Hele historien
 

Dette er hele historien om Tone-Elisabeth Berg (27) og Espen Simonsen (29) som møtte hverandre i februar 2002. Unge og forelsket hadde de fremtiden foran seg, frem til februar 2004 da Tone ble rammet av eggstokkreft. Tone dro til lege i februar 2004 på grunn av magesmerter, etter gjentatte besøk hos en vikarierende lege, kom hun til slutt inn til sin fastlege som umiddelbart ga henvisning til ultralyd. Tre uker senere, 19. april var hun til ultralyd undersøkelse. Undersøkelsen viste mulig svulstvev i nedre mageregion. Tilbake på legekontoret ble Tone umiddelbart sendt videre til Akershus Universitetsykehus (AHUS). Oppholdet på AHUS ble en skremmende uke med mange undersøkelser og tanker rundt hva som ville skje videre. God støtte fra familie, venner, sykepleier og Dr. Eraker kom godt med i denne tiden. Undersøkelsene viste at Tone hadde eggstokkreft stadium 3, som betyr at sykdommen har spredd seg til utenfor eggstokkene. I praksis betyr dette at kreften har spredd seg til livmor, tarm, lever og bukhinnen. AHUS så sine begrensninger og vurderte at operasjonen som ville følge måtte utføres på Radiumhospitalet. Møte med Radiumhospitalet var skummelt, man føler ikke at man passer inn på en avdeling med kreftsyke eldre damer når man selv er 25 år. Men takket være profesjonelle sykepleiere ble Radiumhospitalet etter hvert et trygt sted å være. Den første operasjonen ble ledet av professor Tropé. Tone lå på operasjonsbordet i 8 timer. Operasjonen var vellykket! Eggstokker, livmor, deler av leveren og en halv meter tarm måtte fjernes. Legene måtte punktere den ene lungen for å komme til kreftcellene på bukhinne og lever. Dette året ble 17. mai feiret på Radiumhospitalet. Tone kom seg forholdsvis raskt etter den store operasjonen, og man kunne begynne med kjemoterapi behandling allerede to uker etter operasjonen. Deretter fulgte 6 måneder med cellegift behandling. Tone og Espen fokuserte i denne tiden på livet de gledet seg til å leve når den tøffe behandlingen var ferdig. I september 2004 ble Tone friskmeldt, med kontroll hver 3. mnd de 5 neste årene. Hun lot igjen håret gro, og brukte tiden på å komme seg psykisk og fysisk slik at hun igjen kunne vende tilbake til arbeidslivet. Ved en kontroll i februar 2005, dagen etter at Tone skulle begynt i jobb igjen, var de på Radiumhospitalet for å få svar på prøvene fra siste kontroll. Det viste seg at legene hadde funnet kreften tilbake, og igjen begynte Tone med cellegift behandling. Den ene cellegiften etter den andre ble utprøvd uten nevneverdig hell. Tilbakefallet ble oppdaget på et tidlig tidspunkt, så optimismen var stor for at det fortsatt fantes medisin som ville få bukt med kreften. Sommeren 2005 fikk Tone derimot store magesmerter og forstoppelses problemer. Tiden fremover var preget av mye oppkast og generell dårlig form. Svulsten vokste, og begynte å skape problemer ved at den presset mot tarmen og urinledere. Det endte med at Tone måtte få pyolistomi kateter (nyre kateter) på venstre side. Det ble stadig forsøkt med nye cellegift kurer i håp om at man skulle finne noe som ville fungere på kreftcellene. Forstoppelse problemet ble stadig verre, og i slutten av februar 2006 ble Tone akutt dårlig på en danmarkstur. Det oppstod en fistel i underlivet (kroppen lagde selv en passasje fra tarmen til vagina). Tone ble igjen lagt inn på Radiumhospitalet og det ble forberedt nok en stor operasjon. Det var i utgangspunktet ikke ønskelig å operere Tone på dette tidspunktet, på grunn av at kreften var så hissig. Fistelen gjorde allikevel en operasjon nødvendig, og det ble planlagt en ileostomi (utlagt tarm). Denne gangen ble operasjonen ledet av tarm spesialist Dr. Sørensen. Tone ble liggende på operasjonsbordet i 10 timer. Dette var en krevende operasjon for kirurgene. Tarmene og svulsten hadde vokst seg sammen til en eneste stor klump i mageregionen. De måtte fjerne 1,5 meter tarm, samt mye svulstvev, men allikevel var operasjonen nok en gang vellykket. Kirurgene klarte det uten å legge tarmen ut i en stomi. Den lange harde operasjonen var derimot hard å komme seg etter for Tone, som allerede var svekket etter mange måneder med sammenhengende cellegiftkurer. Kroppen hennes var for svak til at det kunne startes ny behandling etter operasjonen, og kreften fikk på ny fotfeste. Ett par måneder på sykehus fulgte, med mye komplikasjoner. Tone måtte få nyre kateter også på høyre side, samt morfinpumpe for å dempe de stadig økende smertene. Det endte med at kirurgene i mai 2006 så seg nødt til å gjøre nok et inngrep for på dette tidspunktet å legge ut tarmen (tynntarm stomi). Kreften skapte fortsatt for store problemer ved at den presset på tarmen og på denne måten skapte en forstoppelse. Den tredje og hittil siste operasjonen var også vellykket. En siste cellegift ble forsøkt i mai 2006, også denne uten hell. Deretter kom den nedbrytende dommen fra legene. De hadde gjort alt som stod i sin makt og hadde ikke lenger noen behandling å tilby. De kuttet ut all cellegiftbehandling da dette kun virket nedbrytende på kroppen til Tone. Per i dag får hun kun smertestillende behandling. Håpet er nå at det finnes flere former for alternativ behandling som benyttes flere andre steder i verden, men ikke her i Norge. Denne behandlingen er brukt på andre kreftpasienter i samme situasjon som Tone, også andre nordmenn. Utfordringen er at denne behandlingen er dyr og at om man ønsker slik behandling for eksempel i Tyskland, så må man betale den selv. En av disse behandlingsformene heter Avastin og blir brukt som standard kreftmedisin i flere andre land. Grunnen til at den ikke blir gitt i Norge er at den er for dyr. En enkeltstående behandling av denne medisinen i tyskland koster om lag 24 000,- kr (en normal kur består av 6 slike behandlinger). I tillegg kommer reise og opphold som pasienten også må betale av egen lomme. En slik behandling vil mest sannsynlig ikke behandle Tone for kreften, men den kan sørge for at utviklingen bremser, slik at hun kan leve lenger med kreften, og reddes av nye medisiner som kommer på markedet. Vi vil med denne nettsiden og fondet som er opprettet lage et håp om slik alternativ medisinering, slik at Tone og Espen kan nyte livet sammen til siste slutt. Fondet går til ungdomsgruppen i kreftforeningen når Tone dør.