og en stor takk til Lene Kjos og søsteren min som hjelper til på stand. Og selvfølgelig lille kusine som auksjonerer bort bilder og får mange ideer ut i livet med hjelp fra UG Oslo Akershus. Takker også dem. Er helt overveldet av deres støtte, blir rørt når jeg tenker på det. Tusen takk!! Klemmer fra Tone Torsdag 26 oktober Jaja, snø på Råholt og regn i Oslo. Det er bare en ting å gjøre. Flytte nordover. Jeg vil også ha snø!! Må bare fortelle dere en god nyhet. Vi har fått ett nytt familiemedlem. Rotta Ruth! Hun gjør meg så gla. Hun er 6 uker og 5 dager gammel og bare kjempe nydelig. Kjøpte henne i dag og selvfølgelig en bok om det å holde tamrotter. Vi skal bli bestiser vi! Lære triks og kunstner. Og bare kose oss ellers. Gleder meg masse. Det har i kveld blitt mye lesing og observasjon av Ruth. Den 1. dagen har hun for seg selv i buret, trenger litt tid for seg selv og bli trygg i det nye hjemmet sitt. Hun har alt hun trenger og litt til. Imorra kan jeg så smått putte hånden inn til henne og søke kontakt. Men hun må komme til meg, jeg må ikke tvinge meg på henne. Litt tørket ananas hjelper til (",) Ellers så har dagen gått rimelig greit, helt rolig egentlig. Espen har vært å kjøpt bryllupsgave til tante Gro og onkel Kjetil. Han gjorde en veldig bra jobb om jeg får si det. Håper de får en like minnerik dag som det vi fikk. Ellers så er jo håret mitt blitt rosa! Håper å få lagt ut bilde etter hvert. Gled dere, det er rosa for å si det sånn. Jepp jepp, håper alle har det bra. Nå utover blir det nyheter om kreft, samliv, medisiner, familie og rotta Ruth! Kos dere.. Klemmer fra oss to og Ruth!   Dato:   29 oktober 2006   Skrevet av:   Espen Hei alle :) Vil bare informere om at siden problemet med grisete linker i fotoalbumet bare fortsetter, så har jeg sett meg nødt til å gjøre det slik at man må registrere seg for å kunne skrive kommentarer der. Det betyr at man også må være registrert og logget inn for å ha tilgang til å kunne se kommentarer. Dette gjør det hele litt mer tungvindt, men jeg regner med at dere har forståelse for at det måtte bli sånn. Mvh Espen   Dato:   29 oktober 2006   Skrevet av:   Espen Hei igjen ;) Fikk nettopp beskjed på øret om å fortelle dere at det kommer en liten oppdatering fra helgen om ikke så alt for lenge. Tone er bare litt trøtt og sliten, så hun må slappe av litt først. Dere får bare smøre dere med tålmodighet ;) Gleder meg forresten masse til onsdag, og håper jeg ser så mange som mulig av dere på konserten. Det blir stoooor stas! Mvh Espen   Dato:   31 oktober 2006   Skrevet av:   Espen Kun 1 dag igjen... Har du husket å melde deg på? Se og Hør skriver om saken i dagens utgave. I morgen skal Tone på Frokost-tv på NRK sammen med noen av arrangørene for å promotere arrangementet og snakke om saken hennes. Følg med! Det er fortsatt noen ledige plasser igjen så skynd dere å melde dere på! Send mail med navnet ditt til: gjorenforskjell@clubneon.no   Dato:   02 november 2006   Skrevet av:   Espen God kveld alle! Klokken er 00:10 og vi har nettopp kommet hjem fra konserten.. eller jeg får nesten si KONSERTEN! Jeg aner ikke hva jeg skal skrive her nå, men jeg må skrive noe. Jeg får rett og slett bare begynne et sted. Jeg ser på meg selv som en relativt handlekraftig person. Jeg har alltid vært av typen som "fikser ting sjøl" og terskelen for å spørre noen om hjelp er ganske høy. Noen ganger kanskje litt for høy. Jeg har, og jeg velger til stadighet å leve et liv med utfordringer. Både når det gjelder forsvaret, hvor jeg har brukt noen år nå, og i det sivile arbeidslivet. Når jeg støter på problemer, eller det jeg liker å kalle utfordringer, er jeg vandt til at det ALLTID er noe jeg kan gjøre. Jeg kan handle på en eller annen måte for å påvirke resultatet i en eller annen retning. For første gang i livet mitt har jeg nå under sykdomsperioden til Tone støtt på utfordringer hvor jeg har følt at jeg ikke har hatt disse valgene. Jeg har utallige ganger sittet og sett på at den personen jeg er mest glad i her i verden har hatt så store smerter at hun ikke har klart å uttrykke et eneste ord. Jeg har holdt henne i hånden mens dødsangsten lyste ut av øynene hennes, og følt meg som en hjelpesløs liten stakkar, som ikke kan gjøre noe fra eller til. Jeg liker nettene, men har sittet våken uforholdsvis mange netter og tenkt på at det må kunne finnes ett eller annet der ute som kan hjelpe henne. Det må være ett eller annet jeg kan gjøre for å påvirke resultatet. Det jeg med hånden på hjertet kan bekrefte er at det har resultert i at jeg har fungert dårligere, både her hjemme, som en viktig støttespiller for Tone. Jeg har fungert dårligere i jobbsammenheng, og på sosiale plan. Så, dukker det opp fra ingen steder. Det vil si, det er noen som tar initiativ uten å ha blitt bedt om det. Det er ingen som har spurt dem om de kan hjelpe. De finner det rett og slett bare for godt å bruke massevis av sin egen fritid. De benytter seg av sine kontakter. De oser av initiativ og energi. Og de lager et helt uforglemmelig arrangement hvor både den psykologiske og den økonomiske støtten blir helt formidabel. Men det viktigste av alt, i alle fall for meg, som en av de nærmeste pårørende. Det gir gnisten tilbake. Jeg finner ikke noe bedre ord for det, denne livreddende energien som bare bobler under huden, og som får en til å føle at man har lyst til å kontakte alle og enhver i hele verden for å finne en løsning. Med en "fikser det sjøl" holdning godt innbrent i benmargen, og en stolthet som overgår supermann, er det ikke spesielt enkelt å innrømme at man blir motløs og kanskje en smule bitter iblant. Og selv om man kanskje fortsatt velger å tro det selv, så er man ikke lenger like løsnings orientert. Det ligger der latent, men det er nødvendig med en vitamininnsprøytning, og stoltheten nekter for å be noen om hjelp. Det jeg vil frem til er at jeg er full av beundring for personer som tar skjeen i egen hånd, tar initiativ og viser handlekraft. Uten å ha blitt bedt om det. Uten personer som dere ville folk som meg, aldri fått hjelp. (er som sagt for stolt til å be om det ;)) Jeg vil med dette takke 7 fantastiske jenter: Henriette, Linn, Vibeche, Mariann, Susann, Kari-Ann og Ina Personer som dere redder liv! Tusen takk for en uforglemmelig kveld, det økonomiske bidraget dette har gitt oss. Og for meg kanskje det viktigste av alt akkurat nå om dagen…                                                                                                                                      Gnisten!... Tusen takk også til alle artister og andre involverte som gjorde denne kvelden til det den ble. Og sist men definitivt ikke minst, takk til alle gjestene! Uten dere tror jeg nok både arrangørene, artistene og jeg hadde syntes kvelden hadde blitt litt stusselig! -------------- Jeg har tidligere blitt bedt om å skrive noe om hvordan det er å være pårørende. Det må dessverre bli slik at det kommer når det kommer.. Og nå kom det ;) I alle fall noe. Jeg er ganske sikker på at det finnes flere der ute som meg. Til dere vil jeg bare si dette: Jeg vet det er deilig å tro det, men du er faktisk ikke supermann! Det går an å late som ganske lenge, men til syvende og sist trenger alle en oppmuntring, og en overbevisning om at det er flere som jobber for det samme målet. Denne følelsen er avgjørende for å kunne utnytte sine ressurser til det fulle. Så er du som meg, så foreslår jeg at du biter stoltheten i deg, og innser at du har en svakhet i at du ikke klarer å spørre folk rundt deg om hjelp. Det er ikke alle som er så heldige at de har venner, bekjente og ukjente rundt seg som gjør det uten å bli bedt om det. Jeg lover ingenting, men nestegang jeg trenger en "dytt" skal jeg prøve å si ifra til noen ;) --------------- For meg var timingen nå helt riktig, jeg trengte en slik "oppkvikker" og jeg hadde ikke kommet til å be noen om å fikse det, så jeg hadde flaks. Jeg må sitere min kjære kone: "Livet er 10 % hvordan man har det, og 90 % hvordan man tar det" Også for oss pårørende. NÅ er jeg klar for å GI GASS! TAKK! Espen   Dato:   03 november 2006   Skrevet av:   Tone Torsdag 2 november Halloen, har alle våknet av festen i går? Det var desidert den beste kvelden, etter bryllupet mitt selvfølgelig, jeg noensinne har hatt! Det var mye mennesker, godt humør, utrolige bra artister, super musikk og en leveglede og giverglede jeg aldri har sett før! Heidundandres fest! Kan vel med hånden på hjertet si at alle hadde det gøy, uten å tråkke på noen føtter. Jeg hadde det i alle fall gøy. Og vi fikk inn penger til soppkur for mange mange dager. Tusen takk for all støtte og takk til alle som var involvert i dette stuntet. Helt fantastisk hva disse jentene har fått til. Vi er dere evig takknemlig. Dere har gitt oss økonomisk støtt og i dag følte jeg en energi som jeg ikke har følt på lenge. En type energi jeg hadde da jeg var frisk. I går følte jeg meg levende og jeg lo så jeg rista. Hadde jeg kunne ha tissa på meg så hadde jeg gjort det. Vi fikk så mye annet også enn opplevelsen. Vi fikk hotell overnatting på Rica hotell Bygdøy Alle, jeg fikk goody bag med masse godt i, cd av Sven Garås (en ny artist dere bør sjekke ut) og vi fikk flotte hilsener i boka vår. Vi skal kose oss fremover veit jeg (",) Jeg vet det er lenge siden sist jeg har skrevet nå, har ikke helt vært motivert for å skrive. Det er skjedd mye og de dagene jeg har hatt "fri" så har det vært så godt å kunne slappe av og ha sofadager. Men jeg har opplevd en hel haug. Pink konserten gikk ikke helt som planlagt, men vi hadde en veldig bra kveld. Det som skjedde var at Marte dro på Danmarks tur på torsdagen og dessverre ble båten forsinket på fredag av en viss storm ute på havet. Men dere kan tro Ida ble glad da jeg ringte henne. Hun satt å missunte oss for at vi skulle på konsert idet jeg sendte henne melding å spurte om hun ville være med. Hun syntes jo veldig synd på Marte men sånt skjer. Dessuten så har Marte og jeg allerede begynt å planlegge en ny bursdags date vi! Og da blir det ingen tur først som kan forsinke henne. Ida og jeg rocka og sang. Etter konserten satte vi oss på en litt små shabby cafe og tok en te. Vi måtte roe oss ned og prøve å forstå den herlige opplevelsen vi nettopp hadde hatt. Ellers så har vi kjøpt ei søster til Ruth, nemlig Rita. Jepp, rottene Ruth og Rita. De koser seg masse og dere kan tro Ruth ble gla da søsteren kom!? De er som fleste søsken, småkrangler litt men ikke noe alvorlig. Med det ser ut som de begge trives og har det bra. De blir mer og mer tøffe og hilser på oss. Hunn rotter er vanskeligere å temme og jeg vil ta det litt med ro å ikke presse meg på de. Men de tolererer meg mer og mer. Hver dag er en ny og spennende dag! Neste uke skal jeg ta de med på besøk til søsteren og familien. Tror Aurora kommer til å synes det blir gøy. Gleder meg til å introdusere de nye barna. Vil tilslutt bare si at dere der ute er helt utrolige. Leser meldinger hver dag, storkoser meg og jeg føler meg bedre etter å ha lest tips, råd og hilsener. Håper dere der ute forstår at dere gjør en forskjell! Både med meldinger og økonomisk støtte. Og jeg håper at dere lever livet der ute og nyter hver time og hver dag. For det gjør vi…                                                                                                                                   . Ha en flott uke! Klemmer fra familien Simonsen   Dato:   05 november 2006   Skrevet av:   Tone Hallo alle der ute! I dag er det fredag den 3 november og så lite er skjedd…                                                                                                                                 . Følte meg rimelig bra i går, hadde mye energi med tanke på kvelden før. Men i dag kom utbrentheten og tok meg. Jeg kom meg ned på sofaen og der har jeg sovna opptil flere ganger. Det er så deilig å sovne på sofaen.. Bare ligge der og se på tv og plutselig våkne opp fra en halvtimes søvn. Og i dag var ksoppen min skikkelig flink, den våknet til alle de viktige programmene som Malcolm in the middle og Friends. Da er jeg fornøyd jeg. Og enda gladere blir jeg når kjæresten min kommer hjem med alt på handlelista. Flinke mannen! Han pleier å få det der til. Og ikke nok med det men når han da kommer hjem så rydder han inn varene og lager middag til meg!? Det er tøffelen sin det! Formen var jo ikke helt på topp i dag og jeg har kasta opp litt og greier, ikke at det er noe nytt da. Det kommer jo fort ut igjen for å si det sånn. Men det er litt rart. Jeg kan bare sitte i sofaen å føle meg helt bra, ta meg en slurk med drikke hvor det da ender med å spy i en pose. Bare sånn helt plutselig. Jaja, lengeleve poser, spybøtter og noe å vaske seg med etterpå. Og tyggegummi! Gleder meg sånn til uka og neste helg. Først på tirsdag så skal jeg på date med noenav jentene mine og i helgen skal jeg besøke søsteren og familien. Gleder meg sånn til å se Aurora. Veit jeg snakker om dem gang på gang, men de betyr så mye for meg! De er jo familien min. og Aurora er og blir min hjertevenn, øyensten og smaragd. Min lille unge.. sånn på lat, okei Lotta? Denne helga å blir kos. Lørdag så skal jeg og Espen bytte stomi plate, alltid godt å bli ren og pen. Og etterpå skal vi ta leiligheten, den er også god å ha ren og pen. Også skal vi sette oss ned med en god film, og en deilig biff (den sunneste maten for kreftpasienter) og bare kose oss. En skikkelig kjæreste kveld med alt som hører til. Kanskje til og med litt kos utpå kvelden? Hehe…                                                                                                                                  Er det noen dere ute med noen gode tips på filmer eller? Vi liker morsomme filmer. Ikke noen kjedelig action eller drama. Det jeg også har gjort i dag er å gjennomgå alle de flotte mailene jeg har av dere. Med tips, råd og ønske om kontakt. Også med bare hilsner. Vi trodde det var noe tull med mailen og har ikke fått sjekka det opp før nå, så det var litt for meg å gå igjennom. Men det var bare morsomt å lese. Kjempekoselig å se hvor mange som bryr seg. Så nå har jeg mange linker å sjekke opp, telefoner å ringe og sykehus å sjekke. Gleder meg til uka allerede! Vi har fått ordna en laptop til meg så vi slepper å krangle om hvem som skal gjøre hva på pcèn på kontoret. Også kan jeg sitte i sofaen eller senga å skrive dagbok. Føler meg litt som Carrie Bradshaw, singel sexgudinne med sans for moter. Hvis du ser bort fra det med sex og moter da. Sitter liksom i min krok å skriver mine ord for et lite publikum, ikke til en av New Yorks største aviser, og bare koser meg. Det er kanskje rart, men jeg føler meg litt kul liksom. Som sagt, det er ikke mye som skal til for at jeg har det bra. Og noen ganger går fantasien litt på styr…                                                                                                                                  Nuvel, får vel nesten se på senga. Sånn, da har jeg sett på den. Den så kjedelig ut. Ingen kjekk mann som lå i den! Hm…                                                                                                                                 skal vi nu se, kanskje han kommer hvis jeg legger meg å frister han litt? Vi prøver det. På tide å kose…                                                                                                                                 ..puta. Natta alle sammen! Er gla i dere alle, kjente og ukjente! Dere gjør meg så gla og lykkelig! Klem Tone-Elisabeth alias Pink alias Carrie   Dato:   05 november 2006   Skrevet av:   Tone Hei alle der ute Vil gjerne ta opp ett litt viktig tema. Det har seg sånn at jeg er for dette med å elske livet og nyte alt det gode ved det. Og med det så mener jeg det som er viktig for deg. Om det er en tur, sjokolade, kopp te, venner, kjæreste, sex, snø, sommer, ferier, familie, cola, et smil, det å hjelpe andre og mye mye mer, så vil jeg alltid at dere skal tenke sikkerhet. For eksempel, bilbelte?! Det er viktig. Men det jeg tenker mest på er sikker sex. Det blir mer og mer frigjort på sex fronten. Det er lov til så mye. Har alltid trodd at jeg var frigjort da jeg var ung, nå mener jeg ikke at jeg var helt villstyring, men at jeg ikke la bånd på meg selv om det var noe jeg ønsket å prøve. Men det ble gjort med sikkerhet. Men dagens ungdom er jo helt på bærtur føler jeg. Der ute er det farlig, med mange typer kjønnssykdommer som kan gjøre deg sterile eller dødssyke og de bare lar det skje? Nå skal jeg ikke ta alle under en kam, for jeg vet det er mange som er flinke å. Kanskje det bare er meg å som bare er blitt gammel med årene og er blitt mer konservativ. Men det er ungdom der ute som har flere sex partnere på engang, uten å teste seg og som ikke bryr seg om den de har ett forhold med gjør det samme. Hvorfor jeg mener det er viktig med sikkerhet, er jo bl.a fordi jeg vet hvordan det er å ha en alvorlig sykdom. Og jeg vet også at hvis jeg ikke hadde latt meg lure av en sjarmør gris så hadde jeg kanskje ikke vært så alvorlig syk i dag. Jepp, helt riktig lest. For ca 6 år siden møtte jeg en gammel kjæreste, vi var sammen i hele tre uker eller noe på barneskolen. Han sjekket meg opp, flørtet med meg, sjarmerte meg i senk og etter 2-3 uker så havnet vi i sengs. En uke etterpå så fortalte han meg at jeg burde dra til legen å sjekke meg fordi han visste han var syk. Han ville ikke fortelle meg det før vi hadde sex fordi han trodde det bare skulle ende med sex og ikke at vi skulle bli kjærester og samboere. Jeg vil også slenge med en ting her og det er at jeg har aldri vært så psykisk nede noen gang som jeg var da jeg traff han her. Det var problemer hjemme og jeg ville komme meg ut så fort som mulig. Og jeg visste ikke hvem jeg var eller hva jeg skulle med livet mitt. Jeg gikk til legen og hun fortalte meg at jeg hadde kjønnsvorter. Grisen jeg var sammen med klarte selvfølgelig å få min tilgivelse med gaver og oppvartning. Dumme meg. Har alltid vært flink med å sjekke meg og å ha sikker sex. Men en gang er nemlig nok! Jeg fikk medisiner og vortene ble borte. Jeg gikk til sjekk hvert halvår for å sjekke at det ikke var noen celleforandringer. Og det gikk 4 år før de kom…                                                                                                                                .Under operasjonen min i 2004 fant de nemlig kreft celler i livmoren min og kirurgen spurte om jeg noen gang hadde hatt kjønnsvorter. De måtte derfor ta hele livmoren min også under operasjonen. Og jeg tror at hvis ikke jeg hadde hatt så mye kreft i magen som det jeg hadde så hadde ting vært bedre. Mulig jeg ikke hadde vært så syk som nå. En liten tankevekker håper jeg. Jeg mener man skal nyte livet og ha sex. Men sikker sex er viktig. Det blir jo bare mer spennende om man venter litt, kliner litt og roter litt mens test prøvene kommer. Tenk da så gøy det blir den store dagen dere med god samvittighet kan ha sex? Og hvis det er one night stands, så finnes det mange bra kondomer ute på markedet. Etter hvert så kommer det også en vaksine mot kjønnsvorte virus, men det er ingen grunn til å leke med livet. Eller muligheten til å bli gravid. Det her er da også bare mine meninger og tanker. Dere kan få være så imot dem og så absolutt ikke enig. Men jeg bare måtte få sagt det (",) Håper det kanskje gir dere noe å tenke på. Og ikke glem, elsk livet og alt ved det! Det er jo rett og slett bare herlig! Klem fra meg   Dato:   05 november 2006   Skrevet av:   Tone Helgen lørdag 4. november og søndag 5. november Tjohohei folkens! Hvordan går det med dere der ute? Håper alle har det bra og begynner å tenke på ønskelistene sine til jul. Ja, det er litt tidlig. Men er det ikke ofte sånn at alle pleier å stresse litt de siste dagene, ringer deg og lurer på hva du ønsker deg til jul? Derfor er jeg for at man skriver ønskelista si god tid i forveien så alle har en kopi av tingene du ønsker deg til jul (",)! Når det er gjort kan man begynne på julegave lista. Jeg har jo litt tid om dagen så den og ønskelista mi er skrevet for lenge siden. Har allerede gått til innkjøp av noen julegaver. Elsker å shoppe julegaver, elsker alt ved julen. Til og med stresset som noen ganger kommer over deg. For jeg vet at på juleaften så sitter man der med god samvittighet over alt man har klart å gjennomføre. Man ser godheten, det barnlige lyset og gleden i øynene på de små. Og Espen. Han er alltid julgavesjefutgiver. Man sitter der varm og god, mett og fornøyd. Med alle du elsker rundt deg. Og i sånne tider er det også viktig og tenke på de som ikke kan oppleve dette, de som kanskje ikke opplever høytider som en koselig tid. Kanskje pga alkohol eller ensomhet. Man skal virkelig tenke på at alt det stresset man klager over før jul når man handler, faktisk er en god type stress. For det betyr at du har gode venner rundt deg og familie å feire med. Tenk på de som ikke har det? Tenk på hvor heldig man er som kan få feire juleaften på en koselig og varm måte? Man skal være takknemlig for alt man får oppleve! Jeg skal i alle fall huske å takke min familie for at de alle kommer for å feire julen sammen med oss. Vi har fått samlet så å si alle på både min og Espen sin side. Og det skal jeg takke for. Men over til helgen vår. I går, lørdag, var det jo kjærestedag. Vi hadde store planer for dagen med rydding og lage god mat på kvelden. Det er ikke dårlig å klare 1 av 2? Tro det eller ei men Espen sto opp før meg. Jeg kan huske at jeg hørte vekker klokka rundt tolv. Da hadde jeg 3 meldinger på telefonen min som jeg svarte på. Husker at jeg skrev frem og tilbake med venninnene mine angående en date på tirsdag. Men jeg husker ikke mer før Espen vekte meg kl 1615. Kvart over fire! Fa er tydeligvis kroppen sliten da. Trengte tydeligvis den. Sto opp da og heiv meg rundt. Vi måte jo på butikken å kjøpe inn mat til kvelden. Og det klarte vi. Kjøpte in deilig biff, pommes noisettes og deilig peppersaus. Da vi kom hjem startet Espen med oppvasken og jeg rydda i stua. Gjorde ting klart for en romantisk kveld med telys og fyring i peisen. Etterpå hoppet jeg i dusjen og fikk av meg stomiplata. Den var klar for bytting. Espen bytta plata og startet med matlagingen mens jeg hang opp klær. Fant ut at resten av ryddinga skulle gjøres neste dag for vi var så sultne og klokka nærmet seg halv ni. Ca ni satte vi oss ned i stua som var opplyst kun med levende lys. Satte på en film og koste oss masse. Vi så på gymnaslærer Pedersen, ikke den aller kuleste norske filmen. Men vi koste oss for det vi (",) stappandes mette og fornøyde tok vi det helt rolig resten av kvelden. Med litt pc spill og jeg satte på en annen film. En perfekt kveld! Søndag ble også en veldig stille dag. Jeg klarte å sove ALTFOR lenge igjen. Var også litt sent oppe i går da. Men søndag er søndag, det er en slapp dag. Sto opp, spiste frokost og tok soppen min. den gir meg bedre appetitt og jeg spiser nesten uten stans, ikke at det gjør noe, har jo mista puppene mine helt og rompa bare henger. Føler meg nesten gammel. Men uansett så klarte jeg å gjøre noe i dag. Marte kom å besøk rundt åtte, jeg henta henne på bensin stasjonen, hun hadde kjøpt med en pose med ved og synes det var litt frekt å spørre om hun kunne bære den hjem til oss. Ikke at det er så langt, men det er jo tungt da (",) vi fyra opp som det skulle være 40 minus grader ute og kosa oss md en film og litt knask. Vi så å "Love Actually", kanskje den beste kjærlighetsfilmen som finnes. Den beste ever!! Etter filmen vekte jeg Marte mor, ikke akkurat bombe at en av oss sovna på sofaen, og kjørte henne hjem. Da jeg kom hjem tok jeg sopp igjen og noe mer å spise. Også satte jeg meg ved dagboken. Og her er den! Må også bare fortelle om hvor mye penger vi fikk inn på onsdag på veldedighetskonserten. Vi fikk inn hele 65.000 kroner!! Det er penger til mye sopp det! Og jeg skal sjekke ut muligheten for meg og misteltein sprøyter. Har på følelsen at det kan være noe for meg. Cellegift er jo også natur produkter så jeg har stor tro på å bruke det naturen har. Til sammen nå så har vi faktisk fått nærmere 200.000 kroner. Det som dessverre er litt dumt er at visse givere som har lovt penger lar det vente på seg. Og jeg må være helt ærlig at jeg er redd for at det både skal koke bort i kålen og jeg vet at pengene gjør seg godt på kontoen. Vi får jo ganske mye renter av disse pengene. Og det er jo også summer man bør få med seg. Det høres kanskje frekt ut, men jeg prøver bare å tenke litt fornuftig. Dere må ikke tro at vi ikke er takknemlige for det er vi. Hadde aldri trodd at vi skulle få så mye av så mange kjente og ukjente. Det er helt utrolig! Og dere som gir og har gitt gjør veldig mye for oss. Dere gir oss muligheten til å tenke optimistisk og å ikke miste håpet om en kur. Og jeg vil ikke virke frekk og utakknemlig når jeg nå sier det jeg sier. Håper dere misforstår meg rett (",) Dette er joen god start på det som kan være veien til "helbredelse" men jeg vet at en utenlandstur vil og kan koste opptil 1 million kroner. Men vi er så klare for å stå stand og samle inn penger. Jeg har verdens beste team på mitt lag. Søsteren, Lene og mine to herlige hoppende glade gutter: Arne og Stian! De gjør en så bra jobb at dere må se det for å tro det! Ønsker dere alle der ute en god uke. Og ikke glem å kose dere litt i julestresset som allerede har begynt. Spis en marsipan pølse med god samvittighet! Kos og klem fra Simonsen   Dato:   07 november 2006   Skrevet av:   Tone Mandag 6. november Hallå hallå folkens. Jaggu klarte jeg ikke å stå opp kl halv elleve i dag gitt. Bilnappa bilen og tok turen til Ullevål stadion. Skulle på apoteket en tur, måtte handle mat og jeg spanderte på oss en bukett tulipaner og en liten søt rød kaktus ting. Må jo gjøre det litt koselig hjemme. Vel hjemme vasket jeg gulvet. Med det været som er ute nå setter det seg all slags møkk på skoene. Og når du har mann og hund hjemme så blir det enda mer møkk (",) dessuten så lukter det så godt når man har vaska gulvet. Lukter reint og grønnsåpe. Også kan man se parketten igjen (",) Etter at det var gjort så satte jeg meg på sofaen med god samvittighet. Og jaggu klarte jeg å sovne, og det er vel det som har skjedd i dag. Jeg var ganske så sliten så det er det jeg har klart i dag, rett og slett sove bort en flott dag. Jeg blir litt irritert på meg selv når jeg klarer å gjøre slike ting, men er kroppen sliten så er den sliten. Men i morgen er det en ny flott dag. Og den skal nytes og brukes til det fulle, det har jeg nemlig bestemt meg for! Og når jeg har bestemt meg for noe, så skjer det. Skal opp tidlig, dusje, skifte stomi plate og deretter skal jeg ut og møte jentene. Gleder meg sånn, altfor lenge siden jeg har møtt dem alle sammen. Håper at Lillian og Sigurd kommer å, har fortsatt ikke fått ønsket den lille rampen velkommen. Men hvis de ikke kommer så tar jeg meg en tur til dem etter daten med jentene. Nå er det blitt lagt ut bilder av familien vår. Vi mangler fortsatt Drammen siden, men de blir lagt ut etter hvert. Også har jeg ikke fått lagt ut bildet av Glenn, mannen til Lotta. Må få tatt ett bilde først. Også mangler jeg noen venninner da…                                                                                                                             Men de kommer (",) En annen ting jeg bare må få sagt, er en ting jeg skrev i "sikker sex" skrivet. Jeg skrev at jeg hadde problemer hjemme og at jeg måtte komme meg ut. Det har ingenting med mammaen min å gjøre, vi har alltid hatt ett godt forhold. Det var personen hun var sammen med den gangen som ga meg inntrykk av at jeg ikke var velkommen hjemme hos min egen mor, noe jeg alltid har vært. Det er ikke Knut, som hun er gift med i dag. Han er av ett helt annet kaliber og en veldig god mann. Endelig har mamma funnet sin sjelevenn og har det som plommen i egget å (",) Alle gjør sine feil i livet, det som er viktig er å lære av dem. Og det har vi vel gjort mor? Er veldig gla i deg og Knut og den støtten dere gir oss, selv om du kan mase litt noen ganger (",) vel da var det sagt, ville ikke at det skulle bli misforstått bare. Og Espen har alltid vært ærlig mot meg og aldri brukt det mot meg at jeg ble smittet av en jeg var sammen med før han. Som mange av dere der ute bemerker, så er han en helt utrolig mann, den beste! Gi aldri opp troen på å finne den store kjærligheten, den finnes nemlig der ute ett sted! Ha en god natt alle sammen, eller ha en god tirsdag. Jeg må gå og legge meg jeg nå, det er så altfor sent. Og en god tirsdag vet jeg det blir i alle fall for meg, ønsker dere der ute og alt godt. Klemmer fra oss   Dato:   10 november 2006   Skrevet av:   Tone Tirsdag 7. november Hei alle der ute! Har dere hatt en like fin dag som meg? Den startet sakte men sikkert kl elleve, har som sagt vært så trøtt i det siste. Jeg føler meg bra men kan sovne når som helst på ett øyeblikk. Men i dag fant jeg ut hvorfor det er sånn!  Det som skjedde var at jeg møtte jente gjengen kl fire på Onkel Donald. Hadde planer om å dra ned til byen kl tre å handle en liten gave til Sigurd siden jeg skulle besøke han senere. Pluss at jeg har funnet verdens beste truser på Bikk Bok og hadde tenkt til å spandere på meg to til. Halv tre var jeg klar for turen ned til byen, men jeg var litt uggen så jeg la meg på senga etter en kvalmestillende og roa meg ned til kvalmen var borte. Men jeg klarte selvfølgelig å sovne og våknet kl halv fire. Det ødela jo tid skjemaet mitt, men det gjorde godt. Det gjorde meg veldig klar for daten med jentene. Jeg dro ned til byen og møtte Maria. Vi løp til Benetton og fant flotte klær til Sigurd med veldig gode priser (",) så løp vi videre til Onkel Donald for å møte de andre. Glemte helt Bikk Bok, men det tar jeg en annen gang. Jentene er mye mer viktig og man kommer alltid til riktig tid når man avtaler noe. Man skal aldri misbruke andres tid ved å komme for sent. Da alle jentene var samlet bestilte vi oss noe godt å knaske på mens praten gikk i ett kjør. Det var lenge siden vi var samlet og vi hadde mue å prate om. Bl.a konserten som var på onsdag, jeg fikk jo ikke snakket med noen nesten den kvelden. Ble dratt både fram og tilbake. Etter litt god mat, en sjokolade fondant og masse prat og jentesladder så gikk turen videre til Sigurd for meg og Maria. Jeg gleda meg som en unge til endelig å få ønske han velkommen til verden. Han er så nydelig!! Jeg fikk tatt bildet av han, kommer til å få lagt det ut etter hvert. Kjempe vakker baby, rett og slett! Var der en times tid ca, så kom Espen å hentet meg og Maria. Jeg plasserte meg selv godt i sofaen da jeg kom hjem og sovnet selvfølgelig der å. så da jeg våknet rundt tolv ett tia fant jeg ut at det var like greit å gå å legge seg. Har jo vært så trøtt i det siste så jeg trenger all den søvn jeg får. Det som er så greit er at jeg har venninner som er både leger, sykepleier, journalister og det ene og det andre så der kan jeg bare spørre i vei om det er noe jeg lurer på. Så min lege venninne Heidi fant da ut hvorfor jeg har vært så trøtt i det siste. Jeg mangler nemlig B12! Når man har tynntarmsstomi så skal man ha B12 sprøyte minst 1 gang hver 3. mnd. Og jeg har fått 1 og det var i mai!! For en flott oppfølging av DnR. Men jeg har jo flotte pleiere i Fransiskushjelpen så jeg håpet det bare var en telefon til dem neste dag før de kom til stellet. Onsdag 8. november Jeg våknet relativt tidlig og fikk tatt telefonen til Fransiskushjelpen ang B12 sprøyta. De hadde det og tok det med seg til stellet mitt. Stell og vask gikk kjempebra og vi koste oss som vanlig Kristina og jeg. Vi har det så koselig sammen atte. Og til slutt så kom sprøyta. Jeg bretta ned buksa og hun fant en god plass på pompen min. og den er jaggu meg litt småsår nå (",) kan ikke helt sitte på den siden. Men det gjør meg ingenting, det lille stikket der gir meg jo energi. Det er det viktigste. Og vi jentene fant ut i går at vi skulle starte en tirsdagsklubb, det passer godt for alle å møtes den dagen og vi gir hverandre en ny energi. Det å være med gode venner er jo en liten energi bombe i seg selv! Jeg følte meg helt klart bedre etter å ha møtt dem alle i går. Det kan jo ha vært sjokolade fondanten å da (",) Så i dag har det vært stell, pleie og stikk i pompen. Hoppa i dusjen etter at Kristina hadde vært her og Espen kom hjem å satte på ny stomi plate. Etter at plata er satt på må jeg ta det litt med ro slik at den får satt seg skikkelig. Tror dere ikke at jeg klarte å sovne? En time sov jeg, naken med en søppel pose over truse området og varmeflaska godt under armen. Våknet i samme stilling som jeg hadde sovnet. Tok på meg klær og gikk ned til stua. Meldte litt med Martemor og hun fant ut at hun ville ta seg en tur. Det gjorde jo meg veldig gla som var helt alene hjemme. Onsdag er poker dag for Espen (",) Marte kom med litt snop og det sunneste godteriet i manns historie, nemlig popcorn. Eller sprettmais som hun kaller det. Veit dere hva som er gøy men litt grisete? Popcorn krig! Men det som havnet på gulvet tok bikkja seg av da han kom hjem. Uansett så vi satt der å knaska og koste oss mens vi så på " Ett lettere liv" på tv. Flinke de der, trener og greier. Pytt pytt, bedre med litt sofa kos når det er så kaldt og guffent ute. Så vi satt der med god samvittighet. Etter en stund så kom Merethe og Kristian også. Det gjorde jo kvelden enda hyggeligere. Vi tenkte vi skulle prøve å spille det nye Disney TP mitt, men vi forsto det rett og slett ikke. Det var dårlig forklart og spørsmål kortene var ikke like som i vanlig TP. Så det ga vi opp og vi satt bare å skravla i stedet. Det var kjempe kos. Heller å få vite hva som foregår i mine venners liv enn ett spill! Da de dro så klarte jeg å sovne igjen på sofaen. Jeg enset at Espen kom hjem stolt etter å ha vunnet hele poker spillet. Ligger nå på 1. plass i "ligaen". Jeg klarte til og med å sove over Bundy! Det smerter meg men det går jo i reprise på ztv. Det er bare så lenge til de episodene jeg går glipp av nå kommer å ztv. Men da har jeg jo noe å glede meg til (",) Det var vel hele tirsdag og onsdag det. Gleder meg til imorra, torsdagen. Da skal jeg først på en kaffe date og deretter møte mor og stefar i Oslo by. De skulle ta toget inn til byen å gjøre den usikker visstnok. Men så lenge de tar toget så er vel byen sikker. Det er verre når bønder prøver å kjøre i byen. Men uansett så tenkte jeg på å presentere dem for sjokolade fondanten på Onkel Donald, den er bare knall god. Gleder meg, det er en stund siden jeg har sett dem å. Har vært så opptatt og trøtt i det siste at nesten ingen har fått glede av mitt selskap (",) beskjedne Tone, he he.. jeg bare tuller, det er vennene mine og familien som gir meg glede og energi. Jeg nyter deres selskap mer en noe annet! Vel, nå er det natta for min del. Klokka er altfor mye og sengen må ha nytt sengetøy. Håper resten av uken blir en flott uke for dere alle, jeg vet at jeg kommer til å ha det nydelig med familie og venner. Skal leke med Aurora hele helgen. Skal være så lovlig sliten på søndag at jeg sovner i bilen på veg hjem! Natta alle sammen! Sove godt og drømme gode drømmer…                                                                                                                              Dato:   10 november 2006   Skrevet av:   Tone Torsdag 9. november Da var den dagen over. Dagene går fort om dagen synes jeg, er det andre som føler det sånn? I dag hadde jeg en avtale på bakeri Plaza på damplassen kl tolv. Litt festlig historie igrunn fordi Espen skulle stå opp kl ni og være på jobb kl ti. Han våknet litt sent og fikk veldig dårlig tid, Espen banna og sverta, kledde på seg og dro innen ti minutter. Jeg lå i senga å tenkte at nå bør jeg snart stå opp sånn at jeg har god tid før daten min. Sovnet selvfølgelig, våknet rimelig kjapt kl 11.17. men det var ingen stress og panikk, jeg rakk ned til Plaza ganske så på slaget tolv. Jeg ringte da hun jeg skulle møte og det festlige var at jeg vekte henne! Hun hadde forsovet seg (",) så i dag var rett og slett ikke dagen for å stå opp. Hun kom ned til bakeriet en halv time senere, det var ingen problem for meg å vente. Men jeg følte på kroppen at jeg var litt sliten og trengte sofaen min. Så da hun kom foreslo jeg at vi skulle kjøpe med noe frokost å dra hjem til meg. Mye bedre å slappe av i sofaen pluss at det var så å si ingen ledige plasser på Plaza. Noe det svært sjeldent er, det er ett kjempe populært sted med det utroligste bake varer. Vi kom oss hjem, satte oss i sofaen og praten gikk som bare det. Det er ei som jeg har kommet i kontakt med via hjemmesiden min. Hun har vært pårørende til en dødssyk mann og det er veldig ålreit for meg å få vite hvordan de har det og føler det. Hun var veldig åpen om alt og lærte meg mye. Det gjorde meg utrolig godt å møte henne og snakke om alt jeg lurte på. Jeg følte at hun var helt ærlig mot meg, noe Espen kanskje ikke alltid er for å spare meg for mye han føler. Selv om jeg tror han sier det meste han tenker om ting og tang. Etter daten min hadde jeg planer om å møte mamma og stefar nede i byen. Men jeg måtte nesten sparke ut besøket mitt fordi jeg var så trøtt. Uff, så hyggelig vert er jeg. Men gudskjelov så skjønte hun det, har jo opplevd det selv på kroppen. Så jeg måtte melde avbud med mamma, Knut og sjokolade fondanten. Det ble heller sofaen og flere timer med søvn. Håper virkelig denne B12 vaksinen snart kicker inn. Imorra, fredag, så skal jeg på besøk til søsteren. Så da må dere dessverre beregne dere på svært lite dagbok skriving. Jeg skal nemlig bare kose meg med Aurora og Liam! Og Ruth og Rita da. De skal jo være med, må jo nesten få møte resten av familien. Og tirsdag den 21 november skal jeg legges inn på sykehuset for bytte av polystomi utstyr. Regner med at jeg er på sykehuset i to-tre dager. Espen er også borte da så han får heller ikke skrevet noe for meg. Så også da kan det ta litt tid med oppgradering av ting som skjer. Håper dere kan smøre dere med tålmodighet før dere får nytt sladder (",) men selv om jeg er på sykehuset så får jeg lest meldinger fra dere. Har med meg laptopen min så jeg får fulgt med på hva som skjer der ute i livet. Så skriv så mye dere orker, trenger all den oppmuntringen jeg kan få mens jeg ligger inne. Vel, da har dere hørt dagens. Kos dere i helgen, det skal jeg! Klemmer fra oss   Dato:   13 november 2006   Skrevet av:   Tone Fredag 10.november-mandag 13.november God ny uke alle sammen! Nå er helgen over og den har for min del vært helt nydelig! På fredag så gjorde jeg noe helt utrolig. Jeg sto opp til ikke så altfor gal tid, lagde makaroni til frokost og mens den kokte så tok jeg jaggu meg oppvaska! Det overrasket meg helt at energien var der! Utrolig deilig å våkne og kjenne at kroppen er i så fin form. Jeg spiste og slappet litt av før jeg begynte pakking for både meg og rottene. De trengte ikke akkurat så mye da, bare litt mat og noe god frukt og salat. Ble ganske så forundret over min egen pakking å, klarte meg med bare en bag! Og jeg trenger mye utstyr på tur. Medisiner, stomiutstyr og jeg måtte jo ha med meg pcèn. Alt det, klær og toalett saker i en bag! Vi snakker om ei jente her også!? Jaja, om ikke dere er imponert så er nå i alle fall jeg det og det er det viktigste (",) Glenn (min svoger) hentet meg, Ruth og Rita ca fire. Gleda meg som en fireåring til å komme meg hjem til Lotta og Glenn. Da vi kom frem var ikke Lotta, Aurora eller Liam der, de var hos morsa(mormor) og henta Liam. Så jeg installerte rottene i buret og ga dem litt godt å spise så de kunne roe seg ned å bli vant med de nye duftene. Plutselig så kom de og jeg fikk verdens beste klem fra snuppa mi. Hver gang jeg er der så blir Aurora skyggen min. Hun fot følger meg og er veldig opptatt av hvor mange dager jeg skal sove der. Hun følger meg alltid inn på do for å se at jeg tisser ut av rør og at jeg bæsjer ut av en pose. Hun er utrolig engasjert i sykdommen og at tante har sure celler i magen. Det er helt merkelig hva barn forstår og får med seg. Hun forstår at tante er alvorlig syk. Men vi har alltid vært åpne og hun har vært på besøk på sykehuset en haug med ganger da jeg har vært innlagt. Det eneste hun ikke liker er blod og blodprøver. Hun har vært syk selv og innlagt ett par dager. Måtte da ta noen blodprøver pluss at hun hadde veneflon, og det var nok ikke godt. Men hun er ikke redd når hun besøker tante på sykehuset. Da bare koser vi oss i senga med film og smurf. Også er det veldig moro å kjøre senga opp og ned. Fredagen gikk fort. Etter å ha møtt rottene, lekt litt, dusja og tatt på pysjen så var det rett i seng. Begge ungene sovnet fort og vi voksne fikk ringt etter litt mat og spist. Etter det sovnet tante i stolen gitt. I de mest ubehagelige stillinger ifølge søsteren (",) jeg har nemlig egen stol hos søsteren. Den kan legges bakover men nei, jeg sitter rett opp og ned og sover. Fikk vel lagt meg rundt tolv og jeg sovnet like fort i senga. Hadde teipet opp en lapp til Aurora hvor jeg spurte om hun kunne vekke meg kl ti. Og lørdag morgen kl ti kom det tassende ned i søt snuppe til senga mi. Hun sa jeg måtte stå opp, vi skulle jo leke og kose oss hele dagen. Og kanskje ta på litt sminke, hun er ei skikkelig sminke dukke kan dere tro. Hun er faktisk ganske så flink til å sminke selv å. Hun fikk lov til å legge på maskara på meg en gang, og det gjorde hun veldig bra. Forsiktig og riktig. Hun elsker sånne pirke ting. Så tante sto nå opp og lagde frokost. Vi spiste litt, så på Ariel og tegnet. Hun fikk lov til å bruke tegne programmet på pcèn. Veldig imponerende hvor fort hun tok det, skiftet farger og pensler helt alene. Og jeg har ikke mus på laptopen heller. Man må bruke det berøringsfeltet for å få flytta pila. Etter mye lek og moro, dro familien Dresberg til Ikea mens tante ble hjemme for å slappe av. Jeg tok meg en tur til pappa som bor i samme gate, hvor jeg fikk servert te. Vi satt ute på verandaen og koste oss. Da sola gikk bort ble det veldig kaldt og jeg gikk inn å tulla meg i ett teppe og leste avisen. Pappa måtte bare ordne noe ledningstyr og støvsuge litt. De ventet middagsgjester. Familien Dresberg kom tilbake rundt halv fire og hentet meg. Vi skulle videre til Big Horn på Jessheim og kose oss med god mat. Fikk ett bord og ei servitruse som visstnok ikke hadde den beste dagen i sitt liv. Men vi hadde det koselig for det vi (",) det skal mer til for å ødelegge en god familiemiddag. Vi bestilte forrett, hovedrett og jaggu meg så ble det is til dessert. Jeg måtte vel løpe på do fire, fem ganger i løpet av middagen, men sånn er det med tynntarm stomi. Og skyggen fulgte med på do (",) Hun må jo sjekke at tante har det bra! Etter desserten så klarte jeg å bli skikkelig uggen. Vi fikk handla litt på 7/11 og tok med noen poser sånn i tilfelle tante kom til å kvalme i bilen som Aurora kaller det. Jeg satt der helt slapp ved siden av Aurora og hun holdt hånda mi så hardt hun bare kunne. Skjønte att det var noe galt med tante og ble nok litt bekymra. Så litt på Ariel og litt på meg bare for å sjekke hvordan jeg hadde det. Nå og da slapp hun hånden min for å ta en smurf, men da holdt hun øye med meg. Hun er jo så nydelig den jenta, skikkelig gjennomført godhjerta. Vil alle godt. Da vi kom hjem ble formen bedre og vi fikk lekt litt med rottene og kosa oss før det ble sengetid. Det ble en sen kveld, men det var jo lørdag! Da er det lov. Liam har vært dårlig i det siste. Han har vært hos lege og tatt prøver både her og der. Det kan visstnok virke som han har melke allergi! Så Lotta forer han med soya melk og melke erstatning. Han sover ikke om natta og det gjør søsteren sliten og trøtt stakkars. Oppe hele natten, og lede en butikk om dagen er tøffe saker. Men hun er helt utrolig som klarer det! Er det noe hun fortjener så er det ett spa opphold, med alt av behandlinger. For på sine fridager så engasjerer hun seg i min sak og står på stand osv. Hun er bare best, forstår ikke hvor hun får energien sin ifra. Men nå er det gode nyheter på vei. Liam slapper av bedre og bedre og sover hele natten. Det er jammen godt at man finner ut av ting. Søndag ble jeg vekket halv elleve av den samme lille snella som kom dagen før. Men i dag hadde hun ikke kledd seg ennå, hun kom i pysjen. Vi gikk opp og hentet oss litt frokost og drikke, og selvfølgelig Ariel! Gikk tilbake til senga, la oss godt under dyna og satte på filmen. Tante sovnet igjen, men det gikk så bra. Aurora sitter bare pent ved siden av, koser seg med filmen og strøk meg på kinnet en gang i blant. Da filmen var ferdig så var det rett i dusjen for tantes del. Og den fikk jeg faktisk lov til å ta alene! Hun pleier å være med på badet da jeg dusjer, men ikke i dag gitt. Lotta og Aurora hadde nemlig nok med å tegne farsdags kort. Etter det så dro Aurora og jeg til bensinstasjonen for å kjøpe farsdags kake til besse, altså morfar. Eter det gikk vi over til besse og samboeren hans Birgit. Der fikk vi kaffe og de hadde planlagt søndagen så godt at de hadde marsipan kake til han far. Ikke dårlig! Så der satt vi, spiste og koste oss. Da det var tid for kveldsmat for de to små, så tuslet vi hjem. Pappa, altså besse, kom en halvtime etterpå. Han skulle kjøre meg og rottene hjem. Men Lotta og Aurora lurte på om de kunne få bo der til jeg kom tilbake neste helg. Og det var jo den beste planen, rotter blir stresset hvis de blir flyttet for mye. Så den uka her er vi dyre løse. Nanook er på kennel og rottene er hos Lotta. Veldig stille i huset. Ingen knirking når de løper i hjulet sitt og ikke ett bikkje hår som flyter rundt. Savner dem alle! Men vi ser dem jo snart igjen. Skal dit allerede på onsdag igjen for å feire bursdagen til Aurora. Da skal vi rense buret også. Vel hjemme fant jeg mannen i mitt liv naken på badet, dryppende våt etter en dusj. Han så ganske så innbydende ut, men kledde på seg altfor fort (",) Vi satte oss til rette på sofaen og satte på "Elsk meg i morgen" med Elling og Kjell Bjarne. Ganske så bra film, bedre enn nr 2 i alle fall. Espen sovnet på sofaen rimelig fort etter en hard øvelse hele helgen og jeg sovnet etter. Våknet kl to på natten og da fant jeg ut at sengen var bedre. Prøvde å få med meg Espen men det var helt umulig. Så da gikk jeg å la meg alene da…                                                                                                                       og ventet og ventet. Men ingen Espen. Ikke før han kom mandag morgen å vekket meg kl halv elleve! Mandag startet da med ett godt suss fra kjæresten halv elleve. Måtte opp kjapt, vi ventet besøk av "Hjemmet" kl tolv. De ville gjerne gjøre ett intervju av oss til en serie i bladet som heter "Den store kjærligheten". De vil også donere 10.000 kroner til fondet!! Vi takker og bukker! Intervjuet gikk bra og bildene ble tatt. Tror det kommer ut om ca 4 uker. Skal si ifra nærmere. Ellers så har dagen egentlig bare gått til avslapning. Jeg rydda jo som en gal før Hjemmet kom, mens Espen var på butikken for å kjøpe noe godt å bite i. Så da var jeg god og sliten etter intervjuet. Klarte å lage meg noe mat og spise. Deretter sovnet jeg på sofaen. Der ble dere nok sjokkert (",) Har også fått låne ei bok om Paris, vi skal nemlig til Paris den 10. desember. På kjæreste ferie tenk. Eller bryllupsreise kan man kanskje kalle det. Ikke dårlig det å få reise til Paris av Se og Hør før julen. Tror det blir ett par franske julegaver under juletreet i år. Gleder meg som en unge, selv om jeg er litt spent på hvordan flyturen blir. Men det tar jeg når den kommer. Nå fremover er det bare å fikse pass, attester til medisiner og lege erklæringer. Når det er gjort så er vi klare for den store turen!!!! Vel vel, det var vel alt for denne gang. Det blir nok mer dagbok skriving denne uken, men neste uke kan det bli lite da jeg er innlagt på DnR. Men dere skal få all sladder fra dagene der å (",) Kos dere videre, har dere lagd ønskelistene deres og kopiert dem opp? Og ett annet tips, lag ett lite juleverksted sammen med vennene deres. Med gløgg også kan dere bake pepperkaker. Det er moro å få være barn en gang iblant. Så kan dere lage dorull nisser eller julekort. Det skal nemlig jentene mine og jeg gjøre. Kos dere med jule forberedelsene. Og husk, det er ingen regel som sier at huset skal vaskes ned før jul. Klemmer fra oss, bonne nuit ( eller no)   Dato:   26 november 2006   Skrevet av:   Tone Her er jeg igjen!! Nå er det jaggu meg lenge siden sist! Har vært borte en stund nå, vært hos søster og blitt slitt ut av Aurora og lille Liam (",) vært på sykehuset og fått fikset opp i røra mine og fått tatt noen prøver. Har dessverre ikke fått noen svar enda, jeg vet dere lurer, kanskje mer enn meg (",) Fikk tatt en skikkelig blodprøve, sikkert 20 glass, røntgen av lunger og en urinprøve. Jeg har jo så å si hatt UVI (urinveisinfeksjon) siden operasjonen i 2004, så det er greit å få sjekka urinen en gang iblant så jeg slepper og bli skikkelig syk. Om en ukes tid får jeg vel svar på blodprøvene, om hvordan kreftmarkøren ser ut osv. Blod prosenten min var veldig bra og legen anbefalt meg å kjøpe B vitaminer i stedet for å ta en B12 sprøyte til med en gang. Røntgen av lungene ville jeg ha for å vite om kreften har spredd seg. Neste "steg" i sykdommen min er dessverre lungene. Er ikke sikker på om jeg vil ha svaret eller ikke, men det er jo greit å vite hvordan det går med kroppen å? Har fått mange meldinger fra dere i det siste, håper ikke jeg har gjort dere altfor redde da. Ting har gått kjempe bra! Sykehuset tok bare en dag, inn på tirsdag og ut på onsdag. Ellers så har jeg jo vært hos søsteren og bare kost meg. Har ikke fått skrevet noe dagbok da laptopen min ikke fant nett noen sted (",) men nå er jeg altså tilbake. Prøvene får jeg muligens svar på imorra, i alle fall i løpet av uka. Men de var veldig snille mot meg på sykehuset og jeg har ikke gjennomgått noen fæle prøver eller behandlinger. Så alt er ved normalen. Bare inn å skifte rørene mine og ta noen prøver (",) Hos søsteren derimot ble jeg mer sliten, men det var på den gode måten. Når man blir sliten av å leke med tantebarn, da er livet helt greit! Vi lekte, koste, leste om kroppen vår og tegnet på stomiposer. Aurora elsker nemlig å tegne på posene mine (",) Vi feiret bursdagen hennes fra onsdag 15 november- søndag 19 november, så det ble mye pølser den uka. Og utrolig mye gaver! Hva disse små jentene liker og alt det de får av bestemødre. Nå er det jo Ariel den lille havfruen som er kult. Så Aurora fikk Ariel, pappaen Kong Havet og prinsen Erik. Fikk også sjøhesten til Ariel da (",) og jeg tror jeg har sett filmen kanskje opp mot 100 ganger. Den skal hun nemlig ha på hver dag etter barnehagen, mens hun leker litt rundt med dukka Ariel ved siden av. Den kan jo synge å. ikke det at du får den sangen på hjernen liksom (",) Mens jeg var borte noen dager så passet hun på Ruth og Rita for meg, hun er faktisk veldig så flink med dem. Prater stille når hun er ved dem, er ikke redd for å ta på dem og hjelper til med mating og vann skift. Hun er veldig gla i dyr generelt egentlig, tror nok det blir en hund eller noe i den familien en dag. Skal vi se? Hva er det ellers som har skjedd…                                                                                                                     …                                                                                                                      min stefar Knut har blitt 65 år! På lørdag som var feiret vi han og hans mor på gården deres. Det var ca 35 stk der, så å si bare familie. Stor familie er alltid koselig. Det var deilige snitter, kaffe og kaker og det beste: fyring i alle kaminene som finnes der. Så det var godt og varmt, både fra familie ånden og fyringa i ovnene. Skikkelig koselig lag. Fikk meg til å glede meg til jul enda mer. Det er jo på gården vi skal feire det, med familien fra både min og Espen sin side. Mamma er så flink til å pynte og gjøre det koselig til jul. Tenk dere å feire julen på en gård, masse snø og full fyring i peisen. Julegodter og lukten av juletre, mmmm jeg drømmer meg helt vekk. Det er jo bare under 4 uker igjen!! Snart er det full shoppingog det i Paris!! Har fått ordna meg pass og alt av erklæringer jeg trenger til turen. Bare Espen som trenger pass, så er vi på tur. Gleder meg rimelig mye til den å, har aldri vært i Paris før. Det er jo den perfekt bryllupsreisen. Romantisk, nytt og spennende. Det blir faktisk tur nr 2 jeg og Espen er på tur alene, ikke dårlig med tanke på å ha vært sammen i snart 5 år (",) I morgen skal jeg og ei venninne fra UG være "modeller" på ett lite hatte og parykk show. Det skjer på Radiumen kl seks, det er bare å komme. Tror det blir artig og informativt. Det finnes mange måter å skjule det att man har mistet håret. Inkludert litt sminke så ser man nesten ny ut (",) man kan se rimelig fresh ut selv om man er litt syk. Det blir litt av hvert denna uka, men så lenge det er 1 ting om dagen så går det bra med meg. Da kan jeg yte 100 % der jeg er. Vi skal en tur til Drammen og feire bursdagen til svigermor, hun har bursdag imorra mandag 27.november. Det er godt å ha en ting om dagen å gjøre, da har jeg noe å glede meg til og pynte meg til. Neste fredag, den 1 desember skal vi på julebord med jobben til Espen. Det blir moro det. Det er jo hele 3 mnd siden jeg pyntet meg til fest! Jeg har kjøpt meg en ny kjole, fant en billig en på vero moda. Der har de masse bra klær til en bra pris. Alltid moro å pynte seg med noe nytt når du skal noe. Håper det finnes Baileys der, da skal jeg helt klart tillate med selv ett par glass (",) Håper dere der ute koser dere og har det bra. Fortsett med å nyte tiden selv om været ikke viser seg fra den beste siden ennå. Men nå er det deilig innevær i alle fall, med te og kos. Litt film og popkorn. Og når snøen kommer skikkelig, så skal vi base som vi aldri har bast før!! Det skal ikke gå lenge til neste dagbok, det lover jeg. Er nemlig tilbake der jeg tilhører nå, i sofaen min (",) vi snakkes vi folkens! Har dere noe å spørre om så bare send en mail med ta kontakt med Tone skjemaet. Klemmer og hilsner fra oss alle!   Dato:   28 november 2006   Skrevet av:   Tone Tirsdag 28.november 06 Hallo, det er tirsdag og jeg er tilbake. Lovte at det ikke skulle ta så lang tid nå som forrige gang og se her, ta da!!!!  Kan jo ikke akkurat si at det er skjedd så mye party party på disse to siste dagene da men (",) Victoria og jeg var jo hatte modeller i går på Radium Hospitalet, sammen med Terje Sporsheim (mener det er det han heter). Det var ganske så gøy og vi fikk lov til å plukke oss ut en hatt etter jobben var gjort som betaling. Hans Marius og Maria Haukaas Storeng var der også, og sang to sanger fra musicalen fra "Hair". Ungdomsgruppa er utrolige flinke på det å lage morsomme og informative tilstelninger. Dere der ute som er enten syke eller pårørende bør sjekke det ut på hjemmesiden deres www.ug.no <http://www.ug.no>. Gå inn der og finn deres fylkesgruppe og sjekk ut hva som skjer. Masse spennende turer og møter. De hjalp meg og Espen masse da vi meldte oss inn og var med på første møte. Det å møte mennesker i samme situasjon og kunne snakke åpent om det var deilig. Særlig når de menneskene faktisk vet og forstår hva du snakker om. Møtte Victoria gjennom gruppa og vi har virkelig funnet hverandre. Og Sigve å, lederen i Oslo, har vært der for meg flere ganger. Det er viktig å finne andre enn den du bor sammen med å snakke med. Sjekk ut hva som finnes i ditt fylke og distrikt. Etter hatte modell gåingen snakka vi litt med kjendisene og følte oss litt viktige (",) de gjør en bra innsats og det betyr mye for UG at de stiller opp. Deretter kjørte Victoria meg og Ida hjem. Ida hadde klart å "snike" seg med, hun hadde det kjempe gøy og tok noen bilder. Kanskje de kommer ut på siden etter hvert? Vel hjemme ventet kjæresten og sofaen. Vi satte oss ned og spiste litt mat vi hadde handlet på veien hjem. Plutselig dukket Marte opp å. så da ble det en skikkelig jentekveld i går og gitt, deilig det. Marte hadde hatt eksamen og trengte å få ut litt steam. Ida kunne hatt en bedre helg og fikk ut det hun trengte (",) jeg derimot, bare trenger jentene mine nå og da. De gir meg mye energi og latter og det trenger man i en vanlig hverdag. Noen å leve litt igjennom en gang iblant. Men snart kan de leve gjennom meg, for jeg skal nemlig snart til Paris!! Ikke at dere ikke vet det, må bare si det (",) gleder oss litt kan du si! Ja, så mandag ble en flott dag! Tirsdag der i mot har vært en litt mer rolig og stille dag. Hadde egentlig en avtale kl seks men den ble flyttet. Så da ble det heller skifting av plate, dusj og planer om rydding, oppvask og støvsuging. Men etter at jeg hadde dusjet så var det ikke mer varmtvann, trist og leit, fikk ikke tatt oppvaska gitt. Og Espen skulle støvsuge men da han hadde støvsugd en stund så ble den ødelagt. Så i dag var alle kreftene imot oss når det kom til å vaske og rydde leiligheten gitt. Ikke at vi ble så triste av den grunn (",) da ble det en helt rolig og deilig dag. Imorra skal vi kjøpe ny støvsuger og dra til Drammen og feire bursdag. Svigermor hadde bursdag på mandag og den skal feires! Gå aldri glipp av en bursdagsfeiring, en Tone regel. Har man en grunn til å feire noe så gjør det. Særlig morsomt er det å lage dager som man må feire, for eksempel pondus dagen. Det er selvfølgelig den dagen Pondus kommer ut. Det samme med Nemi og kanskje favoritt serien din har gått 100 ganger? Eller 35? Også har man jo litt skjulte dager, som den internasjonale kake dagen som var for noen dager siden. Noen dager så kan man feire at du er den du er! Hvis du bare har lyst på litt kos. Du fortjener jo en feiring for å være den du er? Nå er det Bundy, og det er serie nr 146 som går i dag. Glemte å feire nr 145 i går så det blir feiring!!! Mens det er nr 60 av "helt sykt" så dobbel feiring.. jippi!!! Kos dere i dag og i morgen og resten av uken, vi snakkes vi Ps, glemte helt å fortelle om prøvene mine. De ser veldig bra ut. Blod prøvene ser faktisk bedre ut enn på lenge og det er null kreft i lungene! Enda en feiring!! Hurra!!!!   Dato:   5 desember 2006   Skrevet av:   Tone Onsdag 29. november - søndag 3. desember Hei hei hei alle sammen! Hvordan står det til der ute? Har julegave stresset begynt? Skulle ønske været ble litt bedre, det blir ikke mye julehumør med dette været dessverre. Men men, vi får bare håpe at snøen plutselig kommer og at den da kommer godt! Det er det jeg ønsker meg til jul, masse masse snø! Vet at mange ikke er helt enig med meg der, men dere må jo være enig med meg at det er penest med hvit jul? Ja, så ble det ett lite opphold mellom skriving denne gangen å. Men dere skal vite det at skjer det noe med meg så får dere vite det med engang! Er det stille og lite skjer i dagboks så er det fordi jeg kanskje er sliten og sover, eller så skjer det veldig mye (",) Dere skal vite det at jeg koser meg veldig når jeg skriver dagbok. Men jeg må være i formen til å skrive. Vil ikke at skrivinga skal bli en ting jeg MÅ gjøre, det er en ting jeg vil kose meg med (",) og det gjør jeg! Hver desember så blir hodet mitt så fult av juletanker og forberedelser. Det blir skikkelig trangt der oppe, jeg tenker bare jul og noen ganger er det like før hodet mitt eksploderer. På en god måte vel og merke. Jeg bare elsker julen og all den hygge og varme den fører med seg. Jeg er heldig som har vokst opp i ett hjem hvor julen alltid har vært en hyggetid. Det er jo mange hjem hvor det ikke er en selvfølge. Så jeg anser meg veldig heldig som har bare gode minner om julen. Og hver dag som går nå så tenker jeg på julegaver jeg skal kjøpe, planlegger ting som skal skje, juleverkstedet jeg skal holde og selvfølgelig tenker jeg på Paris turen nå. Jeg klør i fingrene etter å handle julegaver, men tenker at det er litt smart å vente i tilfelle jeg finner noe morsomt i Frankrike. Jeg finner nok noe småting der borte, men jeg er veldig sånn som finner ut hvilke julegaver jeg skal kjøpe til hvem sånn plutselig jeg. Det dukker opp akkurat når det passer seg. Og dukker det opp om natten så får jeg ikke sove igjen. Blir så glad og spent. Men jeg bare skriver det ned på lappen min og når jeg har noe på alle så drar jeg ut og handler det som skal handles. Jeg klarer ikke å bare dra ut i en butikk eller på ett senter og lete. Tro meg, det er mye tenketid bak mine gaver som oftest. Heller tenketid enn gåtid i ett altfor trangt shoppingsenter. Liker og kikke litt på nettet og lete etter nye tips og originale gaver. Noen ganger så blir det bra og andre ganger så er det mer glede for meg kanskje enn for mottakeren (",) men jeg storkoser meg jeg da…                                                                                                                 .. Det har jo skjedd ett par ting siden sist da. Onsdag så var det jo stell med pleier Kristina, min engel. Hun er jo så god og nydelig den jenta (",) stellet gikk bra og formen min er så bra. Etter stellet så kikket vi litt på rottene mine, Ruth og Rita. Kristina liker de veldig godt, prøver å få sønnen sin til å få lyst på rotter sånn at hun kan kjøpe det. Mest for sin egen glede tror jeg (",) Det som var litt morsomt da vi sto og kikket på rottene var at Ruth jukka litt på Rita. Og Ruth er mye større enn Rita, så det kunne være logisk om hun egentlig var en hann. Jeg ble jo lit nervøs da, kanskje jeg ordnet de julegavene for meg i år?? En rotteunge hver til venner og familie? Jeg ringte dyrebutikken og spurte om dette var normalt for jenterotter å gjøre og de sa at det ikke var en normal greie, men de kunne leke og prøve å finne ut hvem som skal være sjefen. Jeg fant absolutt ingen baller på Ruth da jeg tok hun ut av buret og leita. Gudskjelov! Bare ren dominans fra hennes side. Dagen etter var det omvendt, Rita hoppa rundt på Ruth. Så da var det oppklart. Men jeg hadde en liten spent periode der hvor jeg så får meg bytte av rotte og en stor rotte familie. Men ingen store forandringer her i gården. Takk Gud for det! Fredag var det klart for julebord med jobben til Espen. Han jobber litt i forsvaret ved siden av, og i år skulle jaggu damene få lov til å være med på julebord. Det er jo bare kjempekoselig å endelig få sette fjes på de menneskene du hører så mye om. Dette er flotte karer alle sammen og de hadde alle sammen utrolige søte damer med seg. Julebordet startet kl 1730 og Espen og jeg klarte å være der kl 1810. sånn går det når man har litt mer utstyr enn andre og ting ikke alltid går etter planen (",) men gudskjelov så hadde vi ikke gått glipp av noe og den første talen begynte idet vi entret salen. Fikk servert nydelig julemat som bare gjorde lengselen etter juleaften enda større. Etter maten ble musikken satt på, baren åpnet og festen startet for fullt. Å jaggu hadde de baileys der, så jeg koste meg med både to og tre glass. Men der stoppet det også. Magen følte seg så full tilslutt at jeg ikke turte å drikke mer. Men jeg kjente ikke noe. Rødvin derimot, da blir jeg helt huggeren. Jeg storkoste meg med å bli kjent med både gutta til Espen og de søte, flotte damene deres. Rundt kl tolv så begynte kroppen og si ifra at nå vil jeg hjem. Jeg derimot hadde det så gøy at jeg ville være der lenger. Men det er lenge siden jeg begynte å lytte til kroppen i stedet for hodet. Så Espen, som den berusede gentlemannen han var, bestilte taxi til meg mens jeg gikk hadet bra runden. Espen fikk "lov" til å være ute lenger og kose seg. Det var jo juleavslutning! Jeg kom meg hjem og satte meg på sofaen. Tok sprøyta som jeg alltid tar på kvelden og slappa litt av. Venstre foten min hadde vokst seg tre ganger så mye større enn høyre og trengte litt pleie. Har så mye vann i venstre foten nå at det noen ganger er vondt. Kroppen min har ganske så rar strl nå om dagen. Overkroppen er strl 34, rompa henger og finnes ikke mer, høyre lår er strl 38 mens resten av foten er veldig tynn. Også har du venstre foten som bare er STORT! Kanskje strl 42, noe som da ser litt rart ut når jeg har på meg kjole. Men jeg bryr meg ikke, det er ikke mange som går rundt og ser på beina dine allikevel (",) Lørdag gikk jo til full avslapning i stedet for den rydderunden vi hadde planlagt. Vi kom oss av gårde for å handle litt mat utpå ettermiddagen, spiste "frokost" og slappa av hjemme med noen filmer. Svogeren min Glenn har en utmerket DVD samling som jeg bare forsyner meg av de gangene jeg er der. Det er alltid noen nye filmer som vi ikke har sett. Billig for oss (",) så vi hadde ett lite utvalg på lørdag, jeg har vel lånt seks-sju filmer. Det endte som det oftest gjør på lørdager. Espen sovner på sofaen og sover der til søndag, mens jeg går å legger meg helt alene. Så i dag fant jeg han på sofaen, lå å koste seg under teppe. Han lå å kosa seg litt til ett tida, da sto han opp og gjorde seg klar for jobb. Noen må jobbe litt på søndager å. jeg derimot ble hentet av mamma og Knut. Mamma og jeg skulle handle litt på Jessheim også skulle vi spise middag etterpå. Deilig skinkesteik, mandelpoteter, surkål og brun saus. Nam nam…                                                                                                                  dessuten så var det sjokolade pudding til dessert, Espens favoritt. Så vi blei mette i dag og vi, store og feite (",) dro hjem ikke så altfor sent og nå kl ti på ett har Espen allerede tatt kvelden. Han har begynt ny jobb og må opp kl halv sju hver morgen. Det er hard omveltning for han. Men han er flink og liker den nye jobben veldig godt. Er som ett lite barn hver gang han kommer hjem. Dessuten synes han det er deilig å være ferdig på jobb kl fire på ettermiddagen. Leve ett normalt liv med litt rutiner. Det er ikke så altfor dumt for oss det tror jeg. Nei, nå skal jeg slappe litt av før jeg tar kvelden. Også må jeg ta soppen min! Den er viktig, særlig når han viser at blodprøvene blir bedre (",) det liker vi og det skal ikke slutte nå. Det skal nemlig fortsette!!!! Ønsker dere alle lykke til med juleplanlegginga og shoppinga. Kos dere masse og lag minner hver dag som går! Klemmer fra oss her på Ullevål   Dato:   22 desember 2006   Skrevet av:   Tone Merry christmas everybody! Det er fredag og imorra så drar vi til a mor. Min kjære Martemor skal hente meg, alt pikkpakket, gavene og kjøre meg til julehuset på Jessheim. Espen jobber til seks, så han kommer rett fra jobb og til pynting av juletre og god mat. Det blir godt å komme til mamma, særlig når du er litt syk og hoster og sånn (",) da blir jeg skikkelig dulla med. Melk med honning og hele greia.   Akkurat nå sitter jeg i sofaen og bare slapper av med antibiotikaen min, melk med honning, sterke urtehalspastiller og en hostesaft jeg tror jeg blir full av. Så jeg prøver så godt jeg kan å passe på meg selv mens helten min er på jobb. Det går ganske så bra (",) Etter en runde med søvn og avslapning skal jeg farge håret mitt, så det er fint og rosa til juleaften, og ta oppvaska. Hater at den venter på oss når vi kommer hjem fra "ferie". Så huset skal være så rent så mulig, men jeg gidder ikke slite meg ut. Det gidder jeg aldri når jeg tenker meg om. Etter det så må jo Ruth og Rita få jule buret sitt. Gjøre det rent og pent, kanskje noe ekstra og gnage på. De skal være hjemme, men det kommer noen innom hver dag og sjekker de at de har det bra. Gleder meg sånn til juleaften at jeg tviler på at jeg får sove på lille juleaften. Jeg kan jo være oppe og se om julenissen kommer for å spise grøten mamma setter ut på stabburet (",) eller så kan Espen synge meg i søvn, han gjør det noen ganger. Han er så søt atte. Kan faktisk flere god natt sanger og julesanger. Har dere sett at den gode gamle "Donald og vennene hans" ikke går på juleaften? Det er Mikkes jul med venner i stedet! Hva er det for ett svik? Blir det ingen sang av Timmy Gresshoppe? Askepott går i alle fall, så jeg overlever vel. Noen gode nyheter er at jeg tok blodprøver igjen på onsdagen som var. De var så fine at de ikke ser ut til å tilhøre en kreftpasient! Det er gode nyheter det. Heia soppen!! Det er bare å fortsette med den, til og med sykepleierne mine begynner å få troen på den. Synd jeg ikke får en CT kontroll av sykehuset sånn at jeg kan sjekke om kreften faktisk har stagnert eller ikke. Radiumen passer ikke på sine pasienter når de har blitt gitt opp. Jeg har egentlig åpen retur, det vil si at jeg alltids har ett rom der skulle det være no, men akk nei. De vil helst ikke ha meg der. Det er vondt å bli behandlet sånn og jeg vurderer å overføre meg selv til Ullevål og det nye kreftsenteret. Men det er litt skremmende, vi får se på nyåret. Hva vi spiser på juleaften? Vi spiser verdens nydeligste ribbe, med den beste svoren man kan få på. Det er surkål, pølser og medister kaker til. Og mamma har alltid tre desserter. Riskrem med mandel, sjokoladepudding med vaniljesaus og multekrem for de voksne. Og mamma lager verdens hyggeligste julehus og julebord. Hun er veldig flink til å pynte det varmt og koselig. Så jeg gleder meg som en unge, særlig når hele familien også kommer. Det blir så kos, kanskje den beste juleaften noen gang. Og vi har så mange julegaver i år, så treet har vi nok ikke plass til. Håper mamma og Knut har gulvplass, fordi det trenger vi. Eller kanskje vi bare må sage bort de nederste greinene (",) Jeg håper dere alle får en like fin jul som meg, nyt den tiden dere har med familien og glem dumme ting som kanskje kan bli sagt eller gjort. Husk, man vet aldri hvor lang tid man har hverandre. Og den varmen julen utstråler er viktig å ta vare på. Og husk hvor heldige dere er som kan feire jul i en varm stue, alkohol under rolige omgivelser, mat på bordet og gaver under treet. Det er ikke alle som har det sånn. Husk å være takknemlig denne dagen!! Ønsker dere alle en hjertelig god jul og ett godt nytt år! Skal nok få skrevet noe sladder fra juleaften i romjula, men ha litt tålmodighet (",) men dere skal få vite hva min kjære har kjøpt til meg. Han er alltid så flink med gaver. Og hvordan Aurora, Liam, Sivert og Espen reagerte når nissen kom med gaver. Vi begynner middagen litt tidlig pga unga og nissen kommer vel rett før vi begynner med gavene. Det er Knut som er nisse i år, men hysj, ikke si noe til Espen. Han kommer til å bli så overrasket (",) men han fortjener alle gaver han får, han har vært en av de snilleste barna i år. Jeg elsker deg mannen min, for evig og alltid. Klemmer fra Tonelonekone, som skal sitte godt i pysjen under dyna og se på Askepott kl 11.00 på juleaften. Med en kopp med varm melk og honning i hånda. Gleder meg! Varm jul alle sammen…                                                                                                               ..   Dato:   29 desember 2006   Skrevet av:   Tone Hei alle sammen! Først vil jeg takke dere alle som har støttet oss ved å sende meldinger til støtt Tone aksjonen og satt inn penger til vår fond konto. Vi er dere evige takknemlige!! Disse pengene står på konto og gjør seg gode og fete, og nå og da så bruker vi de på sopp. Det er den alternative medisinen jeg bruker nå som jeg føler hjelper meg og gir meg energi. Til og med pleierne sier nå fortsett med det du gjør, du gjør tydeligvis noe riktig siden prøvene dine ser så bra ut (",) Må ærlig innrømme at vi bruker en peng nå og da på noe vi liker å gjøre, men som vi egentlig ikke har pleid å kunne ta oss råd til. Om det så er kino, kjøpe en film, spise ute eller spise godt hjemme. Og vi takker dere der ute som gir oss muligheten til å leve ett så normalt liv som mulig og faktisk kunne nyte dager sammen som vanlige par og kjærester gjør. Tusen takk!! Vil også takke dere som skriver på hjemmesiden vår, det er mange som sier at det er blitt en vane og sjekke siden hver dag. Jeg sjekker siden min flere ganger om dagen jeg, leser og leser. Gleder meg hver dag til å sette på dataèn og sjekke om det er skjedd noe nytt. Og hver dag så blir jeg glad, for det er alltid noen som har skrivd til oss. Og det er så koselig! Det er en av de tingene som får meg opp og ut av sengen om morgenen. Det skal dere vite, dere som legger igjen en hilsen der ute hjelper oss psykisk. Det er dere som styrker den stå på viljen vi har og det er dere som hjelper meg til å leve livet hver dag. Dere gir meg noe å glede meg til, flere ganger om dagen. Gir meg noe å gjøre og kose meg med. Tusen takk!! Ellers så har jeg det ganske så greit. Har hatt litt små problemer med smerter i ryggen i det siste. Men endelig i dag så fikk jeg jaggu meg ultralyd på Radiumen. Når man går rundt med rør direkte inn i ryggen og til nyrene, og man får vondt i ryggen, så ønsker man å sjekke det opp og få vite at alt er som det skal være. Og i dag fikk jeg positive svar. Alt så bra ut og det er godt å vite at nyrene har det bra. Vet jo at det neste som kan skje meg er organsvikt, så jeg vil vite litt om at kroppen min har det så bra den kan få det. Det er nok en skikkelig urinveisinfeksjon som herjer litt, og det er jo ikke akkurat noen bombe. Det har jeg jo hatt kronisk i to og ett halvt år. Noe må jeg jo ha og styre med (",) jeg får så mye hjelp og støtte fra Fransiskushjelpen at det meste av utfordringer går bra. Espen og jeg nyter dagene så godt vi kan sammen, han har jobbet litt vel mye i desember, men nå i jula har han å hatt litt fri. Det var godt å feire julen med familien, det var uhøytidelig, lunt, hjertevarmt og deilig. God mat og dulling på alle, fra alle. Jeg fikk stor gave fra søster og mann, hele TO soppkurer! Det er ti tusen kroner spart det!! Tusen takk familien Dresberg. Det var så mange gaver under treet, skal få Espen til å legge ut et bilde hvor dere i alle fall ser den ene siden av treet (",) Ellers så skjønner jeg jo at jeg er blitt gift. Under treet fra min kjære så lå det nemlig en støvsuger (",) en sånn liten håndholdt en. Men sant skal sies, jeg ønsket meg det. Det gjør ting så veldig greit og enkelt. Fikk flere ting og av min kjære, flotte gaver. Han kjenner meg godt. Kommer til å holde kontroll på dager og avtaler fremover med Nemi 2007 filofaks, jeg elsker Nemi, og jeg kan høre på musikk med Ipoden til Espen og de nye høytalerne mine, hvor som helst i leiligheten (",) fikk også en DVD med live konserten til de nye gitarkameratene. Den har jeg hørt veldig mye bra om, gleder meg til å sette den på. Jeg fikk så mye fint ellers å atte, det var truser, godteri, te, skjerf, vesker, revy kveld med Tommy og Siri, gavekort og penger. Har allerede vært ute og tømt det gavekortet (",) fant en flott bukse på Neste stopp. Også kjøpte jeg den nye tegnefilmen "Biler", så den i går. Holdt på å le meg i hjel!! Anbefales i alle fall på engelsk, har ikke fått sett den på norsk enda. Espen og jeg har store planer om å se alle "Ringenes Herre" filmene på nyttårsaften, men vi får sikkert tid til "Biler" å. Den natten er jo lang (",) vi skal ta det helt med ro hjemme, med biff og pommes noisettes. En helt rolig og deilig kveld. Det er sånn vi liker å gå inn i ett nytt år. Vi så hele Oslos rakett show fra kjøkkenvinduet vårt i fjor. Og jeg tror rottene kommer til å klare seg bra, det er ikke så bråkete her oppe. Tror ikke det er lov til å skyte opp raketter i veien her, man går til Damplassen og skyter de derifra i stedet. Mener å huske at det ikke er så bråkete her omkring. Vi har ett teppe godt rundt dem og kanskje vi setter på noe musikk til dem. Bikkja pleier ikke å bry seg noe om det, han er helt rolig. Det blir nok en flott kveld i år å (",) Det går fort til neste år nå. Blanke ark og fargestifter. Elsker julen og at ett nytt år kommer. Liker liksom starten på noe nytt. Og Torun har jo sagt at det kan skje noe positivt og snu i midten av januar (",) vi krysser finger, tær og det vi har og bare gleder oss over hver nye dag vi får! Nå har vi det veldig bra. Formen min er jo bra, prøvene er bra og soppen er en kur som ikke gir meg noen bivirkninger. Derfor bruker vi pengene på den, det er det vi satser på. Nå har vi jo fått 2 flasker, så det holder for januar. Men jeg slutter ikke med den med det første (",) så det blir nok noe soppsanking i februar, mars osv…                                                                                                             . Ellers så skal vi bytte sykehus. Jeg skal nå gå over til Ullevål sykehus, har hørt mye bra om det og jeg håper at jeg faller til ro der og blir like trygg der som jeg har vært på Radiumen. Håper også at "åpen retur" betyr det det betyr der og ikke når det passer legene best, som jeg har fått følelsen av på Radiumen. De har hele tiden prøvd å skyve meg over til Lovisenberg sykehus de gangene jeg har vært innom der etter at jeg ble en pasient uten framtid. Det er jo der ofte pasienter drar når de er i terminal fasen. Det er den fasen hvor det går mot slutten. Men jeg har aldri vært nær slutten engang og det er en god stund før jeg er der. Det har vi bestemt oss for. Derfor vil ikke jeg skyves over dit, eller ha noe der å gjøre. Jeg trenger bare litt medisinsk tilsyn en gang iblant, det betyr ikke at jeg er i terminal fasen for det?! Jeg blir jo syk en gang iblant, oftere enn normale mennesker kanskje, og fortjener den medisinske oppfølgingen som andre også får. Så det så!! Ønsker dere alle Godt Nytt År!! Håper dere alle går inn i det nye året med positivitet, glede og de menneskene som dere er glad i, rundt dere. Og husk at det er en ny frisk start med mange muligheter. De bare ligger og venter på dere (",) drømmer, sjanser og utfordringer som er klare for å nytes og knekkes. Lykke til og kos dere masse!! Ta vare på hverandre og nyt dagene sammen. Det skal vi gjøre (",) Takk for året som er gått og jeg håper på følge gjennom år 2007 også (",) gla i dere alle og takk for all hjelp og støtte i 2006. Klemmer fra Tone-Elisabeth og Espen (med barna på slep)