Forside |  Støtt Tone |  Hele historien  |  Dagbok  |  Gjestebok  |  Fotoalbum | Linker

Dagbok
 
 

Dagbok fra 2006    |    Dagbok fra 2007    |   Dagbok fra 2008

 

Dato:   6 januar 2007 Skrevet av:   Tone Hei alle sammen der ute! Det er en ting jeg tror på og det er at når man hikker, så betyr det at noen tenker på deg (",) og ja, jeg har hikka godt denna uka! Det er jo ikke rart det når Laila snakker til oss og det er varme tanker til oss fra alle sider. Men dere skal vite det, at hver gang jeg hikker, så sitter jeg med ett smil om munnen!! For jeg tror sånn på det utsagnet og jeg hikker forferdelig mye og veldig høyt (",) det er ikke mye som skal til for å glede meg, litt hikke så sitter jeg og smiler og ler! Og tro meg, har jeg besøk så ler de også av hikka mi. Så dere gleder ikke bare meg ved og sende tanker, smil og prat. Dere gleder de jeg er sammen med å. Så Laila, fortsett med å snakke. Vi lytter vi (",) og send så mange tanker dere kan, det er så hyggelig og jeg tenker masse på dere alle der ute også. Angående bilder og reportasjen fra Paris, så venter vi like spent som dere. Vi har mottatt bildene fra fotografen og skal legge de ut på siden sammen med noen andre bilder. Men vi får ikke lagt de ut før reportasjen har vært. Og det eneste vi vet er at den er rundt hjørnet. Har sniklest Se og Hør hver tirsdag og fredag nå, men akk nei. Ingenting…                                                                                                          .vi får vel bare ha tålamod (",) jeg har også skrevet dagbok fra Paris turen, men dessverre, ikke før reportasjen har vært ute. Men det å glede seg er jo halve moroa!? Jeg sier ifra med engang jeg vet reportasjen er ute. Så var det detta sykehuset da. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke gjorde som jeg ble fortalt av anestesilegen da jeg var inne fredag 29. desember. Vi ble enige om at jeg skulle ringe tirsdag 2. januar og avtale med smerteteamet om hva som skjer videre med meg og smertelindring. Slik jeg forsto det så måtte jeg da inn på sykehuset, ligge inne to-tre dager, få ny morfin og kjede meg. Og jeg hadde rett og slett ikke lyst til å starte det nye året på sykehuset. I fjor så gikk det vel med ca 5 mnd på sykehus, og jeg følte ikke helt for å starte det nye året i en sykeseng. Sånn, der sa jeg det! Jeg skal også fortelle det at denne uka har vært en helt super start for meg. På mandag var vi på besøk hos mor og Knut. Fikk selvfølgelig deilig mat og hygga oss masse. Jeg ble dessverre litt kvalm, men sånt skjer med denna sykdommen (",) det er derfor vi har kvalmestillende. Tirsdagen kom og da lufta jeg meg selv litt. Stelte neglene mine og fikk de malt helt sorte (",) synes det er litt tøft. Er i en periode hvor jeg finner ut av meg selv og min stil, og da må jeg jo teste ut litt forskjellige ting. Onsdagen kom og da var det jo stell klokka tolv. Kristina kom litt sent, men hun er så flink og effektiv atte. Det gikk på en og en halv time. Da satt Marte klar for å lufte meg. Hun hadde fri og bil, de to tingene vi liker best. Så vi tok turen til Jessheim senteret og tok runden. Runden betyr da først en kaffe, kanskje litt mat på Gartneriet. Deretter shopping, eller vindushopping, på senteret. Det kommer helt ann på lommeboka (",) heldige som vi er så var jo salget startet, så vi kunne spandere på oss ett par ting. Jeg fant en god lue og to skjerf. De tre tingene kom på hele 90 kroner (",) LYKKELIG!! Torsdagen ble en koma dag. Jeg klarte å komme meg ut av senga ganske tidlig og tenkte at jeg kunne finne på noe moro den dagen. Da jeg kom meg ned til sofaen med soppen og frokosten så skjønte jeg hva kroppen ville den dagen (",) rundt to tida eller no, har ikke kontroll på noe tidsperspektiv på den dagen, så kom Victoria på besøk. Det var kjempe hyggelig, hadde ikke sett henne på mange mange uker og dager. Hun fant sin plass i sofaen og det endte med at vi sov i hver vår ende (",) alltid koselig når folk sovner når de er her, da vet jeg at de slapper av og koser seg. Fredagen var hjertelig velkommen etter en koma dag dagen før. Da var jeg full av energi og følte for å pynte meg og dra ut. Ida var klar for en tur ut og kom rundt sju tida etter jobb. Vi slappa av litt hjemme før jeg dressa meg opp og vi tok turen ned til byen. Valget falt på en restaurant som heter Layali og er libanesisk. Vi hadde aldri vært der før noen av oss, og ikke hadde vi smakt arabisk før heller. Dette var spennende! Og vi ble så utrolig imponert!! En flott stilren liten restaurant, med veldig bra service og helt utrolig deilig mat. Det er kanskje noe av det beste jeg noen gang har smakt i hele mitt liv! Vi bare satt der og dytta i oss så mye bra mat, at pub runden vi planlagt etter maten ble utsatt til en annen dag. Ganske så mette, egentlig så mette at vi var litt ugne, trilla vi hjem og lagde oss to gode rumpe atrykk i sofaen. Og der bare satt vi og snakka om hvor bra mat vi hadde spist, mens "Scary Movie 4" gikk på fjernsynet. Natten ble lang, vi la oss vel rundt fire-fem tida. Lørdagen startet ikke akkurat klokka ti for noen av oss (",) Men vi hadde alle avtaler kl to, så vi klarte å våkne til det. Jeg hadde en date med Maria, mens Espen skulle klippe seg og pante noen flasker som har begynt å ta over kjellerstua. Ida skulle på byen med familien. Etter en kaffe med Maria, som det var så godt å se igjen, dro jeg hjem og slappa av litt før turen dro videre til Metro Senteret i Lørenskog. Der skulle vi møte ett vennepar og spille bowling. Vi vant litt og tapte litt alle sammen tror jeg. Det viktigste var at vi hadde det morsomt (",) Skjønte også at jeg lufter Espen altfor lite. Han var som en liten unge på juleaften, bursdagen og første skoledag på en gang. Så nå tror jeg vi kanskje skal planlegge en kinotur eller noe 1 gang i uka. Det kan vi jo unne oss. Det er jo ganske så normalt at ektepar med tre barn har en date kveld (",) Barna har det forresten helt supert. Ruth og Rita koser seg og blir større, mens Nanook er på feriekoloni. Han må på kennel engang iblant, når Espen er borte eller når det er mye som skjer. Vi prøver å få tak bur til bilen, men ting tar tid. Har bestilt det og det skulle ta 1 uke, men plutselig så gikk det 3 gitt. Vi får han hjem snart. Og da blir det hurlumhei her. Espen fikk nemlig mini ski til jul, og med trekkhund så er det veldig moro (",) Imorra går turen til Lotta og Glenn. Gleder meg masse, det er altfor lenge siden jeg har sett dem. Savner de så mye. Det er faktisk ett av nyttårsforsettene mine. Veit ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før, for det er jo ganske så lett for meg å besøke søstern nede i butikken på Jernbanehallen. Så ett av forsettene mine er å besøke henne 1 gang i uka på jobb og ta en kaffe (",) jeg har jo TT kort, så det koster nesten ingenting å ta taxi, noe som gjør det mye lettere for meg å komme ut av leiligheten. De andre forsettene kommer etter hvert (",) Så nå, hva sier dere der ute? Skal vi ha en knall bra uke når mandag kommer? Det har i alle fall jeg bestemt meg for (",) jeg skal muligens inn på sykehuset, men nå er jeg klar for det. Skal gå inn med ett stort smil om munnen og få det gjort. Dessuten så møter jeg alltid mye koselige mennesker der inne. Og etter at jeg har vært der så skal jeg bare nyte dagene og timene med familie og venner. Og kjæresten min (",) Kos dere og hikk i vei (",) masse varme tanker og klemmer fra oss   Dato:   14 januar 2007 Skrevet av:   Tone Uke 2, januar 2007 Hei hei gutter og jenter!! Tjohei, der var den uka gått gitt. Den gikk som ett olja lyn, med ommøblering av stua, besøk av mor, Ikea shopping, to koma dager, middag ute, middag inne, stirring på en ekstrem stor oppvask som visstnok ikke tar seg selv og avtaler som gikk ad dundas. Jeg har hatt en bra uke egentlig (",) må si meg fornøyd med mye, unntatt at jeg var dårlig på tirsdag kveld og glemte meg og dobbelt booka meg en dag. Men med min type medisinering så er det rart jeg ikke lover meg bort mer eller glemmer hvor jeg bor. På søndag dro vi til søster og familie. Det som møtte oss i døra var ei søt lita snella som ga meg verdens beste klem. Min lille øyensten Aurora fortalte meg at hun hadde noe til meg da klemmen var over. Vi løp inn til stua og en stolt fireåring ga meg ett armbånd og ett kjede som hun og pappa hadde lagd sammen spesielt til tante. Dere kan tro tante ble stolt! Tok på meg begge deler, armbåndet har sitti på siden. Masse gladfarger, jeg blir varm om hjertet hver gang jeg ser på det. Vi bygde hus av tepper og stoler, satte inn en sofa og lagde en liten butikk i enden av huset vårt. Ut av det ene vinduet fikk vi faktisk se "kino" . Filmen med Bratz gikk på tvèn hennes. Det var kinoen vår (",) Etter lek og moro måtte tante roe seg ned med de voksne. Godt å se Lotta og Glenn igjen. Vi slappa av, snakka og utover kvelden bestilte vi pizza og koste oss. En super avslappende deilig søndag. Ikke altfor sent var vi hjemme igjen, men jaggu ble det ikke sent før vi la oss. Typisk! Skulle ha vært natteravner vi…                                                                                                         Mandagen startet rolig og men tok helt av. Vi ommøblerte stua. Håper vi ikke har startet noe vi ikke klarer å avslutte (",) noen ganger så tar ting litt tid med oss. Det går greit i starten for deretter å bare dabbe av. Er vi de eneste eller er det andre som er sånn? Også når det gjelder rydding så er det kanskje verre? Uansett da så har vi gjort noe fullstendig radikalt kult i stua. Nå får vi mer nytte og glede av peisen og Espen fikk seg ny tv. Den gamle hadde virkelig gjort jobben sin og Espen fikk plutselig lønn og ett godt tilbud på tv. Så når vi da allikevel skulle spandere på oss ett tv-skap så spanderte vi på oss tv også. Nå er stua blitt delt i to og på den andre siden av skape skal vi lage bar. Vi har jo litt gin igjen fra bryllupet (de som ikke Vebjørn stjal fra oss, he he) og noen rødvin. Så det blir nok en bra bar. Etter at stua har blitt klar er det kontoret til Espen som står for tur. Han har ett flott pc bord, men det ser jo helt forferdelig ut der. Masse, masse, ekstremt mye rot. Som også av en eller annen merkelig grunn ikke rydder seg bort av seg selv. Så der gikk mandagen og det kommer til å gå noen kvelder til. Men det blir så bra til slutt! Tirsdagen var rolig og grei. Skulle til Maria på vafler klokka seks og jeg gleda meg stort. Flere av jentene kom dit. Men plutselig så ble jeg skikkelig dårlig og magen har ikke vært helt det samme siden. Espen skulle egentlig på møte, men han ble hjemme for å passe på meg. Han er snill han, verdens beste ektemann. Det er ikke alltid man er like heldig å finner prinsen og sjelevennen sin. Men så heldig har jeg vært i dette livet. Onsdag kom og Kristina kom klokka tolv. Da var det stell og pleie, alltid like godt å bli ren og pen (",) Etterpå tok jeg det rolig, vaska litt klær, så på oppvaska og prøvde meg på noen trylleformler som ikke fungerte. Får gå tilbake til Harry Potter boka mi og prøve igjen en annen dag tenkte jeg da, skrudde av lyset, snudde meg og gikk tilbake til sofaen. Espen dro for å hente Nanook rundt seks tida. Han plukka opp han far i Drammen og fikk lufta han samtidig. Også hoppa de innom a mor som er på feriekoloni på Vikersund kurbad sammen med den visstnok smågale søstera si (",) tror de har det moro dissa damene, uten mannfolka og med mye kos. Det fortjener de også! Jeg fikk besøk av mammaen min og stefar Knut. De kom vel sånn litt etter seks og rakk ikke Espen. Mamma var så snill og bretta sammen verdens største haug med klesvask. Så jeg tror jeg har funnet trylleformelen (",) kanskje de kommer på besøk neste uke å? Simsala Bim? De var her ett par timer, jeg gravde fram kaffe kokeren og mamma hadde tatt med seg noe attått. Jeg hadde ett opplæringskurs for mamma på hennes nye Nokia, mens Knut fikk oppdatering v nyheter på tv. Det gikk ganske så bra med mamma og hun skjønte både det ene og det andre. Selv om jeg ikke har fått så mye meldinger som det jeg fikk før (",) men det kommer vel etter hvert regner jeg med. Noen kvelder kan vi sitte ganske så sent på natt og bare melde hverandre. Alltid godt å ha en våken sjel i natten man kan snakke med. Torsdag, den store handledagen kom med snø, brask og bram. Oslo sto stille begge veier og vi visste ikke om vi skulle dra til Furuset eller Slependen. Vi valgte Furuset og takk Gud for det. Kjørte bakveier og unngikk den store køen og kom oss til Ikea. Fant alt vi skulle ha, fikk hentet det på lageret og fylte bilen nesten til randen. Det var først da vi hentet tvèn bilen ble fylt til randen. 22 flatpakker fra Ikea og en tv er liksom nok for en stasjonsvogn (",) Vi kom oss hjem og Espen startet det store flatpakke hysteriet. Jeg? Jeg sovna på sofaen jeg…                                                                                                        som sagt så har ikke magen vært helt i form etter tirsdag og jeg har også vært slapp. Så jeg orka ingenting jeg etter at vi kom hjem fra Ikea. Men Espen derimot var superflink og fikk satt det hele opp. Mannen i mitt liv, rett og slett! Fredagen kom og gjett hva det ble? Jepp en koma dag. Dro meg ut av senga klokka to og la meg i sofaen. Det eneste jeg klarte denne dagen, som jeg hadde bestemt meg for å klare, var å dra og handle inn mat på Ica. Og det klarte jeg først klokka ni på kvelden. Men, jeg klarte det! Lørdag kom og jeg hadde lovt meg bort både her og der. Men det jeg hadde klart for meg som jeg skulle på var daten med Kristian på kvelden. Vi skulle til Layali klokka seks, men det ble forskjøvet til sju. Klokka sju møttes vi utenfor sentrum scene, sultne og klare for mat. Og deilig mat var det nå også. Vi spiste det samme som jeg og Ida spiste for en uke siden. Og neste helg så skal jaggu jeg og Marte dit for å feire bursdagen hennes. Servitøren vet sikkert hva vi skal ha når vi kommer (",) men det er alltid like koselig når folk kjenner deg igjen. Etter maten (som smakte ekstra godt siden Kristian spanderte, hehe) tok vi desserten på Onkel Donald. Jeg spiste sjokolade fondant som bare er en helt deilig dessert, kan så anbefales. Og jaggu meg så klarte vi ikke en Strawberry Daiquri etterpå. Blir ikke akkurat full på det, men det holdt med 1. Vil ikke utfordre mine medisiner med alkohol. Kristian skulle videre med noen kompiser mens jeg følte for å ta kvelden da klokka nærma seg halv tolv. Og hjemme ventet både mann og barn, glade og opptatt med sitt. Om det så er å løpe i ett hjul, ligge på gulvet og prompe eller spille pc spill. Dere får tenke dere fram sjøl til om hvem som gjorde hva (",) Ah, søndag og den siste dagen i uka. En god uke eller en hvilken som helst uke egentlig bør avsluttes med en deilig dag, bestående av det du vil gjøre. Og denne søndagen var fylt med bare deilige avslappende ting. Sto opp, dusja, skifta stomiplate og spiste frokost. Sovna 1 time på sofaen og slappa av litt, før jeg starta på oppvaska(tro det eller ei). Jeg kokte to egg, mens jeg vaska opp litt og starta på tomatsuppa da eggene var ferdig kokt. Måtte jo lage middag til mannen min (",) men det har seg sånn at min mann er allergisk mot egg, så det ble ett egg på meg i tomatsuppa og ett egg til Ruth og Rita. Det liker de veldig godt. Vaska opp det jeg kunne mens tomatsuppa gjorde seg ferdig, så spiste vi. Tok det helt rolig igjen til Martemor kom. Det er aldri bra med en Marte fri uke! Vi trenger hverandre minst 1 gang i uka (",) hun hadde med seg snus til Espen og godteri til oss, perfekt til filmen "Supersize Me" Det er helt sinnsykt hvor dårlig den mannen ble av å spise McDonald mat i 30 dager. Han ødela nesten leveren sin. Så moralen er: ligg unna Mc mat, i alle fall ikke spis det mer enn en gang iblant (",) Imorra er det ny uke, ny dag, mandag. Deilig dag! Jeg skal på kaffedate med søsteren og til Drammen med Espen for å besøke far. Gleder meg, lenge siden jeg har sett han. Så skal jeg ha en knall uke!! Kanskje skal jeg en tur inn på sykehus, kanskje ikke. Vet aldri med Radiumen, de vil jo ikke ta vare på meg som pasienten sin så. Gleder meg til Ullevål (",) Håper dere alle får en flott uke og koser dere masse. Takk for all støtte dere gir, håper dere er like sjenerøse mot de som er rundt dere daglig. Må aldri glemme dem veit du (",) Masse klemmer fra Tone og Espen   Dato:   17 januar 2007 Skrevet av:   Tone Onsdag 17. januar 2007 klokken snart Bundy tid Jeg har en overraskelse!!! Nå skal dere høre det at vi er blitt 6 stykker i vår familie. Jepp, i går ble lille Rakel adoptert fra Drammen dyrebutikk. Hun er ca seks uker gammel og helt nydelig. Hvit og brun spraglete og veldig kosete. Bildet kommer selvfølgelig snart (",) jeg kan fortelle dere ett av mine forsetter nå. Det er nemlig at vi ønsker en liten ansiktsløftning på hjemmesiden, derfor blir det muligens litt venting med bilder osv. Har dere noen tips om hva vi skal gjøre eller om dere har noen ønsker så håper jeg dere sier ifra (",) SEND MEG TIPS!! Men, tilbake til lille Rakel. I går da vi kom hjem og jeg puttet henne inn til sine nye søstre, ble hun forvist til ett stakkarslig hjørne. Synes så synd på henne, der hun lå rett på gitteret til brua i buret. Hun lå der og nøys som bare det og var så trøtt etter flyttinga og de nye omgivelsene. Hun har høy allergi skjønner dere, derfor så nøys hun. Ruth og Rita var absolutt ikke interessert i henne. Ble litt skuffa over de, men Espen sa at det kom nok til å gå bra tilslutt. Jeg trodde de kom til å være slemme mot henne, den søte lille Rakel. Men i dag så viser det seg at Rakel, den lille seks ukers babyen er blitt sjef i buret (",) hun driver og rir på Ruth for å vise at det er hun som dominerer i buret. Ruth bryr seg ikke, hun vet hun kan "ta" henne om det kommer til stykket. Men Ruth har tatt henne under halen nå (",) det gjorde meg veldig glad. Rakel har også gjort Ruth mye mer interessert i meg. Det er koselig, fordi da Rita kom ble Ruth mer reservert dessverre. Rita er en veldig rar og merkelig personlighet. Men jeg elsker de alle like mye (",) de er jo barna mine! Også en annen ting som bare er helt utrolig er at jeg har fått plass på Radiumen. Drar inn imorra tidlig, altså i dag onsdag klokka…                                                                                                      .eh…                                                                                                      om ni timer. Så etter litt mer komedie på fjernsynet så blir det litt søvn før jeg må opp og pakke. Inne på sykehuset har jeg blitt lovet sjekk og samtaler med legen. Det er jo ikke dårlig? Kanskje de endelig åpner øynene og tar ansvar for meg til jeg blir frisk. Det er jo de som har ansvar for meg, jeg tilhører ikke noe annet sykehus, ennå. Så da vet dere det. Blir nok ikke noe dagbok skriverier på noen dager, håper dere klarer dere noen dager uten (",) jeg tar nok med meg laptopen, da kan jeg jo skrive i gjesteboka og gi dere litt sladder fra sykehus senga. Dessuten så skal jeg så på hva jeg ønsker å gjøre om på hjemmesiden, har noen ideer som jeg håper dere vil like. Ellers så skal dere vite det at jeg har det ganske så bra. Det blir godt å få kommet inn på sykehuset og få gjort noe med smertelindringen. Den har ikke akkurat vært stabil i det siste, så det håper jeg vi får i orden. Det har vært flere ganger i ett par måneder nå hvor jeg får plutselige smerter i venstre side. Og det eneste som hjelper er å øke på smertepumpa. Og det er ganske så slitsomt ettersom det kan skje når som helst. Så jeg håper smerteteamet finner på en god løsning (",) En annen ting som jeg vil fortelle er om ett spørsmål jeg får ganske ofte. Det er flere der ute som lurer på om jeg virkelig er så sterk og positiv som det jeg gir uttrykk for i dagboka. Og det jeg kan si er at alt i dagboka er meg. Det dere leser er kun meg og ikke noe annet. Jeg har svake og dumme dager, det er disse jeg kaller koma dager. Og jeg har mine gråte stunder. Det har jeg også skrevet om i dagboka, men det er ikke ting jeg dveler ved. Jeg opplever det, gråter, sover og sliter for så og gå videre. Selvfølelig går man ikke gjennom en sykdomsperiode uten tunge dager. Men jeg er en utrolig optimistisk og gla person, det er bare sånn det er. Og jeg er sterk og jeg blir sterkere med Espen ved min side. Hadde jeg ikke hatt han så hadde jeg nok ikke hatt det så bra som jeg har det. For ja, jeg har en forferdelig sykdom som dessverre kan forkorte livet mitt, men jeg gidder ikke tenke på det hver dag. Jeg tar en dag av gangen, men allikevel så planlegger jeg fremtiden min. Jeg fornekter ikke sykdommen min, jeg gidder bare ikke å la den ta over mitt liv. Har jeg det bra så har jeg det bra. Og har jeg bestemt meg for noe, så har jeg bestemt meg for noe! Er det en dag hvor jeg har planer så er det bare smerter som kan stoppe planene mine, og ikke alltid stopper det med heller. Som da vi giftet oss (",) Det er viktig å fronte svakhetene sine og ha sine tunge dager. Uten dem så kommer man ikke videre. Motgang gjør en sterk og jo mer sykdommen irriterer meg jo mer forbanna blir jeg. Og noen ganger så blir begeret fullt og tårene kommer. Det er så deilig og få det ut. Og etterpå så er jeg mer på hugget enn noensinne (",) så jeg lar de tunge dagene komme. Tar de vonde tankene gledelig inn i armene mine, for det er ikke godt å stenge tankene inne. Ta tyrene ved hornene og tenk for eksempel på døden. Er det egentlig så grusomt å dø? Hva vet vi? Selvfølgelig er det leit å reise fra de man elsker og man vil jo ikke såre noen ved å dø. Men at det er grusomt å dø, det vet man ikke før det skjer. Og alle skal vi dø. Det er helt sikkert. Det er ett utsagn som jeg egentlig liker veldig godt. Det er: "alle vil til himmelen, men ingen vil dø". Og sånn er det om mye. Mange vil tjene mye penger, men ikke mange vil jobbe for det. Mange vil bli friske, men ikke alle jobber for det. Mange vil bli mye, men ikke mange gjør det som skal til for at de skal få levd ut drømmen sin. Hvor mange der ute lever ett liv som de bare er fornøyd med? Er det egentlig nok å bare være fornøyd? Fortjener man ikke å leve det livet man ønsker og gjøre det man har lyst til? Og hvis man mener at det ikke går pga det ene og det andre så vil man ikke nok. Det finnes mange unnskyldninger der ute. Jeg sier, lev ut drømmen. Ikke bli gammel og bitter over ting du ikke fikk gjort. Lev!! Nyt!! Og ikke minst Elsk!! Jeg gjør alt for å bli frisk for å kunne leve ut min drøm og det livet jeg ønsker. Og jeg gir ikke opp før jeg ligger kald. Først da kommer jeg kanskje til å skjønne at det er over (",) men jeg har alt for mye å leve for til å legge meg ned å grine og bare gi opp. Så jeg ser på alt det lyse ved livet, går rundt og er gla. For jeg har en fantastisk mann, 4 totalt forskjellige barn og en helt fantastisk familie med full støtte i ryggen. Og masse venner som stiller opp for meg uansett tid på døgnet. Jeg er heldig og veldig gla i det livet jeg har nå. Jeg er veldig heldig. Det ble veldig mye som datt ut av meg nå denne natten, men det er jo derfor dagboken er til. For å skrive ned sine tanker og meninger. Ønsker dere alle fortsatt en flott uke. Jeg skal prøve å få skrevet noe sladder fra sykehuset. Ellers så får dere en total rapport når jeg kommer hjem (",) og alle der ute som er syke, god bedring! Alle som skal noe spesielt imorra, lykke til! Rett og slett, ha det flott. Dere er flotte mennesker alle sammen. Masse klemmer fra Tonelonekone, den filosofiske nattravnen (",) love ya all!!   Dato:   23 januar 2007 Skrevet av:   Espen Hei alle! Tenkte jeg bare skulle gi dere en liten oppdatering, og et tegn på at vi fortsatt lever! ;) Alt er egentlig bra her i gården, men det går litt i ett om dagen, og Tone liggger fortsatt på sykehuset. Det viser seg at hun hadde blitt litt resestent mot den morfin hun fikk som smertestillende. Så hun måtte ha en liten runde med smerteteamet. Nå har de redusert morfinen og gir henne litt forskjellig annen snacks istedet. Totalt sett tror jeg hun har gått ned bortimot 60% i smertestillende og det er jo faktisk helt sykt. Tatt i betraktning at hun ikke har fått behandling de siste seks månedene. Bortsett fra sopp selvfølgelig! ;) Blir bare mer og mer overbevist om at den fungerer veldig bra for henne. Hun er i god form om dagen, og i dag kom hun hjem til meg  ett par timer på besøk. Det tror jeg hun skal prøve på i morgen også. Så håper vi på at hun blir skrevet ut fra sykehuset igjen på onsdag. De holder henne der rett og slett bare for å stabilisere inntak av smertestillende, de justerer dosene litt slik at de blir optimale. Og det er helt supert, så vi bør egentlig ikke stresse. Det er bare kjempe bra at de er nøye på det før de sender henne hjem igjen. Vel.. jeg skal ikke skrive like mye som min kjære Tone kone pleier å gjøre, jeg skal nemlig sove videre. Sovnet på sofaen som jeg pleier å gjøre når jeg er alene hjemme. Men nå tenkte jeg at jeg skulle finne sengen. Dere kommer nok til å få et fullt referat fra Tone nærmere helgen tenker jeg. Ps: det er mulig man bør kjøpe Se & Hør i dag tirsdag, skal ikke love noe, men jeg har fått noen hint. Ha en fin uke, og ta vare på hverandre! Skal hilse fra kona.. :) Klem Espen   Dato:   24 januar 2007 Skrevet av:   Espen Hei igjen.. I dag har telleren på forsiden av nettsidene rundet 100 000 besøk!! Det vil si at forsiden har blitt vist 100 000 ganger på under et halvt år! Tusen hjertelig takk alle samme, for at dere har spredd adressen til folk dere kjenner. Vi setter veldig stor pris på at dere fortsetter med det. Vi skylder også en stor takk til de mediene som har hjulpet oss de siste månedene. Se & hør, Hjemmet, NRK. Også må vi ikke glemmer jentene som laget konsert, kreftforeningen, familie og venner.. Tusen takk alle sammen. Som Tone har skrevet til dere litt tidligere, så går vi med ideer om en liten ansiktsløftning på sidene. Det er nok et prosjekt som kommer til å dra ut litt i tid. Men den som venter på noe godt osv.. Dere får bare fortsette å følge med. Tone har ikke kommet hjem i dag onsdag, men hun har det fortsatt bra og hun kommer nok hjem i morgen. Det gleder vi oss til alle sammen. Selvom jeg skal bort igjen i helgen. Må ut og trene litt med gutta, det er liksom en av mine måter å koble av litt på det. Tone og jeg får uansett kvelden i morgen til å kose oss sammen. Også har vi jo neste uke, og uken etter der, og uken.. osv.. Nå er det natta. Gå og legg dere! ;) Klem Espen   Dato:   29 januar 2007 Skrevet av:   Espen Hei hei.. Tenkte jeg bare skulle fortelle at vi fortsatt har det bra. Jeg har vært borte i helgen, og Tone er litt sliten. Det er derfor dere ikke har hørt noe fra oss. Tone ble flyttet til Ullevål sykehus i dag. Det virker veldig bra, og det er ikke mange dagene hun skal være der. Jeg skulle hilse dere alle og si at det kommer litt mer oppdatering her om ikke lenge. Ha en fin kveld. Klem Espen   Dato:   30 januar 2007 Skrevet av:   Tone Hallo alle dere ute (",) Nå er det jammen lenge siden!! Jeg er nå endelig ute av sykehuset. Det har gått ganske så greit, har vært ti dager på DnR og to dager på Ullevål. Fikk lov til å være hjemme i helgen og det var skikkelig deilig. Merker at jeg blir mer trøtt og sliten av å være på DnR, enn når jeg er hjemme. Så etter ti dager på DnR og ett kraftig tverrfaglig møte på torsdag 25. januar, var jeg skikkelig klar for å dra hjem. Vel hjemme fant jeg sofaen og godplassen min. Og der har jeg vært siden (",) Var ute og lufta meg litt på lørdag sammen med Marte. Vi feiret bursdagen hennes med mat og litt salg. Vi vurderte sjokoladefondanten på Onkel Donald, men orket ikke dessert etter middagen. Men kjære Silje, dra på Donald og prøv fondanten, den er helt rå. Det er som en sjokolademuffins som ligger opp ned og når du tar en bit, renner det varm flytende sjokolade ut av den. Nam nam…                                                                                              .også får man vaniljeis ved siden av (",) helt fantastisk!! Det var lite som skjedde på radiumen egentlig. Jeg fikk ny smertemedisin som funker veldig bra. Det tar litt tid før kroppen blir vant med nye medisiner så det er derfor jeg har vært inneliggende så lenge. Bare enkle blodprøver og ett møte med legen var det som skjedde ellers. Ingen CT eller røntgen. Og dette tverrfaglige møte med lege, sykepleier og smerteteam gikk greit, men jeg trodde virkelig de var litt mer voksne der borte. De gjorde en ting som var så ett slag under beltet og jeg fikk virkelig øynene opp for hva slags personer de er. Og nå er jeg blitt pasient på Ullevål og er kjempefornøyd med det! Det er det jeg vil si om den saken, ferdig med det og vi går videre. Blanke ark, fargestifter og nytt sykehus. Nå er det straks en ny måned også. Det vil si at det bare er 1 måned til bursdagen min (",) 3.mars så blir jeg hele 28 år. Da skal jeg og hele familien til Layali og spise. Tror vi blir ca 15 stk med barn og det hele (",) gleder meg masse. Før det skal Espen, jeg, Siri og Tommy på revykveld. Lørdag 10. februar så er det først ut og spise, deretter "tre raske menn". Gleder meg masse til å se de, har hørt masse bra og har sett ett par klipp fra showet deres. Det blir en kjærestekveld, elsker sånne kvelder. Pynte oss litt og kose oss masse. Synes det er viktig og ha det gøy i ett forhold, man må ikke glemme å le sammen. Nå skal jeg ta kvelden, det blir tidlige kvelder nå som jeg er så trøtten (",) men gi meg ett par dager i mitt eget hjem så kommer jeg tilbake! Skal hilse til dere alle fra Raptus barna, det er da Ruth, Rita og Rakel. De er blitt veldig gode venner. Og Rakel er super skjønn og har en utrolig personlighet. Når man åpner buret kommer hun til døra og gir meg litt av bomullen eller dorullen de har i buret. Lurer på hva hun mener med det? Er det noen der ute som vet? Nanook har det også bra, vi så på film her om kvelden. "Eight Below" er en film om noen Nanook hunder, vi må alltid kjøpe sånne filmer (",) man blir engasjert. Takk for alle meldinger og støtte dere har gitt i det siste, det er veldig godt å få hilsener når man ligger på sykehus og kjeder seg. Jeg kjenner dere jo nå (",) Espen kommer på besøk og bare hilser fra dere alle. Og så koselig det er og kommer hjem å lese alle beskjedene. Tusen takk!! Ha en flott uke! Masse varme klemmer fra Tonelonekonefjoneponedonemoneosv…                                                                                              (",)   Dato:   12 februar 2007 Skrevet av:   Espen Hei hei alle sammen Tenkte jeg bare skulle fortelle dere at vi har det bra alle sammen. Både Tone, meg og alle dyra.. Nanook er litt dårlig i magen bare, for han knabba ett par pakker med pølsebrød og to pakker lomper i går. Tone har ikke fått skrevet på en stund. For det første har hun hatt mye å gjøre. En del inn og ut fra sykehus og sånn. Også har hun ikke følt helt for å skrive når hun først har vært hjemme og hatt tid til det. Men det er bare å smøre seg med tålmodighet. Hun kommer nok til å skrive litt til dere igjen snart ;) Ha en god natt.. snakkes! :p   Dato:   13 februar 2007 Skrevet av:   Tone Tirsdag 13. februar 2007 Åh, hallo alle der ute!! Nå har jeg ett par ord til dere (",) uff, det er så lenge siden og dere skal vite det at jeg har tenkt masse på dere alle sammen. Kjære Lisa Husa, håper turen til Roma blir bra. Kos dere masse! Det er så koselig å gå inn på siden og lese alle hilsnene fra dere selv om jeg ikke har skrevet i boka. Da får jeg virkelig følelse av støtte, varme og kjærlighet fra dere der ute. Tusen takk! Ellers så går ting greit her. Skal være helt ærlig med dere og fortelle dere hvorfor jeg ikke har skrevet på en stund. For det første så har jeg rett og slett ikke hatt tida og energien til det. Har jeg først hat tid så har jeg slappet av. Vi har vært ganske så flinke og fått ryddet i leiligheten. Er ikke helt ferdige, vi tar ett rom av gangen (",) men det begynner og bli bra her. Siden jeg har begynt på nye medisiner også så tar det litt tid med tilvenning osv. får noen bivirkninger som ikke er helt velkomne. Svette tokter for eksempel (",) renner rett og slett bort noen ganger. Og litt mer trøtthet dessverre. Men det begynner og bli bedre nå. Har også dessverre hatt litt vondt den siste uka. Det er nok noe galt med venstre kateter, men på torsdag så skal jeg legges inn på kvelden og på fredags morgen så skal de byttes. Da blir nok ting mye bedre (",) dessuten så skal vi på boller og krem til mamma på søndag. Det blir kos! Men bare så dere alle der ute veit det så har jeg det bra. Det har skjedd ganske så mye i det siste faktisk. Det er vel derfor jeg har vært trøtt og sliten å (",) makes sense igrunn…                                                                                          Jeg har vært mye på farten med venner og venninner, familie og Espen. Har kost med det jeg kan og jeg har vært litt ut og inn av Ullevål. Og de har vært helt fantastiske!! Hver gang vi har henvendt oss til dem så har de vært hyggelige og hjulpet oss det de kan. Endelig ett sykehus som tar ansvar!! Jeg kan være pasient igjen…                                                                                           Jeg vil hilse alle mammaer og si god morsdag som var. Vi hadde svigers, mamma og Knut på besøk. I stedet for å diskutere om i skulle til Drammen eller Jessheim denne dagen så ba vi heller mødrene og fedrene hjem til oss (",) ingen krangler, he he. Vi var på revy kveld med Siri og Tommy på lørdag. Først en deilig middag på Layali, deretter to festlige timer med tre raske menn. Og til slutt så tok vi en drink på "Harrys". En deilig kveld med lite vondt. Det skulle jeg rett og slett ikke ha!! Og ikke nok med det men jeg har vært så heldig å blitt tilbake betalt trygd. Sosionomen fant ut at jeg har fått for lite lønn i to år og ble tilbakebetalt mange mange penger (",) jeg spanderte på meg noen nye klær og sko til lørdags kvelden (kan bruke støvletter igjen etter fysio), noe til Espen og nå kan bare vaskemaskinen konke når den vil (",) også har vi litt ekstra på fondskontoen! En liten update bare på hva som har skjedd i det siste, håper virkelig det ikke blir like lenge til neste gang. Jeg skal som sagt inn til Ullevål på torsdag, ut igjen på fredag og inn til en kontroll på tirsdag kveld. Mulig det blir noen netter inne neste uke, og da kan det bli litt lite i boka. Men jeg har jo skjønt at dere er der for meg og støtter meg uansett (",) Skal hilse fra Espen og barna, alle har det bra nå. Magen til Nanook er blitt bra igjen selv om han sleit litt på søndag kveld stakkars. Raptus jentene rotter seg sammen og erter på seg hunden og koser med meg (",) og ellers så er alt vel i Simonsen huset!! Ønsker dere alle hell og lykke i livet. Carpe Diem og ikke minst Carpe Noctem…                                                                                          ..og selvfølgelig, gledens alle hjerters dag på onsdag (",) gled noen du er glad i! Klemmer fra Tonelone med sagspon i hodet (det sa Espen til meg i dag) he he   Dato:   21 mars 2007 Skrevet av:   Tone Dagbok etter en laaaaaang stund (",) Tirsdag 20. mars 2007 Hei alle sammen, hvordan står det til? Jepp, jeg vet! Det er lenge siden sist. Ikke hat meg for det…                                                                                         (",) Først så var jo dataen til Espen syk, men den er kommet tilbake frisk og rask! Men min kjære dro på tur og jeg måtte inn på sykehuset for en liten "understellsbehandling". Så det har skjedd litt av hvert i det siste, men nå har jeg tid til å skrive litt til dere der ute (",) Alt står bra til her hos oss, Espen er i form og formen min blir bedre og bedre for hver dag. Er litt sliten om dagen men jeg skal få B12 sprøyte på onsdag. Håper formen hopper litt opp da. Vi har nemlig planlagt tur til Selen i påske (",) vi er tre par som skal bort. Det blir så deilig og dra på tur og kose seg. For det første så elsker jeg kjøreturer, Espen og jeg har det alltid så morsomt på kjøreturer. Synger og hoier som bare det. Og det er alltid kos med hytter. Håper det er litt snø og at det blir påske sol der oppe. Været har jo vært så flott i det siste. I dag satt jeg og pappa med en kopp kaffe ute i solveggen. Deilig!! Tilbake til hytteturen vår. Vi skal leie snøscootere å kjøre rundt på tur de dagene vi er der oppe. Jeg er ikke så veldig gla i ski og blir jo fort sliten, så scootere er mye bedre. Gleder meg sånn, det blir deilig å få lufta Espen litt igjen å (",) Raptus jentene har fått verdens fineste bur nå. Og de er så fornøyd (",) det er mye større enn det gamle også har det tre etasjer og en stor tunnel. De løper rundt og tryner om hverandre, ganske så morsomt å se på. Gleder meg til sommeren kommer, da skal de få bli med ut å lufte seg litt. Det er rart med det, men disse jentene har virkelig tre forskjellige personligheter. Ruth er rampete, Rakel å egentlig men Ruth er litt mer bestemt. Rakel er veldig sjenert og søt. Hun gjør ikke en flue fortred (",) Og Nanook har hilst på de ett par ganger nå. Med bur imellom da ellers så hadde de blitt ett kjapt måltid bare. Og det vil vi ikke!! Nei nå er det på tide med en liten ettermiddagslur før mannen min kommer hjem. Deretter skal jeg dusje og få skifta stomiplate også skal jeg lage Piri-Piri reker. Det er godt det!! Masse olje, litt hvitvin, masse hvitløk og sterk pepper og reker selvfølgelig. Nam nam…                                                                                         Den hvitløks kuren som kan stagnere og fjerne kreft skal jeg også få lagd. Har oppskriften, hvitløk og spriten (",) Så det er bare å sette i gang å kveste hvitløk og la den stå i ett norges glass noen dager. Skal få lagd den den uka her. Da blir det nok bra vår tenker jeg! Med sopp, hvitløkskur og B12 sprøyte (",) da er jeg klar, er dere? Ønsker dere alle der ute gode dager og mange minner! Kos dere og nyt solen. Krokusen har kommet hos oss faktisk, de er så fine. Mange klemmer fra Tonelonekone med sagspon i hodet og Espenvepsen med …                                                                                        .. eh…                                                                                        .hjelp?   Dato:   25 mars 2007 Skrevet av:   Tone Hallo Heia gjengen og alle dere alle der ute!! Det er søndag 25. mars og dagen er blitt en time lengere. Eller i natt ble klokka plutselig fort veldig sein (",) Jeg hadde lagt opp til en perfekt kose helg og gleda meg stort. Men ikke alt gikk som det skulle gitt…                                                                                      .Les videre: Fredag var en helt rolig og avslappende dag med hotell tur fredag til lørdag for meg og min kjære. Vi fikk på veldedighetskonserten den 1. november i fjor, 1 natt på Rica Bygdøy Hotell gratis av Rune. Han er direktøren på hotellet. Vi takker og bukker så mye for rommet! Vi sjekket inn rundt fem på fredag ettermiddag. Fikk ett ganske så flott rom i 4. etasje med masse masse vinduer. Også var det satt fram ett deilig fruktfat til oss og en hilsen fra Rune. Kjempekos!! Deilig seng og masse godt i mini baren (",) siden vi ikke behøvde å betale for rommet så koste vi oss litt med godteriet fra mini baren. Etter en runde i dusjen og ferdig påkledd, vi pynta oss litt for hverandre (",), dro vi til Aker Brygge kjempesultne og klare for Jensens Biffhus. Der hadde de dessverre ikke ledig bord til oss, så vi gikk videre til Big Horn. Der sto det kø ut til døra, så vi bare snudde med engang. Ringte til Big Horn i Møllergata mens vi gikk nedover brygga, de hadde bord ledig først kl ni og vi var veldig sultne. Og klokka var halv sju! Så ringte vi Big Horn Majorstua, og endelig der hadde de ett romantisk bord til to elskende! Da vi kom dit var magen skrikende tom og halsen tørr. Bestilte forrett, biff til hovedrett og en god is med kaffe til dessert. Vi vurderte kino etter maten, men fant ut at Pay TV på hotellet fungerte best for våre kropper. Vi var så stappa at vi bare rulla oss i senga og bestilte oss en morsom film. "You, me and Dupree" heter den, kjempe festlig!! Og det kosta like mye som om vi hadde dratt på kino, det var bare mye mer behagelig (",) I senga med minst mulig klær og bare kos. Akkurat sånn en kose kveld på hotell skal feires og nytes sier nå jeg!! Så kom lørdag! Med deilig flott vær og godt humør som alltid (",) Vi våkna sånn rundt ti, men slumra til tolv. Da klarte vi å stå opp og kle på oss. Sjekka ut av rommet og satte oss på Egon som er restauranten som ligger på hotellet. Vi spiste løksuppe til frokost, Egons løksuppe er fantastisk god!! Dro vel hjem rundt to tiden og gjorde oss klare til å dra på butikken. Jeg skulle nemlig ha noen jenter på besøk med mat og kos så vi trengte noen varer. Vel hjemme med varene, satte jeg meg ute litt i den deilige solen med ett blad. Etter en time fant jeg ut at det var på tide at rottene fikk rent bur igjen. Så da startet jeg det prosjektet (",) det er alltid like morsomt å lage rent bur til dem. Ser at de blir så gla for det (",) Mens jeg løp rundt og fiksa, miksa, triksa og ordna så klarte jeg selvfølgelig og hekte fast det venstre kateter røret mitt i trappa da jeg var på vei opp en tur. Kjente det nøkka til og jeg fikk vondt, men det gikk over og alt så greit ut. Tenkte ikke noe mer på det, siden det ikke var vondt eller noe så jeg gjorde meg ferdig med buret. Idet jeg skulle sleppe inn rottene så var de så kosete at jeg gleda meg til å kose med dem litt før de skulle inn i buret. Men plutselig ser jeg bare venstre kateter rør ligge på gulvet!! Det hadde sklidd ut av nyra mi! Da jeg satt fast i trappa så hadde jeg tydeligvis røkka til så hardt at det røret ikke lenger hadde noen funksjon kan man si. Kjente at sinnet og forbannelsen bare bredde seg rundt i kroppen min. Sa rolig til Espen at vi måtte på sykehuset og jeg gikk å viste han hvorfor. Jeg var så forbanna at jeg ikke gadd å pakke noe og egentlig så hadde jeg mest lyst til å bare overse hele greia, selv om jeg skjønte at det var umulig. Jeg har jo rørene av en grunn, uten de så får jeg jo ikke tømt urinen fra nyrene og det kan gjøre djevelsk vondt. Men jeg hadde faktisk ikke vondt og urinen tømte seg på en eller annen måte gjennom hullet og kanalen røret (kateteret) har lagd i ryggen min. Høres kanskje ganske ekkelt ut, men det er nå sånn kroppen min er da (",) å begge sider (",) Uansett da så dro vi på sykehuset sånn ved halv seks tia. Måtte bare melde jentene og si at det enten ble sen middag i dag eller ingenting i det hele tatt. Jentene kom til sykehuset ved åtte tia og da lot jeg Espen få dra hjem å spise litt. Venta fortsatt på legen ved åtte tida, fikk heller ikke lov til å spise eller drikke noe i tilfelle jeg måtte i narkose og få lagt inn ett nytt rør den kvelden. Klokka ti hadde jeg endelig fått snakka med lege og tatt en ultralyd. Jeg fikk dra hjem, men ikke spise eller drikke noe før legen hadde ringt meg med klart svar om når ting skulle skje. Så vi dro hjem og jeg begynte først da å se det litt komiske i det at detta røret plutselig bare lå ved siden av meg på stuegulvet. Fram til da hadde jeg egentlig bare vært sinna. Men siden jeg fikk jentene på besøk av like vel og vi fikk lagd god mat, så gikk det greit. Legen ringte og vi planla rør innleggelse på søndag kl tolv. Det var egentlig ikke greit for meg, men allikevel så var det det for jeg var så sulten og gleda meg til maten. Men søndagen hadde jeg også planlagt. Da skulle vi først til mamma og Knut, til god mat og sjokolade fondant. Deretter skulle jeg til søsteren og tantebarna mine. Har ikke sett dem på lenge og jeg gleda meg så mye! Men men , detta jævla røret måtte jo dette ut! Og det måtte jo rett og slett inn igjen!! Så inn på sykehuset søndag kl elleve og etter mye tull og tøys fra legenes side og i det hele tatt, ble jeg jo lagt i narkose kl to. Skulle egentlig begynt kl tolv men men, nå er det i alle fall gjort (",) det er det viktigste! Så søndagen gikk bort til å sove, litt sånn uten att jeg merka noe og litt sånn fordi narkose rett og slett sitter i en stund etterpå. Våkna vel opp på Post Operativen kl fem tia. Da ble jeg sendt opp til avdeligen igjen og der sov jeg litt nå og da, mellom litt mat og lesing av se og hør (",) Klokka ni først klarte jeg å kle på meg og ta en taxi hjem til han far. Og han fant jeg foran Pcèn i god form (",) Det er alltid så deilig å komme hjem etter en tur på sykehuset, blir avslappet med engang. Skal en tur innom igjen imorra, men det er bare en sånn kjapp tur inn og ut. Så, det var min helg. Hva med deres? Hører det er mye nyting av været og timene der ute. Det er så godt å høre at vi har noen ordentlige livsnytere på denna siden! Og våren er bare så utrolig flott og deilig, takket være vinteren så setter man pris på våren mer. Akkurat som at de dårlige dagene får de gode dagene de å blomstre litt mer (",) Må bare si ifra om 1 ting. Har hatt litt problemer med det å sende mail, så hvis dere har sendt meg en mail og spurt om noe og ikke fått svar, så prøv igjen om dere har mulighet. Så skal jeg få gjort det riktig denne gangen (",) vil så gjerne svare dere om jeg kan det, alltid godt å kunne være til hjelp. Har bare fått feil meldinger i det siste, men har funnet ut av problemet så nå skal det gå bra (",) man blir jo bare bedre og bedre på denna dataen. Snart er jeg nerd!!! Håper dere får en flott uke med mye sol og glede! Nyt hver time, blomst og solstråle. Men ikke bli lurt av varmen, det er fortsatt litt for kaldt til t skjorter og shorts (",) kjedelig å være sjuk i påsken. Om 1 uke er jeg på fjellet i Selen!!! Skal få tatt noen bilder da å, og jeg har mast på min kjære nå om at Paris bildene må bli lagt ut. Så får vi se hvor lang tid det tar (",) kanskje til og med julebildene blir lagt ut, det er jo heller ikke lenge siden, hehe…                                                                                       Kos dere, Carpe Diem!!!!! Masse gla i dere alle, Heiagjengen og alle dere andre! Takk for støtten! Klemmer Tonelonekone med hjelm på hodet (scooter i påsken) og Espenvespen i bare strømpelesten (fordi han sitter på hytta mens jeg kjører scooter)   Dato:   10 april 2007 Skrevet av:   Tone Tirsdag 10. april   Oi oi oi!! Nå har jeg savnet dere fælt!! Og duliatten dei, det er jaggu meg mye som er skjedd på siden, siden sist ja (",) må le litt angående denne røykedebatten. Om jeg røyker, Espen røyker, søstera mi røyker eller alle venninnene mine røyker bryr meg ikke og jeg har ingenting med det å gjøre. Ja, jeg har en kreft diagnose og ja jeg tar meg enten en røyk eller en snus om jeg føler for det. Tar til og med ett glass Baileys om jeg ønsker det. Er ikke det skadelig å? Men jaggu så tenker jeg mer på gleden det gir meg der og da, og tar meg ett glass eller to. Jeg drikker meg aldri full og jeg har funnet ut at rødvin ikke er helt smart for meg (",) Men nå er det faktisk blitt sånn i denne verden at røyking ikke er det verste. En person som ekstremt overvektig utgjør like stor risiko til å dø ung, som en med kreft diagnose. Eller røykere. Det er bare det at det er mer "riktig" å mobbe røykerne. Jeg har aldri vært en tynn person selv og jeg mener at mennesker skal ha kjøtt på beina, så missforstå meg rett. Jeg snakker her om stor overvekt, spesielt rundt midje. Jeg har mye fritid og leser og er interessert i helse. Dessuten så er det også stor forskjell om man bor i byen hele livet eller om man bor på landet. Og er det aldri sikkert om man lever lenge om man lever etter reglene eller om man lever usunt. Så jeg sier bare en ting jeg: Lev livet!! Nyt det på din måte slik du liker og synes det er best. Om det så er å hoppe ut av fly, ta en blås, ta ett glass, kjøre scooter, kjøre motorsykkel eller hva. Lev livet og spreng grenser!! Føl at du lever!! Jaja, da var det sagt. De som ønsker å ha meninger om meg og min røyking får vær så god å ha det. Men husk 1 ting, jeg har ingen meninger om hvordan du/dere lever livet ditt/deres. Må jaggu meg si at det er mange livsnytere der ute! Ser ut som påsken har vært ganske så fin for dere alle, uten ett par som har jobba da…                                                                                     Men det blir noen fri dager nå fremover ser jeg. Jeg tenker så fælt på om det hadde vært en mulighet for oss alle og møttes ett sted. Hatt en samling, møttes til prat og diskusjoner. Litt mat og hygge. Er det noen som kunne tenke seg det der ute? Hvis vi får med oss nok mennesker så kan jeg finne lokale og begynne planlegging av en kjempe dag! Hva sier dere? En motivasjons dag med god mat på kvelden? Så får vi alle møttes og hilst å. Jeg har så lyst til det jeg. Send meg en mail om dere er interessert. Påsken ja, den er ett kapittel for seg selv. Rakk ikke engang å sende dere en "God påske" hilsen, det var så mye stress før turen på søndag den 1. april. Jeg følte meg veldig råtten da, så unnskyld for det. Men bedre sent enn aldri, Glad Påsk!!! (",) Vi fikk nå i alle fall pakket oss ned og dratt søndag 1 april. Ble faktisk bare 1 time og 15 minutter forsinket, noe som er ganske så bra for oss. Opp til Selen så ble det ett par stopp. Vi skulle møte femtemann på Minnesund, det gikk bra. Så stoppa vi på Espa og fikk kaffe, litt mat og deilige hjemme bakte sjokolade muffins. Faren til en av de vi dro med har nemlig hytte der oppe, så vi gjorde ett lite stopp for å si hei. Deretter gikk turen rett til Trysil, med bare ett lite stopp for å ta ut noen penger. Vi skulle nemlig hente scooterne i Trysil og tenkte vi skulle betale cash kontant for leia med engang. Kanskje ti-femten minutter før Trysil klarte en golf full av testosteron å kjøre litt feil og bulke inntil paret som vi reiste med. Det kunne gått riktig ille, men gudskjelov så gikk det bra. Dessverre for denna ung gutten som kjørte så klarte han å bulke en ganske så dyr og ny BMW. Det der blir ikke billig påsketur for han stakkars.. Da vi endelig kom oss til Trysil, fant vi scooter stedet med engang. Gutta løp ut av bilen i ren ekstase og bare hoppet rundt av glede. Må ærlig innrømme at jeg kjente spenningen i magen idet jeg så de tøffe scooterne. Dette var racerscooter, max fart på 200 km/timen og null til hundre på ca 5 sekunder. KULT!! Vi fikk de på hengeren og endelig så var vi på vei til Selen. Etter en halv time sto vi foran hytta og bare gleda oss til å komme inn. Og for en flott hytte! Ren og pen, 2 år gammel og ganske så billig. 9 sengeplasser, 3 rom og vi var 5 stykker. To bad, begge med do og dusj. Vi hadde ganske så god plass for å si det sånn. Som den kreftpasienten jeg er så får jeg ett par frynsegoder. Som for eksempel å velge soverom først (",) valgte den med de beste madrassene rett og slett, og ikke så langt fra doen. Alltid greit å ha rom ved doen (",) Da vi hadde kommet oss litt i orden, det vil si å få kasta alt utstyr inn i hytta så tok gutta på seg vinter klærne og dro ut på tur med scooterne. Anette og jeg ble på hytta. Dro en tur til den lokale butikken og sjekka ut varene, men ellers var det ren avslapning på hytta. Gutta kom ikke så altfor sent faktisk og det ble deilig middag og tidlig kveld på alle mann. Mandag var jo en stor dag og vi trengte god søvn. Mandagen kom og vi spiste frokost og pakket sekken før vi dro på fjellet. Det var lite snø i Selen så vi måtte kjøre bil ett lite stykke før vi fant nok snø til å kjøre scooterne. Snø fant vi og turen bar opp på vidda. Ett en halv annen times kjøring ble vi enige om å finne ett fint sted og lage "leir". Kroppen var rimelig varm etter kjøringa, noen ganger var det som å sitte på en hest i full galopp barbek!! (Altså uten sal) så du kan si at låra mine var rimelig slitne. Vi fant ett bra sted ca 100 meter unna. På de 100 meterne så klarte Espen og jeg å finne den største dumpa på hele vidda. Ryggen min ble litt satt ut dessverre og etter litt trasking for å prøve å få i gang ryggen igjen, fant vi ut at det var best å kjøre meg hjem igjen. Og jeg må si at det var deilig å komme på hytta til varmeflaska mi da. Litt leit var det jo, ikke at jeg fått prøvd scooteren og ikke fikk jeg grilla pølse. Men jeg fikk kjenne spenningen av å kjøre 100 km/ timen på snø, og det var kult det! Lenge siden jeg har følt meg så levende. Sendte Espen opp på vidda igjen etter at han hadde kjørt meg til hytta, selv om jeg var litt dårlig så skulle han få kose seg. Sånn ved sju-åtte tia kom de hjem med ett stort smil om munnen, turen hadde vært bra! De neste dagene ble ren avslapning. Vi tok ett par turer ned til sentrum, som ikke akkurat er det største, men de hadde det nødvendigste (",) Onsdagen var også reservert for scooter safari, denne gang med tur scootere. De har god plass til to stykker og den som sitter bakpå har noe annet å holde seg i enn den foran. Men ryggen min var fortsatt ikke god, så det ble en slapp dag det å. Espen, jeg og Jostein tok det helt rolig på hytta, dro en tur til vaffel huset og en tur til Selen sentrum. Man må jo ha mat (",) tror vi dro med mer mat enn det vi kom med, og det var ikke planlagt at vi skulle handle noe i Sverige engang. Torsdag kom og vi fikk stått opp, kastet alt utstyr i bilen og dratt. Denne gangen gikk turen helt bulkfri (",) ikke var det trafikk heller. Etter vel tre-fire timer så var vi hjemme i kjære sol fylte Oslo. Og her blåste det ikke heller. Alltid deilig å dra bort, men det er sant som det sies. Borte bra, men hjemme best!! Torsdagen gikk stille for seg med ren avslapning. Fredagen kom og turen gikk til mamma og Knut. Der fikk vi deilig middag og dessert. Etter maten så rullet vi videre til Lotta og Glenn. Hadde savna Aurora og Liam så altfor mye. Det er så godt å besøke dem. Lotta og Glenn også selvfølgelig (",) Lørdag, den store påskeaften kom og da tok vi turen til Drammen. Vi har egentlig alltid feiret Påsken i Drammen. Espen og jeg hadde faktisk 5 års jubileum den 30.mars. På de fem åra så har vi feira påske på Jessheim 1 gang. Det er tradisjon med yatzy, masse mat, litt baileys, ett par røyk på meg og svigermor, snus på Espen, rødvin på han far og godteri på Nanook i Drammen hver påske. Sånn er det bare (",) Må si at påsken i år har vært deilig med alt det beste fra alle verdener. Hyttetur, middag på Jessheim, middag i Drammen og Yatzy!! Søndag og mandag har vært gode slappe dager for meg. Jeg har klart å rydde litt og vaske klær, noe som jeg er ganske så fornøyd med. Espen derimot er støl som aldri før. Hva er det med gutter på snart 30 som tror formen er like bra som da de var 18? Noen kompiser av Espen hadde meldt seg på en innebandy konkurranse. Espen synes det er kjempe gøy og ble selvfølgelig med. De hadde to lag og kom på første og andre plass. Så flinke er de!! Fikk kjempestor pokal og greier. Men kroppen til Espen er jo nå blitt ubrukelig. Han klarer nesten ikke å gå, akkurat som da han løp maraton i Oslo. Må le litt. Men jeg skal massere han i kveld, så jeg er ikke bare slem heller (",) men men, lurer på om ham kommer til å skjønne at kroppen hans ikke er som før snart.. Huff, nok en lang lang dagbok. Dere får lese det dere gidder, jeg bare skriver og skriver jeg. Noen ganger så klarer jeg ikke å slutte (",) Men jeg håper dere som vil sender meg en mail angående dette "møtet". Det hadde vært så moro å møttes, jeg vet jo at ikke alle har mulighet til å komme til Oslo, men det hadde vært flott om så mange som vil har mulighet til å komme. Tro meg, blir det litt folk så skal jeg lage en morsom dag for alle sammen!! Jeg lover!! Dere kommer til å ha det gøy og føle dere motivert til å leve livet etter denne helgen (",) Ellers, tusen takk for all støtte. Blir utrolig rørt over alt dere skriver og jeg føler virkelig at jeg har dere på min side. Om man mener det samme eller ei, det har ingenting med saken å gjøre. Man skal få lov til å ha meningene sine. Men for all del, ikke dra de over hodet på andre. Det er mye som er galt her i livet, men det blir vel for dumt om vi skal bestemme over andre om hvordan de skal/bør leve? Lev som dere vil, jeg sier bare at dere bør nyte livet og leve det så godt dere kan (",) Håper ikke noen der ute føler at jeg forteller dere hvordan dere skal leve. Det er i alle fall ikke meningen. Jeg bare sier det jeg mener og det er det (",) sender dere mail til meg og ber meg om råd, så prøver jeg så godt jeg kan på å svare. Det er aldri lett. Og mail hvor folk spør meg om råd er noe av det vanskeligste jeg svarer på. Da må jeg bruke hodet mitt mye (",) men jeg liker det veldig godt! Ellers tror jeg ikke det finnes noe rett eller galt svar, jeg tror magefølelsen er den som forteller det man bør gjøre og den forteller hva man føler. Og det vet man bare selv, ingen kan fortelle deg hva du føler. Det er derfor man har venner, de er der for å minne deg på å kjenne på den følelsen. Nå er det på tide for meg å avslutte tror jeg før jeg skriver meg ut av natten og inn i morgendagen…                                                                                    .Nå skal jeg ta meg en velfortjent røyk og deretter gå å legge meg (",) God natt, sove godt! Ha en flott uke og vi snakkes! Gleder meg til å møte dere, hele heiagjengen med flere…                                                                                    .. Masse klemmer fra deres fan Tone-Elisabeth!! Dere gir meg styrke, tro og håp! P.s. Hehe, klarte selvfølgelig ikke å avslutte der allikevel. Et par ting bare. Eggstokk kreft får man ikke av røyking! Er det noe som er usunt og som får svulster og kreftceller til å vokse så er det sukker. Tro meg, jeg vet!! Jeg hadde verdens verste diett før jeg fikk diagnosen. Levde på sjokolade, bananer og kaffe latte. Og svulsten i bekkenet mitt vokste fra ingenting til en håndball på 1 mnd. Så det er mye annet "farlig" der ute enn en blås nå og da (",) Sånn, da er jeg ferdig med den saken. D.s.   Dato:   11 april 2007 Skrevet av:   Tone God aften alle sammen, eller kveld kanskje (",) Faktisk så er det torsdag, det er jo bare typisk meg det. Starte "dagen" klokka tolv på kvelden. Nei da, jeg dro meg faktisk ut av senga klokka halv elleve tro det eller ei (",) Og klokka tolv kom Fransiskus hjelpen, lille søte Irene. Vi satt selvfølgelig og skravla en times tid først, måtte innhente litt sladder fra påske ferien. Vi fikk skifta bandasjer og det var himmelsk kan dere tro. Rart med det men, det er noe med å få av en bandasje i noen minutter som sitter på 24/7. Dessuten føler jeg meg så ren og pen etterpå atte (",) Etter pleie timen tok jeg meg en kjapp lur på sofaen før jeg skulle ut på rotte mat shopping. De trenger jo mat dissa små kreka å (",) Men jaggu ringte ikke pappa meg og lurte på om jeg var hjemme. Og det var jeg jo. Og jeg lurte på om han var sulten? Og det var han jo. Så da lagde jeg middag (pizza og kina ekspressen) som kom samtidig som papsen (",) Veldig enkelt og greit. Dessuten blir det så lite oppvask (",) Vi satt ute på mark terrassen vår, i den deilige solen og spiste oss mette og gode. Da har dro satt jeg på til Storo så jeg fikk handla det jeg skulle ha. Min kjære spiller spill annenhver onsdag, så ikke hadde jeg bil eller hjelp fra han (",) så far tro til. Espen kom hjem rundt ti tida med smil om munnen. Han ligger godt ann til å vinne hele turneringa og han er ett konkurranse menneske uten like. Noe som er morsomt de få gangene jeg vinner, ikke at det skjer så ofte da. Etter shoppinga plukka Kristian og Merethe meg opp på Storo. De hadde tenkt seg hjem til meg uansett fordi Merethe skulle låne cowboy hatten min. Det hun ikke visste var det at den er knall rosa og skimrer i lyset (",) ganske så funky i grunn. Hun likte den hun og begynte planlegginga av kostymet hun skal ha på seg på cowboy festen på lørdag. Regner med at de får mye lekkert å se på, på den festen (",) Det var den utrolige herlige dagen min (",) Det er så rart om dagen, men jeg gleder meg sånn til hver nye dag at jeg nesten ikke får sove. Det er jo så flott vær og deilig å bevege seg ute at man bare må elske det. I morgen skal jeg få fysio på Radiumen og det blir helt nydelig. Beina mine er som to ekstremt store tømmerstokker fylt med vann. Klarer nesten ikke å sitte på huk uten at det føles som om huden slår sprekker. Men ett par behandlinger med lymfedrenasje ordner det. Tror kroppen min er en av de rareste i Norge (",) Jeg har jo blitt tynnere pga sykdommen, så overkroppen (inkl de stakkars puppene mine) er blitt mye mindre. Bruker strl XS eller 34. Jeg bryr meg ikke om hvilken størrelse jeg er, om jeg er liten eller stor. Men det hadde vært ålright om rompa og beina var samme strl som overkroppen. At de sto litt i forhold til hverandre liksom. I bukse så bruker jeg 38/40. Plutselig så passer ikke favoritt buksa og det eneste som passer er treningsbukser. Og noen ganger har jeg litt lyst til å pynte meg jeg å. Skjønner dere? Uff, nå klager jeg fælt her. Men det er nå bare noen tanker og ting som jeg gjennomgår nå og da. Og detta er jo min dagbok så jeg skriver det jeg vil jeg (",) Og dessuten så har jeg en løsning på detta kropp "problemet". Når jeg står foran speilet naken så kikker jeg litt, også smiler jeg så bredt jeg bare kan. Og når jeg da ser meg selv i speilet med det smilet og den kroppen så kommer latterkrampa og tar meg. Det er nesten så jeg får lyst til å legge ut ett bilde så dere får se, men vet du hva! Der går grensen (",) he he he he he!! Jeg er enig med dere på gjestesiden angående alder, alder er bare ett tall eller to. Jeg nærmer meg 30, men vet at jeg alltid kommer til å være ei jente. Også er jeg super barnlig! Viktig å ikke miste barnet i seg. Viktig å kunne le av seg selv og ikke ta seg selv så høytidelig. Jeg tror man får mye mer ut av livet på den måten. Må si at jeg er enig med Nina Jensen, alltid morsomt med folk som kommer hjem fra tur. Espen var i Polen for 3 uker siden og kom hjem med en kjempe kul bukse og en flaske baileys til meg. Tror han gjør det for at jeg skal løpe gjennom bagen hans og sortere det som trengs å vaskes (",) for jeg kaster meg over bagen når han kommer inn døra. Etter at han har fått ett kjapt smask på munnen da (",) Leste noe om hoppetau å. Det er moro det! Særlig med ett langt ett og to som svinger. På folkehøgskolen så hoppa vi mye tau og strikk, husker bare at vi ble veldig fort slitne i forhold til da vi var små. Hoppa til og med med doble tau. Det er ikke så vanskelig som det ser ut, man blir bare mye mer fort sliten (",) Jaja, nå skal jeg prøve å avslutte før jeg skriver tre fulle sider. Ønsker dere alle mange flotte dager med mye sol og moro. Husk å spise is!! Og har du lyst på to, så spiser du to. Og en annen ting som man blir i godt humør av, er å løpe til isbilen og kjøpe is. Kan aldri sende Espen på is shopping til isbilen, han bruker opp alle pengene (",) Og en annen ting er at alle er hjertelig velkomne på siden vår, det er ingen tvang å måtte skrive hilsen (",) så ikke få dårlig samvittighet over det. KOS DERE ALLE SAMMEN, GLEDER MEG TIL HEIA TREFFET!!!!!! Hilsen Tonelonen i solsonen (",) (Hehe, Lisa Husa i bade trusa)   Dato:   13 april 2007 Skrevet av:   Tone Grøss og gru, må ærlig innrømme at jeg aldri har likt denne dagen. Men det er jo bare overtro (",) faktisk så fikk jeg samme drosje sjåfør to ganger i dag og han sa jeg var lykkejenta hans. De gangene jeg satt på så fikk han gode nyheter (",) første gangen fra jobb tror jeg det var og andre gangen fra IF om en gammel forsikring sak. Og det handlet visst om en stor sum fra IF sa han (",) så han skulle ta resten av dagen fri og bare nyte solen. Og det hørtes bra ut, jeg liker slike mennesker jeg! Men jeg husker en gang da jeg var på kontroll på Radiumen og da så jeg en jente på min alder som sto oppløst i tårer. Og da tenkte jeg på alle de skjebnene som egentlig finnes på ett sykehus og ellers i landet som vi ikke vet om. Dette ble en fredag den 13. for henne tenkte jeg…                                                                               . Det er rart hvordan man kan la overtroiske tall, dager, svarte katter og gåing under stiger påvirke ens dag. Selv om man ikke tror på det så popper det opp i hjernen nå og da, i alle fall på meg. Også har man en unnskyldning om noe forferdelig skjer. " Det er jo fredag den 13 liksom"…                                                                               . Jaja, nok om overtroiske ting, jeg har hatt en helt super flott dag, aften og kveld (",) Her er det ingen klager. Solen har varmet til langt på kveld, jeg har hatt dyprens av ansikt og hjelpa Marte på shopping runde. Alltid godt å kunne hjelpe til, særlig når det ender opp med at du får en bursdagsgave selv (",) hehe…                                                                                Dyprensen var også bursdagsgave, hadde ett gavekort hos Storo Hud og Fotpleie. De kan absolutt anbefales, utrolig flinke mennesker som var riktig så behagelige og snille. Og nå er huden min klar for å bli brun og deilig (",) I går så begynte jeg med lymfedrenasje behandling igjen. Det er så utrolig deilig, det eneste er at jeg kan få litt smerter dagene etterpå. Men med litt kjærlighet og omtanke fra mannen min og noen piller så pleier det å gå greit. Og dessuten så er Ullevål sykehus alltid åpent for oss, så jeg føler meg ganske så trygg. Jeg blir så glad og overveldet over alle som skriver på gjestesiden. Merker vennligheten mellom alle og jeg føler at det er livsnytere over hele linja (",) med kakeoppskrifter og hilsner på kryss og tvers. Tror det blir ganske så rart og hyggelig å møtes. Det blir rart å endelig å få ett ansikt til menneskene vi liksom allerede føler at vi kjenner så godt. Og jeg vet at det blir en flott dag med mye hygge og en del skravling (",) regner med det med tanke på sånn som vi skravler på siden nå, he he…                                                                                Har spurt hjemmeside designeren vår Pål hvordan det ligger ann med et chatterom. Han skal sjekke det litt ut, så vi får krysse fingrene og håpe at det går ann. Da kan vi møtes hver dag og bare skravle sammen. Vel vel, tidlig kveld på meg. Har litt smerter i ryggen så det ble en kort dagbok i dag (",) Jeg ønsker dere alle en deilig, solfylt og varm helg med mye hygge og nytelse. Gjør akkurat det dere vil!! Sitt i solen, grill, kos dere på båten (misunner dere mye, båten vår er ikke klar ennå), unn dere ett måltid på restaurant, sitt i en park og se på de rare menneskene, kjøp en is til en tigger, spis ti is selv, les en god bok, se på gamle bilder, gå en tur og ta nye bilder, lek turist i Oslo (det er fantastisk moro), dra på åpen gård med nieser eller egne barn, dra på kino, ligg på sofaen, lag ostekake, besøk en gammel venn, ring eller skriv en gammel venn, dra på piknik (ta med nok klær), ta deg en sykkel tur, dra på klatring (fantastisk spennende og grensesprengende). Hva mer kan jeg si? NYT LIVET!!!!! Gjør noe nytt er alltid mitt råd, det gjør noe med deg når man sprenger grenser og gjør ting man ikke har gjort før eller er litt redd for å gjøre. Og en annen ting: SMIL. Om man smiler til folk på gaten osv, så er det bare helt utrolig hvor mye søte, gode smil man får tilbake. Og den knall røde kjolen du har bakerst i skapet som bare venter på den rette anledningen til å bli brukt, bruk den i helgen. Helgen er til for å sprenge grenser. Oki? Og når mandagen kommer så får vi se hvor gale heia gjengen og andre på hjemmesiden er (",) gleder meg!! Okei folkens, da er det natta for meg. Dere skal vite en ting og det er at jeg setter utrolig stor pris på dere der ute. Ønsker dere alle alt godt og en god natt! Klemmer fra Tonelone Anemone   Dato:   29 april 2007 Skrevet av:   Tone Hallo hallo, her kommer en liten oppdatering fra uka og helgen vår. Først en stor god nyhet!! Med litt god hjelp fra familien, har Espen og jeg fått lån. Så nå kan vi få kjøpe vårt eget lille rede til vår familie (",) Jeg begynte å gråte mine søte gledestårer da jeg fikk høre at vi fikk ja på lånet. Med hånden på hjertet kan jeg si at dette er noe jeg aldri trodde jeg fikk oppleve før jeg døde. Det er generelt ikke lett å være ung og komme seg inn på eiendomsmarkedet i dag. Og når man da er i tillegg kreftpasient som ikke får behandling, bør du arve eller vinne i lotto for å kunne kjøpe. Men med en slik familie som vi har så trenger vi ikke å vinne eller arve. Vi er evig takknemlig for all hjelp vi får (",) Så nå går drømmen i oppfyllelse!!!! Det var vel en god nyhet det? Må ellers si at jeg er forbauset over hvor bra chatten går og hvor flinke alle sammen er. Der er det web kamera hos unge og gamle og alle prøver seg på chattinga. Det er jo bare så gøy (",) Jeg måtte jo dessverre forlate chatten her en kveld hvor formen ble litt dårlig. Helgen ble dessverre ikke bedre. Det er ikke noe farlig og jeg har hatt det mange ganger før. Det er noe så kjedelig som forstoppelse. Men med kreft i magen så er det ganske så vondt til tider og man på passe på i tilfelle det er tarmslyng. Men det var det ingen fare for nå i helgen, det var bare den idiotiske maiskolben jeg absolutt måtte spise på torsdag kveld. Fersk og god med masse smør og salt på, mmmmm. Men det måtte jeg jaggu meg betale for. Selvfølgelig idet Espen skal dra på øvelse med forsvaret fredag ettermiddag så kommer smertene og tårene. Han får selvsagt lite lyst til å dra men må på denne øvelsen. Men vi begge visste at det ikke var noe fare, bare jævli vondt for å si det pent. Og det er bare noe man må gå igjennom. Dessuten så har jeg telefonen og kan ringe hvem jeg vil, blir jeg redd. Men Espen ringte Maria han og hentet henne til meg før han dro. Så på fredag kveld lå jeg og Maria som to slakt på sofaen. Og hun lekte sykepleier og passet på meg (",) Vi sovnet godt på sofaen begge to og våknet vel rundt halv fem om morgenen, da var det på tide å finne senga fant vi ut. Lørdag morgenen så merka jeg at Maria våknet og sto opp, men falt i koma igjen. Etter 1 times tid så vekte hun meg, slik som hun alltid gjør. Maria stryker meg alltid sånn forsiktig på armen når jeg har sovnet og hun må vekke meg (",) Det er så søtt. Jeg våknet så smått fra komaen, dro på meg morgenkåpa og låste henne ut. Deretter gikk jeg litt rundt og snoka, prøvde å våkne og kikka litt i kjøleskapet. Selv om jeg ikke kunne spise noe pga forstoppelsen, men det er noe med å stirre inn i kjøleskapet i ren fortvilelse eller som man stirrer inn i ingenting. Man bare står der helt hypnotisert. Merkelig igrunn, lurer på hvorfor? I kjøleskapet vårt så er det jo et gryende liv. Leverposteien er snart klar for skolen, potetene har vokst seg ut av skuffen, eggene har blitt til høner og vandret ut i hagen og snart har vi melk som kan brukes som hvitost (",) Det er vel derfor jeg blir så fasinert og bare står der og stirrer. Nei, riktig så ille er det ikke. Men det er rart med den der, hm har lyst på noe godt følelsen som gjør at du kikker optimistisk i kjøleskapet, skapet og steder du ikke visste fantes. Når man får den følelsen så er det ett par ting man kan gjøre. Har man energien så lag sjokoladekakedeig, men bare deigen. Og spis! Mmmm, deilig og fullstendig ulovlig av voksne kjedelige foreldre (",) Eller så plukk opp telefonen og bestill mat. Det funker i alle fall for meg. Sjokoladekakedeig, levende lys i stua og en god film på TV. Selvfølgelig alene hjemme med ansiktsmaske på og den mest stygge slitte gode pysjbuksa du elsker over alt på jord. Det er ubetalelig alenetid det!! Men hvor var jeg? Lørdag ja, etter kikken i kjøleskapet hvor jeg ble fasinert og hypnotisert, så kikket jeg sakte opp og snudde hodet til høyre mot oppvaskbenken. Og hva så mine koma øyne? En ren og pen oppvaskbenk! Maria hadde stått og skura og vasket opp hele den levende oppvasken for oss. Drept alle basselusker og til og med tørket og satt det inn i skapet. Da ble jeg gla da!! Skjønner ikke at de orker. Martemor og Maria har gjort dette for oss ett par ganger. Begge to har gjort det overraskende å. Og det betyr så ufattelig mye!! Også koster det kanskje så lite for dem. Tusen takk jenter for at dere trår til og hjelper oss, dere er de beste!! Det kan jeg gi som ett godt tips til mannfolka å. Ønsker dere å gjøre noe romantisk for kjæresten, så ta oppvaska og gjør det litt rent. Ta noen levende lys og lag ett enkelt, men lekkert måltid og du får ti stjerner i taket (",) Garantert!! Men tilbake til lørdagskvelden. Utpå kvelden så følte jeg meg litt venneløs igjen og jeg trengte noe på shellen. Men kroppen var ikke helt god så jeg turte ikke å gå eller sykle. Så jeg sendte en helt uskyldig melding til min kjære venn Kristian og spurte hva de drev med. Og de kjeda seg like mye som meg og kunne gjerne komme bort å lufte meg litt (",) Hurra! Som sagt, har ikke jeg bare de beste venner?? Vi dro bort på bensinstasjonen så jeg fikk handla meg litt drikke også dro vi hjem igjen og satte på "Nedenom og hjem igjen". En tegnefilm om en tam rotte som blir spylt ned i do. Ganske så festlig, anbefales! Anbefaler også "Happy Feet", utrolig morsom pingvin tegnefilm med mye bra musikk. Etter at de dro så satt jeg oppe og kikka litt på leiligheter på internett, fikk vel ikke lagt meg før ved fire tiden. Hater å legge meg alene, må vite at Espen kommer senere liksom. Men nå så kom han jo ikke før søndag kveld. Jeg sovna tilslutt og søndagen kom. Sånn ca altfor lenge etter kirketid våknet jeg og dro meg ut av senga. Og dagen i dag har vært en helt slapp og deilig dag, fortsatt litt vondt i magen. Det er gudskjelov ikke tett, det kommer noe ut, men det kunne ha kommet ut mer. Og magen blir veldig øm når jeg får slike "anfall" og kjører på med avføringsmiddel for å løsne det opp. Men jeg kasta opp bare 1 gang da (",) Det er jo bedring, begynner å skjønne tegnene på kroppen når forstoppelsen nærmer seg. Og det er en bra ting å ta med seg (",) Hurra!!! Nå har mannen min kommet hjem, sliten og litt stakkarslig faktisk. Varm på snuten er han å. Skal nok få han tidlig i seng i kveld, ny dag og ny uke i morgen! Det vil si nye muligheter for visninger på leiligheter (",) Jeg gleder meg til å dra på visninger. Nå tar jeg rett og slett kvelden, er litt sliten og øm i magen. Men jeg håper dere alle har det bra der ute. Og Mai du skjønne milde er rett rundt hjørnet, med varmen og yrheten i lufta. Lets get wild and rock this year!!! Nå skal vi leva og vi skal nyta!!! Klemmer fra en gal og yrende kokkelimonke TonelonekoneAnemone og Espen med den varme snuten på slep…                                                                             .. SMASK SMASK!!!!!   Dato:   07 mai 2007 Skrevet av:   Tone Hallo hallo der ute!! Og guri malla, det å bo med en mann som Espen under visninger og budrunder, det er ett festlig kapittel for seg selv (",) Når han har bestemt seg for å kjøpe noe, så skal han kjøpe det der og da. Ikke noe venting i noen timer her og der nei, men det å kjøpe hus er dessverre ikke noe man gjør over disk. Jeg må le!! Men det er jo det viktigste, at vi har det gøy. Det har blitt litt dårlig med dagbok, har vært opptatt med visninger og kjøreturer hit og dit. Ellers så har jeg jo vært på sykehuset og fått bytta katetere. Deilig, nå er de som før. Det eneste er at jeg tror jeg har fått en ekkel basselusk på den høyre siden, har vondt nå og da. Men det får vi ta på onsdag når Fransiskus kommer. På torsdagen så var jeg jo på sykehuset, alt gikk smertefritt og flott. Espen kom å henta meg og vi kjørte en tur på kvelden. Måtte sjekke området på den leiligheten vi skulle på visning til i helga. Flott og rolig område, barnvennlig og passe for oss. En slapp og deilig torsdag, perfekt etter noen timer i narkose (",) Fredagen ble også en rolig dag. Stille og slapp på dagen, også møtte jeg noen av jentene til grillings på kvelden. Kjempekos å møte jentene, deilig å komme seg ut i solen. Men jeg var litt for optimistisk med solen og klærne. Etter to timer med god mat og litt skravling, så hadde jeg nesten ikke følelse i fingertuppene mine. Da var det godt å hoppe i en taxi og komme seg hjem til kjæresten sin da. Nå satt vi i Torshov parken, på toppen av haugen der. Satt ikke akkurat lunt til (",) men deilig var det da solen var oppe. Og maten ble helt himmelsk, så enkelt og lett. Så deilig og mettende. Flinke jenter, gode venninner. Takk til Gina som ordna all mat! Så enkelt kan en kveld nytes. Med venner, mat, våren og friheten (",) Lørdagen var den store dagen. Espen løp rundt i leiligheten som en høne uten hodet. "Jeg har ingenting å ha på meg!!" Ja, hva skulle nå Espen ha på seg til denne viktige visningen? Etter mye om og men, så fant vi klær begge to var fornøyd med og dro på visning. Ofte så går jo egentlig en visning ganske så kjapt, men her sto vi nesten stille i leiligheten i tre kvarter. Vi skulle ha denne! Perfekt for oss! Vi pusset opp inni i hodene våres og visste akkurat hvordan vi skulle gjøre det. Snakka med selger og megler, prøvde å gjøre ett godt inntrykk (",) som om det egentlig betyr noe? Det viktigste er jo hvem som er best venn med banken (",) vi er bekjente, slike som kommer til kaffen i bryllup og konfirmasjoner. Søndagen ble som søndager flest. Men med en liten kjøretur hit og dit, vi var vel innom tre kommuner på 1 time (",) måtte bare sjekke hvor lang tid det er fra den leiligheten til jobb, om det er gode bussforbindelser, butikker i nærmiljøet osv. Vi havna i Lørenfallet, hvor ett hus er til salgs, også med visning nå til helgen. En halvtime unna byen, så har vi råd til det store huset (",) Men det blir for langt unna jobben til Espen. Vi hadde trivdes, særlig med søsteren, pappa og resten av familien like i nærheten. Men men, det blir nok Skedsmo eller Lørenskog for oss. Tonje, vår englesender, blir nok ikke lei seg for det (",) Spesielt ikke hvis det blir i Tærud, der det er visning i helgen. Da er jeg ikke langt unna henne, da skal jeg få med meg alle unga i nabolaget på ringestikk, he he. Etter kjøreturen så hentet vi en litt sliten Martemor, som hadde vært ute på livet kvelden før (",). Tok henne med oss hjem, satte oss godt i sofaen og gjorde det eneste vi klarte å gjøre. Ringe pizza og kinaekspressen! Vi bestilte ikke lite heller, hadde lyst på alt vi. Koste oss skikkelig og hadde verdens lateste kveld på sofaen (",) Mandagen kom med ett brak og jeg våknet av en viktig telefon fra Espen. Budrunden hadde startet og vår smertegrense hadde allerede blitt sprengt. Espen ville ikke gi seg selv om vi hadde diskutert dette før og funnet ut at vi ikke skulle gå lenger enn det og det. Men jeg kjenner jo mannen min (",) jeg hadde anelse om hva som kom til å skje uansett, så jeg sa bare: "Kjør så det ryker" ,da jeg endelig hadde fått gnidd søvnen ut av øynene og stått opp. Men vi skulle ikke gi budet tidlig på dagen nei, bedre taktikk som så. Vi skulle ha is i magen og vente…                                                                           .. Da vi endelig ga budet, ventet vi i kanskje ti minutter og deretter var vi ute av spillet igjen (",) Han fikk det, det var rett og slett ikke meningen at vi skulle ha den leiligheten. Og i kveld er vi kjempe glad for det. Nå har vi jo funnet drømmehuset ett annet sted, og det trenger ikke oppussing! Jippi!! Så nå må vi bare ha is i magen til etter helgen igjen (",) yeah right, som om gubben min har ro i rompa til det. Vi får nå se hva som skjer, dere får vite det når vi har kjøpt. Det er helt klart (",) Så det var bare en liten oppdatering på de siste dagene. Blir det litt lenge mellom dagbøkene nå så får dere bare begynne å lese på toppen igjen (",) mulig vi er på visninger og kjøper hus. Håper alle har det bra der ute og ikke er altfor sjalu på Tovemor, det er lenge siden vi ble enige om date, det passet bare først nå. Og vi skal alle treffes engang, så ikke vær misunnelige (",) uff, nå tenker jeg høyt om meg selv…                                                                            Husk at jeg er takknemlig for all deres støtte og er veldig glad i dere! Godt å ha dere å chatte med, dele erfaringer med, latter og glede. Det blir det mer av. Her kommer en liten ting fra en bok jeg har fått fra Tonje, vår Englesender: Jeg lever en dag av gangen. Hver dag leter jeg etter ett frø av glede. Om morgenen sier jeg: "Hva er min glede i dag?" Så lever jeg dagen. Spør meg ikke om morgendagen. Skrevet av Barbara Jordan, fra boken håp og drømmer Likte den veldig godt, slik skal jeg starte dagen. Masse klemmer fra to ivrige huskjøpere med 4 unger på slep (",)   Dato:   10 mai 2007 Skrevet av:   Tone "Jeg har ikke gitt opp livet, det er livet som har gitt opp meg!" Øivind Andrè 1.mai 2007 Dette ble sagt av en strålende kjekk gutt på 23 år fra Trondheim. I en samtale mellom han og sin far sa han dette, ni dager før han dessverre måtte gi opp kampen mot blodkreft. Han sa også:" Vær så snill, aldri si: Når jeg blir pensjonist skal jeg gjør ditt og datt og kose meg. Lev og nyt livet mens du kan! Det gjelder å ikke utsette ting man kan gjøre i dag." Jeg har aldri møtt ØA, som han ble kalt, men jeg har lest mye fra hans hjemmeside www.oastiftelse.no <http://www.oastiftelse.no> . Oppfordrer andre til å gjøre det samme. Og jeg er enig i, lev livet og nyt det mens du kan! Jeg oppfordrer alle å tenne ett lys for han og hans familie, hans kjære Thea og hans gode venner. Vi fra Ullevål sender dere varme tanker og håper at dere sammen klarer å minnes de gode dagene og stundene, og den han var for dere. Det blir ikke mye skriverier i dagboka denne dagen, dagen i dag går til Øivind Andrè og hans familie. Selv skal jeg sette meg ned, ta en stille stund og tenke over livet mitt og takke for alt jeg har. Tenke på alle venner, min gode familie og min flotte mann, takke for hver dag jeg får oppleve, og lage minner med mine kjære. "Stå opp med ett smil Og jag etter livet…                                                                         .. Lev det, Nyt det, Smak det, Lukt det, Føl det." Joe Knapp, fra boken håp og drømmer   Dato:   29 mai 2007 Skrevet av:   Tone Hallo hallo hallo!! Nå er det så altfor lenge siden sist, det har skjedd en hel masse. Vi har løpt rundt på visninger, kjørt både hit og dit, startet budrunder og hoppet av og tapt budrunder. MEN, men i forrige uke, tirsdag for akkurat 1 uke siden fikk vi en gledelig nyhet. Vi vant budrunden og fikk vår drømmebolig (",) Humøret vårt var allikevel ganske så frustrerende dårlig pga denne slemme mannen som skulle ta huset på annsinitet da annonsen kom i avisen. Så vi klarte ikke å feire det at vi hadde vunnet budrunden og var huseiere, vi kom jo til å eie huset bare i 1 uke. Men, men igjen, så kommer vår alles kjære Tovemor fra Fetsund og forteller oss at hun har annsinitet som hun ikke har bruk for. I Bori, som var det boliglaget vi trengte og hun hadde ett par år lenger enn denne slemme mannen. Med masse god hjelp fra Tove som sendte ett brev til Bori og forklarte situasjonen, fikk hun lov til å overføre sine år på oss. Hun er jo vår filletante (",) Så det er bare gode nyheter, vi har fått huset på Skedsmokorset! Onsdag 6 juni skriver vi kontrakt og fredag 8 juni får vi nøkkelen. Vi håper at ting går bra, ingenting kan komme i veien nå?! Tovemor overførte 50 års annsinitet til oss, så jeg tror vi er berga (",) En stor takk til deg filletante, masse glad i deg!!! Du og Reidar kan glede dere til en god grill kveld på Skedsmokorset nå i sommer…                                                                        Så det var den største, gode og beste nyheten. Det er helt utrolig hvor mye tid og energi det tar å finne seg bolig. Vi har aldri vært så slitne før vi og vi har jo bare holdt på i 1 måned. Vært ganske så heldige også, så mange gode venner som trår til og hjelper oss. Nå venter det maling, litt flislegging og noe parkett legging. Så er det klart for full flytting i juli (",) I kveld skal vi starte med ryddinga hjemme og hente noen esker på butikken. Da har jeg noe å gjøre de dagene jeg er hjemme. Pakke, pakke og pakke (";) Så forrige uke gikk fort med huskjøp, frustrasjon over denne slemme mannen, samtale på samtale med Tove på telefon med annsinitet snakk og noen takke og gledestårer over telefon med fille tante Tove (",) På torsdag dro Espen til Geilo på jobb og skulle være borte til fredag. Vi har fått ny bil og skal ikke levere den andre før til uka, så vi har to biler nå. Så da tok jeg den andre bilen og kjørte en tur til søsteren som også var alene. Lotta, Aurora og Liam ble så glade for besøk. Torsdagen gikk rolig for seg. Aurora og jeg satt og kikka på Disney sine sider på internett. Vi har nemlig bestilt tur til Florida i oktober (",) Og alle de unge i familien skal være med. Det blir Espen, meg, Lotta, Glenn, Aurora, Tommy, Siri, Sivert, Martin, Annette og Martine. Det blir moro det. Lille Liam er litt for liten så han har det best hjemme. Så den 12 oktober drar denne gjengen til Florida og vi skal male byen knall rosa, akkurat som håret mitt!! Ja, jeg har farget håret mitt igjen (",) liker meg best når det er i knall farge. Fredagen ble jeg vekt tidlig av ei lita søt snuppe, vi spiste frokost sammen og jeg vinket ha det til de når de dro til barnehagen og Lotta dro videre til jobb. Og klokka halv fire skulle tante Tone få lov til å hente Aurora i barnehagen. Aurora gleda seg masse til det. Jeg tok det rolig hjemme hos Lotta til rundt klokk to. da tok jeg meg en kjøretur til Jessheim, kjøpte noen herlige hårfarger og fant en haug med kataloger på kjøkken utstyr. Trenger litt nytt utstyr på kjøkkenet vårt. Deretter gikk turen til barnehagen. Der kom snuppa mi løpendes mot meg og ga meg en kjempeklem. Hun er så nydelig den snuppa (",) Vi dro hjemover, men hoppa innom butikken og handla det vi trengte til middagen. Vi skulle nemlig lage fiskepinner, raspa gulrøtter med poteter til. Aurora er kjempeflink og veldig hjelpsom. Så hun ville skrelle poteter og raspe gulrøtter. Det tok litt tid, men med litt hjelp fra tante så gikk det kjempe bra! Vi hadde jo ikke dårlig tid, maten blir ferdig når den blir ferdig. Aurora dekka på bordet og så satte vi på Ariel filmen nr 2, "The Little Mermaid 2". Aurora blir helt borte i en annen verden når hun ser på Ariel, det er bare det beste. Hun hadde så lyst til at tante skulle se på den sammen med henne. Så da gjorde vi det (",) det er lov å sitte litt i armkroken å slappe av etter en hard dag i barnehagen. Og fiskepinnene gikk ned (",) Lotta og Liam kom hjem og tok resten av potetene. Stakkars lille Liam er allergisk mot melk og mye annet, men ikke poteter. Det liker han godt. Da sitter han og smiler og koser seg. Jeg måtte dessverre dra hjemover før leggetid. Aurora sa jeg bare kunne ligge over noen dager til, men jeg måtte hjem til mannen min. Eller egentlig så skulle jeg faktisk videre på kino med Marte og Ida. Det var jo premiere dag på "Pirates of the Carribbean" og er det noen Marte, Ida og jeg elsker så er det Jonny Depp i disse filmene! Kan absolutt anbefales, jeg skal se den ti ganger til!! Utrolig stilig film!! Sent så sent kom jeg hjem til min kjære mann. Jeg fant han der han liker seg best, på kontoret sitt ved pcen. Spiller spill og koser seg (",) det fortjente han etter en hard uke. Lørdag kom og Espen sto opp før meg. Jeg klarte liksom ikke å få opp øynene denne dagen. Men jeg klarte til slutt å krabbe ut av senga og vaske meg litt mer våken. Klærne på, håret til alle kanter og tennene rene. Deretter gikk turen videre til Drammen. Vi skulle møte Tommy, Siri og Sivert for en liten matbit. Tror vi alle var litt i samme slitne tilstand. Vi spiste og koste oss, veldig stille og rolig. Sivert gutten har blitt så stor og flink. Snakker, løper og gjør masse sprell. Veldig ryddig og super veloppdragen. Vi får se hvor lenge det varer (",) han blir nok litt mer rampete til slutt…                                                                       ( håper jeg, he he) Etter litt mat og besøk hos hele familien i Drammen så dro vi hjem og tok det helt med ro. Deilig med en avslappet kveld uten å stresse med at vi skulle på noen visninger dagen etterpå. Søndagen kom og for Espen ble det en dag med båtvask sammen med en kompis. Jeg ble hjemme og vasket rotte bur. Det må gjøres 1 gang i uka det å og det er ikke bare bare. Men moro er det! Og det er like deilig for meg som det er for dem når buret er helt rent, med ny sagflis, grønnsaker og masse godt i skålene. Det ser så godt ut. De løper rundt i ekstase flere timer etterpå. Og lager nytt bo i det nye avispapiret som er lagt i. Det er helt utrolig å på hvordan de jobber. Etter en rottevask så var det utrolig deilig for meg å hoppe i dusjen og vaske av meg all svetten. Så fikk jeg en ny stomiplate og jeg følte meg ren og frisk igjen (",) Mandagen hadde vi avtale med mamma og Knut, vi skulle kjøre tur til Sverige. Det har kommet ett nytt Thon senter i Charlottenberg. Der fant vi billig kjøtt og mye annet fint. Vi handlet inn noe til vårt nye soverom, så nå er den fargen bestemt. Håper bare vi finner den perfekte malingen (",) Jeg går jo bare rundt og møblerer det nye huset vårt hele tiden. Hodet mitt er fylt med malings farger, gardiner, hvor skal vi ha klær osv. Det er så gøy og jeg klarer nesten ikke å vente til nøkkelen er i hånda. Vi koste oss en hel masse på tur med mamma og Knut, mamma hadde lagd en skikkelig niste så vi stoppa på en raste plass etter Kongsvinger og spiste. Og inne på senteret så gikk vi alle litt bananas, men kanskje mest jeg og Espen i godtebutikken (",) vi kjøpte vel bare ca 3 kilo godteri…                                                                        Da vi kom hjem var det bare å rydde fryseren for å få plass til alt det nye kjøttet, kylling og bacon. Godteri står på bordet og kan nytes når som helst (",) Akkurat sånn det skal være!! Ellers så går ting veldig bra, det skjer masse positivt fremover. Hus, Florida tur og sommeren står for døren. Det blir bare glede og nytelse fremover. Merker også at når jeg har mulighet til å kjøre litt sjøl så blir formen bedre. Jeg føler meg fri og frisk som bare det. Har vært litt tungpustet i det siste, men de har blitt bedre. Jeg skal til sykehuset neste uke og ta en CT og røntgen av lungene. Det blir godt å få status på kroppen. Skremmende, men godt. Og er det noen dårlige nyheter så har jeg en tendens til å bli så forbanna at jeg bare føler meg bedre. Jeg er ganske så rar sånn. Skal også begynne på ett kurs som lærer en å puste riktig og få ut spenninger. Tror det kan være noe for meg. Art of living heter det. Det føles som om vi står på starten til en ny og flott periode av livet vårt. Selvfølgelig kommer vi til å møte på utfordringer fremover, men det gjør oss bare sterkere! Og jeg ville ikke vært de foruten for da hadde jeg ikke prisgitt de gode dagene så godt som jeg gjør. Hvis alt bare er bra hele tiden så blir det jo fryktelig kjedelig???? Nei, man må møte litt motstand nå og da. Det er da ting blir spennende!! Nå skal min mann og jeg starte hus ryddinga. For her er det litt å rydde. Og så skal vi i butikken, jeg vil ha is!! Kos dere masse, håper pinsen var bra. og jeg håper uken blir full av utfordringer, kos, glede og lykke!! Klemmer fra oss seks, 3 rotter, 2 mennesker og1 hund (",)   Dato:   14 juni 2007 Skrevet av:   Tone Å hutte meg tu! For noen dager, for noen uker. Vi har hatt mye i tankene i det siste, timene er gått og dagene er plutselig blitt til uker. Men nå skal dere få en heftig oppdatering. Så sett dere godt til rette, finn dere noe og drikke og er sulten der så kan dere like gjerne lage noe snacks. Dette blir langt J Siden sist så har det vært mye kjøring til bank for å skrive under ditten og datten, til eiendomsmegler for å skrive under en haug med papirer og oppgjørspapirer en dag og så fikk vi nøkkel tirsdag 12. juni J og da måtte vi selvfølgelig en tur til huset vårt på kvelden. Så dagene de blir fort brukt opp. Men jeg har jaggu klart å dra med meg Ida en tur ut på Lekteren en kveld og jeg møtte jentene på lunsjgrilling en annen dag. Og helgen ble varm og het, men utrolig koselig med feiring av Liam sin 1 års dag og bading og grilling på søndag ved Heiavannet. Jeg var hos søsteren siden Espen skulle være instruktør i forsvaret. Greit for meg, storkoser meg med snuppa og lille sjarmøren min jeg J Så dette har skjedd: Mandag 4.juni så unnet jeg meg en Tone time. For noen uker siden bestilte jeg meg en time på hudrens på Storo Hudpleieklinikk. Og på disse ukene så har jeg da ikke plukket øyebrynene mine fordi det var noen hun hudpleie dama skulle gjøre, det inngikk i den pakka jeg kjøpte. Og da oppdaget jeg noe gøy. Espen er som noen andre menn, ser ikke akkurat så mye på om fruen har ett hår for mye der eller her. Sånn blir det når man har vært sammen noen år. Men jaggu da det nærma seg timen min spurte han om jeg hadde noen planer om å plukke bryn snart J det er godt å vite at det betyr litt for disse gutta at vi ser bra ut ;) Venninna mi Marte og Lotta (min søster som er utdannet make-up artist) har klødd i fingrene hver gang de har sett meg. Tro meg jeg har hatt lyst til å plukke sjøl, men jeg klarte å vente til den store dagen. Og det var vondt, men det så veldig bra ut etterpå. Og tror dere at Espen så det? Eh, nei…                                                                     He he J Ellers denne dagen hadde vi egentlige planer om å skrive under lånepapirene til huset vårt. Men det var noen papirer som ikke var helt klare og dessuten trengte vi både pass og foreldrene til Espen der. Så tirsdagen så kom vi tilbake til banken, mannssterke med pass og bankmannen hadde alle papirer klare. Så da var det bare å starte og etter ti minutter var vi blitt gjeldsslaver gitt. Greit nok at Espen og jeg er flinke til å shoppe, men så mye penger har vi aldri brukt før J Men det er penger godt brukt!! Onsdagen kom og den startet altfor tidlig for min del. Jeg måtte møte opp på sykehuset klokka halv ni. Skulle ta noen prøver, CT og røntgen bilder av lungene. Pleierne på Ullevål er så snille at de hadde gjort i stand ett rom til meg med seng og greier. Så mens jeg venta på min tur så kunne jeg slappe av og det kom portør å kjørte meg til røntgen labratoriet. Det endte med at jeg bare tok CT, de fikk visstnok tatt bilder av lungene samtidig så da slapp jeg røntgen. Etter CT hentet jeg pulsatoren min på hjelpemiddelsentralen og tok taxi hjem. En pulsator er en type maskin som gir meg massasje lik den fysioterapauten min gir meg. Så jeg slepper å dra til Radiumen å ta lymfedrenasje, jeg kan bare tre på meg en lang sokk (som går helt opp til pumpen) og gi meg selv en behandling hjemme. Ganske så deilig og veldig nødvendig nå i varmen. Venstre foten min ser ut som en kjempe tømmerstokk og noen dager kan det gjøre ekstremt vondt. Huden er så spent at det føles som låret mitt brenner. Espen hjelper meg og legger på kalde håndkler. Også bruker jeg støttestrømper, men det er ikke så enkelt i denne varmen. Vanskelig om natten da man prøver å sove og leiligheten er den varmeste i NATO. Og dessuten så liker jeg også å bruke shorts og skjørt selv om jeg har litt utstyr hengendes på kroppen. Og da ser det ikke kult ut med enten tykke brune støttestrømper eller hvite litt tynnere. Så jeg prøver å bruke de om natten i stedet. Uansett da, denne onsdagen var ganske så spennende. Litt fordi jeg faktisk gjennomførte CTèn og vi skulle få svarene 1 uke etterpå, og fordi vi skulle møte megler og selger å skrive under kjøpspapirene. Alt dette er jo bare kjempespennende og moro for meg og Espen som aldri har gjort dette før J og vi klarte det å vi!! Torsdag var rett og slett en komadag, dere vet jo hva det er J Sove og slappe av dag. Men utover kvelden så kjente jeg at det rykket litt i rockefoten. Jeg ville ut og kjenne litt på livet, solen, varmen og kvelden i byen. Ringte Marte og Ida, Marte kunne ikke men Ida kastet seg i bilen og kom inn til Oslo. Etter å ha fora henne litt, hun hadde vært litt på fylla dagen før og trengte litt påfyll, så dro vi ned til byen. Taximannen kjørte oss til solsiden på andre siden av Aker Brygge. Aldri vært der før, men det kan absolutt anbefales. Ikke fryktelig dyr øl faktisk og utrolige gode oliven! Etter en liten stund gikk vi videre til Lekteren. Der tok jeg meg en Strawberry Daiquri og vi koste oss masse i den nye delen der. Da klokka nærmet seg ett eller to, husker ikke helt så dro jeg hjemover. Kroppen klarer ikke like mye moro ute på byen som før, he he. Så plutselig blir det bare fredag. På fredagen dro vi til huset vårt sammen med megler og selger og skrev oppgjørsskjema. Espen løp rundt i huset som ett barn og gikk huset etter sømmene. Noe som er helt riktig og bra, alt skal gjøres riktig på en dag som dette. Vi fant ingen store feil og ble enig med selger om at huset så bra ut. Selgeren er en kjempe ålreit dame som faktisk bor nesten i samme nabolag. Så vi hadde ikke akkurat store problemer med spørsmål eller om vi fant ut noe som måtte fikses på. Alt ordnet seg, det pleier jo det for snille gutter og jenter J og det er jo vi. Da vi dro hjem ble det ren avslapning på oss begge. Jeg hoppa i dusjen og fikk av meg dagens svette. Espen slappet av med spillet sitt. Huset og alt det vi vil gjøre løp rundt i tankene våre, så det er godt med alt som kan få oss til å tenke på noe annet for ti minutter. Lørdags morgen starte brått og tidlig for Espen. Han skulle til Kongsberg og være instruktør i forsvaret. Så han måtte tidlig opp og kjøre til Kongsberg. Jeg skulle bli hentet av mamma og Knut ved tolv tida, vi skulle nemlig videre til Lørenfallet og feire 1 årsdagen til lille Liam J dagen var varm, het og gurimalla som det kokte. Vi kom til bursdagsbarnet og der var huset fullt som alltid. Søsteren til Glenn og hennes to barn, Pernille og Maiken var der blant annet. Og Maiken hadde også bursdag, så vi feiret hennes 3 årsdag samtidig. For å si det sånn, det var mye kaker der. Også var det bestemødre, oldemødre, kusiner, nevøer, fetter, tanter, onkler, bestefedrer og mammaer og pappaer osv. Vi koste oss masse med grillpølser, kaker og kalde drikker. Vi satt ute mens vi grilla pølser og spiste. Men vi fant ut at det var altfor varmt at vi ikke klarte å ta kakespisinga ute. Vi takker Gud for at Lotta og Glenn har aircondition inne ellers så hadde vi fått solstikk og heteslag alle mann. Så inne i den gode "kulda" spiste vi oss mette på kaker, det så ikke ut som noe var tatt av kakene engang. Det var altfor mye kaker. Lotta og Glenn har løpt rundt i nabolaget og gitt bort kaker ett par dager nå J De små jentene ble frista av ett stort basseng noen i nabolaget har i hagen, så Glenn fyra opp sprederen så de kunne få kjøla seg ned litt. Og jeg løp ett par ganger igjennom jeg å, klarte ikke å la være. Hadde jo på meg klær så "utstyret" mitt ikke ble vått. Det var bare godt å få litt vann på seg. Og Glenn var så snill mot mora si at han bærte henne igjennom en gang å. Hun fikk strålen rett opp i pompen sa a, ha ha!! Utover dagen dro gjestene hjem og vi fikk inn jentene og tørka dem. Aurora, Liam og Lotta hoppa i dusjen og ble klargjort for senga. Men når tante er på besøk får Aurora lov til å være oppe litt lenger og kose med meg. Og jeg fikk også æren av å pusse tenner og legge henne. Hun har fått ny seng, seng som passer til store jenter. En sånn høy en, slik at man får plass til for eksempel skrivebord under. Vi klatret opp i senga og la oss ned. Må dessverre innrømme at jeg ikke kan så mange natta sanger, men Aurora elsker å synge så jeg kilte henne på armen mens hun sang for meg. Vi lukket igjen øynene og bare koste oss og etter 5 minutter ble det stille på lille snupp. Hun er så nydelig når hun sover, beklager Lotta men hun er litt min å J Er så glad i Auroraen min, hun gir meg fryktelig mye og jeg gleder meg til vi flytter nærmere dem alle sammen. Og Liam blir bare mer og mer sjarmerende. Han flørter vilt og er en skikkelig kosegutt. Han er litt pusling, men han blir nok tøffere etter hvert J Jeg havna på sofaen, rart jeg ikke sovna i senga sammen med Aurora igrunn men det gjorde jeg faktisk ikke. Men vel plassert på sofaen derimot, Zzzzzzzz…                                                                     Våknet av en kjærlig hånd etter en time eller to, det var pappa som sto der og koste meg på kinnet. Det er en god måte å bli vekket på det! Han og Birgit hadde kommet over for litt kake, kaffe og konjakk J Naboen til Lotta og Glenn var også der og de koste seg ute på verandaen. Det er akkurat sånn det skal være på sommerkvelden. Kos med vin, baileys og konjakk. Jeg og Lotta hadde tatt ett glass Baileys før på kvelden, det smakte veldig deilig. Og det er jaggu meg lov å kose seg litt nå om dagen J man skal ikke sove bort sommernatta!! Søndagen ble jeg vekket av en snuppe, klokka var seks om morgenen. Hun fikk lov av meg og vekke meg da hun våknet, da kunne vi ligge litt i senga til tante og slappe av og sove litt mer. Hun la seg ved siden av meg og vi snakket litt om hva vi skulle gjøre da vi sto opp. Aurora forstår veldig godt at tante ikke alltid kan gjøre som vi vil. Noen ganger må jeg sove litt lenger og slappe av. Og da jeg sovna i senga med henne godt i armkroken, snek hun seg forsiktig opp til mamma og pappa uten å vekke tante. For hun forstår at tante må få sove litt til. Jeg våknet alene i senga noen timer senere av en søt stemme som ropte på meg i toppen av trappa. "Tante??? Sover du?" Klokka var da blitt ti-elleve, så jeg dro meg opp av senga og vi lagde frokost. Glenn og Lotta hadde vært oppe en stund, sånn er det jo med barn og de hadde lagd planer med naboen om å dra på badetur. Vi gjorde oss klare og pakket med oss det vi kunne bære. Så dro familien Glum på tur til Heiavannet J Det var en litt svalere dag enn dagen før og ved vannet så var det litt vind. Vi fant oss en fin plass, med litt skygge for Lotta, meg og Liam. Gutta fyra opp grillen og barna hoppet i vannet. Aurora ble utrolig fasinert av rumpetrolla, kunne nesten ikke snakke med henne. Ett lite spann med vann i og rumpetroll så var hun i aktivitet i timer. Naboen til Lotta og Glenn, Alf og Tonje har litt eldre barn. Dissa gutta fant en hesteigle i vannet, en type blodigle. Den var ikke like morsom. Skikkelig guffen, jeg er glad for at ingen fikk den på seg. Men som Alf sa, det er jo en type medisin i noen land. Vi storkoste oss, spiste og bada. Jeg vassa med mine tømmerstokk bein og det gjorde godt. Også er det bare deilig å kjenne at man bruker dagen ute, uten å få heteslag. Ingenting er bedre enn frisk luft!! Dette er blitt viktigere for meg etter at jeg ble syk merker jeg, siden jeg vet at plutselig så kan jeg ligge på sykehus noen dager. Jeg suger til meg alt de dagene jeg tilbringer ute med familie og venner. Og jeg gleder meg veldig til båtturer utover sommeren med Espen. På båten er jeg ikke syk, da er jeg frisk og rask. Selv om det er litt kjedelig å ikke kunne bade, jeg elsker jo vannet som den fisken jeg er. Da vi kom hjem fra turen vår sto pappa klar hos Lotta og Glenn, han skulle kjøre meg hjem til Oslo. Og vel hjemme ventet mannen min, litt trøtt og sliten etter å ha vært oppe hele natten med militærgutta J men han klarte å være litt sammen med kona si å. Men på kvelden så merket jeg en brennende smerte i låret, det var hevelse etter varmen og gå turen før på dagen. Det var så vondt at jeg gråt og Espen løp rundt og la alt til rette for meg. Hentet kalde, våte håndkler som jeg la på låret. Det hjalp pluss at jeg lå rett ut på sofaen. Klarte ikke å ha beinet høyt, da gjorde det vondt igjen. På grunn av beinet og hevelsen så tok jeg det med ro på mandagen. Cowboy strekk på sofaen med våte håndkler. Tok en massasje time med pulsator maskinen og jeg følte at det hjalp litt. Marte kom innom klokka halv åtte og jeg bestemte meg for å bli med en tur til Storo senteret. Tok med meg krykkene så jeg kunne hvile litt hvis jeg trengte det. Dessuten så hadde Lotta gitt meg ett oppdrag, hun falt for en kjole jeg hadde kjøpt meg og sånn ville hun ha å. Så jeg måtte jo på Storo å kjøpe en sånn kjole til henne J også var det altfor lenge siden jeg og Marte hadde vært sammen nå og vi trengte å sladre litt igjen. Det var en koselig og kjapp time, vi klarte og handle både det ene og det andre. Eller Marte handla litt og jeg snoka. Har kjøpt hus og må spare jeg, he he. Det gikk veldig fint med beinet på shoppingturen, men det var godt å komme hjem til sofaen. Beinet hadde godt av hvile denne dagen. Tirsdagen så dro Espen og jeg til sykehuset. Legen ville sjekke beinet mitt siden det var så hovent og vondt, i tilfelle det kunne være blodpropp. Men det var bare ødem. Siden vi da allerede var der så fikk vi svar på CT prøven. For ett par uker siden var jeg på Ullevål og leverte noen urinprøver og tok blodprøver. Da møtte jeg en kjempe hyggelig lege som virket oppriktig interessert i meg og min situasjon. Og det var denne legen Espen og jeg møtte nå for å få svarene. Vi var jo selvfølgelig spente selv om vi vet hvordan situasjonen min er og at den er alvorlig. Legen leste opp alt som sto på prøvesvaret og forklarte de vanskelige ordene. Og vi må helt ærlig si at det var ett positivt møte J det var ingen kreft i lunger!! Det var ingen kreft på nye steder!! Og som legen sa og også synes var kjempebra, det var ingen tegn på noe tarmslyng eller tarm problemer!! Det hadde vokst litt noen steder og svært lite andre steder, men hva kan man forvente etter ett år uten behandling og året før der fikk jeg behandling som ikke fungerte. Vi ble egentlig ganske så glade J denne soppen skal vi ikke slutte med!! Legen sa også at han er positivt overrasket over at jeg i så bra form og det er ingen tegn på at jeg skal bli dårlig med det første. Denne kreften har skjønt at her er det litt å kjempe imot og verre skal det bli!! Nå setter jeg nemlig inn atomvåpenet. Men jeg merker at hus, maling, rydding og flytting tar på litt. Og legen sa det at jeg ikke fikk lov til å gjøre for mye. Som om han kjenner meg og vet at jeg bare fortsetter selv om jeg egentlig burde ha lagt meg for lenge siden, he he. Men nå har jeg så flotte venner og familie som rett og slett ikke tillater meg å gjøre så mye. Jeg får beskjed om å sette meg ned og slappe av. Så da gjør jeg det, får jo mer ut av ting når jeg ikke er utslitt eller ligger på sykehus pga dehydrering. Vi fikk også nøklene til huset vårt denne dagen, så det ble jo selvfølgelig en tur til Skedsmo på kvelden. Og der møtte både Lotta, mamma og Knut opp. De ville også se. Merethe og Kristian kom også. Kristian jobber i ett malefirma og kan litt om dette å pusse opp. Så vi hadde bare med oss noen fargekart og gikk rundt i huset og sa hvilke farger vi ville ha. Og han og fruen gjorde all tenkinga når det kom til hvor mange liter vi trengte av hva. Espen og jeg fant ut etterpå at dette hadde tatt oss kanskje to-tre dager hvis vi hadde vært alene om det. Vi aner ingenting om maling og hvor mye vi trenger og hva vi trenger. Så tusen takk til Kristian og Merethe J Dere kommer vel å maler å?? He he…                                                                      De som vil og bor i nærheten, bare send en mail til meg om dere kan male så skal ringe å si ifra når vi trenger ekstra hender J trenger også litt hjelp i hagen, har litt lyst til å gjøre den fin. Så er det noen der ute som vil hjelpe til og har mulighet så hjertelig tusen takk!! Og har dere tips til hage, så send det inn. Jeg trenger alle tips jeg kan få, har aldri gjort detta før. Onsdagen var en rar dag. Jeg setter alltid klokka på halv elleve i håp om å klare å stå opp da og få noe ut av dagen. Det går som oftest greit. Denne dagen våknet jeg klokka sju om morgenen av at min side av senga var fryktelig våt. Ikke rart siden jeg hadde sovnet med en imsdal flaske full med vann opp ned. Så jeg tok på meg en tørr truse og la meg på siden til Espen sammen med han. Med rumpa hengendes litt utenfor senga dorma vi litt til Espen måtte stå opp og dra på jobb. Da fikk jeg den tørre siden for meg selv J Etter dette husker jeg bare at telefonen min ringte og bråka litt nå og da. Noen ganger sa den at jeg måtte stå opp, andre ganger ar det var på tide med medisinen min og så hadde faktisk noen også prøvd å ringe meg. Jeg erindrer også at Espen var innom sånn ved tolv tida og kyssa på meg. Jeg tenkte at nå må jeg snart stå opp og dra ned til Lotta med kjolen hennes. Hun og Glenn har butikk på Oslo S. Hun var på jobb og hadde dessuten med seg boka mi som jeg hadde glemt hos dem i helgen. Men jeg klarte å dorme litt til jeg. Og plutselig var klokka to!! Da sto jeg opp, med ett lite skrik. Løp i klærne, bestilte taxi og fikk roa ned håret mitt og dro ned til sentrum. Greit å komme seg ned før rushen begynner, dessuten drar Lotta oftest fra jobb rundt tre. Men jeg rakk det jeg. Møtte Lotta og fikk levert kjolen. Fikk boka mi og jeg kjøpte meg en sånn superdupervitamin juice med ekstra energi. Den satte seg litt i halsen sammen med medisinen min som jeg hadde tatt en halvtime før og stresset jeg hadde hatt med å komme meg ned til byen. Så da jeg sa ha det til Lotta, hun med ett glass med isbiter fra Burger King og jeg med mitt glass (vi elsker å knaske isbiter og Burger King sine er de beste) gleda jeg meg til å finne en taxi og bare komme meg hjem. Men vel i taxien så satte isbiten seg litt i halsen og jeg begynte å hoste. Noe som førte til at jeg klarte å kaste opp på meg selv i taxien!! Jeg ble så lei meg at tårene bare rant og jeg brukte de få serviettene jeg hadde og den fine sommertoppen min til å tørke meg litt ren. Hadde en pose som jeg kunne legge serviettene i, og som jeg kunne ha kastet opp i hadde jeg bare vært kjapp nok, og med denne posen prøvde jeg å holde lukta litt inntil kroppen. Unnskyldte meg til sjåføren og spurte om han kunne være så snill og fortsatt kjøre meg hjem. Det hadde ikke kommet noe i bilen, takk og lov. Men jeg ble så lei meg, det er liksom ikke det som skal skje en jente på 28 år på en så flott dag som dette og bare fordi jeg måtte hoste litt. Men sånn er det når man går på de medisinene jeg bruker og med sykdommen. Det var godt å komme hjem for å si det sånn, han taxi mannen kunne ha vært litt mer sympatisk men men. Han var vel redd for bilen sin da. Etter å ha kastet klærne på vask og ha vasket meg godt så la jeg meg litt på sofaen. Ventet på at mannen min skulle komme hjem til meg. Han trøstet meg og sa at det er sånt som skjer. Og jeg er nok ikke den første som kaster opp i en taxi. Jeg sovnet godt på sofaen, man blir alltid litt sliten og trøtt i øynene etter å ha grått. Så det var veldig deilig å sovne og bare slappe av noen timer. Det er mye tanker som løper rundt i hodet mitt om dagen. Men 1 ting som jeg gleder meg til og som jeg tenker blir så bra, er Heia treffet. Det blir lørdag 25. august fra klokken tolv. Og de som kan og vil, møtes til frokost på søndagen før man drar hjem igjen. Dere får ikke vite altfor mye om hva som kommer til å skje, men litt info nærmere skal dere få. Men for nå, hold av den datoen. Det er rart hvordan mennesker man aldri har møtt, men bare snakket med eller lest hilsner fra kan bli så viktige for en person. Alle dere der ute er viktige for meg. Jeg tenker på hvordan dere har det og om dere nyter livet. Om dere har det like bra som meg og om dere kjenner den samme sommervarmen og den deilige varme nattelukta. Eller den friske lukta etter en regnskur. Om dere trives like godt i torden eller om dere er redde. Om varmen plager Nina med barn i magen i Stavanger, om Tonje og ryggen blir bedre. Om Tove er blitt ferdig med å male gangen og hvor gal hun har blitt med den nye lille. Om Aneli som har nyvasket hus og hvor godt det lukter. Kjenner grønnsåpe lukta i nesa. Om Laila-Irene og alle dyrene, kjenner varmen og lukten av hest når jeg lukker øynene. Jeg prøver å tenke meg en flik av alles liv der ute, det hadde vært helt fantasisk for en dag og sett verden gjennom en annen person sine øyne. Sett hvordan den personen ser på farger, lukter luktene og føler varmen eller kulden. Jeg gleder meg til treffet vårt og jeg håper at alle de som ønsker melder seg på. Dette er ikke ett treff for bare noen spesielle, den er for alle der ute som har lyst til å treffe Espen og meg og høre litt om det vi har opplevd. Det blir også masse kos og jeg tror nok det blir bundet mange nye vennskapsbånd denne dagen. Takk for at dere gir meg så mye, støtte og engasjement. Og fortsett og nyt dagene. Man våkner til en ny dag og nye muligheter, men man vet aldri når de tar slutt for hver enkelt av oss. Derfor er det så viktig å få mest mulig ut av de dagene man har. Gjør det man føler for og har lyst til!! Det kan være noe så enkelt som å sitte på gresset i hagen og spise en fersk brødskive med honning på eller en tur til Tusenfryd med alle venner og familie. Det må ikke alltid være stort og ekstravagant. Noen ganger er det enkle det beste og mest minneverdige. Nå må jeg nesten gå og legge meg. Og kom ikke her å klag på at jeg skrev lang dagbok nå, for jeg sa nemlig ifra J Kanskje neste gang blir litt kortere, selv om det ligger litt i kortene at det kan bli en stund til neste gang. Nå er det mye som skjer fremover så…                                                                     . Men jeg kan gi dere sånne små rapporter nå og da, skal prøve å bli flink til det. Have fun, spis is, drikk masse og ikke glem en god cowboy strekk nå og da (",) Klemmer fra Tone og Espen, med det nye huset i Vesten (eller HoltVestvollen da)   Dato:   20 juni 2007 Skrevet av:   Tone Hallo folkens!!! Nå nærmer det seg Heiatid og jeg trenger påmelding fra alle som ønsker og bli med. Fra og med nå, de mailene som er blitt sendt før er dessverre ikke blitt registrert, så send en ny er dere snille J Okei, dere bør glede dere. Det hele skjer altså lørdag 25. august fra klokken tolv i Oslo by. Hvor, hvem, hva og hvorfor kommer nærmere. Jeg må først få en påmeldingsliste. Dere har til 1.juli og det er bindende påmelding. Jeg skal gjøre treffet så billig som mulig, det er jo mange av dere som kommer langveisfra og dessuten så behøver man ikke å bruke penger for å ha det moro J men det blir muligens ett utlegg på inntil 300 kroner, det er da inkludert mat osv denne lørdagen. Si ifra om dere har noe imot dette, vil gjerne ha tilbakemeldinger. Så send inn deres navn og tlf nummer, hvor mange dere blir. Send mail via hjemmesiden. Tusen takk og jeg håper dere gleder dere J Ellers så går dagene fort og gærdi som vi sier her på Østlandet. Espen og jeg har vært kjempeflinke og malt. Stua, kjøkkenet og taket i gangen er ferdig. Og peisen i stua er påbegynt, jepp vi skal male peisen hvit!! Imorra begynner vi oppe i 2. etasje, alle som bor like ved er hjertelig velkomne J hehe. Ikke det at vi trenger ett par hender til, bare koselig med besøk J Faktisk så storkoste vi oss i helgen bare vi to. Vi fikk besøk av mamma og Knut på lørdag, de kom med masse god mat og vi grilla. På søndag kom Stian med fru og hjalp Espen noen timer på morgenen. Jeg kom rundt ved to tiden, da tok jeg med Espen på en matrunde og det trengte han. Glemmer å spise når han blir litt ivrig. Espen og jeg koste oss med maling på fredag og lørdag alene. Vi tok ting med ro, snakket og planla masse og bare kjente hvordan huset formet seg etter oss. Atmosfæren er veldig oss, det er en deilig ro i huset som passer oss ypperlig. Og ett flott nabolag. Jeg sjokkerer jo folk litt når jeg kommer løpendes ut til postkassa med kateter hengendes rundt meg, tenker ikke noe over det. Men det blir de nok vant til etter hvert. På søndag dro Stian, Jenny og Espen til huset klokka ti mens jeg fikk lov til å sove lenge. Våknet rundt ett, kledde på meg og dro dit jeg hører hjemme. Føler meg virkelig hjemme i huset. Og vi har så mange gode planer, dere kommer til å få hakaslepp over noen av planene våres. Hihi, men det får dere vite om på Heiatreffet.. På mandag så fikk jeg melding av Ida, ei venninne. Hun spurte om vi trengte malehjelp og jeg takket JA!! Espen skulle jobbe og på møte etter jobb, så det å kunne gi han en fridag var deilig. Ida hentet meg og vi dro til huset. Vi malte oss ferdige med stua og tok av all maskeringstape. Lotta kom klokka åtte, etter å endelig å ha funnet huset (mobb mobb). Det er ett par parkeringsplasser der og masse smågater, så det er ikke vanskelig å ta feil de første gangene. Espen kom sent på kvelden og skuet på alt det flotte vi jentene hadde gjort. Også dro vi hjem, slitne og trøtte. Det var godt å legge seg den kvelden. Men helgen var mest meg og Espen og det ble må en måte som en innvielse av huset for oss. Det var godt å være litt alene. Men vi er glade for all hjelp vi kan få i framtiden J ting går fortere med flere hender. Tirsdagen skulle jeg til Radiumen og få byttet rørene mine. Dro litt tidligere, hadde lyst til å gå en runde og hilse på kjente. Og jeg møtte professor Trope, han som har operert meg alle gangene. Vi hadde en kjempe koselig samtale, det var godt å se han igjen. Da klokka nærmet seg halv to kom jeg inn til Lab 8. Kledde av meg og tok på meg en flott, blå sykehusskjorte. Og ti minutter etterpå så var jeg i koma J våknet ikke før klokka fire så smått, men først klokka fem satte jeg meg opp i senga. Narkose er en rar ting, du husker ikke tidspunktet du blir borte engang, du bare våkner noen timer etterpå. Med nye flotte rør vel og merke J jeg tok på meg klærne og dro til butikken. Var sulten og tørst. Handlet en hel del og tok taxi hjem. Da var det godt å finne sofaen, selv om jeg hadde mest lyst til å dra til huset vårt og male sammen med Espen. Men Espen fikk hjelp av Stian så samvittigheten var ikke så dårlig. Det er mer det at jeg liker å være der det skjer, særlig når vi snakker om oppussing av egen bolig!! Sier seg selv, gjør det ikke det a? Men en fridag kunne jeg takle. Men på onsdag sa Espen at han skulle spille med gutta, så da ble det en fridag til. Må ærlig innrømme at kroppen har hoppa litt i dag, ville til huset og male. Men jeg fant på andre ting å gjøre jeg J har rengjort rotteburet (det tar ett par timer) har vasket klær og rydda og begynt så smått med planlegging av flytting. Også skal jeg gå å dusje nå etterpå, det er jo heller ikke bare bare for meg. Må planlegges J Men doktor S er klar han, altså Espen. Men imorra, torsdag skal det males. Og jeg gleder meg som en drittunge. Muligens jeg drar før Espen, må bare starte dagen tidlig imorra. Gleder meg!!! Vel det var en kjapp oppdatering og dessuten ikke så fryktelig lang. Nesten litt stolt av meg selv J klarte å skrive dagbok på bare en og en halv side. Håper dere alle har det bra der ute og husk å skrive mail å melde dere på til Heitreffet!! Navn og telefonnummer. Navn på alle som kommer om dere drar flere sammen J og si ifra om dere har noen tilbakemeldinger ang summen. På forhånd takk J Masse klemmer fra malemester Tone og Espen J   Dato:   15 juli 2007 Skrevet av:   Tone Oi oi oi, nå er det lenge siden og på tide med en oppdatering. Som dere vet så er vi så heldige å ha fått kjøpt ett hus (",) Det er en helt nydelig følelse å eie, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve. Men her er vi, ett år etter vi fikk dommen fra de norske legene, med gull ring på fingeren, drømmehuset og vi har hverandre!! Vi er lykkelige og kunne aldri ha bedt om mer. Nå skal dere få en liten oppdatering på de siste aktivitetene (",) Er kaffekoppen klar? Sist gang så malte vi jo stua og skulle begynne å male i andre etasje. Nå er vi straks ferdige. Alt i hele huset er nymalt, det er taket opp trappa som stopper oss litt. Det MÅ males, helt grusomt stygt, men det er veldig høyt. Og Espen og jeg er ikke de høyeste (",) Vi trenger en lang stige og noen smarte løsninger for at den skal stå stødig i trappa. Det er taket og veggene i trappa som nå står umalt, ellers er vi ferdige. Og jeg er nå så lei av å ikke få bo der, så denna uka blir det innflytting!! Det er blitt så fint og jeg gleder meg til å få flytta inn ting. Imorra får vi hjelp fra mor og far i Drammen, de kommer til huset og skal vaske og få satt kjøkkenet på plass. Da er i alle fall ett rom i orden. Men det er imorra. Nå er det hva som har skjedd. Det var moro da vi skulle begynne i andre etasje. Vi gleda oss veldig til å få se den nye fargen, det er alltid moro å male en ny farge. Vanilje heter den, Espen og jeg er veldig fornøyde! Vi har vært flinke til å velge farger. En torsdag i juni (dagene går litt i surr) så hadde jeg planer med venninnene mine. Ida henta Marte, Juliane og meg i sin flotte røde Honda og turen gikk videre til Ica meny. Der handla vi masse god mat og alt vi trengte til en god middag. Marte og Tones kyllingsalat med verdens beste dressing til (",) helt nydelig!! Vi dro deretter til huset og lagde maten der. Espen og jeg hadde fått kjøpt nye ute møbler, solen skinte og jentene var klare for å innvie møblene. Vi lagde maten og satte oss ute, spiste og skravla om hverandre. Skikkelig kos, ikke siste gangen her på Skedsmokorset håper jeg!! Vi har en så deilig stor og flott veranda, det blir mange deilige kvelder der. Og vi har til og med en utsikt. Etter maten og en liten avslapning, så kjørte jentene i gang med å male gitt. Espen var allerede i gang på kontoret sitt (eller det som skal bli kontoret da). Jeg fikk mer besøk, mamma og Knut kom med Christian og en stor flott plante. Christian er barnebarnet til Knut, en skikkelig godgutt, som begynte å klø i fingra med en gang han så det var noe som kunne gjøres der. Maling er kult, særlig når det er 3 flotte jenter der oppe sammen med deg (",) Han fikk låne malebuksa til Espen, litt stor men det gikk og han fikk pensel og maleboks. Satt og tulla med jentene og malte ei dør. Det gikk flott og alle stor koste seg masse. Og jeg? Jeg satt nede på den fine verandaen min med besøket mitt. Må jo nesten være litt høflig når man får besøk, selv om det bare er mamma og Knut. Jeg gikk opp for å se hvordan det gikk der oppe og måtte le. Skjønte at gangen vår ikke er den største, i alle fall ikke når tre jenter skal male hver sin dør, og står med rumpa i været (",) Men det gikk det og døra til Christian ble veldig fin. Han gjorde en bra jobb (",) Espen dro hjem lit tidligere enn oss jentene. Mamma, Knut og Christian dro hjem og det ble oss jentene igjen. Vi skulle ikke gi oss enda. Og slik ble andre etasje malt og vi fikk begynt på trappa ned også. Det er godt med gode venner. Ting går plutselig så fort med så mange ekstra hender. Det som tar tid senere er masse småting som må gjøres, men som man avventer med. Litt pirke maling osv. Det er alltids noe igjen i ett nyoppusset hjem (",) Men dagen gikk og vi jenten pakket sammen og dro hjem etter en skikkelig arbeidsdag. Flinke jenter, alle hadde fortjent søvnen sin den natten der. Dagene etter kom og gikk, shopping av møbler, gressklipper, male hus, ta av maskeringstape og masse annet. Det å ta av maskeringstape er alltid like spennende, hva følger med når tapen dras av? He he, vi har fått ett par overraskelser for å si det sånn. Den dagen vi kjøpte gressklipper ble en stor dag for Espen. Han fikk sin første gressklipper og den var så fin! Stolt som en skolegutt, klippet han gresset. Jeg sto og så på han. Lukta på det nyklipte gresset og fant meg selv i en lykkerus. Sto på min veranda, og så utover min hage, hvor min flotte mann klipte gresset. Helt nydelig følelse. Så det ble en stor dag for meg å, selv om jeg ikke rørte gressklipperen engang (",) Jeg bare kjente på følelsen av det å stå i min hage. Er ikke livet vidunderlig? Espen er så flink, han fikser og setter sammen møbler med ren muskelstyrke og litt intelligens. Han har jo jobbet på Bohus i Drammen som møbelsnekker, og alle disse gamle gode erfaringene dukker opp nå. Vi har fått satt sammen ute møblene, jeg sier vi selv om jeg egentlig bare står og ser på, kjøpt og hentet sofa, salongbord, spisestue (med plass til 8 stk), kjøleskap, komfyr og oppvaskmaskin. Vi venter på Tv bord og DVD bord, vi fant selvfølgelig ut at det nye media senteret som vi kjøpte på Ikea i februar ikke passer inn i huset vårt. Så det må vi få solgt. Så hvis noen er interessert i ett mediasenter, kjøpt nytt i februar og nesten ikke brukt, så si ifra. Send mail så skal vi sende bilde tilbake (",) Gleder meg til stua begynner å bli fungerende, vi har jo fått inn de viktigste møblene. Og Espen hadde rydda og støvsugd hele stua her en dag før jeg kom. Det var godt å se gulvet igjen, i stedet for den stygge pappen som vi har brukt til å maskere med. Nå skal vi få rydda to rom oppe også, for all papp og maskerings tape og soverommet skal bli innflytnings klart innen ett par dager. Espen fikk hjelp fra Glenn, mannen til søsteren min, en lørdag og de la flott mørkt gulv på soverommet oppe. Glenn hadde alt de trengte av utstyr, sager og etc (jeg er jente, kan ikke navn på slike ting) og det var gjort på en dag. Tusen takk for hjelp sier jeg bare, det var jammen godt å få gjort. Det var det eneste gulvet uten parkett, eller laminat, så det var godt å få gjemt bort det stygge gulvet som var der. Og den mørke tre fargen passet perfekt med den delikate pistasj is fargen vi har på soveromsveggene. Espen og jeg fikk kjempe lyst på pistasj is da vi malte soverommet (",) kjempe morsom farge! Gleder meg til å innrede soverommet, det er det eneste rommet vi har kjøpt ting til når vi har komet over noe som har vært i den type grønn fargen vi ville ha på rommet. Toalettet oppe også får ikke stå i fred og der maler jeg veggene hvite unntatt en vegg som skal være i samme grønn farge som på soverommet. Der var det en flott tapet fra 1984, brun og med flotte blomster. Jeg tok på en grunnbase og begynte å male denne baderomsvinylen. Og jeg sier at det skal sitte (",) Den lørdagen Espen og Glenn la gulv så var formen ganske bra, men jeg kjente at jeg var litt sliten. Men som alle andre dager så må jeg bare gjøre noe, "skal bare det først" sier jeg før jeg kan sette meg ned. Lotta og barna kom også på besøk denne dagen og vi fikk i stand grillen og grilla litt mat til gutta som var så flinke med gulvet. Og etter at det var gjort, hjalp Lotta meg med å rydde litt og deretter måtte hun dra. Leggetid for små barn (",) Jeg satte meg i stolen med en røyk, nytt Nemi og slappet helt av. Etter en ti minutter så lukket jeg bare øynene litt. Og der sovnet jeg og sov godt hele ettermiddagen og kvelden. Hørte gutta kom å sagde litt nå og da men jeg sovna igjen uten problemer. Så sliten var kroppen da at jeg ikke behøvde å prøve å ta på en pensel engang. Merker det på kroppen at helgene er litt tyngre enn hverdagene. Så vi har vært flinke til å ta noen fridager og slappe helt av. Og jeg vet hva kroppen sier til meg, den behøver ikke rope høyt. Jeg skjønner når jeg må sette meg å ta en hvil (",) så når sofaen kom til huset, tok det ikke lang tid før den ble prøvd. Til og med Espen har tatt seg en lur på den, to ganger faktisk. Nei, nå må jeg gå og pakke ned kjøkkenet mitt, det skal jo flyttes imorra. Det blir vasking av det nye kjøkkenet, det blir svigermors jobb, malejobb på badet til meg og Espen skal rydde to rom for papp og maskeringstape. Også blir det siste malelaget på trappa og to dører nede tatt. Da er det bare den teite gangen i trappa igjen, taket der. Men det skal vi nok klare (",) dere kjenner jo oss, vi gir oss ikke med det først. Dette ble en litt lang oppdatering og muligens litt rotete. Hodet mitt er litt rørete og jeg spiste en kebab midt i skrivinga. Uten mat og drikke vet dere (",) Så det må jeg bare beklage, men dere har i alle fall fått en liten oppdatering (",) Og jeg har fått skrevet dagbok igjen, det er godt å få skrivd ned ting. Få det på papiret slik at vi husker hva vi har gjort og hva som er skjedd. Dessuten så er det så moro å lese om igjen etter en stund (",) Nå ligger min slitne mann ved siden av meg i sofaen og slapper av, det har han fortjent. Han tar sjeldent en lur på sofaen og dagen i dag har vært full av fiske og kjøring av båt. Jeg ble hjemme og slappet av, kroppen sa at det var det beste for meg i dag. Espen, Glenn og pappa dro på fisketur med båten vår og jaggu fikk de ikke fisk også. Opp klokka sju i dag tidlig og ut på havet, hjem til sofaen klokka ni. Det var godt etter en hel dag med frisk luft og deilig sol. Det var visst ett flott vær, helt perfekt dag. Og gutta lagde lapskaus til middag, selvfølgelig brødskiver med masse smør på ved siden av. Det er sånn lapskaus skal nytes (",) Gleder meg til neste tur, da skal jeg være med!! En ting til før jeg gir meg. Er det noen der ute som har vært på Humlegården i Danmark? Jeg vurderer en reise dit og vil gjerne samle så mye informasjon jeg kan før jeg tar valget. Vil gjerne høre fra alle sider, om dere har vært der eller kjenner noen. Og flott om dere har noe info, jeg har også sendt mail til Humlegården. Regner med at jeg får noe info sendt derifra. Men det er alltids godt å få høre hva mennesker som har vært der og opplevd Humlegården på nært hold, vet og føler. Så send meg gjerne en mail. Så folkens, god natt!! Håper dere får en flott uke med mye moro og at dere nyter hver dag enten om det er regn eller sol. Man kan grille selv om det regner litt, bare bruk en paraply (",) Neste gang vi snakkes så er nok jeg blitt en skikkelig Skedsmokorset boer, da har vi flyttet!! Masse gode klemmer fra Tonelonekone og Espenvespen med kul i hodet og flis i fingeren   Dato:   28 august 2007 Skrevet av:   Tone Referat Heiatreff 2007 Her kommer hele rapporten, har dere kaffe/te koppen klar? Rompa godt plantet i sofaen? Dette kan bli langt…                                                               Først og fremst, takk til dere alle som kom! Jeg hadde en fantastisk flott dag!! Dere ga meg en opplevelse og en erfaring som kommer til å forandre livet mitt. Tusen takk!! Nå alle dere som dessverre ikke kunne komme, Lisa Husa med flere, håper ikke dagen var så verst for dere heller. Vi tenkte på dere og snakket om at det var synd dere ikke kunne komme. Men vi forstår jo at gravide kvinner med tøffe sønner og arbeidende må være hjemme (",) Det som skjedde var dette i alle fall: Lørdag morgen kom svigermor og svigerfar tidlig hjem til oss. De hadde vært innom Rema 1000 og hentet rundstykker som skulle bli lunsj. Vel hjemme hos oss startet mor med smøring av rundstykker mens jeg og Espen prøvde å våkne og gjøre oss klare til den store dagen. Far satt og leste avisen på nettet eller koste seg med Nanook. Klokka elleve fikk vi kastet alt pikkpakket i bilen og vi kjørte inn til Oslo. Solen skinte og vi gledet oss alle sammen. Magen var faktisk helt rolig, jeg bare gleda meg til å møte alle. Jeg som alltid har hatet å snakke for store forsamlinger, skulle nå holde foredrag. Jeg har faktisk ikke klart å snakke til store forsamlinger før. Ansiktet blir helt rødt, pulsen skyter i været og hjertet banker seg nesten ut av kroppen. Stemmen skjelver så mye at jeg ikke klarer å snakke. Men jeg var ikke nervøs denne dagen. Jeg visste hva jeg skulle si. Historien sitter i kroppen min, historien er kroppen min. Vel inne i Oslo, i Tullinsgt 2, møtte vi noen Heiatreffere. Det passet jo kjempebra siden vi hadde litt å bære på. Vi kom oss inn til lokalene, litt kjølige til den flotte dagen, men vi klarte oss. Litt etter litt kom det flere Heiagjengere og ca klokka ett startet det hele. Før så har jeg som sagt nesten ikke klart å snakke, nå så klarte jeg ikke å holde kjeft. Jeg hadde jo aldri holdt foredrag før og nå skulle jeg fortelle vår historie. Hadde satte av 2 ganger 45 minutter hvor jeg skulle snakke og så skulle vi ha spisepause. Deretter skulle Espen snakke litt før det var tid for spørrerunde. Og så var det tid for en hemmelighet. Men når jeg først begynte å snakke så viste det seg at det ble mer meg og mindre Espen. Jaja, det er jo bare meg, meg, meg, meg, og meg!! Uansett. Så fikk Espen litt tid da. Han snakket om hvordan man kan programmere hodet sitt til å tenke litt mer positivt. Det er jo noe vi gjør daglig (",) Etter Espen kom spørrerunden, og jeg må si at det faktisk var min favoritt. Først og fremst fordi jeg fikk løfte på kjolen og vise dere hva jeg hadde under, hehe!! Jeg ville gjerne vise Heiagjengerne litt av utstyret mitt. Kateterne og stomi posen min. Jeg mener at slike ting er absolutt ikke tabu og vil vise det frem. Da vet dere hva jeg snakker om de gangene jeg klager på feil med kateter osv. Spørrerunden startet litt stille, for så å bare ta helt av. Og jeg likte det så godt! Det virket som om alle faktisk turte å fortelle om sine rare innerste tanker og være helt ærlige mot mennesker som de hadde møtt for første gang den dagen. Helt fantastisk!! Jeg måtte rett og slett bare avbryte hele den flotte spørrerunden, det var skravling på høyt nivå. Men vi hadde jo en hemmelighet til (",) Vi skulle nemlig spise nydelig mat, og ikke hvor som helst, men vi skulle til Layali og spise. Min favoritt restaurant som dere har hørt så mye om. Klokka seks var vi alle på restauranten. Bordet var klart og etter ca en halv time ble det servert de lekreste retter. Restauranten og jeg hadde planlagt middagen og desserten. Det ble også servert en drikke til maten og kaffe eller te til desserten. Utover det så måtte Heiagjengerne betale selv. Vi fikk servert masse småretter, nesten som en type libanesisk tapas. Og jeg tror alle satt og koste seg og spiste seg mette. Vi kunne bare bestille mer av det vi likte best. Og det gjorde i alle fall jeg og Espen (",) Desserten var en kompakt og nydelig sjokolade kake med vanilje saus. Mener jeg så noen kose seg litt ekstra med kaffen og bestilte seg Bayleis. Det er jammen meg godt å se det!! Man skal nyte når man kan…                                                              . Vi satt vel å koste oss på restauranten til klokka ni. Da måtte Espen hente bilen for vår del og turen hjem måtte dessverre vurderes. Vi hadde jo sønnen vår hjemme og han hadde vært hjemme alene noen timer nå. Så vi fikk sagt ha det bra til hele den herlige gjengen som hadde møtt opp og dro med oss mor, far og tante Tove i bilen på vei hjem. Det var ikke bare, bare og si ha det til Heiagjengen min, litt trått var det. Så jeg gleder meg til neste treff, om vi klarer å vente ett år, det tviler jeg på!! En ting må jeg bare få sagt. Dette med foredrag, det likte jeg godt. Og jeg fikk god tilbakemelding fra deltagerne. Det er faktisk noe jeg har drømt om å klare å gjøre siden jeg ble syk. Jeg vil hold foredrag overalt der jeg er ønsket, fortelle om mine erfaringer som pasient og mange andre ting. Jeg vil si at jeg har mye å snakke om (",) Og det å kunne snakke om alt jeg har lært og opplevd de siste årene, rettferdigjør sykdommen på en måte. Det er rart, men 3 uker før vi fikk diagnosen så var Espen og jeg på ett personlig utviklingskurs. Og jeg beundret damen som holdt kurset for oss så utrolig. Hun sto der på scenen med en selvtillit så stor og lærte oss så mye. Vi utviklet oss og fikk tankene i sving denne helgen. Og jeg sa til Espen: Sånn vil jeg bli å!! Espen sa bare: Så gjør det da (",) Typisk Espen svar, he he. Men jeg tenkte inni meg at det å snakke foran store forsamlinger, det skulle jeg nok klare å lære meg til. Men hva i h…                                                              …                                                              . skulle jeg snakke om? Jeg hadde jo ikke noe fornuftig å si? Så da vi fikk diagnosen, 3 uker etterpå, så sa vi bare til hverandre nesten på likt; Nå har jeg i alle fall noe å snakke om (",) Denne sykdommen kommer nok til å gjøre oss noen erfaringer rikere og det kan du fortelle om. Og det kan jeg jaggu!! Så dere skal vite det der ute, alle sammen, at er det noen som er interessert i en foredragsholder så stiller jeg opp!! Hvor som helst i hele Norge, jeg er nemlig flyttbar, elsker å fly, kjøre, båte, busse og toge. Så hvis du/dere klarer å samle sammen en liten gjeng så kommer jeg/vi til deres treff og snakker. Jeg kan snakke om det å være pasient, det å være positiv, ta utfordringer og masse annet! Jeg tar alltid en utfordring (",) og jeg er ganske så billig, jeg liker bare å ha det gøy jeg, detta koster ingenting!! Så ikke vær redde for å ta kontakt om dere ønsker ett treff!! Oki?? Da var det sagt. Måtte bare få det ut, det er en drøm jeg har og hadde det ikke vært for Heiatreffet og de som kom dit, så hadde jeg aldri fått det inn i hodet mitt. Så igjen, tusen takk til dere! Dere har gjort drømmen min mulig!! Nå er referatet over. Håper det var detaljert nok for dere der ute? (",) Neste gang så blir vi nok 3 ganger så mange flere tror jeg. De neste dagene etter treffet så har jeg bare tatt det med ro. Det har vært så mange tanker og jeg var ganske sliten på søndag. Hele august har bygd seg opp til denne dagen pluss at vi også har leiligheten i Oslo litt hengendes over oss. Men om 1 uke så er vi ferdige med den. Og det blir godt at det kapittelet er over. Vi har hatt en så utrolig flott tid i Oslo, det blir nok noen stunder hvor vi kommer til å savne Ullevål Hageby. Men livet vårt på Skedsmokorset kommer til å bli bare helt ufattelig sinnsykt (",) Det har allerede gitt oss så mye glede og vinteren er ikke kommet engang. Jeg som elsker vinteren!! Her blir det juleglede…                                                               Men nå merker vi høsten så smått her, det er godt å kaldt på kvelden. Natten er deilig og sval igjen, vi har hatt ett par tropenetter. Vi har masse flotte røde epler på trærne i hagen og om en uke eller noe, så kommer mamma og Knut for å hjelpe oss med å barke bedene. Da er ting klart til høsten og vinteren. Høsten er vakker og koselig. Te, levende lys og deilig regn ute. Men jeg sitter jo inne (",) Derfor er det så deilig…                                                               Ønsker dere alle flotte dager med siste høstsolen og håper alle har det flott!! Jeg har det helt supert skal dere vite…                                                              .og det er pga dere!! Masse klemmer fra Tonelonekone med Espen på slep (",)   Dato:   8 september 2007 Skrevet av:   Tone Hallo alle sammen, her kommer en kjapp dagbok. Først må jeg få fortelle dere hvor glad jeg er for at hjemmesiden er blitt det forumet jeg håpet på. Det virker som alle kan bruke siden på sin måte for å få hjelp og venner. Snakke sammen og få ut alle tanker som sliter i hodet noen ganger. Og det er godt å se!! Dette er en side for alle som ønsker å dele og skrive, og det er hyggelig å se at man skaper venner over hele Norges land (",) håper dere føler at dere får den kontakten og hjelpen dere håper på. Og hvis det er noe jeg kan hjelpe med så si ifra, eller om dere har tips til hjemmesiden. Da var det sagt. Ellers så har det skjedd både det ene og det andre her hjemme. Det har vært hagestell og utpakking av esker. Det var ekstremt godt i forrige helg da Espen leverte nøklene til Ullevål. Det er rart å tenke på at vi ikke skal dit mer, men det er godt å kun ha ett sted å konsentrere seg om. Nå er det drømmeboligen for alle penga (",) og eskene blir mindre og mindre, noen i stua og noen oppe på det ekstra soverommet. Så greit med ett ekstra soverom, der kan man bare stue alt man ikke ønsker å se. Da blir det så mye ryddigere nede (",) Dere skulle nesten ha vært her nå. Er så fint her atte. Espen og jeg har hatt en skikkelig rydde runde i dag og fått tatt helgevasken på alvor. Badet er rent, alle gulv støvsugd og vasket og selvfølelig er alle telys tent. Så de som kikker inn fra gaten skulle nok ønske at de hadde det like koselig, he he. Også lukter det jo så rent her. Og nå ble vaskemaskinen ferdig, så det blir det rene klær å. Og så bør det vel bli taco (",) alltid sene middager her i huset. Vi liker å late som vi er på tur vi. Bare tull at middagen skal stå på bordet klokka fem hver dag. Under ryddinga i dag så skjedde det O store. Vi var litt redde for at passene våres hadde blitt kastet under flyttinga, men jaggu fant ikke jeg de på et lurt sted i dag. Hadde aldri trodd at det var der de lå, he he. Men nå er de i alle fall funnet og turen er igjen lettere oppnåelig. På tirsdag skal jeg til legen og få alle papirer i gang. Sånn er det når man har litt sterke medisiner i bagen, da må papirene være i orden. Han er så utrolig flink han legen, smertelege Stig Ottesen på Ullevål. Han er helt klart en av de beste!! Ellers så er papirer til trygdekontoret på vei og billettene til Florida er betalt. Eller vi har jo fått billettene gratis, men de andre er også oki. Og om 1 måned så sitter jeg på flyet! Gleder meg, særlig når Espen og jeg er så heldige og har første klasse billetter hele veien. Det letter litt på en kropp med mye ødem. Beina har dessverre ikke blitt bedre, men jeg jobber med saken. Skal til fysio på onsdag, jeg tar fotbad med pepperminte og jeg har kjøpt meg skritt teller. Florida turen er gevinsten og jeg prøver så godt å trene meg opp til å vinne den premien. Jeg skal på tur uansett, det hadde bare vært deilig å hatt en litt lettere kropp med meg på tur. Og det skjer, om en måned sitter jeg på flyet med ny flott kjole (allerede innkjøpt, utrolig flott) med lett kropp og lette bein!! Gleder meg masse masse masse!!!! Nok om meg og Mikke mus. Over til hverdagen, hehe. Hverdagen er snill mot meg og Espen. Jeg tar dagene som de kommer, har besøk av hjemmesykepleier hver mandag. De er veldig flinke og rutinen begynner å bli bra. Espen jobber og sliter i den nye jobben, han stortrives. Han er en helt annen mann, utsetter ikke like mye men er flink til å gjøre ting med en gang. Man får ikke tid til alt og man må passe på cowboy strekken, men han har mye mer tiltak nå enn før. Det er godt i ett hus som trenger litt mer maling og rydding. Vi ser ett lys i tunnelen. Jeg shopper inn og planlegger hvor hyller og lamper skal være, og Espen henger det opp. Har funnet ut at Indiska har mye av vår smak, der finner jeg billige pynteting og hyller og ikke minst kule klær i størrelser som ikke er forbeholdt franske modeller. Min nye favoritt butikk (",) Jaja folkens, må passe på at ikke denne dagboka blir altfor lang. Hadde planlagt en liten kjapp oppdatering, men det virker som det er stein umulig for meg. Dere må bare bære med meg (",) jeg har nok glemt en hel haug som jeg skulle ha fortalt dere. Men i det siste så har det vært så mye å gjøre at alt bare går i glemmeboka. Men jeg skal gjøre mitt ytterste for å komme tilbake til den gode gamle rutinen med å oppdatere dagboka. Jeg trenger det, merker at jeg savner det å sitte å summere opp dagen med en kopp te på kvelden. Ønske meg lykke til!! (",) Da får dere ha det så masse bra som dere alle der ute kan ha det! Ønsker alle en god helg og en god uke, vi skal på båtmessa imorra med Tommy, Siri og Sivert. Det blir kos, håper ikke Espen gjør noe så dumt som å forelske seg i en ny båt…                                                            ..det er ikke billig!! Kos dere og lykke til med alle ting som skjer, om det er operasjoner, fødsler, jobber eller bare det å ta en dag av gangen. Start dagen med ett smil og kjenn på hvor flott det er å leve. Og hvor deilig er ikke høsten???? Masse klemmer fra Toneanemone og Espen i sokkelesten   Dato:   11 september 2007 Skrevet av:   Tone Halloen venner!! Det er så mye aktivitet på hjemmesiden nå atte jeg blir helt superkry!! Godt å se at det skapes nye vennskap der ute. At man kan fortelle om sine gleder og sorger. Og det er litt viktig og huske på. At man ikke glemmer alle gledene man har i hverdagen. Men det gjør jo ikke vi folkens?? Jaja, de siste dagene har vært nydelige dager fylt med forstoppelse og oppkast. Ganske så deilig. Og jeg som er så tjukk fra før av trenger virkelig to dager hvor jeg ikke klarer å holde på noe. Men i kveld så er formen mye bedre. Jeg har klart å spise en hel fiske kake, en is og to skiver med hvitost. Så nå må jeg bare være fortsette å være flink med gå-på-do middelet mitt, sånn at jeg ikke får en slik "stopp" igjen. Det er jo typisk for kreft pasienter med kreft i magen og tarmene. Etter at jeg fikk stomi så har magen fungert ganske så bra men nå har den dessverre begynt å bli litt treg igjen. Har ikke fått tatt soppen den siste måneden pga mye kvalme. Så jeg må bli bedre slik at soppen går ned! Den er viktig for meg merker jeg! Men, men man tar en dag av gangen. Passe på hva man spiser og at man går på do, så hjelper det. Dessuten så skal jeg til Mikke Mus og da skal formen være bedre enn det den har vært på lenge (",) Oi oi, gleder meg!! I dag har jeg vært hos smerte legen min på Ullevål. Vi planla USA tur og hvilke papirer og medisiner jeg skal ha med meg. Så da er passene og medisinene i orden. Og papirer er på vei. Så jeg er vel egentlig på tur jeg? He, he flyr hver dag jeg. Må bare få gratulere min kjære svigerfar med noen og 60 års dag i dag (tirsdag 11. september) og ikke nok med det, men de har jaggu meg vært gift i 36 år i dag å! Og de var klare for nye 30 år sa de i dag (",) så vi ønsker dere lykke til og masse gode tider sammen! Om 5 dager har vi ett års bryllupsdag vi å. Og som vi alltid er flinke til å planlegge så skal jeg til søsteren og han og Stian til Sverige på guttetur. Ha ha, jeg må le for det er så typisk oss. Vi kommer alltid på sånn plutselig at vi har en merkedag. Men for oss så er alle dager like deilige, ikke bare merkedager. Men at vi har vært gift i ett helt år er ganske så kos å tenke på. Og jaggu så har året gått superflott!! Vil jeg si da, vet ikke med gubben men (",) men jeg elsker deg i alle fall mannen min, og jeg gjør alt for at det neste året skal bli like deilig, om ikke deiligere!! Smask smask!! Ja, nå har der fått en kjapp oppdatering på de siste dagene. Imorra skal jeg til fysio, det blir utrolig godt. Få i gang litt lymfer gjør nok godt for denne kroppen. Og i går kveld gikk jeg og Espen tur, selv om formen min var langt nede. Men er det noe som funker når magen står stille, så er det fysisk aktivitet. Samme hvor vondt og hvor sliten du er, prøv å beveg deg. Og det var godt det. Og klokka halv tre i natt så våknet jeg av noe ekkelt på magen min, og jaggu hadde ikke jeg bæsja utfor stomien gitt. Kjedelig å begynne med dusjing og stomi skifte på natta, men det var allikevel deilig for da hadde det i alle fall skjedd noe i magen min. Det er jo alltid en fare for at jeg kan få tarmslyng, så man må være litt på vakt. Men nå kjenner jeg kroppen min ganske så godt, kan alle lurerier den prøver seg på og jeg vet hva jeg må gjøre og kjenne etter. Og som sagt nå er formen bedre (",) Så hipp hurra, alt ordner seg. Håper alle der ute får utfordringer og gleder som man lærer av og blir klokere av. Og gledes med! Få masse glede og pass på å fylle livet og dagene med glede, hver dag. Om det er en is, ett smil til en møtende på gata, ring en venn, skriv ett brev, tenk på julegave lista og masse andre gode gleder. Varmen man har i huset hjemme, tryggheten og kjærligheten man har hjemme. Det å ligge under teppe, med levende lys rundt seg i stua og sette på en god film, tv-serie eller lese en god bok. Også en kopp te, himmel!! Jeg er så glad i tryggheten i hjemmet mitt, skjønner dere hvilken følelse jeg mener? Den er så god. Nei, nå må jeg slutte. Klokka er altfor mye for små barn, så nå må lille Toneanemone si natta. Ha en flott uke alle sammen. Masse klemmer fra Tonelonekone   Dato:   21 september 2007 Skrevet av:   Tone Fredag 21.september 07 Halloen alle sammen! Nå er høsten i full gang. Det har vært en full uke for meg og Espen. Min kjære far er dessverre blitt alvorlig syk og ligger på sykehuset. Det er ekstremt alvorlig og det var like før vi mistet han i natt. Vil derfor bare si at her blir det stille fremover, og jeg håper dere kan gi meg tid. Plutselig er jeg tilbake og dagboken blir oppdatert (",) Med oss er det bra ellers, så ikke vær bekymret. Pappa er også sterk så dette skal han klare. Jeg er på farten for å besøke han nå. Ønsker dere alle der ute en god helg!! Kos dere i det flotte høstværet og nyt varmen av hverandre. Ser også at noen har vært på chatten og skravla, det er koselig å se at den er i bruk igjen. Det er jo på kalde, mørke høstkvelder det er godt å skravle med noen. Så kos dere masse på chatten og hjemmesiden. Masse klemmer fra ToneLoneKone   Dato:   7 oktober 2007 Skrevet av:   Tone Hei alle sammen, nå har jeg endelig klart å sette meg ned og skrive dagbok. Det er lenge siden sist jeg hadde overskudd og tid til dette. Som dere har skjønt så har det skjedd masse i det siste. Skal se om jeg klarer å få med meg alt (",) Det er utrolig godt for meg å gå inn på hjemmesiden og se at der er det masse aktivitet selv om jeg ikke skriver. Mange som er blitt venner ser jeg, ingenting er bedre enn det. Sist fortalte jeg dere at pappa lå på sykehuset, ganske så alvorlig syk. Torsdag den 20. september sto jeg opp og tuslet ned til stua. Regna egentlig med å se pappa, men det var faktisk helt stille. Pappa har vært hos oss noen dager, den aller første som har sovet over på gjesterommet vårt (",) De siste dagene hadde han vært litt dårlig, kasta opp og ikke følt seg helt vel. Så da jeg så at han ikke var nede, så tenkte jeg at han kanskje lå og sov fortsatt. Han er den som står opp klokka ni, så jeg synes det var litt merkelig. Men hvis formen var dårlig så ville han jo holde senga? Så jeg tenkte at jeg skulle gå opp til han og sjekke om alt var bra. Kanskje han trengte noe å drikke eller bøtte ved senga. Jeg banket på døra og gikk inn, pappa lå der og snorket en liten merkelig snorkelyd. Pappa har alltid vært flink til å snorke (",) Men nå var det en mye mindre snorkelyd. Jeg snakka til han og sa han måtte våkne. Men det var ingen respons. Jeg snakket høyere og klappa han litt lett på kinnet. Begynte å bli litt nervøs da jeg fortsatt ikke fikk noen respons. Gudskjelov var Espen hjemme denne dagen, han følte seg ikke bra han heller og lå og sov i senga vår. Soverommet vårt er rett ved siden av gjesterommet der hvor pappa lå. Jeg gikk inn til Espen og sa at jeg ikke fikk liv i pappa. Med gråten i halsen og litt panikkslagen gikk jeg tilbake til pappa. Nå så jeg hvor grå og gusten han var i huden. Også var han ganske så klam. Jeg tok tak i skuldrene hans og ristet han mens jeg skrek: PAPPA! VÅKNE! Men ingenting. Jeg klappa til han og skrek, fortsatte i håp om å få en respons. Espen hørte hvor hardt jeg tok i og fikk på seg klær ganske så kjapt. Han kom inn på gjesterommet litt småvill i blikket. Han kikka på pappa og på meg. Jeg ba han ringe ambulansen og spurte om dette her kunne være normalt. Han sa at det der ikke virka helt bra dessverre. Jeg satt der og rista pappaen min jeg da, mens Espen snakka med ambulansen. Jeg fikk beskjed om å pakke pappas ting og kle på meg, ambulansen var på vei og jeg skulle være med til sykehuset. Jeg klarte faktisk å kle på meg uten å løpe for mye rundt meg selv. Ringte svogeren min og fortalte hva som hadde skjedd. Han var sammen med søsteren min, så han fikk gitt beskjed med engang. De skulle komme til sykehuset. Ambulansen kom og de gikk til verks med engang. Fikk i han luft, intraveneøst og sukker. Han hadde veldig lavt blodsukker. Ambulansepersonellet var ekstremt flinke. Stilte spørsmål, noen litt ekle, men de må bli spurt. De var veldig profesjonelle. Espen hadde lagt pappa i stabilt sideleie, han har hospitert ambulanse før og sto nå til disposisjon. Jeg satt i hysterisk gråt i ett hjørne på gjesterommet. Pappaen min var helt borte. Etter en stund fikk jeg samlet meg. Snakket med Lotta på telefonen tror jeg. Hun var jo helt klart redd og lurte fælt på hva som hadde skjedd. Plutselig satt jeg i ambulansen og vi var på vei til sykehuset. Jeg og ambulanse sjåføren hadde en ganske så normal samtale på veien. Da vi ankom sykehuset og jeg møtte Lotta, lurte hun på om vi kjente hverandre. Vi møttes med en kjempeklem og noen tårer rant. Pappa ble trillet inn til akuttrommet, vi fikk spørsmål om vi ville være med, men takket nei. Det så ganske så skremmende ut og vi tenkte at legene kunne få jobbe uten oss der. Vi satte oss på ett "stille rom" og ventet. Og ventet. Fikk noen nyheter nå og da. Etter noen timer fikk vi se han før vi skulle dra hjem. Han lå i koma. Det som hadde skjedd var at kroppen hans, pga en sykdom han har, rett og slett har sviktet. De valgte å ha han i koma slik at kroppen hans fikk riktig oksygen osv. Siden alt var så å si stabilt valgte vi å dra hjem og slappe av litt. Jeg klarte å slappe av litt på sofaen og dusje. Klokka ni på kvelden ringte sykehuset og fortalte at det dessverre så mørkt ut for pappa. De anbefalte oss å komme inn for å si farvel. Vi kom alle sammen, sto og satt rundt han. Snakket med han og klemte han. Utover natten ble ting bedre og han stabiliserte seg igjen. Klokka to tok vi natten. Da var endelig denne dagen over. Dagene etter gikk til besøk av pappa, tanker og samtaler. Sykehus personellet var utrolig imøtekommende og vi fikk komme på besøk når som helst. Han ble flyttet etter fem dager tror jeg. Da hadde han våknet så smått og klarte å snakke. Vi visste ikke hvor lenge han hadde vært uten oksygen og hvor lenge han hadde hatt lavt blodsukker. Så hvordan han kom til å oppføre seg da han våknet var usikkert. Men nå som dagene er gått så vil jeg si at han begynner å bli den gamle gode pappaen vår igjen (",) Med tanke på hvordan det så ut, så har han kommet seg helt fantastisk. Styrken ligger i familien, he he. Kroppen hans fungerer så å si normalt og han snakker og fører seg i normalt tempo. Da var det fortalt. Det er blant annet det som har holdt meg litt i farta i det siste. Også er det noe med det at flere ting skal skje på en gang. I forrige uke så døde dessverre mormor. Det var heldigvis ikke noen smerter, hun sovnet inn. På tirsdag er det begravelse, så det blir nok denne uken også. Som dere sikkert har fått med dere så drar vi til Amerika på fredag den 12. oktober. Mamma er ikke helt fornøyd med avreise datoen, det er hennes bursdag. (",) Men vi får heller bare feire deg dobbelt opp da vi kommer hjem. Mandag skal vi til Drammen og feire bursdagen til Sivert. Han er da stor gutt til reisen på fredag, hele 2 år. Onkel har en flott gave til deg, så du bør glede deg (",) Ellers så vil jeg si at det går bra. Det har skjedd mye og kroppen har vært merkelig på alle måter. Jeg begynte med lymfedrenasje hos en fysio i Lillestrøm. Hun er ganske så streng og disiplinert. Jeg skulle på behandlinger til henne hver dag og vi bandasjerte meg. Hun så virkelig potensialet i å få meg ned. Og jeg likte det jeg hørte. Det er ikke bare kjedelig å være strl 42/44 i rompe og bein, mens overkroppen er ekstra liten. Det er vondt i beina og vanskeligere å bevege seg. Så jeg var klar for behandlinger hver dag, klar for bandasjering og alt som trengtes. Etter noen behandlinger så fikk jeg bare verdens spinkleste ankler. Jeg, som alltid har hatt små føtter, fikk store føtter fordi anklene ble så tynne. Men jeg det var deilig å kunne sitte på huk igjen og bevege beina litt mer. Det eneste var det at jeg ble så fryktelig andpusten. Følte at pusten og formen ble dårligere og dårligere. Hadde også mye problemer med magen min. Den var forstoppet og veldig stor. Jeg så nesten gravid ut. Hodet mitt begynte å kverne litt og tenke litt på forrige gang jeg fikk lymfedrenasje. Så popper løsningen opp i hodet mitt. Det som skjer når jeg får drenasje er at kroppen min ikke drenerer det dessverre. Vannet blir rett og slett bare skyvd opp. Opp i buken min. og da ligger det der i buken og sakte men sikkert tar lungene mine opp vann. Da jeg skjønte dette tok jeg av bandasjene med engang, fikk legen til å lytte på lunger og tok røntgen. Ikke søren om jeg skal ha noe vann i lungene når jeg skal ut å fly til Mikke Mus!? Gudskjelov så var det ekstremt lite vann i lungene. Så lite at kroppen lett kunne fikse det selv. Og etter noen dager uten fysio behandling, rant vannet tilbake ned i beina mine. Og det var helt greit. Heller der enn i magen faktisk. Så nå sitter jeg her med to elefant bein, men magen funker og jeg er klar for tur (",) Alle papirer og attester er gjort klare for at Tonelonekone kan komme seg inn til Amerika med alle medisiner. Espen har vært i karantene den tida han trengte det og alle vaksiner er tatt. Det er slik med alle gifte menn som skal til Disney World at de får vaksiner. Dette for at de ikke skal bli betatt av noen av disse flotte prinsessene som vandrer rundt der nede (",) he he. Nei, jeg tviler på at Espen noensinne trenger noe slikt. Vi stoler på hverandre og elsker hverandre en hel masse. Det blir utrolig godt med en reise til solen. Vi skal bare kose oss, ha det morsomt og nyte hverandre. Jeg har bedt legen om noe kortison som kan piffe meg opp litt til reisen. Dessuten fikk jeg også 2 poser blod onsdagen som var nå. Det passet veldig godt, siden blodprosenten min bare var på 6. Den skal helst ligge på 14. Jeg skal ta ny blodprøve på torsdag, mulig jeg får 2 poser da også. På torsdag så er det klargjøringsdag på sykehuset. Jeg skal få nye bandasjer og vaskes. Dagen blir nok ganske så stressendes. Vedder på at Espen kommer med noe som trenger å vaskes akkurat i siste liten, typisk mannfolk. Vi drar på et deilig tidspunkt på fredag da. Skal være på Gardermoen klokka tolv. Det passer meg veldig bra med tanke på medisiner og sovetid. Og Espen og jeg har billetter på første klasse, det gjør godt for en kropp med hovne bein. Vi har vært ganske så heldige (",) En stor takk til Florida.no som har gitt oss turen. Gå inn på www.florida.no <http://www.florida.no> , der finner dere noen villaer som heter Casa Perla (mener jeg) der skal vi bo. I Orlando. Ganske så flott!! Og ikke nok med det, de har ordnet noen overraskelser til oss. Dere skal få høre om alt når vi kommer hjem. Og det blir nok en del bilder å kikke på. Ihvertfall ett bilde av meg og Mikke (",) Nei, nå har hårfargen sitti i litt for lenge her. Den må vaskes ut og jeg må snart finne sengen. Skal til fysio imorra, får se om vi finner ut noe annet smart vi kan gjøre med kroppen min. Håper alle der ute har det bra. Nina og den lille tulla. Tovemor, Lisa, Heidi, Aneli, Line, Bent og Hilde, Laila-Irene. Karin, Lindis, Kjersti, Audhild, Toril, phu…                                                      ..og ja, alle sammen rett og slett. Jeg tenker på dere og takker for alle meldinger (",) Det er godt å høre at Lindis drikker sopp, veldig smart og drikke fra ett konjak glass. Gjør det så delikat som mulig (",) Håper jeg snart kan skåle med deg, savner den. Må bare bli kvitt den kvalmen og uggenheten jeg føler. Gi oss rapporter om hvordan du føle den virker. Jeg krysser fingre!! Nyt høsten og lev livet!! Masse klemmer og hilsener fra Tonelonekone i Drømmeboligen (Espen hilser også)   Dato:   1 november 2007 Skrevet av:   Espen Hei alle.. Jeg lovet Tone å gi dere en liten oppdatering her inne i kveld. Dere har jo ikke hørt så mye fra oss etter at vi kom hjem fra USA. Forresten, vi hadde en helt nydelig tur! Alt var rett og slett fantastisk. Skal prøve å få gitt dere et litt mer utfyllende referat senere. Uansett, Tone har ikke vært i så veldig god form etter at vi kom hjem. Den første uken, altså forrige uke, hadde hun en del smerter i magen. Også var hun veldig sliten etter turen, så det ble en stille og rolig uke. Nå på mandag ble vi enige om at jeg skulle kjøre henne innom sykehuset før jeg dro på jobb så hun skulle slippe å være alene hjemme den dagen. Hun fikk en seng på Ahus og de tok noen tester, samt ga henne litt blod. Men mandag kveld ble hun veldig mye dårligere, det var rett og slett full stopp i magen hennes og hun hadde noen voldsomme smerter. Hun var våken det meste av den natten, ringte meg kl 05:00 tirsdag morgen og ba meg om å komme. Ut på morgen kvisten ble hun flyttet ned på overvåkningen slik at de kunne jobbe bedre med å få henne smertestilt. Det samme skjedde natt til onsdag, da ringte de meg 01:00 og hun ble flyttet ned på overvåkningen igjen med en gang. Hun ligger der nå, og skal være der til i morgen tidlig. De jobber fortsatt med å få henne tilstrekkelig smertestilt. Det er som sagt full stopp i magen hennes, og de tør ikke operere henne. Det vi håper på er at det kan bedre seg noe av seg selv. Det har kommet littegrann i posen hennes i dag, så det er fortsatt et håp om det. Skal prøve å holde dere oppdatert så godt jeg kan. Skulle hilse dere alle masse da ;) Klem Espen   Dato:   1 november 2007 Skrevet av:   Espen Verdens tøffeste jente har det plutselig bedre igjen i dag! Etter en ganske tøff kveld i går med mye smerter og ganske spesielle samtaler, smilte og lo hun igjen i dag da vi våknet opp. Det har kommet ganske mye i posen nå, vi har tømt den flere ganger. Også er hun ganske bra smertestilt. Hun er flyttet opp på rommet sitt igjen nå, har klart å vaske og stelle seg litt også, så nå føler hun seg bra. Hun har mye besøk i dag, både Lotta, Ninni & Knut og moren & faren min er der. Pappaen til Tone kommer en tur senere i dag, og det er flere som "står i kø" for å komme på besøk. Jeg har tatt meg en tur hjem for å prøve å slappe av litt igjen, så drar jeg tilbake til henne i kveld. Det er godt å se at det er så mye aktivitet her inne, og jeg er helt sikker på at de gode tankene og all energien dere sender hjelper oss begge. Jeg skal sørge for at hun får alle hilsningene deres, vi vet alle at hun setter pris på det. Ta vare på hverandre der ute! Klem Espen   Dato:   9 november 2007 Skrevet av:   Tone Florida reisen!! Her kommer referatet dere har ventet på (",) Det sier seg selv nå at kaffe kanna må være klar før dere setter dere ned til lesing. En god pute i ryggen og god tid. Eller gjør som dere vil, he he (",) Det er bare sju åtte sider…                                                . Først må jeg bare si hei på dere alle sammen og takk for all støtte, gode tanker og varme vi har fått de siste dagene og ukene. Det gikk mange ansikter og mange minner foran hodet mitt mandag til torsdag da jeg lå på overvåkninga. Magen var tett, legen var direkte og sa det som det var: "Dette så ikke positivt ut!" Vi liker leger som er rett på sak, har ikke tid til å gå rundt grøten. Vi fikk sykdommen gravendes alvorlig nærme. Nå var tiden inne for å mimre og fortelle hverandre lykke til videre. Smertene var intense, jeg klarte ikke ligge mye rolig eller å få sove. Magen sprengte og vi håpte på en reaksjon, lyd ett eller annet. Men nei. Stille. Mandag startet på sykehuset klokka halv ti. Etter turen hadde jeg følt meg litt pjusk, ikke at det kom som noen bombe. Kroppen fortalte også om en infeksjon i kateterne, så vi planla søndag kveld at jeg skulle inn til Ahus og sjekke meg både her og der. Kom inn tidlig på morgen, ble tatt godt i mot som vanlig og passet på. Vi fikk faktisk rom 1116, rommet som hele turen startet i, i april 2004. Vi så på hverandre med litt usikkerhet i blikket. Skal det ende her det startet? Jeg tok blodprøver, slappet av og fikk renset kateterne etter ferien og tatt bakt prøver. Timene gikk og det var godt å være på ett trygt sted mens Espen var på jobb. Noen som kunne passe på meg, hente varmt vann i flaskene mine og drikke til meg. Kroppen var sliten nå. Vi fant ut at jeg skulle få litt blod. Blodprosenten var på 8, noe som faktisk er bra for meg. Men ett par poser takker jeg ikke nei til. Fikk også Aranaspen min og B12 sprøyta mi. Så det ble ett godt påfyll og jeg gledet meg over det. Tenkte at dagene nå fremover kom til å bli bedre. Fikk blodet ganske sent på ettermiddagen så jeg planla å bli over til tirsdag. Like greit å bare slappe helt av og også gi Espen roen hjemme. Dessuten så holdt jeg på med både klessvask og en oppvaskmaskin hjemme, men det du ikke kan se kan du ikke gjøre noe med (",) Deilig å dra vekk og glemme litt. Gutter er flinkere der. Dessuten så lå det jo kofferter og Amerika ting overalt. Nei, sykehuset fristet. Det er jo bare kjente, gode venner der. Mandag kveld så fikk jeg litt smerter i magen. Rundt elleve begynte jeg en halvtimes gå tur i gangen, måtte få bevege på meg. Jeg kjente igjen smertene som murret. Dette er en stopp og det orker jeg ikke nå. I Florida så hadde jeg også hatt noen av de samme smertene. Og der borte bevegde jeg meg det jeg kunne og orket. Vi hadde rullestol, så jeg slappet av når jeg ville. Espen, min prins, trille rundt på kona si og tok fullt ansvar. Det var ikke mange andre som fikk trille på meg nei! Jeg startet gåturen i gangen mandag kveld. Smertene ble mer og mer intense. Legen ble til slutt tilkalt, dette virket ikke positivt. Klokka tidlig på morgenen så ringte jeg Espen, jeg trengt han nå. Og det tok ikke mange minuttene før han sto ved min side og passet på. Som sagt så var det ikke god ord legen kom med. Det ble tatt røntgen bilder av magen og de diskuterte operasjon. En operasjon for min kropp er absolutt ikke det beste. Den har ikke det som trengs til å komme seg igjen og alt kan bare bli verre egentlig. Håpet var at kroppen ville lege seg selv. Med full stopp, så så det ille ut. Jeg ble sendt ned til overvåkning. Der har de muligheten til å smertelindre mer og en pleier passer jo på deg hele tiden. Husker ikke mye av tirsdag og onsdag, det er i en doping surr og mange tanker om døden og det å si ha det til alle mine surr. Jeg fikk vel noen timer på øyet, de fant noe som lindret så smått. Vi ble lettet da det ikke ble noen operasjon, selv om magen kjentes ut som den sprakk snart. Både Espen og jeg vet vel at jeg ikke hadde overlevd noen operasjon nå. Jeg hadde ikke klart å komme meg nok til å få bo hjemme igjen, og hva er da vitsen? Orker ikke å lange ut tiden i lidelse heller. Vi har jo visst at sykdommen har vært for alvor, i alle fall det siste året. Ble sendt opp på avdeling igjen, er egentlig ikke sikker på hvorfor. Selvfølgelig fordi de mente det var bedring, men det varte ikke lenge. Jeg har jo nå snart vært syk i fire år, kroppen min tåler mye av smertestillende. Det var ett par pleiere på postoperativ som virkelig funderte på om kroppen min kom til å tåle de dosene de fikk beskjed om å gi meg. Men det var det eneste som kunne gi meg litt ro og kanskje litt søvn. Og mer kunne jeg få. De hadde aldri gitt så mye til en så liten kropp før. Ble sendt ned igjen, trengte rett og slett den oppmerksomheten og muligheten til å få lindring som de kunne gi meg på PO. Og den natten så skjedde det mye. Jeg sa ha det til Espen, ønsket han lykke til videre i livet. Jeg mener jeg fikk sagt ha det til søsteren og mannen hennes. Men vi hadde også fått ett kjærkomment tegn, ett lite under. Det hadde kommet noe i stomi posen. Den måtte faktisk tømmes! Ett under, kroppen min ville ikke gi seg. Så vi kunne snakke om å ihvertfall få en siste jul sammen. Det var et ønske for meg og jeg tenkte mye på det. Hvordan det kom til å bli fremover. Kom jeg til å få noen timer i hjemmet mitt igjen? Hvem fikk jeg se før jeg dro? Mange ansikter for forbi. Florida turen dukket opp med smil om munnen, er så utrolig glad for at den turen ble gjennomført. Det var virkelig minner å ta med seg. Jeg var ikke redd for å dø, jeg var bare lei meg for å muligens måtte forlate alle mine. Vil ikke gjøre dem triste og lei seg. Er det noe jeg har hatt, så er det ett godt liv. Er så mange erfaringer rikere, er så mange gode venner rikere og jeg har verden mest fantastiske mann. Jeg har opplevd kjærligheten! Men nå hadde det seg sånn at kroppen min har en stå på vilje som ikke ligner grisen. Og jeg var ikke klar. Gir ikke opp, ikke enda. Det er bare ett par ting til jeg vil få gjennomført. Jeg må en tur til Florida igjen blant annet (",) Natt til torsdag så klarte ikke Espen å se mer på kona med smerter. Ved midnatt så måtte jeg sleppe hånda hans, la han få reise og prøve å finne roen hjemme. Jeg hadde det ikke supert da jeg lot han gå, men han var sliten. Og han hadde det ikke godt med å forlate meg, men han klarte ikke mer. Etter en halvtime, time så hadde vi fått bukt med smertene. Jeg fikk faktisk slappe av og sovnet en liten stund. Tenkte på å få sagt ifra til Espen som var hjemme og ikke sikkert visste hvordan jeg hadde det, men før jeg i lykkerusen klarte å få sagt det til pleieren så sto han der igjen ved min side. Og i en god stol, som han har sovet i ett par timer før (både han og mamma) så satte han seg der og så på kona som endelig hadde fått roen i kroppen. Og ikke bare det, men faktisk bæsj i posen. Og det var som sagt stort!! Og der sovnet han litt, til de fikk ordnet seng til han. Og der la han seg godt inntil meg og vi sov. Og han sov best (",) Jeg våknet ett par ganger, kikke litt rundt meg og lurte på om det var noe spennende som skjedde eller om jeg gikk glipp av noe. Følte meg så glad, jeg hadde klart kneika! Men da jeg så Espen og så søtt som han sov så la jeg meg til å sove igjen. Slappe av nå. Og i hele ti timer sov gutten min. Og jeg, med ett par våkne øyeblikk. Det var godt å se Espen slappe av. Og det var godt å føle håpet igjen. Torsdag så ble jeg igjen trillet opp til avdeling. Men nå var formen bra, så bra som egentlig ingen kunne ha forventet noen døgn tidligere. Vi fikk rommet, 1116 og det ble igjen som i 2004, fylt til randen med folk. Venner og familie som ville møte tøffejenta (",) Deilig å være i live! Jeg gikk noen småturer i gangen, prøvde å bevege meg det jeg orket. Tuslet til do og tømte posen, alltid like glad for det som kom. Unntatt torsdag kveld da jeg etter en skikkelig etterlengtet god kroppsvask og truse skift, klarte å helle hele stomiposen utover meg selv og ikke i do. Det ble en vask til etter den tømminga, for å si det sånn. Med god hjelp fra pappas venninne og noen sykepleiere. Svigermor fikk med seg buksa med bæsj på og enda 1 truse gikk i søpla. Men to truser har jeg jaggu råd til å kaste (",) selv om mamma har satt meg på nei-til-truse-kast diett nå. Har funnet noen gode truser, som selvfølgelig ikke er det billigste. Men de er deilige og jeg unner meg det. Bik Boks UCLA truser, jeg bruker bokserne. Kan absolutt anbefales selv om de koster 150 kroner. Som sagt, noen ganger må man bare unne seg det lille ekstra. Og med hjelp fra mor så går det veldig greit noen ganger. Torsdagen gikk og natten kom, uten nevneverdige store smerter. Jeg har igjen fått smertepumpe så jeg slepper å tenke på å ta medisinen min. I dag, lørdag er jeg helt smertefri. Har til og med måtte gå ned på den ene pumpa. Fredagen var også en god besøksdag. Mamma og stefar kom, mamma hjalp til med dusj. Det var unektelig godt. Jeg satt visstnok en time. Gutta satt på rommet og så på tv, Espen hadde gjort klar til stomi stell etter dusj. Den plata trengte også en skift. Mamma og jeg satt på hver vår del av badet og skravlet. Jeg tok det helt med ro og slappet av i det deilige vannet, mens mor vasket føtter rene. Og da jeg entret rommet og fikk på ny plate så var jeg som født på ny. La meg på senga og ble rett og slett dullet med. Mamma masserte meg med deilig body lotion. Etter stomi skift så fikk jeg rent på sengen også. Kan man forlange mer? Etter idol og Senkveld så ble jeg alene på rommet. La meg, som alltid, litt sent. Men smertefri. Har ikke helt fått roen til å sove på nettene, savner nok hjemmet mitt. Tryggheten som jeg har snakket så mye om. Den deilige roen man finner kun i sitt eget hjem. Men jeg får slappe av. Men jeg stresser også med tanken på om det kommer noe i posen etter en dag med prøving av mat. Kommer det noe i natt? Det hjelper ikke på natte søvnen. Men det har kommet noe hver dag. Har rett og slett blitt forelsket i all avføring og promp min kropp tømmer seg for. Skal ikke mye til for å glede meg (",) Lørdag kom. Også en deilig slapp og god dag. Smertefri og helt slapp. Sov litt, leste litt, tenkte litt. Veldig mye lykkelig. Fikk besøk av Lotta og pappa ved halv tre tida. Vi gikk ned til kiosken og fikk i oss litt kalorier. Men bare mest flytende på meg. Alt som går i kroppen min nå kan være skadelig og fare for meg. Så her må det prøves forsiktig. Ingen flere biff middager på meg. I alle fall ikke uten en del spytting (",) Jeg blir som en vin smaker. Det har gått i næringsdrikker, intravenøst, supper og potetgull. Med masse drikke til. Og det beste av alt, det kommer ut igjen! Og imorra, søndag så har Espen og jeg planlagt en liten utflukt i solen. Jeg vil gå en tur, bevege kroppen min som nå har gjort meg den tjeneste av å gi meg mer tid. Også skal vi sette oss ned og spise noe god mat. En god suppe, husker du den Tove? På Egon i Oslo? Den er god den. Mens Layali blir mer vinsmaker metoden. Men det skal jeg klare (",) je klarer alt!!!! Så jeg gleder meg til imorra. Og legene her tuller og smiler til meg, ser på meg og spør når jeg skal til Florida igjen. Og pleierne likeså. Vi er alle glade nå! Det var det som skjedde her på sykehuset og min opplevelse av denne uka. Nå kommer Florida, hvis dere takler mer (",) FLORIDA: Fredag 12 oktober, våknet opp med reisefeber og kastet opp. Synes det var dumt å kaste opp galle siden jeg skulle på tur og det er bare noe som pleier å komme opp om det er stopp i magen. Men magen hadde fungert greit de siste dagene og jeg ble ikke stoppet av litt oppkast. Hva har man vel ikke poser og våtservietter for? Jeg hadde også nok medisiner med meg. Og alt var klart av papirer og forsikringer. Vi skulle på tur til Florida!! Klokken tolv så sto vi på Gardermoen. Noen fra Drammen, som rett og slett er født litt for sene, kom litt senere. Men vi rakk alle flyet med god margin og klarte å bruke noen penger på Gardermoen å. Innsjekk og alt gikk supert. Espen og jeg var heldige som fløy første klasse. Litt ekstra plass til beina, egne DVDèr med 12-13 filmer å velge mellom og selvfølgelig en meny. Fugl, fisk eller kjøtt? Turen nedover gikk bra. Litt luftsmerter som jeg klarte å gå av meg, ellers så var det søvn og masse reisefeber. Barna sov godt på flyet og var i farta da vi landet på Sanford flyplass ved elleve tiden fredag kveld. For oss var vel klokka litt mer. Men man blir litt høye på tur. Vi fant bilene og fikk kart til huset. Vi fant huset til og med, Espen er en dyktig kartleser. Bare en og en halv time fra flyplassen brukte vi. Og jeg sov vel for det meste som alltid. Vel i huset fant vi alle rommene våre. Vi ble overveldet av det flotte huset, det var så rent, så pent og alle var enige om at dette var ikke det verste vi hadde sett nei. Her skulle vi helt klart kose oss! Jeg drukna meg ned i en sofa, gutta dro på shopping tur. Greit å starte dagen derpå med litt drikke og frokost i huset. De handlet til 8 voksne og 3 barn. Og de tok med seg alt de hadde lyst på, hele 500 kroner gikk den kvelden. Ikke dumt med lav dollar. Det er billig å leve der nede. Og de var veldig flinke til å handle. Det ble god frokost dagen derpå. Kanskje litt tidlig for noen foreldre, men etter noen dager var vi alle godt inne i rutinen. Jeg ble litt sjokka da jeg våknet i sofaen den natta idet gutta kom hjem fra shopping. Hvor er jeg hen egentlig? Så fant Espen og jeg senga og jeg skjønte, vi er på ferie. Og imorra er det en deilig dag som bare venter på å bli nytt. Og lørdag kom. Det ble en helt slapp og deilig dag i huset. Vi hadde jo masse god mat, flott basseng og uteplass. Og dessuten fikk vi besøk av naboen, en skikkelig koselig mann fra Kløfta som bruker IPG som samarbeidspartner. IPG er det firmaet som ga oss gaven. Han ga oss noen tips før han dessverre måtte vende snuten hjemover til Norge etter endte ferie. Gutta spilte poker, drakk bud og koste seg. Badet og var som små barn. Vi planla uka litt, alle fortalte hva de hadde lyst til å få med seg der borte. Og jeg tror alle fikk med seg det de ønsket. Vi jentene koste oss like mye, med sol på kroppen og den deilige muligheten til å kunne legge fra seg telefonen og bare stresse ned. Lotta klarte det faktisk (",) Stolt av deg! Søndag ble overraskende en park dag. Alle var ganske så fine i farta, som sagt det stopper jo ikke en garvet kreftpasient og kaste opp litt her og der. Så lenge man har poser og våtservietter. Vi hadde to leiebiler, noe som ga oss litt mer muligheter utover uka også. En sju seter og en åtte seter. Med barneseter og det hele. Søndagsturen gikk til Animal Kingdom. En park i regi av Disney. Det var en deilig varm dag, vi fant fram, fikk parkert og kjøpt billetter. Tuslet inn og bare hadde en safari flott dag med alle dyrene. Så elefanter, giraffer, løver og vortesvin. Så vi følte oss hjemme. Disney har en policy om at alle som er syke eller handikappede skal få en flott dag i parkene. Så vi fikk komme før i noen køer og servicen var bare helt perfekt. Alle ansatte i Disney parkene er flinke, dyktige mennesker som kan gi service og gi deg en dag med minner. Og de holder piffen oppe helt til de sitter i bilen etter endt arbeidsdag. Selv i køer skal man ha det gøy. Men faktisk så var det ikke de verste køene der. Vi dro jo litt utenfor sesongen, akkurat i slutten mener jeg å tro. Og selv om været er godt for oss, så er det jo ikke perfekt for de som bor der nede. De er vant med sol og varme. Vi er vant med norsk sommer (",) Det ble en deilig dag. Kom hjem til det flotte huset, med takeout mat til alle sultne mager. Kan ikke si at maten var den beste der borte, men det var like greit. Magen min protesterte litt i noen dager. Jeg prøvde å holde meg unna hvetemelet der, tenkte kanskje brødet der borte ikke var det beste for meg. Men vi fikk gjennomført en superflott dag i Florida. Den første parken var nå "tatt". Jeg i rullestol, noen ganger med to små slitne jenter på fanget. Mens Espen dytta rundt. Helt fantastisk!!! En god sterk motor, bare 30 år gammel. Bruker bare 2 pølser og ett par flasker brus om dagen, litt mer påfyll da han er "stasjonert" i hjemmet for kvelden og natten. Men da er han klar igjen for neste dag for å si det slik. Mandag kom. Og da var dagen planlagt med shopping. Klokken tre så ble vi hentet av limousin av det firmaet vi har fått låne huset av, IPG. Vi ble kjørt til Downtown Disney. Ett shopping mekka for alle Disney frelste, sjokolade frelste, god mat frelste eller bare rett og slett flinke-nytere frelste. Og det er oss. Fikk ikke med oss rullestolen i limoen, men Espen Askeladd han fant, han fant. Og trillet på kona si gjennom butikker. Og vi handlet og koste oss. Ren, pur shopping glede på oss alle. Vi hadde fått anbefalt en restaurant som heter "Rainforest Cafe" som ligner på en jungel. Hver halvtime så kommer det en "storm". Det regner og lyner og alle dyrene der inne (ikke ekte) lager litt lyder og vifter med ørene. Masse god mat, flott service igjen og helt gjennomført til punkt og prikke. Under shopping runden så hadde jeg fått noen sterke magesmerter, men sta som jeg er så skulle jeg fortsette handleturen. Og jeg gikk med rullestolen som støtte. Og pga staheten min, så var magen i gang før og under middag. Og jeg tok en lett middag med suppe og fisk. Lett fordøyelig. Gutta dro i gang de største tallerkener med ribs, biffer, pomfrittes og verdens minste salat bolle. På en og samme tallerken. En klarte å spise opp, det var bror Tommy. Også kjent som the Meat guy resten av turen. Men hva blir vel ikke magen til om natta?? He he, en liten intern en…                                                 Espen og jeg fant en ganske så kul klesbutikk på dette området. Der tok gutta helt av etter middag, de trengte jo skikkelig shortser å bade i. Og jaggu meg så klarte vel vi jentene å finne noe å. Klokka halv ti så ble vi vel henta i fancy bil igjen. Mette og gode, fornøyde og nysgjerrige på hva som ventet resten av uka. Da vi ventet på bilen oppdaget jeg at i alle fall Espen og jeg bare hadde fått med oss 1/3 av shopping mekkaet. Sier seg selv at vi må en tur tilbake? Tirsdag kom. Endelig en dag hvor jeg faktisk ikke våknet av å måtte kaste opp. Vi våknet vel rundt ni-ti ca hver dag. og det var godt å kjenne at vi fikk noe ut av dagen, selv om Amerika er åpent til alle døgnets tider. Unntatt parkene da. Men de hadde åpent lenge nok de å. Jeg fikk vært med på en poker runde med gutta, var faktisk ikke den første til å ryke ut. Men vinne, gjorde jeg ikke. Jeg tok meg en dusj heller. Og etter dusj, stomi skift og litt avslapning denne morgenen, så ble det atter shopping dag. Vi hadde fått tips om ett "Outlet" senter, altså vareutsalg senter. Merkevarer til en ganske så billig penge. Og vi ble selvfølgelig trukket med. Aktivitetene startet rundt to. Da var vi på vei til shopping mekka nr 2. For gutter og jenter. Om vi klarte å bruke noen penger, ja vi la vel igjen litt. Men som sagt, det var så billig og vi har spart til denne turen. Alt var bare kos!! Unntatt maten. Har faktisk ikke smakt verre burgere, enn i burgernes land Amerika. Merkelig. Men men, vi gikk ikke sultne for det. Jeg fant også ei dame som surret sånne hekla tråder i håret. Det har jeg alltid hatt lyst på. Så barnslig som jeg er satte jeg meg ned i stolen og fikk fletta det inn. Den sitter ennå. Alt hva vi hadde lyst til å gjøre og alt hva vi hadde lyst på, det kjøpte vi. Julegaver? Nei, det ble vel mest oss selv vel. Ett par bursdagsgaver var vel det eneste. Og de var like bra, for den dagen vi skulle pakke så sto vi der med ett par utfordringer. Men vi klarte det vi (",) Onsdag kom, den store dagen for meg i alle fall. Det var dagen vi skulle til Magic Kingdom. Altså selveste Disney World. Nå skulle Mikke Mus og jeg få møtes. Og jeg så ikke bare han. Jeg så alle mine barndomsidoler (",) Hvem som hadde det mest morsomt i Disney World av Glenn og Aurora vet jeg ikke. Glenn løp rundt med autograf boka og fikk signert av både Tigergutt, Nasse Nøff, Ole Brumm og vet ikke hvem. Han løp rundt og sa: "Ta bilde da!" Alle ble vi barn i denne parken. Og Aurora fikk møte Prinsesse Aurora. Og fikk en flott hilsen i boka si og ett bilde. Men ett av de store møtene var vel med Minnie Mus. Da sto Aurora helt stille og visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Med fire familier så ble det jo til at vi delte oss i parken. Espen og jeg løp rundt, suste mellom hver ting vi kunne kjøre som ikke var for mye "High Speed" for kroppen min. Når det var noe litt mer rocka, tok Lotta og Espen turen sammen. Glenn blir kvalm av å huske og jeg tør ikke med alle mine rør. Men lysten var der. Og det ble mange kule turer, noen våte. Vi fikk selvfølgelig med oss paraden klokken tre, med dans og sang. Jeg blir imponert av de som jobber i Disney Parkene. Skal man på ferie og vil virkelig ha en flott og magisk tur, så er Florida helt klart verdt det. Og drar man flere, leier hus så trenger det ikke bli dyrt. Det er billig å leve der nede nå som dollaren er lav og det å ha muligheten til å lage mat i huset gjør stor forskjell. Man får sitt eget rede og ting blir mye mer fritt. Og gjennom IPG kan man få leid de flotteste husene, rene og pene og til en bra pris. Og under ryddige forhold. Og de hadde aldri problemer med å svare på spørsmål. De har dessuten begynt å samarbeide med ett helikopter firma som tilbyr turer over Orlando, Espen og jeg var så heldige og få en slik tur. Det er ganske så spesielt å få se alt ovenifra. Parker og nabolaget der vi bodde. Og der hvor det nye feriehuset vårt ligger, Espen er veldig klar for å investere. Og jeg kan ikke si at jeg hater tanken (",) Som Aurora spør: "Når skal vi tilbake til hytta i Amerika?" Tilbake til Disney parken. Det blir så mye tanker her jeg sitter, så dere må lese litt fram og tilbake og finne den røde tråden. Håper det ikke blir for rotete for dere. For her kommer bare alle minnene strømmendes på. Etter parade og deilig kos, så satte familien Dresberg og Simonsen seg ned på Crystal Palace for litt middag. Det var deilig buffet, endelig mat som faktisk var ganske så innbydende. Og ikke nok med det, men man kunne spise så mye soft ice man bare ville etterpå. Stor glede for alle sammen. Det var sjokolade, vanilje og en med begge smaker. Og med masse tutti frutti strøssel så var det bare smil på alle. Og her kom hele "Hundremeterskogen" på besøk til bordene under middagen. Da fikk vi anledning til å ta bilde og få autografer. Aurora synes det var litt skummelt med Tigergutt, men det gikk veldig greit da han kom til bordet. Etter mat, drikke og en velfortjent pause så gikk turen videre til litt tøffere karuseller for de tøffeste. Og vi rakk det vi ville vi. Kveldsparaden begynte klokka ni, med ett forrykende show fylt opp av flygende mennesker og fyrverkeri. Espen gikk opp til slottet og fikk med seg alt med bror og lille Sivert mann. Lotta, Glenn og jeg sto fast i Disney butikken med den siste shopping krampa. Men vi fikk med oss litt smell og rabalder. Og jaggu fikk vi med oss mye deilige Disney ting og. Deilige ubrukelige, morsomme, flotte og brukelige ting. På veien ut av parken møtte vi hele gjengen, alle med ett fornøyd smil om munnen. Tiden ut av parken gikk fort, vi brukte vel en god time, men flotte arbeidere gjorde køen så vennlig som mulig, så det gikk ganske så greit. Jeg hadde jo rullestol og fikk slappe godt av i beina. Og på fanget hadde jeg lille Aurora. Ikke at jeg hadde brukt beina mest, men jeg prøvde å bevege meg det jeg kunne. Noen ganger til litt frustrasjon for Espen tror jeg, han blir så ivrig og jeg går jo ikke kjapt (",) trilla han meg, så var farten oppi ett par knop for å si det sånn. Da kom vi oss kjappere til hver karusell og morsomme ting. Skjønner han godt jeg…                                                 En annen ting som jeg var veldig glad for å ha med på tur og som hjelper trøtte føtter og bein, var Peppermint fot spray fra The Body Shop. Den var god å ha på flyet og lange varme dager. Spray på føttene og leggene og du blir deilig oppfrisket. Denne gikk vel på rundgang ett par ganger, så vi var ikke de mest stinkende turistene. Bruker den ofte hjemme ellers også, den får i gang blodsirkulasjonen. Ikke det dummeste for mine bein og føtter. Kan anbefale hele pepperminte fot serien fra TBS. Løp og kjøp!! Vel hjemme fra parken gikk kvelden stille og rolig for seg. Og alle sov vel godt denne natten. Gutta tok seg som oftest ett godt bad i boblebadet med en iskald Bud i hånda etter dagens opplevelser. Jentene hoppet i vannet de å, men gutta og unga var de som brukte bassenget mest. Og den største ungen? Han het vel Espen med sine hopp og sprett. Jeg satt med beina i bassenget, det gjorde godt det å. Og etter en slik dag, og med den avslutning så har vel ingen problemer med å sovne godt? Torsdag kom. Tror dette var dagen hvor Tommy, Siri, Sivert, Espen og jeg spiste frokost på Denny`s. Tommy tok en deilig T-Bone steak med passende tilbehør, sier seg selv at det er normal frokost, og vi andre nøt egg, bacon og selvfølgelig pannekaker. Med masse sirup på. Etter en deilig frokost så delte gruppen seg denne dagen. Noen dro på stranda, mens andre dro til parker. Espen, jeg, Lotta, Glenn og Aurora dro til Universal Studios, vi er litt glade i filmer, så dette måtte vi jo få med oss. Bare det å komme seg inn til parken var utfordrende. Jeg hadde brukt godt av turbudsjettet før vi kom så langt. Vi fant en butikk da skjønner dere, og det var ikke dumt av meg å kjøpe en serie med kofferter, bager og ryggsekker. Trengte de noen dager etterpå gitt. Denne shopping gata inn til parken heter vel Citywalk og kan helt klart anbefales. Mye bra shopping om dagen, flotte restauranter og cafeer som er verdt ett besøk. Vi så de, men rakk ikke å besøke de. Men vi fikk med oss masse annet. På kvelden fant vi ut at det er et ganske så heftig uteliv der å. Diskoteker og barer. Masse moro for alle og enhver. Vi gikk forbi det meste, fikk med oss en karikatur tegning og party livet rundt. Men ingen følte helt for den store festen etter en dag i to parker. Universal har nemlig lagd en ekstra park på dette stedet. Man har Universal og Adventure Island. Og det bare for ett par dollar ekstra. Så vi tok hele pakka. Vi jentene gikk mye sammen denne dagen og lot gutta få ut litt energi. Vi fant ett par morsomme ting til Aurora og hun fikk kjøre karusell. Og når gutta fant noe som var litt for mye for Glenn, så tok Lotta turen med Espen. Men her fant vi en tur som bare var så kul, nemlig "Spiderman". Med 3D briller og en "bil" som hoppet og spratt så ble litt av en heftig tur. Det var moro det! Aventure Island var også ett eventyr i seg selv, med "Jurassic Park" og mye annet. Dette ble vel også den våteste turen. Lotta og jeg så på hverandre da vi var ved enden av stupet, som var litt skremmende men nedover gikk det, og vi var som to våte katter. Men det å være litt våt gikk greit, så varmt og godt som det var. Hjem turen ble litt slitsom denne dagen. Litt oppkast og magerumling for min del, men da jeg hadde levert fra meg utenfor Supermarkedet så gikk vi inn for shopping av matvarer. Men dette var ikke kvelden for mathandel. Amerikanerne har noen ganger en latterlig ueffektiv måte å jobbe på. Og denne kvelden var virkelig ueffektiv. Så der handla vi ikke mer. Men vi fikk det vi skulle og vel hjemme måtte Lotta bare gå rett til sengs med en dundrende hodepine stakkars. Men neste dag så var ting bedre. Hun er dessverre plaget av mye hodepine, det ligger i familien egentlig. Jeg har aldri hatt så lite hodepine som etter at jeg fikk kreft, Der har jeg blitt kurert. Men jeg vet hvordan Lotta har det, husker det godt. Men som sagt, dagen etterpå så var alle klare for nye opplevelser. Og dette var jo den siste dagen!! Fredagen kom og nå var vi klare for "SeaWorld". Espen og jeg hadde vært så heldige å få to billetter til Disney World og 4 billetter til SeaWorld. For å gjøre det litt moro og gi noen av våre medreisende en hyggelig glede denne dagen lagde vi en konkurranse. Espen og jeg startet dagen helt normalt denne fredagen, med helikopter tur over Orlando og ett par visninger i noen rekkehus som er salgsklare. Som sagt, vi er fristet til å kjøpe (",) Helikopter turen var kjempestas. Det hele varte i ti minutter og vi fikk med oss masse av Orlando og de flotte områdene rundt. Vel hjemme ventet resten av reisegruppen, men først så var det konkurranse tid. Espen og jeg hadde tenkt ut ti spørsmål og fått skrevet de ned på ett ark. Og til ett av de tre lagene, så vanket det flotte premier. Nemlig to gratis billetter til SeaWorld. Dresberg familien vant med hele 1 og 1/2 poeng mer enn Martin og Anette. Det var god innsats fra alle lagene, mange festlige svar. Vi kom oss på veien, grønn bil tidligere enn gull bil pga litt sovetid for de minste. Derfor er det greit med to leiebiler, man blir litt friere som gruppe. Vel fremme i sjøverden fant vi ut når spekkhogger show og delfin show gikk. Vi fant gode plasser til det store "Shamu" showet og under den nesten times lange ventetiden koste vi oss med sukkerspinn, godteri og mat. Denne dagen fikk Aurora ett engangskamera, hun elsker å ta bilder og er ganske så flink å. Hun satt og knipset, vet ikke om det kuleste var at hun fikk bilde av den store fisken eller at hun faktisk så dette imponerende pattedyret. Hun klarte nesten ikke sitte stille. Showet startet og her fikk vi se amerikanerne og deres nasjonalisme. De ba alle soldater og soldaters familie reise seg, for å hedre de som har slåss og slåss for rettferdigheten og friheten. Espen reiste seg, han er jo soldat og har vært i krigen. Han og Glenn satt litt lenger nede ved bassenget, de håpte på å få bli våte under showet. Vi klappet og heiet fram Espen, men reiste oss ikke. Så han satte seg raskt igjen. Syntes det ble litt ensomt uten familien. Glenn og Espen ble dessverre ikke våte under showet, men vi fant en greie etterpå som gjorde de våte nok. Showet var ellers helt klart verdt å få med seg. De flotte pattedyrene er vakre, store og majestetiske. Helt klart ett av mine favoritt dyr. Og det å være en av disse trenerne som plasker rundt med disse enorme dyrene må være en fantastisk jobb. Dagen gikk og vi fikk med oss dyr over og under vann, noen luktet bedre enn andre. Parken stengte vel klokka seks og oppi mitt hode hadde jeg håpet på en stille kveld med min deilige mann. Kanskje en dusj, man føler seg ganske så klissete etter en park dag, og deretter en tur på en restaurant med Espen. Men Espen hadde helt andre lyster. Og de andre også. Så etter en dag i parken ble det shopping, shopping og atter shopping! Det var jo siste dagen! Og jeg sa ikke nei takk jeg (",) Vi dro til ett shopping senter, ett ganske så flott ett med masse delikate butikker. Her var prisene litt stivere enn der vi hadde vært før, på det vareutslaget. Servicen var også litt bedre men det brydde ikke oss mye. Gruppen delte seg og løp hit og dit. Vi hadde bare to timer før senteret stengte. Da vi møttes igjen så var shopping trangen fortsatt ikke helt stilnet for noen av oss. Siri, Tommy og Sivert dro hjem og vi andre dro videre til Outleten. Dette vareutsalget. Der hadde nemlig Anette funnet seg en klokke og prisene var litt bedre. Men vi fikk brukt penger inne på senteret også, uten problemer. Og jeg kjenner nå her jeg sitter og mimrer at jeg skulle ha tatt med den buksa og ett par ekstra Victoria Secret truser. Så, vi må tilbake. Espen falt også for en klokke, en Tag Heuer klokke. Det er visstnok skikkelige saker og prisen var ekstremt bra. Men fornuftig som han faktisk ikke er, eller jeg, så ventet vi litt og sjekket det opp da vi kom tilbake til huset. For prisen var bra, men det var fortsatt dyrt. Men hvor ofte får man anledningen og skal man ikke kunne unne seg det ekstra en gang iblant? Særlig når han da også har hatt sitt livs beste måned på jobb, venter bra lønn og er så perfekt som han er? Men han var fornuftig, sjekket opp lørdagen om hvor spesiell klokken egentlig var og så bestemte han seg. Og det ble ny klokke. En skikkelig barsk og kul en, en mann verdig. Ellers fikk vi vel handlet inn litt billige sko fra Puma, en deilig kinesisk middag (det gjorde meg glad) og masse annet. Etter ett par timer på "Outleten" var gruppen klar for hjemturen. Hadde noen fortalt oss om ett nattåpent senter så hadde vi dratt dit og fortsatt, uten tvil. Vi var helt ville og gale. Og vi nøt det alle mann!! Men vel hjemme så var det godt å se senga. Og dusjen. Fortsetter under :p   Dato:   9 november 2007 Skrevet av:   Tone Dessverre kom lørdagen. Men selv om vi bare var der 1 uke, så tror jeg alle har fått utnytta dagene slik de ønsket. Jeg er i alle fall mer enn storfornøyd. Vi var der 1 uke, men det virker som litt lenger. Vi brukte virkelig dagene godt!! Og neste tur er allerede under planlegging (",) Den blir bare 3 uker lengre, he he. Vi er helt hekta. Så vi starter sparinga nå, for vi skal kose oss minst like mye som det vi gjorde nå. Om ikke mer…                                              . Lørdagen besto av litt sen frokost, grunnet heftig krampeshopping dag dagen før, pakking, bading, god middag, nytelse av de siste timene i huset og varmen og Espen kjøpte klokke. Vi trengte ikke bry oss om noe vask av hus, det lå inkludert i gaven. Og det er en deilig ekstra luksus. Man skal da ikke tenke på vasking i ferien? Også klokka halv fire klarte vi å kaste oss rundt og kjøre mot flyplassen. En halv time for sent etter skjemaet, trangt og godt i bilen grunnet ekstremt mye bagasje (merkelig) og som er morsom avslutning på ferien, så slapp vi løs en Mikke Mus helium ballong utenfor huset. Vi så den fly bort fra "hytta" vår…                                              Og da var ferien kommet til slutten, bare reisen hjem igjen. Ikke at det er bare bare, det er jo noen timer. Men jeg må si at det gikk veldig bra hjemover. For de første så reiste vi fra en liten flyplass, ting går raskere. Flyturen starter med den lengste reisen over vannet og er 2 timer kortere enn til. Så etter 6 timer fra Sanford, Orlando så var vi på Island. Og da var det 2 timers vent før vi brukte nesten timer på flyturen hjem. Og den gikk jo da relativt raskt. Og barna sovna så godt, til og med Espen. Jeg satt oppe mye av tiden, storkoste meg med en islandsk ost og kjeks. Den var knallandes god!! Espen sov over maten han, litt merkelig egentlig. Men han var sliten. Alle hadde mye minner, opplevelser og inntrykk som gjorde oss slitne på en god måte. Og tanken på å komme hjem til jobb og alt som ventet, gjorde vel noen litt trøtte. Ingen ville jo egentlig hjem?! Man sier jo "borte bra, men hjemme best" men i akkurat dette tilfelle så tror jeg alle følte seg så hjemme i huset og Florida. Det eneste jeg synes gjorde godt da vi landet i Norge, var å kjenne den friske, gode, skarpe høstlukta. Men vel hjemme i drømmeboligen, som var grusomt kald, så var det rart å pakke ut av kofferten og finne dollar for eksempel. For det første så trodde jeg ikke vi hadde en cent igjen så hardt som vi jobba for å få brukt opp absolutt alle pengene før vi dro, og for det andre så kjente jeg savnet etter å være i huset og sammen med reisefølget igjen. For det var bare helt sinnsykt deilig! Ikke minst det å få være sammen med Aurora, Sivert og Martine. Barna gir en så stor glede og det å dele over 1 uke sammen og så mange opplevelser, det gir noe spesielt til meg i alle fall. En egen kontakt. Føler meg privilegert når jeg får kontakt og tillit til barn. Jeg ble jo tante Tone for Martine også (",) Det var kjempekoselig!!! Ja, det var jo da hele Florida reisen. Og dere har jo nå fått med dere hva som skjedde etterpå å. Dette ble en litt hulter til bulter dagbok, men det er jo det som er dagbok. Den skal skrives slik den tenkes. Og dette er kun rene tanker fra mitt rare hode (",) Jaja, det var Florida referatet og uka etter referat. Det ble mye opplevelser i denne dagboken. Alt fra livet til døden for å si det sånn. Det var rart å føle hvor "klar" jeg mentalt følte meg til å gli til neste steg da vi forsto at døden var rundt hjørnet, men hvor fysisk holdt fast jeg var i senga. Og det var ikke pga smerter, men kroppen min holdt meg fysisk igjen. Det var nok all kjærlighet, boink, støtte, varme og tanker fra dere som fløy over og la en energi rundt meg. Pluss kjærligheten mellom meg og Espen. For vi vet vi har noe helt spesielt. Og bare det å ha fått oppleve Espen og hans kjærlighet, gjør det "greit" for meg å dø den dagen det skjer. For det finnes mennesker som lever i 80-90 år og kanskje flere liv, som aldri opplever det jeg har opplevd på de siste fire. Selvfølgelig ønsker jeg å leve lengst mulig, men siden situasjonen er slik den er, så ønsker jeg ikke å tviholde på en tid og noen timer for livet her med smerter og dårlig kropp. Jeg kommer til å tillate meg selv til å dra en dag, for jeg er og jeg blir mer og mer sliten. Jeg gir ikke opp, men jeg tillater meg til å dra videre. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ville vært foruten de 4 siste årene med sykdom, selv om sykdommen kommer til å ende livet mitt for tidlig. For sykdommen har gitt mer positive ting enn negative ting. Den har gitt meg så mye mentalt og tatt fra meg mye fysisk. Men heller mental ro, fred, nytelse, kjærlighet, erfaring og masse masse mer, enn fysiske ting. Den skremmende episoden forrige uke har gitt meg en harmoni i kroppen. Det her kan høres helt søkt ut for dere, men det er min dagbok, mine tanker. Jeg er fortsatt en glad jente, med masse optimisme. Jeg har ikke gitt opp. Det er bare slik det er, vi alle fødes og dør. Det er ingen vei utenom. Og hvem vet vel hva som venter oss? Jeg er absolutt ikke redd. Mer spent og nysgjerrig. Håper og tror på en fred og ett deilig langt bad (",) For nå har jeg ikke svømt på to år og jeg savner det!! Jeg er jo en fisk, he he…                                               Dessuten så kan det være slik at livet er på en måte skjærilden? At det bare er en fase vi gjennom for å komme oss ett par skritt nærmere der vi egentlig skal "ende" opp. Og her sitter vi å tviholder på det? Om å leve lengst mulig, er man syk så gjør man seg kanskje sykere etter forsøket på å bli frisk med medisiner, skal skvise ut hver dråpe. Føler ikke for det jeg. Jeg skal faktisk til Balder klinikken på mandag, har time hos Dr Bernt Rognlien. Her på denne klinikken kan jeg få de samme injeksjonene som man får på Humlegården. Men dette koster ikke så mye penger. Og jeg har funnet ut etter tips, råd og lesing at Humlegården ikke er noe for meg. Men jeg er helt klart villig til å prøve ut denne medisinen. Hvis legen ønsker, ser noen muligheter og at jeg ikke blir sykere av det. For jeg vil ha mest mulig tid med mine, men jeg vet at vi ikke kan snakke om flere år her. Nå står julen høyt hos meg, at jeg får feire jul i huset mitt. Også får vi ta 2008 som det kommer (",) Jeg gleder meg! Jeg elsker livet og tar imot med åpne armer det jeg kan få. Også tar vi det derifra. Dere får ta tankene mine som dere vil, bare respekter dem. De er mine og de er personlige. Bli skuffet om dere vil, vær uenige med meg, men la meg få ha tankene mine. Jeg har aldri hatt det så godt i hele mitt liv. Og det pga denne jævla sykdommen. Uten den hadde jeg og Espen aldri oppdaget hvor sterk kjærlighet vi egentlig har, jeg hadde aldri møtt så mange flotte mennesker, oppdaget sider ved meg selv som jeg ikke ante jeg hadde og utviklet meg på en så flott måte som det føler jeg har gjort. Jeg er ett helt og fullstendig menneske. Med de feil og mangler som bare er med. Vil takke dere alle som har vært inne på hjemmesiden og lagt igjen hilsener, dere har gitt meg så utrolig mye. Dere har tatt meg for den jeg virkelig er og gitt meg muligheten til å oppdage mer av meg selv. Gitt meg varme, omtanke, støtte og kjærlighet. Dere har gitt meg og Espen muligheten til å glede og kose oss ekstra i hverdagen grunnet økonomisk støtte. Vi kunne kose oss på tur i Paris pga dere. Vi har kunnet unne oss den ekstra biff middagen hjemme pga dere. Vu har kunnet dra på kino oftere, date oftere og vært kjærester pga dere. Vi har følt oss friere pga all den støtten dere har gitt. Dere alle der ute har gjort en forskjell!! For meg og for Espen. For vår familie og våre venner. Det gleder også de at vi kan tillate oss en hyttetur med venner fordi vi har penger på sparekonto. Og vi fikk verdens vakreste bryllup. Jeg føler meg så heldig. Tusen hjertelig takk alle sammen, for støtten deres, som har gjort livet vårt lettere å leve. Ikke minst får vi kjøpe medisin som har gitt oss mer tid og muligens injeksjonene kan gjøre det samme som soppen. Siden magen krangler nå, så funker ting bedre som sprøyter. Dessuten så kan det bli mye oppkast noen dager og da er det penger rett i do. Bokstavelig talt. Men husk: Det er pga dere vi nyter livet. Dere har gjort og gjør en forskjell, vær så snill ikke glem det!!! Det trengs ikke mye fra ett enkelt menneske, mange bekker små…                                              .Jeg tenker på alt dere har gitt av hilsener og av økonomisk støtte. TAKK! Nei, nå må jeg nesten avslutte. Det kommer selvfølgelig flere oppdateringer. Jeg har lovt meg selv å bli flinkere til å skrive dagbok igjen, og nå har jeg så mye tanker at det skal nok ikke bli noe problem. Og jeg synes det er så godt å skrive ned de deilige opplevelsene jeg opplever hver dag. Sette meg ned hver kveld og tenke over hvor flott dag jeg egentlig har opplevd. Så plutselig så er neste dagbok ute igjen, men det blir nok ingen "bok" som dette (",) He he!! Ha en flott helg alle sammen, det skal jeg. Jeg skal være hjemme hos min mann, i vårt hus. Vår Drømmebolig! Og jeg skal spise is…                                               Gla i dere, klemmer fra Tonelonekone og Espen vepsen       Skrevet av:   Tone   Hallo folkens! Ny dagbok, og dere skjønner ingenting nå. Ha ha. Har dere kommet dere etter den forrige? Mye tungt stoff, mine rare tanker, men de er mine (",) Og jeg elsker å skrive. Bare ikke kritiser mine ord, jeg blotlegger meg jo faktisk helt. Sjelen er åpen. Men jeg velger å gjøre det og innser risikoen. Det er godt for meg å kunne legge det ut og jeg har fortsatt mine hemmelige kroker i hjertet (",) Vel forrige uke var bedre enn den før der, det er helt klart. Mandag femte var dagen for perm fra sykehuset. Endelig etter en uke inne. Formen var fin og jeg glede meg som en unge. Espen og jeg har date mandager, hvor vi lager god mat og ser på 71 grader nord. Skikkelig kos i sofakroken, meg og han. Og etter opplevelsen forrige uke hvor vi sa farvel til hverandre, så var det godt å tenke på at vi faktisk nå fortsatt har tid sammen. Vi skulle nyte igjen!! Mamma og knut kom til meg ved ett tida til Ahus, jeg hadde fått tillatelse til å dra på perm bare en halv time før og var veldig glad da de kom. De synes det var godt at jeg kunne komme meg hjem til mannen min. Jeg fikk vasket meg og tatt på meg klær, hadde liksom ikke helt egentlig stått opp enda da jeg fikk besøk. Vi skrapa og skrapa kryssordflax, noe vi alltid gjør. Men vi vinner aldri, hell i kjærlighet veit dere (",) Espen var hjemme og slappet av. Etter en slitsom uke og helg, så kunne han endelig kobla av hjernen da han var hjemme. Nå var jeg trygg, god og kroppen fungerte igjen. Takk gud for bæsj, tiss og promp. Jeg priser alt som kommer ut den veien, da veit jeg at kroppen funker. Ingen svikt enda. Samme hvor sterkt hjerte og hvor bra lunger man har, så lenge ikke kloakk systemet funker Og den beste måten og få systemet til å funke bra, er en daglig tur. Kan dere bevege dere? Pris dere lykkelig og gjør det!! Jeg har blitt enda større, ante ikke at det var mulig men, i beina mine. Og jeg starter nå å få skikkelige utfordringer med å bevege meg. Beina er tunge å løfte, trenger ofte hjelp i seng og bil. Men jeg er fortsatt sta og skal klare sjøl. Og jeg tror det bare er sunt, da blir det bevegelse på meg. Tilbake til mandag. Denne dagen ble ganske så annerledes enn det vi hadde forventet. Da klokka nærma seg halv tre merket jeg at den høyre urin kateter fuska litt. Og det var nye grums i røra. Jeg gikk jo på antibiotika mot infeksjon. Jeg skylte røret med saltvann og sjekket prøvde å holde hodet kaldt. Men fikk sagt ifra til Espen at jeg trengte han og hans magiske fingre på sykehuset. Jeg hadde ikke en god følelse, dette har vi jo opplevd før. Og rett hadde jeg, da Espen kom så hadde også nyre smertene kommet. De samme deilige, gode smertene som bare ett tett kateter kan gi deg. Og Espen og hans magiske fingre klarte ikke å fikse det. Han ble så frustrert stakkars. Men denne gangen så skulle det bare være tett, og da er det bare ett kateter bytte som er mulighet. Eller i alle fall narkose på meg og en date med radiologen. Men det er ikke enkelt. Klokka var jo nemlig blitt halv fem, og da er det stengt der. Bare akutte tilfeller. Samme hvor vondt det er så er det ikke akutt, så lenge man ikke er febrilsk da. Og det var dessverre ikke jeg. Litt feber, men ikke nok. Og disse smertene er bare noe du må holde ut til neste dag! Jepp, til neste dag! Det er rett og slett tortur, særlig med tanke på at "operasjonen" tar ti minutter. Og da er alt bra igjen, ingen smerte. Jeg spurte legen og ba han innstendig om å gjøre alt for at jeg skulle sleppe å bruke hele mandags kveld og natt til tirsdag på smerter. Jeg følte at smerte kvota mi ble fylt uka før. Jeg fortjente ikke dette. Jeg følte også at jeg mistet en dag ekstra om de ventet til tirsdag. Og jeg har ingen dager å miste på sånne tulle ting lenger. Ikke på ting som kan fikses så kjapt og enkelt. Ingen skal få kødde med min tid mer, den er "my prescious"!! Legen forsto smertene og han så muligheten for at det kunne fikses. Det var ikke så sent. Sykepleierne støttet meg veldig og gjorde alt for meg. Hadde så vondt på mine vegne og syntes virkelig at dette var dårlig gjort. Så de passet godt på meg og på Espen, fikk tak i smerte teamet som faktisk fant en blanding som lettet på smertene. Dessuten så klarte jeg å "kutte" smertene da de kom som verst. Jeg lo litt av de, dette var virkelig ingenting mot det jeg opplevde uka før. Men dopet skal ha sin takk å (",) og det er trygt for meg å vite at det faktisk finnes noe som kan hjelpe meg når dette skjer. For det sånt som skjer med kateter. Fikk da ved femtida beskjed om å faste. Jeg trenger liten narkose ved kateter jobb og da må man faste litt. Legen sa at dette skulle fikses, men det skjedde ikke på en time eller to. det var greit, så lenge det skjedde mandag kveld. Da kunne jeg fortsatt våkne opp normalt på tirsdag og ha en flott tirsdag. Klokka ble sju og åtte. Espen og jeg satte oss, jeg lå, på TV stua. Måtte få med oss 71 grader nord. Jeg heier på Kjersti, hun var læreren min på Numedal FHS. Kul dame! Jeg lå der meg varmeflaske på ryggen som lindret det den kunne mot smertene, Hadde teppe, haug med puter og hvert 20. minutt så løp Espen etter sykepleier som kunne gi mer smertestillende til meg. Og de kom. Og Kjersti gikk videre til finalen. Og da var klokka ti. Vi begynte å lure på hva som egentlig skjedde med hele kateter skifte og spurte hvordan det lå ann, nå fire timer etter at de iverksatte den store "prosessen". Og da fikk vi beskjed om at røntgen legen hadde forstått det slik at dette kunne gjøres neste dag. Aldri har jeg blitt så forbannet før!!!! Det som ikke var akutt for han, var akutt vor meg. Han sløste med min tid! Fy skam. Og tårene kom i vill forbannelse. Og det ble satt i gang igjen. For dette skulle gjennom føres nå. Hilsen Tone-Elisabeth Simonsen! Jeg roet meg ned, etter hvert. La meg i senga, gjorde meg klar for natten og for byttet. Pusset tenner og fikk ett par ekstra doser som fikk meg til å fly vekk. Jeg sovnet, Espen satt ved min side og passet på. Klokka ett-to så skjedde det noe. Espen dro hjem og jeg ble klargjort med "operasjon skjorte" osv. Fikk på meg navneskilt på armen til og med. Og til slutt ble jeg trillet ned. Og det hele tok, da de endelig startet ved tre-fire tiden, ti minutter med skikkelig god skylling. Og uten narkose, bare en sterk "rus". De behøvde ikke skifte kateter. Ikke åpne en bandasje. Ti minutter! Alt var i orden og fikset, jeg var på overvåkning ved seks tida. Våknet opp og ble trillet til avdelinga klokka åtte. Det så ut til å kunne bli en fin tirsdag. Og det ble det. Jeg fikk endelig perm!! Tirsdag kom, jeg våknet og sto opp. Jeg dusjet, kanskje en time og Espen skiftet stomi på meg. Vi pakket sammen og dro til Lotta og Glenn. Formen steg jo lengre vekk fra sykehuset vi kom. Det var godt å kunne puste igjen. Det var deilig å se Aurora og Liam igjen. Vi satt der og slappet helt av. Fikk en flott gave av Lotta og Glenn, så personlig at det forblir en hemmelighet. Hi hi hi…                                            .Så på filmer, lo og skravla. Bare var sammen. Igjen. Klokka ble ti før vi kom oss hjem. Da hadde jeg sovna litt på sofaen til Lotta og Glenn og. Som alltid. Da vi entret Drømmeboligen ble jeg glad, uendelig glad. Jeg var hjemme. Og Espen hadde rydda, lagt sammen klær og pakket vekk noen esker. Det var godt å komme hjem. Jeg la meg på sofaen, med god hjelp fra min kjære. Han så til at jeg hadde alt før han gikk på rommet sitt. Og der sovnet jeg igjen gitt. Elsker å sovne på sofaen til Tvèn. Jeg leste litt da jeg hadde våkne stunder. Tok medisiner da klokka sa det. Og uttpå natten så la jeg meg. Med god hjelp igjen fra min prins. Min deilige prins. Og da han la seg og vi lå hud mot hud, var det som å være i paradis. Deilig og få ligge inntil mannen min igjen og kjenne varmen fra kroppen hans. Vi sov godt den natten. Onsdag våknet vi av en alarm. Ikke vekkerklokka, men smertepumpa. Den var tom og trengte en ny kassett. Så det var bare rett opp av senga og inn i klærne. Og rett inn på sykehuset. Jeg skulle til sykehuset, det var planlagt. Men det bare skjedde litt tidligere og bråere enn det vi hadde planlagt. Men jeg skulle inn tidlig for å planlegge de neste 24 timene med smerteteamet og legene. Espen kjørte meg inn han, dro hjem igjen og slappet av. Jeg fant senga mi, på rommet mitt og fikk det jeg skulle av medisiner og slappet godt av der. Fikk også fikset opp i masse sosionom ting osv. Og jeg fikk igjen perm til neste dag. Med medisiner i bagen og etter ett besøk av mamma, Knut og søsteren til Knut så kom Espen og hentet meg. Litt shopping av mat og mye bevegelse gjorde meg godt. Det var deilig å møte mennesker igjen. Denne dagen så hadde jeg faktisk spist seibiff til middag og sviske kompott til dessert. Og jeg hadde gått mye. Og nå var det ordentlig fart på magen min. Og jeg var glad! Overlykkelig! Vel hjemme så koste jeg meg med litt rydding og hus stell. Jeg leste og skrev. Jeg tenkte og slappet av. Og jeg koste meg på sofaen og med min kjære. Jeg snakket med døtrene mine. Jeg la meg med min mann og jeg våknet med min mann. Deilig. Torsdag kom. Mamma og jeg hadde planlagt shopping dag på strømmen. Først så hentet de meg og vi dro til Ahus. Medisiner og snakk med legene. Fortsatt så går ting bra og vi kunne løpe videre til storsenteret. Knut kjørte oss og dro videre hjem til en deilig guttedag for seg selv. Mamma og jeg hadde en deilig avslappende og skikkelig kosedag sammen. Litt god mat først. Masse snoking og litt shopping av juleverksted ting og pynt etterpå. En is og kaffe, faktisk med Lotta å! Hun rakk innom en kjapp tur. Og etter fem timer på senteret så tok vi taxi hjem. Vi skulle lage pannekaker og kikke på det fine vi hadde handla. Gleder oss til å ha små juleverksted for oss selv fremover. Mamma skal være litt sykepleier for meg nå. Slik at Espen med lett hjerte kan dra på jobb og slappe av. Komme seg inn i rutinen og livet igjen. På senteret så fikk vi låne en fin rullestol. Men denne gangen hadde jeg litt annerledes motor. Litt eldre, men så absolutt ikke mer krevende. Den går på mindre enn den andre jeg har. Og vi hadde bare en bulk (",) dessuten så trengte jeg ikke noen kjapp motor denne gangen. Det som er deilig med rullestol er at jeg kan gå det jeg orker selv. Da har vi alle varer på stolen og jeg kan støtte meg til den mens jeg går. Det blir lettere for meg å bevege meg. Og orker ikke bena mer så kan jeg sitte. Vi har søkt om egen stol nå, men ting tar tid. Vel hjemme fikk jeg rydda mens mamma lagde pannekaker. Vi satte oss til bords, mamma. Espen og jeg og spiste oss gode og mette. Pannekaker med blåbær syltetøy på. Nam nam…                                            Takk for deilig syltetøy Knut (",) Fredag våknet vi av ett hylekor igjen. Har på vekkerklokka å, men vi sover så utrolig godt når vi nå endelig er sammen igjen. Men smertepumpa sier ifra den og det våkner man av. Og da er det bare å få vaska seg, kledd på seg og dratt til sykehuset. Vi var vel på sykehuset ved halv ett tida. Fikk medisiner, bytta WAP nål, alle smertepumper satt i gang igjen og alle medisiner jeg trenger til imorra pakket i sekken. Mens vi var der fikk Espen opplæring i oksygen. Jeg har oksygen pumpe hjemme nå, noen ganger når jeg blir ekstra døsig pga medisiner for eksempel, så er det godt med litt hjelp. Magen min er så full nå av kreft og vann. Og litt avføring, men det kommer seg nå med hjelp av sviske kompott. Jeg har funnet en perfekt ting som virkelig får magen i gang, jeg er så glad for det!! Den er i gang igjen!! Men uansett så er det noen ganger ett ganske så godt trykk i magen og opp mot lungene. Har nok fått litt smuss på lungene nå også. Men oksygen er fortsatt bare til hjelp hjemme, har ingen behov for å ha det med meg ut enda. Så vi dro fra sykehuset med masse utstyr, for det er ikke bare en oksygen kolbe vi snakker om. Det er generator og forskjellige kolber. Skikkelig system. Det er godt å ha en mann som ikke er redd for å lære nye ting, han synes det er litt spennende når det først kommer til stykket. Har er jo sanitetsmann i forsvaret (",) Han har ikke fått satt veneflon på meg enda, men plutselig en dag så sitter han vel og gjør det å. På veien hjem så hoppet vi innom Hjelpemidddelsentralen og hentet en flott rullestol. Beina mine er som sagt grusomt store nå og noen ganger har jeg store problemer med å gå. Da er det godt med litt hjelp (",) Etter rullestol hentinga så dro vi videre til IPG, firmaet som leier ut hus over hele verden. Vi ville si hei til hun som ordna hele turen for oss og vi skulle levere en GPS vi hadde lånt der nede. Det var godt å kunne gi Trine en god klem for den flotte turen. Det er en av de mest fantastiske gavene vi noen gang har fått. Opplevelse for flere liv! Tanken på å få komme hjem til huset på fredag ettermiddag, til helgen og bare kos, var en deilig tanke da vi hadde fått gjort de ærendene vi skulle gjøre. Bare en kjapp tur innom butikken for å handle god mat til fredagskvelden og Idol. Jeg får ikke spist biff, men jeg kan spise kylling fileèt. Og da med pommes noisettes og peppersaus til. Vi kom på ideen natt til fredag og ble sultne med engang (",) Så i kveld blir det kos med deilig mat og gode programmer på TV. Og det i Drømmeboligen! På butikken så skjedde det jo noe superfestlig da. I dag har formen min vært så bra og jeg har "løpt" rundt, ruset på livet. Er bare strålendes glad og storkoser meg ved bare det å kunne bevege meg og snuse på lufta. Så jeg var litt tøff og hoppet inn og ut av bilen, skulle være med på alt. Det er også viktig for meg å få bevegd meg med tanke på magen. Så jeg blir alltid med på handling av matvarer for eksempel. Har alltid en handlevogn som jeg lener meg på, da er går det veldig bra. På vei ut av Skedsmo Senteret så klarte føttene mine å snuble i den lille teppe opphøyningen som ligger i gangen der. Og tømmer beina mine klarte ikke å stable seg. Jeg klarte ikke lande på beina, klarte ikke å få opp arma slik at jeg tok meg imot. Men jeg klarte å snu ansiktet og lande på venstre kinn og redde nesa mi. Rett mageplask med hele mine 160 CM. Og da jeg lå der ble jeg veldig redd, begynte og grine. Det gjorde litt vondt fysisk, veldig vondt psykisk og man stresser seg litt opp i panikk om at noe gikk galt. Har jo stomi pose, to urinposer, ledninger og rør og smertepumper. Og det å lande på pupper som ikke er der, men en WAP nål i høyre pupp, det var ikke super deilig. Stakkars Espen ble så redd og kom løpendes til meg. Jeg klarte ikke å bevege meg. Som sagt så blir du slått litt ut av at man faller så ille, av så lite. Og jeg kjente litt strekk her og der. Og det er jo ikke å stikke under en stol at med min kropp så skal det ikke mye til før noe knekker. Og det orka jeg i alle fall ikke å begynne med nå i helga! Espen kom og fikk løfta meg opp. Først på knea, noe som er ganske så vondt for da strammer huden seg enda mer, deretter helt opp. Og det var tungt for prinsen min, men han klarte det han. Han har jo hulken krefter (",) takk gode gud for at det var Espen som var med. Og at jeg ikke var alene. Ikke det at jeg har gått så mye alene i det siste. Vel oppe på beina og med gråten under kontroll så begynte vi å smile litt av det. Espen måtte innrømme at det så litt komisk ut. Og når det gikk så bra som det gjorde så må man bare le av det. For ingenting gikk galt. Alle ting fungerer, ingen blåmerker eller noe. Bare ett fotspor i ansiktet og litt stiv i ryggen. Det er verre å tenke på at kroppen er blitt så dårlig fysisk. Det sårer. Men når jeg har det så godt mentalt så veies det opp igjen (",) Litt tømmerbein stopper ikke denne dama, jeg reiser meg jeg! Endelig hjemme så fant jeg sofaen. Med en lefse med julesylte i den ene hånda og varmflaska godt plantet i ryggen. Der var det godt å sitte etter dagens strabaser. Og her har jeg sitti i ett par timer nå (",) storkoser meg med hjemmesiden, dagbok skriving og bare full avslapning. En av de deiligste kveldene på lenge. Og vi har ikke startet på middagen og TV kvelden engang (",) tenk dere det blir perfekt kveld?! Jeg håper virkelig at dere der ute har det like flott og nyter kvelden like mye som det vi gjør. Ta vare på hverandre og kos dere. Nå avslutter jeg en mindre dagbok for denne gang, egentlig litt stolt av meg selv nå, he he. Helgen blir som den kommer, kanskje litt kjøretur og luftings for oss turtelduer (",) oppfordrer alle til å være flørtende kjærester i helgen. Vær barnslige!!! Vi snakkes folkens, masse gla i dere. Ha en flott helg!! Masse klemmer fra Snublefot og Hulken (",)   Mandag 12 november 2007 Skrevet av:   Tone   Mandag 12. november 2007 Helgen med snørr (",) Ja da var helgen forbi, vi hadde mange fine planer, noen ble til andre ble annerledes. Men vi har storkost oss som alltid. Fredagen ble herlig med Idol, kylling fileèt, pommes noisettes og peppersaus. Magen funker så bra nå at jeg kunne unne meg en skikkelig middag. Kylling er jo lett fordøyelig og saus og poteter blir jo bare mos. Så vi storkoste oss og ble gode og mette! Ble litt overraska at Marius gikk ut, er ikke helt sikker på om Linnea har det som trengs. Jeg stemte på Kim Rune og Bjørn "ett eller annet". Nr 4 og nr 8. Det er så moro å se han Bjørn synge, han har liksom en kongsberg knekk i kroppen, men liksom på feil sted i kroppen. Men han har råflott stemme!  Det er rart hvordan man kan bli så opphengt i ett program. Idol, "So you think you can dance" og 71 grader nord. Må bare følge med. Fredagen ble sen og jeg sovna på sofaen som alltid. Espen kommer ned og sjekker formen min nå og da, og der ligger jeg å sover som oftest (",) Han vekker meg så søtt og får meg til sengs. Pakker meg inn med varmeflasker og gjør klar alt av medisiner ved siden av meg. Passer så godt på meg atte. Lørdagen kom og vi klarte vel også denne dagen å forsove oss. Vi er blitt flinke til det. Men det er så deilig å ligge inntil hverandre og kose om morgenen. Det å skru av vekkerklokka bare for å smurfe litt til gjør det lett å sovne igjen. Litt for sent, ikke altfor mye, kom jeg meg til sykehuset for å få den daglige dosen med medisiner som jeg ikke kan få hjemme. Espen var ikke i form, så jeg tok Taxi til Ahus. Jeg skulle ut på tur alene (",) Og det følte litt spennende og godt. Kom meg til sykehuset og fikk det jeg skulle av medisiner. Vi planla neste dag og avtalte tid til søndag. Etter sykehusbesøket kom jeg meg til Strømmen Storsenter. Jeg hadde ett par ærender jeg måtte gjøre. En tur til apoteket og deretter til Panduro Hobbybutikk. Jeg trengte noen materialer til en kalender jeg skulle lage til Aurora den kvelden. Apoteket var en festlig opplevelse. Jeg "løper" nå rundt med to smertepumper fast til puppen. Den ene med min vante gode smerte medisin og den andre med det lille ekstra som jeg har hatt behov for nå og da den siste tiden. Bruker krykker for å kunne støtte meg og få med meg beina i tilfelle knall og fall (",) Og dette var veldig rart for mennesker å se tydeligvis. Ei jente på 28 år med rosa hår og så mye rart utstyr, de var stirring til de grader. Jeg måtte le!! Men det er jo kult at jeg ikke går ubemerket hen (",) He he…                                          er litt redd for det jeg. Apoteker er jo en super effektiv affære, det tar nesten ikke noe tid å hente ut medisinene sine. Men jeg hadde god tid jeg så, satt bare å koste meg jeg. Og kikka på mennesker som kikka på meg (",) og etter en liten halvtime så hadde jeg fått alt mitt. Deretter gikk turen til Panduro, min nye favoritt butikk. De har så mye kult til juleverksted og andre ting. Har kjøpt ett par "ferdig" pakker der, pakker som inneholder alt du trenger for å lage julepynt for eksempel. Og de er ganske så billige å. Så mamma og jeg skal kose oss fremover med å lage mye flott til jul. Gleder meg spesielt til grisene som jeg skal lage (",) Jeg fant alt det jeg trengte til kalenderen til Aurora, brukte ikke hundre lappen engang. Det er så mye fint man kan gjøre bare kreativiteten først setter i gang. Det er så moro og så godt å gå hodet litt i gang igjen. Deretter gikk turen til Lampeland, jeg hadde fått oppdrag fra Espen. En lyspære! Og ikke hvilken som helst nei. Den skulle være sånn, sånn og slik. Klarte det jeg (",) Stolt Tonelonekone! Tuslet videre til siste ærend som var forsinket gave til svigerfar. Filmen:" Kunsten å tenke negativt". Har en liten morsom greie med far om at han er litt av an grinebiter. Men han er blitt så mye bedre og vi har snakket mye sammen etter at jeg ble syk og han ble syk. Så nå bare tuller vi om at han er en liten pessimist, men egentlig så lurer det seg en optimist under der skjønner dere…                                         .Han vil bare ikke innrømme det helt enda, he he. Vel hjemme fant jeg snørrvalpen min på rommet sitt. Han satt der rød i øya og rød under nesa. Han er skikkelig snørrete og nyser hele tida. Og når han tar det skrittet og tar paracet, da er det ille. Men han overlever og har blitt bedre over helgen. Med litt omsorg og paracet, så går alt. Jeg tok meg en velfortjent hvil på sofaen etter en flott utflukt helt alene. Lotta og Glenn hadde henta meg og kjørt meg hjem fra senteret, men ellers så klarte jeg meg helt alene. Det var ganske så godt igrunn. Skal klare sjøl å veit dere. Og det å få bevege kroppen er jo så godt. Etter ett par timer på sofaen så gjorde jeg klar bordet til hobbykveld. Og det ble lagd kalender og bursdagskort til Terje. Så moro og det ble så flott. Skikkelig fornøyd ble jeg. Denne kalenderen til Aurora er en type flink-stor-pike kalender. Hun har dessverre begynt å våkne opp om natten for å ville sove hos mor og far. Men alle store piker sover jo i egen seng? Så for hver natt hun sover i egen seng så får hun klistre opp en stjerne på kalenderen. Og når hun har klart så og så mange stjerner, så kan hun ta opp en luke. Og under lukene, lurer det en hemmelighet. Så får vi se om det motiverer til å sove i egen seng. Er det noen der ute som har noen tips ellers? Tar gjerne imot tips og råd. Lørdag natt kom og Espen fikk lagt kona si. Veldig sent, men det var jo helg da (",) Jeg måtte bare kikke litt på Tv, det er jo litt kos og bare kunne være i koma foran Tvèn nå og da. Søndagen var planlagt til punkt og prikke. Opp tidlig, tidlig for oss på en søndag, for så å dra til Ahus for min daglige dose. Deretter skulle vi til Drammen for å besøke Tommy, Siri, Sivert, mor og far. Det var så altfor lenge siden vi hadde dem. Jeg gleda meg som en unge. Men formen til Espen var skrall stakkars. Han orka så vidt å kjøre meg til sykehuset. Jeg har fortsatt rommet mitt der, med to senger og alt, så han sovna der mens jeg fikk medisinene mine. Da vi dro hjem fant vi ut at vi heller ville be Drammen hjem til oss. Og det var ikke vanskelig. Mor og far pakket mat, brus, desserter og kaker. Og de kom hjem til oss, lagde ett herlig måltid, vasket og rydda litt og så satt vi bare og hadde en helt avslappende og rolig kveld. Vi så på filmen far fikk i gave, utrolig festlig fim. Noen ganger så må man kunne tenke litt negativt (",) for å kunne finne det positive. Vi hadde en deilig helg, selv om snørra kom og tok Espen. Han har hatt litt feber og stakkars, men som sagt, han overlever (",) han har vært flink gutt og tatt paracet og slappet av. Og han snyter seg! Det er regel 1 for å bli frisk av forkjølelse. Ikke ta heisen med snørra!! Få den ut!! Mandagen var den store dagen for min legetime på Balderklinikken i Oslo. Men da vi våknet skrek begge kroppene våre at dette ikke var dagen for noen legetime. Høres så dumt ut, men man kan være for skrall til å dra til legen. Og det var vi denne dagen. Jeg vil være litt i form og ha muligheten til å kunne snakke med legen den dagen jeg skal utredes og finne en naturmedisin. Så da ble det en anna dag (",) Og det var jammen godt. For i dag har formen til Espen blitt bedre og min. Vi har hatt tid til litt av hvert, til og med Ida kom på besøk. Det var så koselig! Altfor lenge siden jeg hadde sett henne og det gjorde godt da hun kom inn døra. Hun tok meg med på en liten luftetur, vi trengte litt matvarer og dro på butikken. Alle turer ut er godt for meg og jeg prøver å gjøre litt mer ut av det. Selv om vi bare skal ha noen matvarer, så dro vi allikevel til Coopèn. Større butikk, mye mer spennende utvalg og litt mer mulighet for meg å gå rundt og få i gang kroppen. Etter en shoppingrunde så satte vi oss ned og tok en soft is. Akkurat som Ida gjorde før da hun var liten visstnok (",) Så hun fikk en rundtur fra barndommen denne dagen. Vel hjemme satt Espen, han hadde fått fri hele dagen. Jeg hadde klart meg sjøl i dag å jeg. Med taxi til og fra sykehuset på dagen til og med (",) Det er så godt å kunne klare litt mer selv. Også spør jeg om hjelp når jeg trenger det ellers, det har jeg ingen problemer med. Men litt sta må man være. Men det var godt å se at Espen så litt bedre ut, for det gjorde han. Tenker formen bare blir bedre og bedre utover uka (",) Plutselig så er den gamle gode Prinsen min der igjen…                                          Vi fikk selvfølgelig med oss 71 grader nord. Og jeg er helt enig at Madelen er en verdig vinner!! Det var rimelig spennende og det at det var to jenter i finalen var kult. Men jeg er ikke sint for at Kjersti ikke vant (",) moro at hun var med da. Jeg satt og hoppa og hylte i sofaen, heia og sto i. Men Madelen fortjener seieren!! Gratulerer!! Nei, nå er det vel kvelden folkens. Og jeg må si det at denne dagboka var vel heller ikke ille lang?  Begynner å bli dyktig nå? Det er godt å kunne sette seg ned og skrive ned alt igjen. Liker å holde litt kontroll på livet mitt, det blir vel litt sånn når man blir syk. Man føler at man mister kontrollen på så mye annet. Da er det godt å kunne lese tilbake på ting man gjorde også videre. Hva gjorde jeg og hvordan var formen den dagen. Dessuten så er det så godt å kunne sette seg ned på kvelden og tenke over alle de små gledene man faktisk har opplevd den dagen. Man opplever dagen og de gode øyeblikkene om igjen. Og noen flauser, men da lærer man kanskje litt av dem? Vi snakkes folkens, dere får ha en flott uke! Jeg håper på snø denne uka jeg. Det hadde gjort ting så fint a gitt!? Kos og klem fra Tonelonekone og Espen   Dato: 14 november 2007 Skrevet av:   Tone   Hei og hå folkens! Nå skulle dere ha sett meg. Jeg sitter godt i sofaen, med varmeflaske i ryggen og godt drikke i glasset. I dag har jeg endelig blitt skrevet ut av sykehuset. Og ikke nok med det. Men mamma og Knut de hentet med på sykehuset i dag og ble med hjem, og de hjalp oss med og rydde huset. Vi har jo hatt det litt "travelt" i det siste og formen var jo rimelig slapp da vi kom hjem fra Florida. Så vi kom hjem og deretter har hele turen bare liggi spredd utrover huset. Espen har rydda og sortert mens jeg lå på sykehuset, men det blir mye rart uansett. Og når man er sliten så er det veldig greit å la bare ting ligg til imorra. Rydde og vaske litt slik at man kan kose seg til Idol, men ikke mer (",) Men i dag! I dag så har det blitt full ryddings, skikkelig deilig. Nå er vi kommet i gang. Og imorra så skal vi kjøpe en "sofabenk" til stua. Så får vi muligheten til å komme oss litt mer i orden her. Det er rart hvor lang tid det egentlig tar å flytte inn? Det er alltid noen esker som aldri blir rydda ut. Vi flytta jo fortsatt upakka esker fra Ullevål. Man må bare le av det (",) Ha ha ha…                                        Nei, nå blir det andre boller. Med mamma og Knut sin hjelp. Og på søndag så tok mor og far med seg masse pappesker. Det hjelper på det også. Og når lønninga kommer så blir det kommode, slik at klærne kan blir sortert. Jeg gleder meg masse. Og etter hvert får vi mulighet til å møblere gjesterommet. Det er så gøy å glede seg over slike ting, og spare opp til å kunne kjøpe det og det møbelet man ønsker seg. Slik at man får lagd rommet akkurat slik man ønsker seg, og det blir mye mer glede og moro når man har spart. Tror mange unge i dag får ting for lett. Jeg mener det er viktig å kunne glede seg til en ting. Da gleder man seg mye mer over det også. Og jeg merker nå med eget hus hvor utrolig deilig det er å kunne få kjøpe seg en ting, en pynteting eller ett bord. Og komme ett skritt videre til ett perfekt hjem. Drømmeboligen (",) og vi har det så deilig. Jeg koser meg sånn her jeg…                                       Det ble litt rare setninger, men dere skjønner detta dere? Har jo lest Tonisk i flere måneder nå (",) Ellers så har det skjedd lite her i huset. I går hadde vi en super koma dag. skulle være på sykehuset klokka to, tror dere vi klarte å forsove oss til det? Vi snakker klokka to på dagen. Og jada, The Simonsen klarte det fint. Godt sammensveiset i senga lå vi helt til klokka ti på to. Da jeg åpnet øyet og kikket på uret da, så fikk vi kroppen godt i gang for å si det sånn. Vi kom oss til sykehuset vi og fikk møtt de vi skulle. Det var ikke mye vi skulle gjøre, bare ha en samtale med smerteteamet. Og deretter dro vi rett hjem til den trygge gode boligen. Jeg på sofaen og Espen på rommet sitt. Jeg sovna godt i kroken min og der lå jeg jaggu meg hele kvelden. Fikk med meg en film seint på kvelden, sov kanskje noen lurer, men jeg husker litt av det jeg så (",) Espen har blitt bedre, han har ikke hatt vondt av å ta det litt med ro i det siste. Snørra er nå på returen. Og han har begynt å hoppe og sprett litt igjen, noe som ofte skjer om det er litt for mye ubrukt energi. Han er som en liten gutt, min søte prins. Så dagen i går var en fullstendig avslappende dag, noe kroppene våre trengte. Vi har jo i dag klart masse mer enn på lenge. Espen dro på jobb en tur, deilig å komme litt tilbake i de gamle rutinene. Og bare det å møte kollegaer og sjekke hva som har skjedd på jobb. Og etter at vi var så flinke og rydda i huset, så har vi bare tatt en hvil. Men det blir nok tidlig senga i kveld. For i morgen har vi planer!! Opp klokken ni, Strømmen Storsenter for handling av "sofabenk" og deretter hjem og sortere. Gleder meg. Også får jeg besøk av Marte mor senere på dagen. Hun er også sykmeldt om dagen, hun har operert mandlene. Så vi to sjuklingene skal rett og slett bare kose oss. Det var ganske så festlig forrige onsdag da hun ble operert. Hun var våken og klar ved to tiden, og fikk lov til å gå hjem. Men jeg lå jo bare noen etasjer over på samme sykehus, på tomannsrom med to senger. En til meg og en til Espen. Så hun ble fulgt opp av en sykepleier og fikk låne senga til Espen. Og der lå vi og snakket sammen om uka som hadde vært og spiste isbiter. Det ble noen tårer og dype samtaler. Det er så godt å ha sånne samtaler med venner. Det å kunne gråte sammen er viktig. Og Marte har vært med hele veien. Hun var der dagen før legene fortale oss dommen for ett år siden. Og vi snakket om mye rart og vondt den kvelden. Det passet meg perfekt at hun var der da. Hun har liksom alltid vært der hos meg på de akkurat riktige tidene. Så takk for det snupp!! Nei, da blir det takk for meg for denne gang. Hm, bare to sider med dagbok? Jaja, det har rett og slett ikke skjedd mer. He he, ikke dårlig for en nesten oppbrukt kreftpasient da (",) jeg får bevegd meg. Og snart får dere sladder fra juleverkstedene våre, da kommer dere til å bli så missunnelige. For vi kommer til å ha det så koselig!! Med lys, varme, glede og mye moro. Skal lage masse julepynt og noen gaver. Og jeg har en plan for hvordan jeg skal pakke inn gaver i år. Og hvordan til og fra lappene skal være. Oi oi oi., det er så stas med jul!!! O Jul med din glede!!! Også må vi prøve å få tatt en tur til Sverige, jeg trenger sennep til julesylta mi. Noen som blir med på tur til Sverige? Espen sier han ikke vil dra på noen utenlandsreise med meg med det første. Lurer på om Svensketur inngår der? (",) Ha fortsatt en flott uke, det skal selvfølgelig jeg (",) Legger meg med ett smil og våkner med ett smil! Sove godt og drømme søtt…                                       .. Klemmer fra Tonelonekone og Espen uten snørr (",) P.s, God tur til folket som skal til England og Danmark. Og jeg vil også ha aniskringler (",) hørtes godt ut. Har sagt til Espen at vi burde ha en egen oppskrift side på hjemmesiden. Han synes det hørtes litt rart ut, he he. Men det har blitt noen oppskrifter nå…                                          Dato: 17 november 2007 Skrevet av:   Tone   Tjohei!! En ting skalvære sikkert Audhild, og det er at jo flere ganger man har vært innlagt, blitt stikki med sprøyter og andre lege ting, så blir man IKKE tøffere! Jeg har bare blitt veikere. Tenkte kanskje jeg ble herda da jeg måtte ta blodprøve så ofte mellom cellegifter, men akk nei. Du får nervene utenpå huden til slutt. Og du skal se sykesøstrene blir svette i panna hvis de må sette veneflon på meg. For jeg er en krevende pasient (",) de pleier bare å ringe på anestesi lege med engang, haha. Ikke tør de å prøve og de får rett og slett ikke lov til å prøve alltid heller. Ett stikk er nok!! Er derfor ekstremt glad i WAPèn min (",) Da er det bare ett stikk også er det greit. Nå har jeg jo smertepumpe, så jeg har alltid en eller annen "åpning" som kan brukes hvis jeg skal få medisiner. Veldig greit og enkelt. Nå har vi vært ute på handletur, vi fant akkurat det vi ville ha. Men nå var prisen 5 ganger dyrere!! Så da må vi vente litt til (",) Men da blir det bare enda mer kos når vi kan kjøpe oss det. Ellers så gikk jeg litt bananas på REMA faktisk. De hadde så mye fine juleting, litt pynt og gavepapir osv. Det var ikke dyrt heller, men jeg tenkte at det var altfor tidlig. Også skal vi snart på harry tur jeg, mamma og Knut. Men jeg lot følelsene ta overhånd jeg (",) Og handla inn det jeg ville ha av de søte, varme og koselige juletingene. Det har klødd i fingrene mine ganske så ofte når jeg har vært i butikken, har så mange planer og ideer om hva jeg vil gjøre og hvordan huset skal pyntes. Men så må jeg roe det litt ned med tanke på pengeboka, også er det jo litt tidlig da. Og jeg er glad jeg venta litt, for det jeg fant i dag var helt perfekt! Så etterpå blir det gjort om til juleverksted på bordet her!! Det er nå bestemt! Og da blir jeg så veldig rastløs, gleder meg sånn til desember og jul. Og jeg gleder meg sånn til at dagene kommer og at jeg bare kan stå opp og nyte juleforberedelsene. At jeg bare kan stå opp med smil og utnytte dagen! Gjøre det jeg har vil og har lyst til. Kroppen må bare følge med (",) Har ikke tenkt å bli dårlig før jul nei. Det er en ting jeg må legges inn på sykehuset og få gjort før jul, og det er ett kateterskifte. Men det er bare en dag, så det skal jeg nok klare (",) Dessuten så er jeg inne hver fredag og får skifta bandasjer på kroppen. Det er en trygghet for meg å se jentene mine på Ahus, og det er godt å snakke med smerte legene. Vi har en kjempeflott dialog og det er aldri noe problem om noe plutselig ikke skulle funke angående smertelindring. Det er trygt å vite det! Da er det bare rett inn og få hjelp. Sykepleierne på Ahus har vært helt utrolige den siste tiden. Egentlig fra første stund, april 2004, så har de alltid støttet oss på en spesiell og god måte. Men de ukene og de dagene hvor jeg lå "for døden", så støttet de oss og hjalp oss på en fantastisk måte. Tror nesten de hadde det like tungt som om de skulle vært i familien vår. Og det var ett par netter der, da vi forsto at dette faktisk kom til å gå bra denne gang, hvor vi hadde lange samtaler til langt utpå natta. De er og har vært mine beste støttespillere denne sykdomstiden. Og det har jeg alltid sagt. At sykepleiere gjør helt klart en like viktig jobb som det legene gjør. De redder livet til pasienten like mye som det en lege gjør under for eksempel en operasjon. De har vært gode lyttere for meg flere ganger hvor jeg har trengt å ha gode ører. Tusen takk til Syd11 på Ahus. Uten deres støtte så hadde jeg ikke hatt det så bra som jeg har det. Og dere gjør alltid sykehus oppholdene mine lette og erfaringsrike. Så tusen takk jentene mine (",) Nei nå skal jeg lage julebordet mitt (",) Oi oi oi. Jeg skal ta bilde av det så dere får sett hvor fint og hyggelig det blir her. Har jo ikke lagt ut ett eneste bilde av huset engang, tenk det!! Nei, nå skal det bli andre boller. Og Florida bilder selvfølgelig. Av bleike Tone (",) He he.. Ikke det at de andre var skikkelig brune de heller da. En ting bare, har dere noen tips om hvor man får kjøpt anisstjerner, tørka appelsiner, kanelstenger, vaniljestenger osv litt billig? Jeg skal lage advents lysestake fat (",) Har et flott brunt fat som jeg tenkte på å legge litt forskjellige tørka ting oppi. Også har jeg fått fire flotte kubbelys av mamma som skal stå nedi. Da tenker jeg det kommer til å dufte godt i huset. Og nærmere jul blir det appelsiner med nelliker i og pepperkaker. Da er jula i huset. Men det er absolutt ikke enda da (",) Skal klare å holde meg litt til. Advents lyset må jo være klart til første søndag i advent da. Og tips til dere alle, dra på REMA og sjekk ut juledillet de har der. Jeg ble skikkelig overraska over hvor mye koselig flott de hadde der. Kjøpte en pakke med små, rød klesklyper som er bindt sammen med hyssing og har noen søte små nissebarn på. De er vel påtenkt som kalendergave holdere, men jeg tenkte på å henge de opp på veggen til julekort. Så får jeg bare håpe at vi får noen julekort i år å (",) Elsker julekort, men er ikke flink til å sende selv. Fy skam Tone!! Skal få sendt noen i år, det er jo ganske så koselig å sitte og skrive kort. Okei, da må jeg løpe. Hadde faktisk ikke tenkt på å skrive dagbok, det begynte som en hilsen på gjestesiden. Også så jeg at hilsenen bare ble lengre og lengre (",) Så jeg flyttet den over hit jeg, også ble det en liten dagbok i dag å. Det gjør vel ikke dere noe? He he…                                     Ikke det at det skjer så mye spennende i livet mitt, men jeg må bare skravle litt med dere og fortelle. Imorra gleder jeg meg veldig, da skal vi feire bursdagen til Aurora. Det blir 6 barn på besøk hos Lotta og Glenn. Og som den super kule tanta jeg er, så har jeg planlagt en lek. En sånn fiske lek, der barna står på den ene siden av døra og jeg på den andre. Og imellom oss så har vi hengt opp ett laken sånn at de ikke ser hvem som er "fisken". Også fisker de med en fiskestang, og er de heldig så får de napp. Kanskje en godte pose? Tror det blir en godtepose gitt (",) Gleder meg som en unge. Det er vel mer morsomt for meg en for dem tror jeg. Nå har jeg vel sagt ha det til dere en to-tre ganger. Nå skal jeg se om jeg klarer å nøste opp. Nå skal jeg lage julebord, tenne lys for Grethe Kausland, Trond Kirkvaag og deres familier. Og i varmen, lyset, kosen og tryggheten jeg har her, så skal tenke på de der ute som trenger en god tanke. Også skal jeg bare nyte…                                     .. Tenker på dere, takk for støtten og omtanken dere gir. Ha fortsatt god helg!! Klemmer fra Tonelonekone og Espen uten snørr (snart er vi fru Nisse og herr Nisse)   Dato: 23 november 2007 Skrevet av:   Tone   Natt til fredag, 23. november 2007 Tjohei nisser, tusser, kjerringer og troll!! Her snødde det så flott i dag gitt, og nå har det regna vekk. Men det ser ikke jeg nei, her er det fortsatt hvitt i mine øyne (",) Jeg kan f å lov til å se litt syner…                                    Nå sitter jeg her på sofaen min igjen da, slapper av litt med TV og sviske saft. Varmeflaske i ryggen og en på magen. Koser meg. Har vært på bursdagselskap dag også. Det er så mye bursdagsfeiring i november atte (",) I dag ble stefar Knut hele 66 år!! Så gratulerer så mye, stor stas og kunne endelig få gjøre som du vil (",) He he…                                    På tirsdag så skal vi til Drammen, da er det svigermor Mette som feirer år. Men hun er en dame, så vi sier ikke hvor gammel hun blir (",) Det har da skjedd både det ene og det andre siden sist. Har jo faktisk ikke skrevet dagbok siden lørdag. Det er jo nesten lenge siden. Har skrevet en hei og en hallo på gjestesiden men, det blir jo ikke det samme. Skreiv vel litt om hvordan det gikk med bursdagen til Aurora på søndag. Det var så festlig. Familie, venner og 6 barn, hyperaktive på ekstremt mye sukker. På en søndag (",) Det er godt å være tante. Vi kunne dra før leggetid vi (",) Vi kom litt sent, jeg og Espen. Espen ble litt redd for at pølsegryta skulle være tom, men ingen fare. Lotta vet, at når Espen kommer på pølsefest, da må da være mye pølser i gryta. Og han spiste og åt. Til og med jeg klarte en hel pølse uten å få pølsefeber! Det gikk faktisk bra, ikke kvalm eller noe. Det var godt det. Og etter en liten pause så smakte jeg på Lottas gode sjokolade kake. Espen tok helt av som alltid (",) Han får pølsefeber og kakefeber. Men denne kvelden så satte Glenn i gang ett spill på TVèn da de fleste gjestene hadde dratt. Sånn hvor man holder en eller to elektriske duppeditter som sender stråler til Tvèn, som gjør at du kan spille bowling, tennis eller bokse. Og Espen blir rimelig engasjert da. Han tapte mot Aurora i tennis, men vant i boksinga. Da spilte han alene da. Og han var rimelig svett og sliten etterpå, så de pølsene og kakene ble trimma fort bort. Jeg hadde jo planlagt fiskespill for barna og dere kan ro det var poppis. Kjempegøy, både for meg og dem. Hadde klippa ut en fisk til dem hver, av ett A4 ark, og skrevet navnet demses på. Og på det arket hang det en godtepose med litt av hverten i. De koste seg masse!! De fiska og de spiste og de løp. Aurora fikk dukkehus av Mimmi og masse forskjellig møbler. Kan tro hun var stolt. Så nå går det i dukkehus der, men da er jo den julegaven i boks. Man kan jo kjøpe lamper og alt. Det var deilig å komme hjem på søndagen, sov godt den kvelden der. Magen var mett og jeg hadde lekt sammen med Aurora i dukkehuset, mens onkel boksa seg ferdig. Og dagen etterpå var planlagt som juleverksted dag med mamma. Gleda meg masse til det!! Mandagen kom og mamma kom. Hun hadde med seg en deig, sjakkruter. Det er de bestestese julekakene som finnes! Hun bakte ut deigen og stekte de. Vi måtte selvfølgelig smake på noen. Sånn er loven, man må alltid smake på julebaksten før den går i kakeboksen. Også gikk den i kakeboksen. Men det som er så dumt er det at denna "låsen" på tupperware boksen hadde ryki! Det var jo bare å åpne boksen og forsyne seg om man ville smake mer?! Og det gjorde vi gitt. Og det hjalp jo ikke da mamma sa at hun skulle nok klare å lage en deig til før jul. Da datt samvittigheten av, idet vi løp til kakeboksen for å forsyne oss mer (",) Og i går, onsdag, så spiste Tove og jeg de siste kakene. Med god samvittighet!! Ellers på mandag så var mamma og jeg ganske så dyktige. Mamma lagde en hel nissefamilie og jeg lagde en hel grisefamilie. Også begynte vi å pusse på noen finerhjerter som skulle males røde og grønne. Så da tirsdag kom kunne vi bare fortsette med hjertene, pluss at vi lagde noen kort. Mamma måtte lage bursdagskort til Knut og dessuten så hadde de 4 års bryllupsdag på onsdag å. Hun lagde vel noen til og fra kort også. Jeg malte finerhjertene, røde og grønne. Også lagde jeg bursdagskort til Knut. Sånn ved halv sju tida kom Knut tilbake for å hente mamma og da slang jeg meg like godt med på turen til Jessheim. Gaven til Knut skulle handles inn og dessuten så følte jeg for å lufte meg litt. Avtalte med Idamor at hun skulle møte meg på Jessheim senteret klokka åtte også skulle vi ta en etterlengtet kaffe date på Gartneriet kafè. Det er liksom stamstedet vårt (",) Der har jeg hengt mange kvelder der. Og dager egentlig. Det var så koselig og godt å komme seg lit ut blant folk og skravle med Ida. Stakkars, hun blir jo helt svett i øra. Jeg bare skravler og skravler noen ganger. Men vi hadde det kos da, jeg stor koste meg i alle fall. Det var akkurat det jeg trengte. Pluss at jeg fant noen herlige kakebokser på "Kremmerhuset". De er flotte rød og perfekte størrelser. Skikkelig julete!! Så jeg måtte spandere på meg en liten og en stor (",) Og der lå det kaker oppi. Men den låsen var ikke bedre enn på tupperware boksen gitt. Jaja, du får bare bake mamma (",) he he…                                    Onsdagen kom og da var det duket for besøk av tante Tovemor. Men dagen startet veldig tidlig for min del, klokka åtte måtte jeg til sykehuset. Hadde telt feil på medisineringa mi på smertepumpa, så den gikk tom klokka åtte på morgenen. Og apoteket åpnet ikke før ni og det var ikke sikkert om de hadde lagd kassetter ferdig til meg så tidlig? Og det er en steril prosedyre som tar en time, så det er liksom ikke bare å kaste sammen noen medisiner i en kassett. Men det ordner seg alltid for snille jenter (",) Jeg dro på sykehuset slik at jeg hadde sikkerheten der hvis jeg skulle få smerter. Også ringte apoteket og fortalte det at kassettene faktisk ble lagd ferdig dagen før til meg. Så de lå klare, hurra! Så da ble det sendt en takstameter bil fra apoteket til Ahus med medisiner til snille Tonelonekone. Også ordna alt seg (",) var hjemme klokka elleve, kasta gubben ut av sofaen og slang meg sjøl i. og der lå jeg til Tante Tove ringte fra parkeringsplassen. Hun var ikke helt sikker på hvor hun skulle gå. Men hun fant fram hun (",) det lyser jo av Drømmeboligen!! Og det var gaver på gaver til alle sammen. En smarties julekalender på deling til Espen og meg, godteri til rottene og godteri til Nanook. Blomster og en flott glass engel. Så bortskjemte ble vi da! Det ble så mye skravling og klemming at jeg helt glemte å vise fram huset. Vi lagde oss te og satte oss ved juleverksted bordet og bare skravla. Tror ikke det var ett minutts pause i noens munn (",) og Tove hadde selvfølgelig med seg skrytealbum med bilder av barna. Den skjønne Ina. Så spiste vi litt lefser og skravla videre. Må jo ha drivstoff for å kunne skravle. Klokka ble vel halv sju da Tove dro hjem. Og jeg la meg på sofaen og der lå jeg resten av kvelden faktisk. Så det var nok ikke dumt gjort det. Jeg trengte å slappe av litt jeg da. Espen kom hjem ved åtte tida og kyssa litt på meg. Han hadde vært på poker med gutta, fikk andreplassen. Ny runde om to uker igjen. Blir nok første da (",) kan ikke holde på sånn. Ved tolv tida klarte jeg vel å holde øya oppe mer enn i ti minutter sammenhengende. Sa da satte jeg meg i sofaen og sjekka ut hjemmesiden og mail. Klokka ett fikk jeg tlf fra en annen nattevandrer, nemlig Hilde. Også ble det skravling igjen (",) til halv tre. Men da var jeg klar for senga å. Det er sånn at når jeg skal legge meg så roper jeg på Espen og spør om han gidder å legge kjerringa si. Jeg har så mye vann i beina nå så jeg klarer ikke bære alt jeg skal ha med i trappa selv. Bare kroppen min klarer jeg (",) så Espen kommer ned og henter lass på lass med varmeflasker, veska mi, drikke, sviskesaft og glass. Medisiner og blader og vet ikke hva. Og på morgenen så skal alt ned igjen (",) og han bærer. Han er så snill og god atte. I dag så har det vært en ganske så frustrerende dag egentlig. Magen har gjort meg litt usikker de siste to dagene. Den har liksom ikke fungert like godt som det den har gjort siden den startet igjen. Da blir jeg litt redd. Blir redd for at jeg ikke overlever ut 2007 som egentlig akkurat nå er det viktigste for meg. Jeg vil få med meg jula. Må bare få med meg den!! Jeg har jo julegaver og gi bort og julekort å skrive (",) men det kommer mye luft og i natt kom det mye flytende. Men jeg vil at det skal komme litt mer tyktflytende også. Da er det sikrer liksom. Men jeg tar alt det som komme rut som positivt jeg. Men i alle fall så det gjorde meg litt usikker, så humøret var litt nede i dag. Espen og jeg dro innom Glenn, svoger, og kikka på det nye golfsenteret hans på dagen i dag. han har startet ett inne golf trenings senter på Skedsmokorset sammen med en kompis. Det så veldig bra ut, mye kult utstyr. Så er det noen som ønsker å trene på golfen, så ikke la vinterværet stoppe dere. Her har dere virkelig muligheten til å slå noen baller og trene svingen (",) Espen prøvde seg og det var jo festlig å på. han har aldri spilt golf før, men innebandy. Også er han sterk veit dere. Men det er ikke styrken som teller i golf, det er teknikken og den hadde han ikke helt inne. Men han klarte ett par bra slag tilslutt. Vi dro videre og hentet noen medisiner til meg. Og da ble jeg skuffa igjen. Apoteker skuffer meg dessverre ofte når det kommer tilnæringsdrikker. De lover at det er inne da og da, men er det aldri. Det er en spesiell type som jeg liker godt og når magen er som den er nå, så er det næringsdrikker jeg liker å drikke. Det gjør ting litt tryggere. Gleda meg masse til å hente det, også hadde de ingenting på navnet mitt. Og det er ikke første gangen det er blitt rota bort. Og dette var på et annet apotek også. Så da ringte jeg heller apoteket som ligger nærmest oss og bestilte på nytt. Så får vi se på tirsdag om de er kommet inn da. For det var det dama i tlf sa til meg (",) nemlig!! Så da ble ikke dagen bedre. Magen funka ikke helt hundre og jeg hadde ikke noen næringsdrikker. Uff, det var synd på meg!! Vi dro hjem og jeg slang meg på sofaen med ett sviskeglass og en Biola. Går på antibiotika så jeg liker å ta en liten Biola shot nå og da (",) der sovnet jeg etter å ha inntatt shotene. Espen kom løpendes ned å vekte meg klokka ti på halv sju, vi måtte jo gjøre oss klare til bursdagselskap!! Og da jeg begynte å bevege meg så kom det ting i posen gitt. Både tykt og tynt (",) så da ble humøret bittelitt bedre. Men litt utrygg var jeg enda. Har hatt litt økende smerter også i det siste. Vi fikk nå i alle fall kommet oss i bursdag. Og der ble vi møtt av bursdagsbarn og gjester og masse klemmer. Og vi som var gjester fikk også gaver?! Det var ett par venninner av mamma der som ga oss en flott julekrans til å ha på døra og en flott blomsteroppsats. Med svibler. Og jeg elsker svibler!! De lukter så godt når de kommer ut. Er helt avhengig av de blomstene på denne tiden av året. Så vi var like heldige som Knut igrunn. Vi fikk servert mat og en deilig bløtkake. Og spiste oss ganske så mette. Igjen. Og jeg da, med magen min, sitter her med sviskesafta igjen (",) men uten mat og drikke, duger helten ikke! Jeg må jo bare prøve meg fram. Og jeg tygger godt og lenge. Og jeg spiser ikke hva som helst. Så vi får se hvordan dagen fremover blir. Imorra skal jeg til sykhuset, det er fredag og dags for rengjøring av kateter og WAP. Og så skal vi nok få bukt med de smertene som er kommet de siste dagene (",) så det betyr vel egentlig at jeg kanskje bør legge meg nå? Jeg håper alle der ute har det bra og koser seg i regn, snø og sludd. Det blir hvit jul skjønner dere, den kommer snart nemlig. Også får jeg se om gubben og jeg klarer å legge ut bilder fra Florida til slutt og kanskje ett oppdatert bilde av oss selv. For nå er håret mitt ganske så kult igrunn, litt punkete liksom. Også skal jeg ta bilde av adventfatet mitt når det er lagd. Ha en flott helg der ute, Idol imorra! Det vil si sofaen klokka åtte, med god mat og drikke. Og en god armkrok å sitte i (",) Klemmer fra Tonelonekone   Dato: 10 desember 2007 Skrevet av:   Tone   Halloen nisser, tusser, troll og boinkere!! Her kommer det dagbok! Kanskje ikke en veldig spennende en egentlig, jeg har jo bare liggi på sykehuset (",) Men ute på siden skjer det masse. Deilig og hjertevarmende å se hvor mye aktivitet det er på gjestesiden og at folk tør å åpne seg slik de gjør. Flere og flere tør å sette spor og skrive inn en hilsen, det er superflott! Og det er mange som har fortalt ting om seg selv som de kanskje ikke hadde fortalt til hvem som helst ellers. Som for eksempel May Britt. Kjempetøft å fortelle det til ett åpent forum og jeg er glad for at dere bruker hjemmesiden for å få ut slike ting. Vi er her alle for å hjelpe og støtte hverandre! Er det noe dere ønsker å snakke om, ta opp eller diskutere så kan man bare skrive om det på gjestesiden. Også kan man for eksempel planlegge ett treff inne på chatten hvor man får "snakket" litt mer. Denne siden er til hjelp og støtte for alle som ønsker det og strekker ut en hånd. Og se bare allerede på ett år, hvor mange nye gode vennskap det er blitt?! Fantastisk!! Jeg blir salig…                                 . Ja nei, nå skal dere høre hva som skjedde søndag for 1 uke siden. Eller egentlig så starta det vel fredagen. Var litt smådårlig, slapp og rar. Og fredager er skiftedag for bandasjer og WAP nål, så jeg var nå inne på Ahus da. Møtte jentene mine og ting var bra. Som sagt så var jeg sliten, så jeg sov vel nesten hele tiden mens det som skulle skiftes ut ble skifta. Men siden jeg var så slapp så ville de ta en liten blodprosent sjekk av meg. Og den var jo ikke veldig høy, det er den jo aldri, så 2 poser blod ble bestilt til meg. Det gjorde meg litt glad, men jeg var også litt sliten og klarte ikke å feire overføringen helt slik som jeg pleier. Det er fordi at nå som jeg har smertepumpe i WAPèn, så kan jeg ikke få blod der. Og ikke kan man stoppe pumpa den tiden det tar å gi blod heller. Det vil si at det må settes veneflon på meg!!!! UÆÆÆHHHHHH!!!!! He he, (",) moro…                                  Jeg kan tulle litt nå, men den fredagen så var nervene utenpå huden min og jeg var ikke klar for å være noen stikke dukke. Det er jo en grunn til at jeg har WAP, det er fordi mine årer er godt brukt og vanskelige å stikke. Men jeg ga to pleiere en sjanse hver. Den ene pleieren fikk faktisk to sjanser. Og da tre stikk var gjort og armen var blå, så sa jeg nei takk til mer! Det er bare å ringe anestesipleierne. Og de er ganske så behjelpelige de, men de må jo ha tida selvfølgelig. Og akkurat denne fredagen så var det fullt kjør. Så da takka Tone for seg og sa: "Detta blodet får vente til søndag, jeg skal hjem til Espen!". Og pleierne kunne ikke si annet enn: "Sees på søndag da (",)". Vel hjemme i armkroken til kjæresten så var det Idol og avslapning. Kroppen klarte å roe se ned og nervene gikk tilbake til der de tilhører. Lørdagen var fullt planlagt med Ida egentlig. Vi skulle på shopping på Ikea, men siden kroppen sa at den ville trives best hjemme, så hørte jeg på det. Så det ble planlagt gardin opphenging i stedet. Fant jo noen flotte gardiner i Sverige, som var på tilbud til og med! Og huset vårt hadde ikke fått noen gardiner i suta ennå. Det kan gå uten, men jeg liker det litt intimt, varmt og koselig, så gardiner må opp. Så klokka tolv eller no kom mamma og Knut. Mamma har skikkelig peiling på gardiner. Og Knut er assistent og Espen er drillmester. Jeg meldte meg ut, bare fortalte hvilke vinduer de skulle henge på. Og det ble ufattelig flott!!! Gardinene passet perfekt i stua vår og det ble mye mer hygge og kos med en gang. Visste ikke at det var mulig, men jaggu! Det tok ett par timer denna opphenginga og mens de 3 musketerer tok gardinene, så rydda jeg litt og vaska litt bord og sånn. Mamma hjalp meg med det også innimellom dirigeringa av gardinstenger osv. hun klarer liksom alt hun. Overalt alltid! Formen min var ikke helt i hundre, kroppen var sliten og jeg følte meg litt sånn influensa aktig. Ved fire tida kom Lotta og barna, så da ble det enda mer liv i huset. Og Espen hadde bestilt pizza, han hadde jo jobba så fælt og var nær besvimelse sa han. Men han var grådig flink den dagen å, hang opp bilder også. Han er faktisk blitt mye mer ryddig i det siste, hm…                                 .er det noe som går? Vi spiste pizza og tok oss en god pause. Liam er litt pinglete og da han så buret til rottene så bare snudde han og løp til Lotta. Aurora derimot synes det er ganske så gøy med jentene, men hun er ikke helt sikker på om hun skal la de få snuse på henne. Men hun vil veldig gjerne ha de ut av buret og holde dem (",) er så søt den snuppa mi. Vi lekte litt og lagde masse fint ved juleverksted bordet til tante, glitter og lim er stas det! Og da Glenn kom og alt av gardiner var ferdig opphengt, så fant Espen fram gitaren sin (til playstation vel og merke) og begynte å vise seg fram i spillet "Guitar Hero". Glenn og Aurora fulgte med og ville også prøve. Glenn var god han, helt til han tøyde strikken og prøvde ekspert nivået. Aurora klarte også å treffe riktig ett par ganger. Så barna lekte seg og hadde det gøy. Da de store barna spilte, satt Aurora godt i armkroken til tante under dyna. Hun hadde blitt våt på buksa og strømpebuksa, men fikk låne Hello Kitty sokker av meg. De ble jo som strømper på henne også hadde hun en lang god genser på seg. Så i den gode sofaen, med dyne over og under, satt vi begge godt og heia på Glenn og Espen. Knut rista på hodet over bråket ungdommen lager i dag og mamma bare lo av svigersønnene sine. Lotta og Liam satt og dansa til den fine musikken. Under denne gode familieseansen så kom feberen litt sånn lurendes på meg. Jeg tok en temp som viste at det var greit å ta en pille. Aurora hjalp meg. Jeg bruker Paracet brusetabletter. Litt lettere for magen. Så Espen henta vann og Aurora fikk lov til å ta tablettene ut av boksen og putte de i vannet. De bruste sånn morsomt. Jeg synes det er viktig å lære barna og ikke være redd for medisin, men ga respekt for det. De kan gjerne få se på og følge med på medisinering, man må bare være flinke til å forklare hva det er og hva som kan skje hvis man får i seg medisin man ikke skal ha. Tror det er smart, og at de også ikke behøver å bli så redd for sprøyter og sykehus osv. Man må være ærlig å fortelle når ting kan gjøre vondt, men også fortelle at uten medisin kan ting bli verre. Aurora har en veldig respekt for mine medisiner og spør om det er noe hun lurer på. Dessverre har hun vært litt syk som liten, men hun har skjønt at medisin er viktig og må taes til riktig tid. Og bare da! Og finner man medisin, så skal man si i fra til noen voksne. Uansett da, litt utforkjøring der men, feberen kom og tok meg gitt. Da huset så rent og pent ut, gardinene var hengt opp, alle var mette og barna hadde spilt nok gitar, så dro gjestene hjem. Jeg la meg godt i sofakroken med varmeflasker og teppet godt under haka. Frøys og hutra om hverandre. Espen satt og passa på meg en stund. Så ble jeg litt bedre utover kvelden, men det var noe som lå å lura, Men stua var i alle fall feiendes flott med nye gardiner (",) Søndagen var da sykehus dag igjen. Da skulle jeg få detta blodet da. Om det var noen som klarte å sette veneflon på meg da. For å slå to fluer i en smekk så ba jeg svigermor og svigerfar på besøk til sykehuset. Alltid godt med besøk når du skal sitte i to-tre timer og få blod. Så vi satt på rommet vårt vi, rom nr 16, Espen, mor, far og jeg. Var så lenge siden vi hadde sett hverandre atte, så skravla gikk. Dessuten så hadde de kjøpt adventskalender til oss, alltid stor stas for små barn. En sånn stor Kinder kalender (",) Ettersom jeg hadde hatt litt feber og formen var sjaber, så tok ville legene ha noen blodprøver av meg. Og det viste seg at det ikke var så dumt å vente med det blodet. Man skal aldri overføre blod om man har feber. Og jeg hadde både feber og infeksjoner. Så legen kom til meg og sa at her bør nok du bare ligge litt skjønner du. Så søndagen ble en enveis tur til sykehuset for min del den dagen (",) Espen ble sendt hjem for å hente tannbørste og ting og tang. Han er blitt ganske så flink til å pakke for meg, vet hvilke truser jeg vil ha, sokker og singleter. Hvilken dusj såpe og han pakker til og med ned ting som jeg har glemt å be han om. Passer på meg han der også…                                  Uansett da så ble det ingen veneflon den dagen, det ble antibiotika og paracet kur, og det gikk rett i WAP. Og jeg må være helt ærlig å si at det var helt greit å bli på Ahus denne dagen. Jeg kjente jo på kroppen at den ikke var i form, jeg veit jo at det å bli sjuk før jul har jeg ikke tid til og at Espen slapper litt mer av når jeg er på sykehuset med alt av det som trengs av medisiner innen rekkevidde. Jeg hadde slitt han litt ut den helga her med feber og oppkast, så det gjorde meg ingenting å la han få litt "fri" hjemme. Jeg liker meg veldig godt på Ahus og min avdeling. Pleierne der gjør oppholdet mitt trygt og godt. De passer på meg som om jeg skulle være dattera deres (",) Og legene også er så utrolige koselige! Ettersom jeg da skulle på rehab på Ahus noen dager så sendte jeg Espen med foreldre hjem til oss. Mor og far ville gjerne se den nye flotte stua vår, også lurte de på om de kunne få låne TVèn og sofaen til å se på Robinson finalen. Espen spiller ett spill på søndager klokka åtte-ni, så han er veldig opptatt da. Men hos oss kan alle føle seg som hjemme, så Espen satt oppe og mor og far satt nede og så på TV. Og jeg satt på Ahus med antibiotika i armen (",) Sovna veldig fort den kvelden. Var ganske så sliten. Mandagen startet litt tregt. Formen var så sjaber og jeg tror at gjennom hele uka, så har jeg vel hatt kanskje max 6-8 våkne timer. Det har bare vært sove, sove og sove. Men da er det vel det kroppen trenger da. Så jeg har vært på skikkelig rehab! Men jeg fikk faktisk en veneflon på mandag da. Så da hadde vi ett ekstra sted å gi medisin og blod. De hadde tatt blodkultur av meg, det er sånn når de fyller flasker med blod, og der viste det seg noen slemminger. Så det var godt å sette i gang med antibiotika. Så de flinke legene og sykepleierne hadde planen klar og ville gjøre alt for at jeg skulle bli frisk og rask. Det var en lege som faktisk kalt meg dronning og sa at du skal nå bli så bra at du får verdens beste jul! Han vet hvor viktig det er for meg, de er så snille der borte atte. Jeg har vært heldig med legene og pleierne. Så timene gikk til soving, prøve å komme seg ut av senga for å gå på do. Kanskje ta seg en morgen vask, kanskje ta imot noen gjester osv. Mamma og Knut er jo alltid på plass (",) de passer godt på meg. Og mamma har alltid med seg ett eller annet godt. Tirsdagen så hadde jeg egentlig bedt jentene mine hjem til meg på grøt og gløgg. Men som den sjuklingen jeg er så kunne jo ikke jeg ta imot noen hjemme? Jeg var jo borte?! Men jentene de kom til meg de, med gløgg og kaker. Så søte og snille. Vi spiste, drakk, skravla litt jul og bare koste oss. Vi bare nøt det å være sammen. Det er ikke alltid like enkelt at 6 jenter med hvert sitt liv kan treffes sånn, men vi jentene klarer det alltids. Og de klarer alltid å gi meg noen timer når jeg vil ha besøk. Og det setter jeg stor pris på! Og når man tenker etter så er det ikke mye som skal til. Man behøver ikke å gjøre så mye ut av ting. Mange klager jo på at tiden bare flyr av gårde. Men hva med å be en venninne og hennes familie på middag? Hva med å bare hoppe innom med en sjokolade eller is når man kjører forbi arbeidsplassen for eksempel? Eller at man tar shopping dagen sammen? Hvorfor shoppe gaver på to forskjellige sentere, når man heller da kan være sammen og shoppe? Ja, så må man kanskje kjøre litt lengre, men det gjør vel ingenting. Og en lunsj i julestresset kan alle ta seg tid til. Og pepperkaker er perfekt å gjøre mange sammen. Da kan man virkelig samle sammen hele venneflokken med unger. Vær sammen, skap minner! Det er så viktig!!! Oi, der datt jeg ut igjen jeg. skal vi se, hvor var jeg…                                 …                                 ja, gløgg med jentene. De hadde gjort det så ordentlig at. To termoser med god gløgg, pappkrus, mandler og rosiner og to bokser med forskjellige slag kaker. Og det er ikke hvor lenge man kan være på besøk som teller alltid, det er det at man faktisk kommer innom. Vi satt nå der i to timer og skravla vi da. Dissa jentene er så ansvarsfulle at de sover minst åtte timer før jobb. Så der blir det ikke sene kvelder (",) takk for at dere er vennene mine snupper. Etter at jentene hadde vært der kom gubben en tur. Og det var deilig. For mamma og Knut hadde vært på besøk før på dagen, og mamma hjalp meg med en dusj. Hun har ansvaret for å vaske bort lakrisene mellom tærne mine. Rekker jo ikke ned selv pga mye vann i kroppen. Eller litt for mye marsipansgris, he he…                                 Etter dusjen smører mamma beina mine godt med krem og masserer de litt. Alltid like deilig. Men uansett da, Espen kom på kvelden og jeg fikk skifta stomiplata også. Da følte jeg meg ren og pen da. bare ren velvære. Det er ikke mye som skal til noen ganger. Når man har vært sjuk, svetta litt og ikke dusja på ett par dager, da er det godt å være helt ren og legge seg i en ren seng. Og det gjorde jeg denne kvelden. Ja, jeg var på sykehuset, men det gikk helt greit. For jeg ville heller bli skikkelig frisk før jul enn å haste meg hjem denne gangen. Tror faktisk jeg la meg klokka tolv hver eneste kveld den uka på sykehuset. Det er ganske så unormalt for nattevanderen meg. Men jeg var så trøtt og sliten. Kroppen trengte ro og det fikk den. Dessuten så hadde jeg fått ett par poser blod også, så kroppen kjempet seg tilbake. Onsdagen kom og det var en litt sliten dag. Jeg hadde masse besøk, det er alltid koselig. Men energi nivået mitt var litt vel langt nede. Men alle mine gjester vet jo at jeg kan være litt borte mens de er på besøk. Jeg trenger ikke å underholde de. Svigers kom utpå ettermiddagen en gang. Stakkars, de hadde sitti i kø i to timer fra Drammen. Mor hadde med seg sjokolade kake, nam nam. Plutselig så dukka tante Gro og onkel Kjetil opp også. De hadde tatt turen fra Kløfta. Og de hadde med seg kryssord blad og en liten nisse til meg. Alle er så snille (",) Vi satt nå der og skravla som vi alltid pleier og klokka halv sju så dukker det opp tre jenter til. Er jeg ikke heldig? Så mange mennesker som er glad i meg og vil besøke meg? Jeg føler meg i alle fall veldig privilegert. At de tar seg tid og kommer innom meg. Litt etter at Juliane, Martemor og Ida kom, så kom jaggu Lotta også. Og min kjære søster hadde kjøpt ett morsomt fiskespill til meg. Som Marte og Juliane lekte med litt senere. Som de små barna vi er veit dere, hi hi.. De eldre, dro litt etter at de yngre kom. Jeg er ganske så heldig på sykehuset og har stort rom, men det kan bli litt trangt allikevel. Så litt rullering er greit. Det som også var greit var at mor lot sjokolade kaka ligge igjen (",) så vi koste oss med skravlings, kaffe, sjokoladekake og fiskespill. Da de dro etter noen timer så var jeg ganske så sliten, det skal jeg innrømme. Men å være sliten fordi du har hatt for mye besøk av mennesker som bryr seg om deg, det skal man ikke klage over. Den natten sov jeg ganske så godt. Torsdagen var en ekstremt stille dag. Mamma og Knut hadde tenkt å ta seg en tur, men hun er litt snublete hun også. Og dessverre så hadde hun klart å dette da hun var ute å gikk tur. Så jeg ba henne om å bli hjemme på sofaen og slappe av den dagen. Og at jeg hadde en skikkelig stille rolig Tone dag på sykehuset. Espen kom på besøk på kvelden. Ellers så bestod dagen av det å komme seg ut av senga, vaske seg og jeg tvang meg selv til å gå litt tur. Fikk også tatt en ultralyd av magen min, den hadde est så mye de siste dagene og jeg lurte på hva som var vann og hva som var svulst. Det er slik med min sykdom at magen eser ut og det kan komme masse væske i buken. Og jeg har fått mye vann i kroppen i det siste. Fyrstikk armer, litt pupp og gravid mage og tømmerstokk bein. Ganske så morsom kropp i grunn. He he, rumpa mi ser ut som en 80 åring. Jeg må le!!! Men i alle fall da, så viste ultralyden det at det var ikke mye vann i buken. Det var nok dessverre mest svulstvev, også ligger det masse vann i underhuden. Det kan bli ubehagelig med så mye vann så høyt oppe pga lunger og pust. Kroppen er jo perfekt som den er. Og kroppen min har det litt for fullt i magen nå, så det kan bli litt slitsomt for meg med pust noen ganger. Derfor ville jeg ha ultralyd, i tilfelle det var mye vann i buken slik at vi kunne ha tømt meg og gjort meg lettere. Men nei, det ligger i underhuden. Og det er jo egentlig bra. For hvis man først begynner med tømming, så må man fortsette med det. Så det utsetter vi så lenge vi kan (",) Dessuten så funker Kjerringrokk te og Furix veldig godt mot vann i kroppen. Lettere ble jeg! Men beina er stive som noen stokker, de bare er der…                                  Men jeg er ikke lam fra halsen og ned. Jeg kan fortsatt bevege meg og føle ting. Jeg kan fortsatt gå rundt i huset mit og rydde, vaske sjøl om jeg ønsker det. Henge opp klær. Dusje i en vanlig dusj. Og jeg kan fortsatt gå opp trappa til soverommet vårt. Hver kveld. Og det er jeg glad for! Så var det torsdagen igjen jaa, jeg bare sklir ut i dag jeg. Detta er en skikkelig rar dagbok føler jeg. Men som jeg har sagt før, dere bør kunne Tonisk nå…                                  Fredagen kom med gode nyheter! Tone, dra hjem til mannen din!! Og Det gjorde jeg. Prøvene viste seg å være kjempefine, alle stygge slemme basselusker hadde trekt seg godt tilbake. Jeg hadde fått 2 blodposer til, altså 4 på en uke, så nå kommer formen bare til å fyke til taket. Særlig med tanke på at jeg skal ha B12 vaksine å på mandag. Happy happy! Espen hentet meg på sykehuset, vi pakka alt pikkpakket vårt og dro til vår trygge gode Drømmebolig. Og det var så pent og ryddig hjemme. Vi har nemlig spandert på oss vaskehjelp to ganger i måneden. Og hun hadde vært der onsdag da jeg var på sykehuset. Og Espen hadde holdt det like pent og ryddig. Det er verre når jeg kommer hjem (",) Da ligger det ting slengt rundt omkring. Men vi rydder litt hver dag, så det holder seg pent her. Blitt voksne nå (",) Klokka åtte var det selvfølgelig Idol og jeg likte ikke det at Åste gikk ut!! Men men, sånn kan det gikk! Det var deilig å være hjemme igjen i alle fall. Godt å være hos Espen, formen var bedre og jeg gleda meg til senga mi. Det å ligge inntil mannen min igjen. Åh, det er noe eget ved det. Å kjenne tryggheten og varmen. Min deilige prins og beskytter. Jeg unner alle der ute og få oppleve en slik kjærlighet som jeg har fått opplevd med Espen. Lørdag!! Tada, Tone er hjemme igjen. Og jeg skulle på Ikea! Jeg måtte ut å lufte meg, se folk og kjenne på litt julestress (",) Høre litt julemusikk og få være med manen min. Klokka to var vi på vei til Ikea. Vi er ganske flinke når vi handler på Ikea. Og med meg i rullestol og en handlevogn, trilla Espen på oss sånn litt om hverandre. Fikk med meg pepperkakedeig og ett hus som jeg og Aurora skal sette sammen på søndag. Deigen fra Ikea er faktisk ganske god, kan anbefales. Også fikk vi med oss litt andre ting å. Glass for eksempel, slik at vi kan servere gjestene våre litt drikke på juleaften. Blir imponert over kvaliteten på Ikea, det ser bra ut og er billig. Man kan faktisk handle flere sett glass uten å bli blakke. Det liker jeg Det blir en bra jul!! Og det er også pga dere ja. Og Hildemor. Leser gjestesiden med tårer i øynene. Dere gir oss så mye, at dere også vil gi oss en hjelpende hånd i julen er helt fantastisk. Det er noe med dette å støtte. Jeg bruker dessverre ikke soppen nå, men vi er fortsatt en spesiell situasjon. Man blir ikke rik av trygd og når jeg er syk, så er det dere som gir Espen muligheten til å kunne ta seg fra jobben kanskje ett par dager ekstra, fordi vi har litt ekstra støtte på konto. Og det er vi uendelig mye takknemlig for! Og det at dere gir oss muligheten til å kanskje kunne velge edelgran den første jula i huset vårt, enn ett annet juletre, betyr masse. Kanskje vi kan spandere på ett ekstra julenek til fuglene? Ett foran og ett bak? Alt dette gir dere oss muligheten til. Tusen takk!! Der sklei jeg ut igjen ja. Men her kommer søndag (",) Ah, søndagen var deilig den. Det var familiedag. Espen og jeg dro til Drammen, som alltid litt for sent ute. Måtte bare og skulle bare og trengte bare. Lotta, Glenn og alle barna hadde allerede dratt innover til Drammen by. Og der venta Siri, Sivert og Tommy. Vi møttes på ett spisested som heter Picasso. Kan absolutt anbefales, deilig mat og en sjarmerende atmosfære. Der satt vi da og dytta i oss mat, gutta spiste spareribs, de sunne jentene fisk og barna (inkludert meg) spiste enten kylling eller cheeseburger. Og mette ble vi alle sammen. Etterpå så tok vi en tur innom senteret. Jeg måtte innom en matvare butikk å kjøpe melk, smør, mel, sukker og appelsiner! Mamma og jeg skulle jo bake mandag. Vi fant det vi trengte vi (",) Etter en runde i senteret så fant vi en skøytebane på torget. Men dessverre var det ikke blitt måkt, men det gjorde ingenting for barna. De hadde det moro med å løpe rundt og kastelitt snø baller. Jeg følte meg litt som en bestemor der jeg satt i rullestol med ull pledd på beina. Kikka utover på barna som hadde det gøy. Espen og Sivert løp hånd i hånd og skulle ta Aurora. He he, litt bestemor skal jeg alltids klare å være. Det var godt å se at ungene fortsatt kan leke og ha det gøy ute. Ikke bare sitte med data inne. Vi var litt kalde da klokka nærma seg seks og vi vendte snuten hjemover. Det å sette seg i en bil og fyre på med varme når man har blitt skikkelig kald ute, det er deilig det. Og jeg sovner alltid i bilen, i alle fall på vei hjem fra Drammen. Vel hjemme etter ca en times kjøretur, så fant vi begge sofaen. Det begynte ett nytt Lars Monsen program på NRK og det skulle vi følge med på. Han er en av våre favoritter. Og han sviktet ikke denne gangen heller. Så nå har jeg og Espen ny date kveld, nå er det Idol på fredager og Lars Monsen på søndager. Enda en ting å glede seg over. Jeg lever litt gjennom Lars Monsen programmene, føler liksom at han tar med seg naturen inn i stua. Hadde vært stor stas å vært med han på tur en gang. Og det er lettere for meg nå, med urinkateter og stomipose. Jeg kan både stå og tisse og bæsje! Jeg kan faktisk skrive navnet mitt i snøen (",) Ha ha!!! Festlig…                                  Jaja, nei slik går nu dagan. Skal vi se, i dag har det vært mandag. Og i dag har det vært bakedag! Og mamma har bakt som bare det. Jeg hjalp til litt og lagde "skiver" av kaka, men så orka jeg ikke stå mer. Ble litt sliten gitt. Men tror du ikke mamma klarte å bake sjakkruter! Og det ganger 4! Så nå bør vi ha igjen ett par til jul (",) skal se om jeg finner en hengelås og setter på den kakeboksen. Tilfelle Tante Pose kommer på besøk. Nei, vet dere hva. Nå er klokka så mye at jeg må ta med meg han slitne gubben som ligger i fotenden her og få han til sengs. Det er en ny og vakker dag imorra! Blanke ark og fargestifter. Og jeg har fått B12 sprøyte i dag så, denna uka blir nok bare helt rå. Energien kommer bare til å boble over (",) He he, man kan jo ønske og håpe?! Jeg har noen planer for å si det sånn. Det er jo natt åpent på Strømmen onsdag, og imorra (tirsdag) så skal vi intervjues av Romerikes Blad. Det kommer vel i avisen på lørdag, så da kan dere glede dere. Jeg rekker dessverre ikke farge håret mitt på nytt, så dere må ta sveisen min som den er. Men dere tar jo alltid meg som jeg er (",) Ønsker dere alle en flott uke, kos dere med julegave shopping! Ikke stress, stopp og lukt på nelliken når dere kjenner stresset komme (",) Jeg skal bare kose meg og nyte i hele dag og hele uken. Har noen planer om å handle inn noen julegaver, håper bare mamma og Knut ikke blir slitt ut denne gangen, he he. Også har jeg juleverkstedet mitt, men nå nærmer det seg faktisk slutten på det jeg skal lage. Men jeg har jo masse å pakke inn ennå da (",) og det er så kos!!!  Nei, folkens. Ha det flott og kos dere!! Klemmer fra Tonelonekone og Espen   Dato: 17 desember 2007 Skrevet av:   Espen   God kveld alle! Dere begynner vel å skjønne tegninga nå, at når det er jeg som skriver så ligger Tone på sykehuset igjen. Vel, det er også tilfellet denne gangen. Etter en strålende dag i går, søndag. Hvor Tone fikk bakt pepperkaker med Aurora, ja faktisk kom en kompis av meg innom med datteren sin også. De som var sammen med oss i USA. Lotta og Liam var her og, så det var rett og slett fult hus. Veldig koselig var det. Men så på kvelden skjedde det litt greier. Tone har i noen dager hatt noe vi trodde var en vannblemme på magen. Og da vi satt i sofaen i går kveld trodde hun først at det gikk hull på den. Men da hun kikket nærmere etter trodde hun at det var stomi platen som hadde løsnet, og at det var det som lakk. Det var iallefall ikke vann. Vel, det har vi vært med på før, så da var det bare å få henne inn på badet. Pakke inn alt som må pakkes inn i plast, kaste klærne i vaskemaskinen og få henne inn i dusjen. I dusjen fant hun derimot ut at det ikke var stomien som lakk, den var helt ren og fin. Det var rett og slett en ny fistel, på magen. Hun har jo hatt problemer med stomien i det siste, at den har vært treg og til tider helt tett. Og da gjør kroppen det eneste riktige, den lager andre veier. Det tar derimot litt tid å innse at det egentlig er en god ting da, særlig når man har ett åpent hull på magen som det renner avføring fra. Og det var ikke snakk om at det bare rant litt heller, jeg tror vi tørket og vasket i 5 timer i natt.. det bare rant og rant. vi fikk ringt etter ambulanse da, måtte få fraktet henne liggende til sykehuset. Og når vi kom dit ble hun lagt på overvåkningen slik at de fikk stabilisert smertene, og nervene. Tone ble selvfølgelig litt fra seg, hun trengte ikke dette nå en uke før jul. Hun sovnet til slutt, og vi fikk satt på en fistelpose. Mye av det samme som en stomipose egentlig. Så nå har hun to poser på magen, og kroppen likte visst den nye, for nå sender den alt ut der, og den gamle stomiposen får hvile litt :) Det ble ikke så mye søvn på oss i natt da, så vi sov litt på formiddagen idag istedet. Så kom moren og faren min på besøk, og pappaen til Tone og Birgit kom en tur også. Når de reiste var det bare en ting å gjøre. Det var jo planlagt shopping i dag ;) Så vi fikk låne en rasende fin rullestol på sykehuset, pakket inn den nye "stomiposen" så godt vi kunne, bare sånn i tilfelle den ikke var helt tett. Og dro på shopping. Tror faktisk vi raste rundt i 4-5 timer, og det gikk helt flott.. fikk handlet noen julegaver, bestilt ribba som jeg skal hente i morgen og kjøpt juletre og julenek. Dere visste det kanskje fra før?, men den dama er sta!! Hun blir liggende på sykehuset til i morgen, vet ikke om jeg får henne med hjem igjen da heller, men det er lov å håpe. Hun har det iallefall bra nå og om hun har en eller to poser på magen spiller vel ikke noen rolle. Vi kan feire jul alikevel vi, og det har vi planer om å gjøre. Jeg skulle hilse dere masse så mye, det er kjempehyggelig å se at så mange nye også har vært her inne og lagt igjen en hilsen i gjesteboken etter intervjuet i Romerikets Blad. Ta vare på hverandre der ute og kos dere masse med juleforberedelsene,.. det er et eventyr ;) Klem Espen   Dato: 24 desember 2007 Skrevet av:   Espen   God Jul :D Stikker innom for å gi dere en rask oppdatering i dag, siden det er selveste julaften. Ribba står i ovnen, og svigermor har kommet , så da er alt under kontroll ;) Tone er på vei inn i dusjen, formen hennes er bra. Litt lekkasje i fistel posen, men den bytter vi i en fei så fort hun har fått vasket seg litt. Jeg prøvde å trumfe igjennom at siden det er første jul i nytt hus, så kanskje vi kunne innføre en ny tradisjon og åpne pakker før middagen, men det ble ganske kraftig nedstemt. Så jeg får vel smøre meg tålmodighet. Tusen takk for alle hyggelige julehilsener i gjesteboken. Håper dere alle får alt dere ønsker dere Klem Jule Espen Nissen